I går ble jeg oppmerksom på et ganske bemerkelsesverdig forslag som fikk såpass mye adrenalin til å pumpe at jeg ikke sovnet før alt, alt for sent. Jeg har kort sagt behov for å blåse ut litt av den igjen.
Forslaget ble lansert av noen som kaller seg Morsrolleorganisasjonen “Tid for barn” i en artikkel i VÃ¥rt land. De ønsker mammalønn pÃ¥ 262 000 kroner. Dette skal de finansiere ved Ã¥ legge alle statlige støtteordninger inn i en pott, altsÃ¥ Foreldrepenger (16 mrd.), Barnetrygd (15 mrd.) og Kontantstøtte (1,2 mrd.).
SÃ¥ altsÃ¥ – til barna er 3 Ã¥r skal man kunne fÃ¥ 262 000 av staten for Ã¥ være hjemme med smÃ¥ barn. Et kjapt regnestykke viser at det tilsvarer en lønn pÃ¥ omtrent 450 000 i Ã¥ret (betaler ikke skatt pÃ¥ 35,8%, betaler ikke barnehage pÃ¥ 25 000 i Ã¥ret), og dermed vil det blir attraktivt for veldig mange.
It’s the economy, stupid!
Som jeg skrev i en post for noen år siden, så vil våre barn måtte jobbe vesentlig mer enn oss, ettersom det blir færre som jobber og flere som mottar stønader. Med den eldrebølgen vi har foran oss har vi ikke råd til reformer som dette, selv om det skulle være en glimrende ide. Flere må jobbe, og flere må jobbe lenger. Omtrent 60% av studentene på høyere utdanningsinstitusjoner er dessuten kvinner, og om de ikke skal bruke utdannelsen sin mens de har små barn, betyr det også at samfunnet bruker mye ressurser på å utdanne studenter som ikke bruker utdannelsen.
Samfunnsøkonomi
Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved dette virker det ikke som “Tid for barn” har regnet pÃ¥, men om vi antar at omtrent 100 000 kvinner vil velge dette i stedet for lønnsarbeide i 2 Ã¥r, sÃ¥ kan vi kanskje leke litt med tallene.
Post | Kr. | Antall | Mrd/år | Mrd. for 2 år |
Staten | Stønad | 262 000 | 100 000 | 26,2 | 52,4 |
| Bortfall av skatt | 161 100 | 100 000 | 16,1 | 32,2 |
| Spart kostnad til barnehager | -150 000 | 150 000 | -15,0 | -30,0 |
| Bortfall foreldrebetaling | 25 000 | 100 000 | 2,5 | 5,0 |
| Spart barnetrygd | | | -16,0 | -32,0 |
| Spart kontantstøtte | | | | -1,2 |
| Sum | | | | 26,4 |
Verdiskapning | (Total-Lønn=50%) | 450 000 | 100 000 | 45,0 | 90,0 |
Total kostnad | | | | 77,3 | 116,4 |
Det er i tillegg mange slags kostnader jeg ikke har tatt hensyn til. Som f.eks. at med mange færre barn i barnehage vil vi trenge vesentlig færra førskolelærere og andre ansatte. Som at veldig mange kvinner tar høyere utdannelse og om de ikke bruker den koster det samfunnet. PÃ¥ inntektssiden vil vel “Tid for barn” hevde at vi vil fÃ¥ bedre og mer harmoniske barn som vil bli mer framifrÃ¥ voksne, men det tror jeg ikke det er belegg for Ã¥ si. Forskningen spriker og det er dessuten ikke langt nok erfaringsgrunnlag til Ã¥ si noe sikkert.
Dette vil altså bli en veldig dyr ordning, både direkte over statsbudsjettet og i form av lavere verdiskapning. Ordningen vil føre til at vi blir enda færre som jobber, og hvordan du enn snur og vender på det, så er det de som jobber som skaffer klingende mynt inn i statskassen.
Noen må betale!
I tillegg til at de arbeidende må betale, så må det med sannsynlighet også betales en regning av andre grupper for at gruppen kvinner med små barn skal få mer. Susanne Kaluza sier det slik i sin kommentar til utspillet:
Navlebeskuende
Det må være mulig å løfte blikket fra vår egen navle og se at det også finnes andre verdig trengende grupper her til lands. Hva med å lønne alle som har syke foreldre? Eller gi en bonus til minstepensjonistene? Kanskje bruke pengene til å styrke barnevernet?
Selv om det i disse valgkamptider kan virke sånn, er ikke statskassa noen Sareptas krukke. Vi må prioritere. Hvem er det mest prekært at får 262.000 mer i lomma akkurat nå?
