Det er for tiden ganske strevsomt og rimelig klaustrofobisk å være kollektivpassasjer fra Bærum til Oslo. Ruters ruteomlegging 1.juli på bussrutene i Bærum har gjort det til en vesentlig mindre hyggelig opplevelse å være passasjer.

T-banen har heller ikke vært noen fornøyelse i august. Banen kjører med 3 vogner, selv om det er behov for 6. Det betyr at to stopp fra endeholdeplassen på linje 2 er alle sitteplasser opptatte og resten av passasjerene må stå mens de holder seg fast som best de kan. Det er det imidlertid en god forklaring på. Oppgradering av strømforsyningen gjør det umulig å bruke mer materiell. Dessuten er det lovet at vi skal være tilbake på 6 vogner om en uke.

Forklaringen på omlegging av bussrutene og en vesentlig forverring av kvaliteten på tilbudet er derimot slett ikke like god. Og folk er rett og slett veldig lite fornøyde med det Ruter fremstiller som en bedring av tilbudet i pressemeldingen sin.  Muligens er det riktig at det er slik at  “En rekke ruteforbedringer trer i kraft etter sommerferien”, men det er definitivt slik at det ble en del ruteforverringer også.

Et nytt busselskap med nye busser har overtatt noen konsesjoner. Bussene er nye og flotte og tar hensyn til behovet for universell utforming. Men de har 12 plasser færre, og som om ikke det var problematisk nok så har Ruter kuttet og ikke økt antall avganger i rushtiden. Så mens jeg før hadde 4 avganger i timen hjem fra jobb har jeg nå 2 avganger.

Det betyr overfylte busser og mange passasjerer som må stå. Hadde det ikke vært så ukomfortabelt, så kunne vi sikkert ledd litt av at det står at du SKAL ha på belte når du SITTER på bussen. 20 passasjerer som står i midtgangen er derimot ikke noe problem?

Å stå i en buss som kjører i 90 km i timen på motorvei inn mot Oslo er ikke en god start eller avslutning på arbeidsdagen, i tillegg til at det altså MÅ være farlig om noe skulle skje.  Og det er det mange som gjør mellom Bærum og Oslo og tilbake for tiden.  Ruter beklager og begrunner med krav til universell utforming:

Kravet til universell utforming i nye busser er viktig slik at tilgjengeligheten til kollektivtrafikken gjelder for alle, også passasjerer med en eller annen form for funksjonshemning

Det er i grunn ikke der problemet ligger, altså. Det er vel og bra, men det betyr jo ikke at det blir færre passasjerer. Når det innføres busser med færre plasser, samtidig som det fjernes avganger, så er det brått mye mindre kapasitet.  Med mindre man synes passasjerene skal begynne å kjøre til og fra Oslo på jobb, så må kapasiteten være god i rushtiden.  Det er vel i grunn veldig få som mener det vil være en fordel at flere kjører, og ergo må noen få Ruter til å skjønne at de ikke kan fjerne kapasitet på denne måten.  Med mindre de da skjønner det selv.  Folk i Asker og Bærum har gjerne to biler per husstand i utgangspunktet, og siden det ikke ser ut til å være mulig å få takstene ned heller, så er det mange her som sikkert bytter til bil snart.

Jeg har tidligere skrevet at kollektivsatsene ble satt ned i feil fylke da de ble satt ned i Oslo.  Akershus-trafikantene som i stor grad pendler til Oslo på jobb, betaler vesentlig mer og har dermed flere grunner til å kjøre bil. Legger du Ruters endringer 1.juli på toppen av det, så sier det seg selv at dette problemet ikke blir mindre.

Selv om det er idiotisk at det ikke er mulig å bli enige om lavere takster og et nytt takstsystem i Akershus (visstnok fordi det ikke tar hensyn til NSB) er det enda mer idiotisk å gjøre tilgjengeligheten og frekvensen dårligere.  Folk verdsetter både tiden sin og en noenlunde komfortabel reisevei til og fra jobb.  Dermed VIL de kjøre bil dersom tilbudet innebærer både lav komfort, liten fleksibilitet og fare for liv og helse.

