I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I Aftenposten i dag står det en artikkel som hevder at krav til universell utforming fører til at leiligheter blir dyrere, og det hevdes av Veidekke Eiendom at
Kravet gjør at det ikke lenger er mulig å bygge de minste og billigste leilighetene, hevder entreprenøren.
Dette bevises ved følgende regnestykke:
Hvis man sammenligner de to leilighetsstørrelsene i samme etasje, er prisen på de tolv kvm som skiller dem fra 280.000 til 500.000 kroner.
De to leilighetstypene som sammenlignes er på 33 m2 (ikke universelt utformet) og på 45 m2 (universelt utformet). Det er dette som får Aftenposten til å bruke følgende overskrift og ingress:
Nye regler har gjort små leiligheter 500.000 kr. dyrere
Små leiligheter har blitt 500.000 kroner dyrere på grunn av at de må tilpasses rullestolbrukere, hevder entreprenør.
Ja, er nÃ¥ det sant? Eller har entreprenør og journalist snublet i begrepene “dyrere” vs. “koster mer penger”? La oss sjekke ved Ã¥ regne ut kvadratmeterprisen:
| Hva: | USD | NOK (kurs 5,90) | Kommentar |
|---|---|---|---|
| 2 dagers pass (3.dagen gratis) for 2 personer: | 280 | 1 652 | USD 140/stk Du trenger gjerne 2 dager for å komme rundt, og det er ikke mye billigere med en dag |
| Ekspresspass, 1 dag, for 2 personer | 112 | 661 | USD 56/stk Dette passet gjør at du kan gå forbi køene, og de kan være veldig lange. Men de er enda dyrere i høysesong. Dag nummer 2 ville de ha kostet 89 USD/stk. |
| Meal deal, 2 personer, 2 dager | 104 | 614 | USD 26/stk Du kan spise på en rekke restauranter, så mye du vil, hele dagen. Spørsmålet er bare hvor mye du orker å spise. Tror kanskje ikke dette lønte seg, ettersom vi stort sett spiste to ganger, og det kostet mindre en 26 USD/stk |
| Drikkekopp med så mye påfyll du vil, 2 personer, 2 dager | 44 | 260 | USD 11/stk Tror ikke dette lønte seg heller, da det er fort gjort og miste koppen, og vi miste to. Dessuten er vann gratis og om du drikker mindre enn 4 brus pr dag, så lønner det seg ikke. |
| Tax | 34 | 200 | Husk at det alltid kommer 6% skatt på toppen av prisen. Hvorfor de bruker netto pluss skatt når de angir prisen, aner jeg ikke, men det ser selvsagt alltid litt billigere ut enn det er. |
| Sum | 574 | 3 387 | USD 287/NOK 1 693 for to dagers moro per person |
Neimen, har du sett! Den minste leiligheten, den uten universell utforming, er faktisk vesentlig dyrere enn den større, med universell utforming. Kvadratmeterprisen for 33 m2 uten universell utforming er 10-12% høyere for leilighetene pÃ¥ 33 m2 enn for de større leilighetene. En større leilighet blir ikke dyrere selv om den koster mer. Faktisk blir den billigere, en god del billigere. Det kommer av at det faktisk er billigere pr. m2 jo større leiligheten er. SÃ¥ de 12 ekstra kvadratmetrene koster mellom 23 333 og 41 667 – billige kvadratmeter altsÃ¥. For selv om det koster mer penger, fÃ¥r du vitterlig mer for pengene.
Da jeg kjøpte leilighet i fjor sommer kjøpte jeg for 3,1 millioner og solgte for 2,2. Men var den nye leiligheten dyrere enn den gamle? Ja, den var det. Den jeg kjøpte var 82 m2 og kostet 37 804, mens den jeg solgte var 65 m2 og k0stet 33 846. Den nye kostet mer OG den var dyrere.
Jeg skjønner godt at entreprenøren ønsker Ã¥ bygge 10 leiligheter pÃ¥ 33 m2, snarere enn 7 leiligheter pÃ¥ 45 m2. Kvadratmeterprisen er nemlig vesentlig høyere. Men det har fint lite med manglende universell utforming Ã¥ gjøre – i sÃ¥ fall skulle jo den lille være BILLIGERE enn den store. Det er den altsÃ¥ ikke.
Hvor journalisten var, er mer gåtefullt. Muligens mangler det på regneferdighetene, jeg vet ikke. Men dette kan neppe kalles kritisk journalistikk. Journalisten har kjøpt resonnementet til entreprenøren 100% og latt være å kontrollsjekke noen av resonnementene.
