Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

«Haap om bedre kaar»

09.09.13 i Om meg

Så er det valg igjen, etter en valgkamp som nok en gang har vært preget av elendighetsforklaring av det norske folk. Akkurat som i 2009, da jeg skrev posten Det elendighetsforklarte folket. Vi ser ut til å glemme hvor bra vi stort sett har det, i strømmen av anekdotiske bevis på det motsatte.

Samtidig som jeg har sett og hørt på valgkampen med et halvt øye, har jeg bedrevet litt slektsforskning på geni.com. Det er en fasinerende reise tilbake til mine røtter på Nordmøre. Akkurat nå fokuserer jeg mest på å finne ut av livet til min grandonkel Isak.

Min mormor var den yngste i en søskenflokk på 12 (6 jenter og 6 gutter) på en liten husmannsplass i Surnadal på Nordmøre. Mamma har fortalt at de nesten ikke kunne tro hvor lite huset der det bodde minst 14 mennesker var, da de var og så på tuftene en gang på 80-tallet. Jeg vet at min oldefar var mye borte, han var skredder, og dukker stadig vekk opp som midlertidig losjert andre steder i folketellinger. Han var ute for å tjene penger, mens min oldemor var hjemme og tok seg av de 12 barna.

Min grandonkel Isak var nr. 9 av de 12 barna. Og i 1905 emigrerte han til USA, nærmere bestemt til North Dakota. I registreret for emigranter står det begrunnelser for at de ville emigrere, og inkel Isak hadde skrevet «Haap om bedre kaar». Og han var ikke alene om å håpe på det, verken generelt eller bokstavelig talt. Han reiste i hvert fall sammen med en fra samme sted, som var akkurat like gammel og oppga samme mål og samme begrunnelse. Jeg tenker de reiste sammen. To gutter på 19 fra en liten bygd på Nordmøre reiste ut i den store verden for å skaffe seg nye muligheter. Og de var velkomne i USA, som så mange andre nordmenn før dem og etter dem.

Han kom fram også, det har jeg funnet ut. Han giftet seg nemlig i North Dakota i 1911, og bodde der i 1930 fremgår det av en folketelling fra USA. Han fikk 6 barn, og døde i staten Washington i 1975. Han hadde helt sikkert bidratt til USAs økonomi og samfunn i alle de 70 årene han bodde der.

Han var bare hjemme i Norge en gang, det må ha vært omtrent i 1953-54, altså 50 år etter at han dro. Dette bildet ble tatt da:

Min mormor, tante og hennes barn, onkel Isak og mamma

Min mormor, tante og hennes barn, onkel Isak og mamma

Det er bare litt over 100 år siden han reiste.  Da var det hårde kår for mange i Norge.  Heldigvis gikk det bra for onkel Isak i Amerika, det loved land på den tiden.

Jeg tenker på to ting, først og fremst, med bakgrunn i det jeg har funnet ut:

  • Vi må slutte å elendighetsforklare oss selv som folk, og protestere litt mer når politikerne gjør det.  Selvsagt er det mange som har det vanskelig, og de skal vi bry oss om, men stort sett har vi det veldig, veldig bra her i Norge.
  • Vi må ha dette som bakteppe når vi møter og ser på de som kommer i til Norge, med den samme drømmen som min grandonkel hadde – håp om bedre kår.  Vi må finne frem til mer raushet, og vi må se de som kommer hit som individer med ressurser, drømmer og håp.  Husk det er ikke lenge siden mange nordmenn dro ut for å søke lykken!

Min grandonkel Isak og det jeg har funnet ut hjalp meg til å bestemme meg for hva jeg skal stemme på i dag.  Venstre er mitt parti, av mange grunner, både fordi de er opptatt av miljø, for pappaperm, er imot datalagringsdirektivet og for bedre kår for gründere  og småbedrifter.  Og fordi de er for en human innvandrings og flyktningepolitikk, der vi ser de som kommer som individer med de ressurser og drømmer de har.

En stund tenkte jeg på å stemme taktisk. Men det  beste er alltid å stemme på det du tror mest på og det som stemmer best overens med dine egne kjerneverdier.

Godt valg!