Om ikke Ruter skjønner det selv, så må noen fortelle dem det.

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

Related posts:

1. Månedskortprisen ned i feil fylke og til feil personer

I forrige uke hadde jeg en grundig opprydning på loft og i kjeller. Det er 4 år siden sist. Jeg hadde en lignende opprydning i 2003. Resultatet ble en ikke ubetydelig mengde greier som skulle kastes. Både i 2003 (da jeg flyttet hjem fra Brasil) og 2006 (da jeg pusset opp) hadde det samlet seg opp så mye greier at det nesten ikke var mulig å sette foten på gulvet i den relativt store loftsboden min.

Siden jeg ikke kjører bil er jeg avhengig av at jeg kan organisere dette sammen med noen med bil. Muligens er det slik at folk med bil gjør slikt litt oftere, slik at det ikke rekker å bli like fullt som hos meg.

Denne gangen var det veldig mye klær som måtte bort. Tigerungen har jo vokst omtrent 2 klesstørrelser i året. I tillegg har jeg samlet på all emballasje fra alt elektrisk utstyr jeg har kjøpt, og det er ikke lite, ettersom jeg har det med å bytte PC relativt ofte. Siden jeg flyttet hjem fra Brasil i 2003 har jeg telt etter at jeg har kjøpt 2 stasjonære og 3 bærbare (vi er riktig nok to personer i huset, men likevel). Med dertil hørende skjermer, printere og scannere. All isopor og papp var lagret på loftet, i en eller annen misforstått tanke om at de en gang kunne komme til nytte.

I tillegg hadde jeg samlet på alle malingbokser fra alle oppussinger gjennom 11 år (i tillegg sto det faktisk maling der fra før jeg flyttet inn). Og jeg vil tro at når du rister på en malingboks og ikke hører en lyd, da er det ikke mulig å bruke den malingen mer.

Til sammen ble det omtrent 500 kilo med greier som ble sortert og kjørt til avfallsanlegget i Bærum, ISI. Da jeg sto der oppe, slo det meg at det er på slike steder man ser forbruksesamfunnet klarest. Det er rett og slett veldig mye avfall vi skaper gjennom et år. Vi kjøper mer og mer nytt, og bytter ut ting fortere enn før. Vi pusser opp mer enn noen gang. Klær er relativt sett blitt så billig at vi kjøper mye mer av det. Maten går ut på dato, og jeg tør ikke en gang tenke på hvor mye mat vi kaster. Som sikkert er helt OK, som muligens kunne blitt til en restemiddag, men som altså kastes.

I følge SSB sin temaside om Avfall (SSB har temasider om det meste) kaster nordmannen i gjennomsnitt 420 kilo pr. år. Dette er vel og merke husholdningene. Næringslivet kommer i tillegg. Om det er mye eller lite vet jeg ikke, men det er i hvert fall forskjell på hvor mye nordmannen kaster, alt ettersom hvor han bor. SSB hevder dessuten at vi ligger omtrent midt på treet i Europa.  Men avfallsmengdene vokser mer enn det private konsumet.  Det tyder på at vi kjøper en del billig “junk” som havner på avfallshaugen veldig fort.  Som kjent, du får det du betaler for, og billig junk både ryker fortere og kastes før.

SSB uttaler at det er vanskelig å forklare forskjellene mellom fylkene:

Levesett, alderssamansetjing, næringsveg og mogleg handsaming av avfallet på eigen eigedom samt forskjellar i korleis avfallet blir registrert kan påverke tala

Men de tre nordlige fylkene har betydelig lavere mengde avfall per innbygger enn snittet.  I Troms legger hver innbygger igjen 111 kilo mindre enn gjennomsnitts-nordmannen, mens i Buskerud legges det igjen 90 kilo mer.  Det ser ut til å være de store hyttefylkene som ligger mest over snittet.  Muligens er det grunn til å mistenke at noe av årsaken ligger her?  Kanskje er det slik at Oslo-borgerne, som ligger under gjennomsnitt, legger igjen en del søppel på hytta?