At det er dyrt å være fattig er en sannhet også her, men det har ikke noe med universell utforming å gjøre. Snarere tvert i mot, kan det se ut som.
Hei Iskwew,
Bra at noen fortsatt kan regne – det er tydeligvis mangel vare hos de fleste journalister.
Med bedrøvet hilsen
Mäklare Smekk
Er dette en dårlig vits? Jaja, jeg får vel uansett svare seriøst.
«Eller har entreprenør og journalist snublet i begrepene “dyrere†vs. “koster mer penger�»
La oss sjekke ordboka. Dyr: kostbar, som koster en mye, som det er knapt med. Intet sted står det at dyrhet er kostnad over nytte. Dyrere er altså synonymt med «koster mer penger», og du tar feil. Selv om det var over en form for nytte, kan du ikke anta ut av det blå at størrelse er det eneste som er av nytte for en kjøper. Sentralt plassert tak over hodet kan være det eneste essensielle, i hvilket tilfelle de ekstra kvadratmeterne er verdiløse for den kjøperen, kanskje spesielt hvis de er på badet eller lignende.
Dersom det du sa var sant kunne en argumentert for at fattige studenter burde kjøpe seg store luksusvillaer der prisen per kvadratmeter var så liten som mulig. Tenk så billig de hadde bodd da!
Faktum er at leilighetene er dyrere, mye dyrere. Det er dyrere pga. lover om universell utforming. Både kjøper og selger blir da tvunget til å akseptere en handel de hadde gjort annerledes dersom det var opp til dem selv. Dårligere for kjøper, dårligere for selger, dårligere for økonomien, og sløsing av begrensede ressurser som plass, tid og penger.
Tja, det kommer vel an på hvordan man måler? For en person som vil kjøpe leilighet men ikke kvalifiserer for lån stort nok spiller det vel ingen rolle om leiligheten man ikke kan få kjøpt har mer plass?
Men så lenge man måler i kvadratmeterpris har du jo absolutt rett.
Mäklare Smekk, journalister er ikke alltid gode til verken regning eller kritiske spørsmål.
Pseudonymsen, jeg hopper elegant over semantikken i begynnelsen. Men kan du vise til at universell utforming fordyrer vesentlig med noe mer innhold enn det siste avsnittet ditt?
Marina, i dette eksemplet er de små leilighetene bygget _uten_ universell utforming, og de er vesentlig dyrere pr. m2 enn de noe større med universell utforming.
Hvilken mening av «fordyrer» er det du er ute etter innhold til, din eller den riktige? For den riktige er det bare å lese artikkelen du refererer til. Hvis det er din egen får du gi en klar definisjon først.
@Pseudoymsen:
NÃ¥ er jeg ikke sikker pÃ¥ hvilken ordbok du har slÃ¥tt opp i. Men mange ordbøker fortjener ikke betegnelsen de smyger seg innunder. Det skorter ofte bÃ¥de pÃ¥ bredde og ikke minst pÃ¥ dybde og presisjonsnivÃ¥. Av og til skorter det ogsÃ¥ pÃ¥ velviljen og tolkningsevnen til den som leser verket. 😉
At “dyr” i dagligtale ofte forveksles med eller brukes synonymt med “koster mye” innebærer ikke at de to *er* synonymer. Eksempelvis brukes “kjerring”, “rivgjern”, “troll” eller “mann”, “gubbe”, “dott” osv. ofte om hverandre, noen ganger som synonymer, andre ganger ikke. Men de “betyr” uansett ikke det samme.
Skal du være korrekt, sÃ¥ forutsetter “dyr” og “billig” alltid(!) en sammenlikning med tilsvarende vare. Epler mot epler, pærer mot pærer, osv. Ikke navlelo mot statsbudsjett.
Samme feil begÃ¥s for øvrig ofte nÃ¥r man snakker om mat. Bondelaget (det @@#!£¤%&==Ö\!@# traskeverket, – unnskyld) presterte for et par Ã¥r siden det kunststykket Ã¥ hevde at maten var billig i norge fordi matbudsjettet utgjorde en mindre del av husholdningenes inntekt i Norge enn i de øvrige europeiske land. Og det er en innstilling som satte seg fast i enkelte hoder. Jeg gÃ¥r ut fra at du ogsÃ¥ er blandt dem som har falt i deres logiske og retoriske felle/feilslutning?
Om det må forklares med teskje, så følg med: Bondelaget sammenlikner her ikke pris, de sammelikner kjøpekraft. Og det er to vidt forskjellige ting.