Selv om det svir for en tobarnsmor å innrømme det: Svaret er neppe småbarnsforeldrene.
Det tror ikke jeg heller.
Tid for barn har svart Susanne Kaluza her.
Ta fra de arbeidende
Det som imidlertid provoserer aller mest, er at denne dyre skal betales av noe. Den skal betales av de som jobber mens de har smÃ¥ barn. For det første sÃ¥ mÃ¥ staten fÃ¥ skatteinntekter et sted fra – og det er fra de som arbeider. For det andre sÃ¥ vil de f.eks. ta barnetrygden og legge i potten – det vil si at jeg som har arbeidet 120% mens jeg har hatt barn i 14 Ã¥r vil miste den eneste støtteordningen jeg har, barnetrygden. Til fordel for mødre som vil være hjemme. Det virker da ikke rettferdig i det hele tatt.
Jeg vil altså måtte betale mer skatt og få mindre overføringer. I tillegg skal jeg sikkert finansier pensjonspoeng også, kan jeg tenke meg.
I tillegg vil de bare prioritere foreldre med smÃ¥ barn – de store fÃ¥r ikke barnetrygd.
Den hjemmeværende husmoren er en historisk parantes
Det virker som om mange mener at den arbeidende mor er noe som kom med kvinnefrigjøringen på 70-tallet, men slik er det slett ikke. Det er den hjemmeværende husmoren som er en historisk parantes. Hun oppsto i brede lag av folket etter krigen, ettersom velstanden økte. Kvinner har alltid jobbet, og jobbet mye, enten det var på fabrikker eller på gårder. Og 50-tallshusmoren var jo ikke mer lykkelig med det enn at hun gjorde opprør på 60- og 70-tallet og ville ut i arbeidslivet i stedet.
Å få barn er ikke en diagnose, selv om du kan få intrykk av det. Kvinner har fått barn til alle tider, og de har som regel jobbet mens de har hatt små barn. Det er alles rett å velge annerledes, men jeg vil ikke sitte igjen med regningen. Jeg har jobbet 100%+ som enslig mor i alle år. Det har vært mitt valg. Det valget har selvsagt krevd forsakelser, mest i form av sosialt liv. Men slik er jo livet, de valgene vi tar har konsekvenser vi må leve med.
Så velg gjerne å være hjemme mens barna er små, men be ikke meg om å betale 262 000 i året for at du skal gjøre det.
Forslaget vil også holde kvinner borte fra arbeidsmarkedet lengre, og gjøre de mindre attraktive arbeidstagere, samt at lønnsforskjellen mellom kjønnene trolig vil øke.
AltsÃ¥, nÃ¥ gÃ¥r det litt for fort i svingene 😉 :
“…Som f.eks. at med mange færre barn i barnehage vil vi trenge vesentlig færra førskolelærere og andre ansatte. ”
– Dette mÃ¥ da vel telle som en innsparing, ikke som en ekstra kostnad?
That aside:
Ideen ville muligens virke sÃ¥ forlokkende pÃ¥ mange at jeg ikke ser bort ifra at vi kunne fÃ¥ en fødselseksplosjon med evig hjemmeværende vandrende rugekasser. (Ahh, the weird and wonderful images in my head…..)
Og pÃ¥følgende kostnadseksplosjon pÃ¥ skolefronten osv…
A propos images:
Det var vel Dilbert som hadde en stripe for noen Ã¥r siden der Dilberts late kollega, for Ã¥ fÃ¥ jobbe konstant fra “gjemme-kontoret”, presenterte sin sjef for et regnestykke hvor han dokumenterte hvor mye det kostet firmaet Ã¥ ha ham pÃ¥ kontoret. Selvfølgelig ble resultatet nok ikke helt som han hadde forventet….
– Ikke helt sikker pÃ¥ relevansen her, men pytt sann… 🙂
NB Har utelatt foreldrepenger til jeg forstår regnestykket.
Innsparing på barnehage ligger i regnestykket, Ivar. Men ikke kostnaden ved at vi har en hel gjeng med førskolelærere med en utdannelse de ikke kan bruke. Som må få seg en ny.
Innsparingen pÃ¥ barnehager er 30 mrd – 5 mrd i foreldrebetaling.
Utrolig bra skrevet! Har ingenting aa foye til men grattis med velskrevet innlegg som treffer spikeren paa hodet!
Er fristet til å si at jeg ikke finner ord, vaffal ingen som egner seg på trykk!