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med: , , ,

6 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. På jakt etter bønder, husmenn og fiskere : Iskwews hjørne på www | 02.12.13
  1. Goodwill sier:

    Veldig godt sagt! 🙂

  2. Marina sier:

    Kan tenke meg hvordan det huset i Surnadal så ut. Og hvor stort det var!

    Da jeg var barn dro vi ofte på besøk til en gammel «tante» som bodde et annet sted på kysten. Hun bodde i et hus som var normalt stort der og da, sammen med tanten sin, som var gammeljomfru, broren sin som var enkemann, og sin voksne sønn som var i 20-årene på den tiden.
    Det var ingen klaging om for lite plass, og det var tilogmed et ekstra soverom vi ungene sov i når vi var der. Tror riktignok sønnen måtte sove på sofaen, men det tok han ikke noen skade av.
    På det meste bodde det vel 9 personer i det huset, men det var før min tid.
    De gamle er nå døde, og sønnen er godt voksen og har tatt over huset; han og kona bruker det som fritidshus. De har selvsagt bygget om og bygget på!
    De har også hytte på fjellet og timeshare i Syden et sted. Såpass må man da ha!

    Sist jeg var i Norge fikk jeg også se huset tanten til morfaren min bodde i etter at mannen hennes døde i en arbeidsulykke noen dager før deres første barn ble født. Oldebarnet hennes tok nylig over eiendommen og skal bygge fritidshus der. Planen inkluderer å beholde oldemors hus og pusse det opp som lekestue for barna…

    Det finnes nok folk i Norge som har det elendig, også materielt, men stort sett er vel heller problemet det motsatte.

  3. Milton sier:

    Er litt uenig i at man skal se på hvordan det går, absolutt sett, for da glemmer man at det finnes andre land som det stort sett går like bra for, uten norske fiskeressurser, både villfisk og oppdrett, vannkraftressursene, olja og at landet i år etter år har hatt forsvaret betalt utenfra. I et sånt perspektiv burde man forventet en ganske markant forskjell mellom nordmenn og f.eks. dansker. Den ser man ikke mye til. Faktisk lever danskene ganske bra.

    I år stemte jeg faktisk ikke. Litt henger det sammen med at det er på tide å gi enda mer slipp på gamlelandet, men minst like mye henger det sammen med at det ikke finnes noe parti for liberale mennesker i Norge. Hele det politiske spekteret ligger fra sentrum mot venstre. Når man så egentlig ikke får øye på særlige tendenser til en liberal politikk fra noen av de mulige regjeringspartiene, blir det ikke så interessant.

    Skulle jeg stemt ville valget stått mellom De grønne og FrP: Enten må man bruke oljepengene til noe nyttig, eller så får man heller skåne miljøet og fase ut olja. Man skal ikke ta en stor miljørisiko i Lofoten, dersom målet ikke er større enn å utskyte noen tøffe beslutninger som uansett kommer.

    Nordmenn minner meg i økende grad om dette berømmelige, og sikkert ikke ekte, sitatet fra sjefen for USAs patentbyrå: «Everything that can be invented has been invented.»

    Landet er allerede bygget. Det skal ikke bygges mer. Alt er bra. Visjoner er avleggs. Det eneste som kreves av innbyggerne er en passende dose med takknemlighet. Man må ikke være utakknemlig – og det er man om man kommer med kritikk.

  4. IvarE sier:

    Igrunnen enig med Milton, jeg. Det at man stort sett har det bra er ingen unnskyldning for å slå seg til ro med tingenes tilstand. Ting kan alltid gjøres bedre og prioriteres annerledes.
    Vurderte ikke engang V i år, selv om jeg normalt har sansen. Og grunnen var nettopp frykten for det som vi har sett i avisene helt siden valget, og senest i dag:
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10135409
    Krf er det partiet jeg minst av alt ønsker i regjering. Selv Schizofrent Vingleparti er et bedre alternativ(!).
    😉

    Men arven etter Lars er vel vond å riste av seg.
    «En stemme til Venstre er en bortkastet stemme. Det skal jeg sørge for!» – som han sa, dog med litt andre ord.
    😀

Top