NÃ¥r matens pris øker pga tollmurer, kryssubsidier og annen triksing, sÃ¥ bli den dyrere. Uansett om kjøper har mere Ã¥ rutte med. Prisen gÃ¥r opp, ikke ned. Men om den eksotiske frukten som du ikke har noe sammenlikningsgrunnlag for er dyr eller billig, se det vet du simpelthen ikke. Tilsvarende kan man ikke si at maten (forutsatt samme vare og kvalitet) er noe *billigere* for Røkke enn for tigger’n pÃ¥ hjørnet. Den koster nøyaktig det samme for de to. Selv om Røkke nok legger mindre merke til innkjøpet.
Så tilbake til boligene; Mhp studentereksempelet blander du altså epler og pærer, mygg og elefanter. Studenter flest har ikke råd til kjempevillaen fordi den koster så mye mer. Men om den er dyr? Hvem vet? Koster den mye mindre enn byggekost og standard skulle tilsi, så er den billig. Selv om studenten fortsatt ikke har råd til den.
Og til de små leilighetene: Det fremkommer da rimelig klart at det i det minste ikke er kravet om universell utforming som har vært primær prisdriver. Kanskje tvert imot. Kravet til utforming *kan* ha hatt noe å si, i betydningen at prisforskjellen kanskje ville ha vært *enda* større uten, men det (pluss eller minus) er det uansett umulig å utlede av den informasjon som fremkommer i artikkelen.
IvarE:
Ordbøker kan være en dårlig kilde, den er grei. Det var forøvrig http://nob-ordbok.uio.no jeg tok.
At dagligtale ikke alltid er det formelt korrekte er jeg og enig i, men du må huske at artikkelen var skrevet på dagligtale.
Men: Du har rett i at «dyr» og «billig» forutsetter en sammenligning (på samme måte som «mye» forutsetter en, forresten), men det må ikke alltid være en tilsvarende vare. Hva det sammenlignes med kan utledes fra kontekst, e.g. i «mango er en dyr frukt» sammenlignes prisen på mango med prisen på gjennomsnittsfrukten, uten at mango og andre frukter er tilsvarende produkter. (Når sammenligningen ikke kan utledes er det dog vanligvis tilsvarende varer som menes.) I det som siteres står det «Nye regler har gjort små leiligheter 500.000 kr. dyrere», dvs. sammenligningen er mellom «små leiligheter» før og etter nye regler. Det fremkommer og at «små leiligheter» har blitt større som en følge av nye regler, uten at dette endrer på hvordan mengden «små leiligheter» har blitt definert. Denne endringen i gjennomsnittsstørrelsen i mengden reflekteres så i prisen, og siden det er i denne mengden en relativt fattig person søker etter leiligheter medfører dette en prisøkning for ham. Nå er eksemplet i artikkelen kanskje et ekstremt tilfelle som ikke reflekterer disse gjennomsnittsverdiene, men de hadde vel ikke tatt akkurat det dersom det var fullstendig på gjordet.
Når det kommer til «dyrere», ikke bare «dyr», og hva som sammenlignes oppgis eksplisitt, har «dyrere» akkurat den samme meningen som «koster mer enn». Det forutsetter og en kontekst der de to er sammenlignbare.
Du tar feil i at jeg falt i bondelagets retoriske felle, og jeg er meget klar over forskjellene på nominell og reell verdi. Det er klart at «dyr» i dagligtale refererer til hva en person kan bruke sine egne penger på, og derfor nominell, og hvis det menes noe annet så må dette forklares før en tar ordet i bruk. I den konteksten ser sammenligningen ut til å være med og uten tollbarrierer, og det er temmelig åpenbart hva det egentlige svaret er.
Eksemplet med villaen var med vilje absurd, og var for å illustrere resultatet når en tar «dyrere» til å bety «høyere kvadratmeterpris» i en kontekst alla «nei, den var for dyr for meg.» (NB: den egentlige sammenligningen i det forrige sitatet er mellom hva tingen kostet og prisen på den slags ting en har råd til.)
I den siste paragrafen din ser det bare ut til at du ikke har fått med deg at krav til universell utforming gjør leiligheter større.
Kan dere ikke bare se hvor dumme dere har vært nå, så jeg slipper å debattere mer semantikk?
@Pseudonymsen:
Ehh.. Nei!
🙂
Nei vel. 😛
Det IvarE sa!
Om du mener det fordyrer vesentlig, så kan du vel tallfeste hvordan og hvor mye?