Men sÃ¥ husket jeg at dette er internett, og jeg er ikke flink til Ã¥ tie uansett. Jeg kommer i tillegg fra en familie som ikke har talent for Ã¥ tie, og akkurat nÃ¥ kan jeg tenke meg hva min mormor ville sagt om denne ideen. Min mormor, som etter krigen satte opp butikk i Oslo med min mor, dengang to Ã¥r gammel, i skjørtekanten. Min mormor, som drev nevnte butikk mens hun i en alder av 46 var gravid med tvillinger. Og etter fødselen, hvor en av tvillingene døde, bar det rett tilbake. I mellomtiden tok ‘jenta’ seg av butikken. Jeg vet ikke hvor mange av kvinnene som jobbet for min mormor som fortsatte etter at de giftet seg og fikk barn, men jeg regner med det var endel. De mÃ¥tte jo forsørge ungene sine!
Og selv hjemmeværende husmødre hadde endel Ã¥ gjøre i de ‘gode, gamle’ dager. Man hadde ikke maskiner til alt. Min mormor sa riktignok at ‘pÃ¥ trettitallet hadde vi ikke hjemmeværende husmødre i Oslo. Det var jo endel Frognerfruer som ikke jobbet, men de holdt seg ikke hjemme.’ Regner med de var i Frognerfruenes Kaffeslabberas?
Min mormor sa riktignok engang på 80-tallet at moderne kvinner ikke vet hva arbeide er; de tror noen timer med kontorarbeide i uka er så strevsomt at regjeringa må komme og gjøre husarbeidet og passe ungene deres, men hun hadde ikke noe imot offentlige barnehager. Tvert imot, hun syntes de var en god ide, for de gjorde det så mye enklere for kvinner å få jobben gjort uten å måtte bekymre seg for ungene!
Og at det skal være samfunnsnyttig å betale arbeidsføre kvinner for å gå hjemme er jeg uansett ikke villig til å tro. I tillegg kommer spørsmålet om par som min bror og svigerinne; ettersom hun tjener mer enn ham, er det greitt at han går hjemme på skattebetalernes regning mens hun fortsetter å jobbe, eller skal det diskrimineres mot menn?
Dessuten regner jeg med at hvis svigerinnen min skulle gå hjemme og bare passe barn ble det nok til at hun gjorde som mormor og startet opp noe på egen hånd. Fra gjemme-kontoret, selvsagt!
Man kan ikke stoppe kvinner med tiltakslyst.
Og litt for sent og mal apropos – nÃ¥ (nov. ’13) har selvfølgelig Krf fÃ¥tt legge sine klamme fingre opp i H/Frp’s justerte budsjett, og fÃ¥tt igjennom at skatteklasse 2 beholdes allikevel. BÃ¥de de rødgrønne og de blÃ¥blÃ¥ var jo opprinnelig utrolig nok *enige* om at skatteklasse 2 ikke stimulerte til arbeid og burde vekk.
Det hele fremstilles jo som en “seier” og “støtte til svake” og et ubeskrivelig godhetsregime og vettukkehvafforgodtjegskalsiassÃ¥jøsseballoghoppalonghatt. De har altsÃ¥ “reddet” et fradrag pÃ¥ ca. 13.000 til de litt over 140.000 par som nyter godt av ordningen. AltsÃ¥ ca 2 mrd. som mÃ¥ betales ekstra av oss andre skattebetalere, eller bortimot en tusenlapp i snitt fra hver skatteyter. Etter at det i Ã¥revis er dokumentert at det faktisk er de single som kunne trenge et slikt “klassefradrag”, samtidig som fradraget i seg selv er kontraproduktivt.
H……. Krf!!! Alt de gjør og alt de tar i blir feil! Tanken pÃ¥ skuddpremie melder seg!
Kan vi ikke snart få slippe disse hagegnomene!?
La dette partiet få dø en stille død!
Nuh! Det var dagens utblåsning.
Takk for meg. :-!
Flott skrevet og jeg må si meg enig i både regne stykket og refleksjonene ellers.
Jeg arbeider selv i barnehage og ser mange foreldre og barn som trives med barnehage og som ønsker seg dette. Men om en slik ordning kom ville de som fikk lønn for å være hjemme, ha en mulighet på arbeidsmarkedet senere? Og hvilke grupper i samfunnet ville ta ordningen i bruk?
Ser dag at mødre som er i permisjon med barn nr to ofte benytter barnehageplassen fullt ut. Og kvinner fra andre kulturer sliter med å integreres allerede. Hvordan vil dette bli om vi fikk lønn for å være hjemme Vi har i dag mangel på arbeidskraft innen for enkelte felt, Hvordan vil situasjonen bli om et slikt forslag går gjennom, og i ytterste konsekvens hvilken virkning vil det ha på brutto nasjonalprodukt.
Dette er ikke god samfunnsøkonomi og heller ikke til barns beste nå og frem i tid.