Den gode nyheten er at vi gjenvinner stadig mer av avfallet.  Mens vi i 1995 gjenvant 18% av avfallet fra husholdningene, er tallet for 2009 53%.  Det er jo bra, selv om det kan bli bedre.  Av det som faktisk blir sortert gjenvinnes imidlertid noe mindre, ca. 80%.  Hva avviket skyldes vet jeg ikke, men sannsynligvis er ikke avfallet godt nok sortert, eller ubrukelig til gjenvinning.

På ISI kommer du ikke langt dersom avfallet ditt ikke er skikkelig sortert.  Det er containere og beholdere for absolutt alt, og det er påpasselige folk til stede for å sørge for at du ikke kaster papp i papiret.  Mine sekker var derfor sortert og godt merket på forhånd (jepp, det hjelper litt på samvittigheten), og alle klærne gikk f.eks. til Fretex.

I Bærum kildesorterer vi det daglige avfallet i liten grad.  Her i huset går alt i utenom papir og plast som restavfall.  For mens 100% av Oslos befolkning har tilbud om levering av våtorganisk avfall, har bare 26% av befolkningen i Akershus det.  Det er interessant, synes jeg.  Hva kommer det av at man i en kommune som Bærum ikke sorterer husholdningsavfall?

På den annen side – mye av det brennes.  Og ikke alt brennes slik at det gir energi. SSB har i en interessant analyse fra 2000 kommet til at husholdningene bruker 41 timer hver i året på å rengjøre og sortere avfall.  Det er en kostnad for husholdningene dersom man bruker en timepris på f.eks. 100 kroner (et lavt anslag på hvor mye vi verdsetter fritid til) koster det altså husholdningene 8 milliarder å sortere avfall.  Og siden 2000 har graden av sortering økt, slik at det sannsynligvis tar flere timer nå.  Er det lønnsomt at vi gjør vi det arbeidet med avfall som i stor grad brennes likevel?

Sannsynligvis er det avfallet som leveres på plasser som ISI som gjenvinnes best.  Det er et interessant spørsmål om det det er verdt innsatsen å kildesortere det daglige husholdningsavfallet.  Det koster tid, energi og vann – og mye av det brennes bare sammen med usortert avfall.

Uansett er min konklusjon basert på helgens rusken-aksjon at det skal ta en stund før det loftet fylles opp igjen.  Innkjøp av ny PC i høst blir det ikke noe av (den jeg har er 1 1/2 år) og Tigerungen skal få mindre klær pr. cm. vekst.  Jeg har inngått en intensjonsavtale med meg selv om det. Denne posten er skrevet i det tilfelle jeg trenger påminnelse.

Jeg er redd jeg fort kan komme til å trenge det…

Alle tallene er hentet hos SSB.

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

No related posts.

Som skrevet i forrige post var vi på overnattingstur i Guadalest. Det var en veldig god feriebeslutning, skulle det vise seg.

Siden vi gikk glipp av Guadalest i fjor, hadde jeg bestemt meg for å få det meste ut av stedet i år. Dermed søkte jeg på nett før vi reiste, og fant frem til en side som sjarmerende nok het “Little hotels of Spain”. Det er, som navnet tilsier, en side med små hoteller i ulike deler av Spania. Deriblant et hotell i Guadalest som heter Cases Noves¹.

Jeg booket oss inn på to rom den 26.juli, som overraskende nok var kategorisert som lavsesong. Hele august er høysesong, men altså ikke slutten av juli. Jeg tenker det likevel er å anse som litt dyrt med bed and breakfast til €75 per rom, men med norsk lommebok er det jo en helt levelig pris.

Tigerungen, Gullet (min lillesøster) og jeg ankom Guadalest omtrent 11:30. Etter å ha tatt drosje. I feriemodus, og med eneste buss klokka 08:45, virket ikke €1 per kilometer avskrekkende. Den behagelige taxituren på 30 minutter kostet €30 fra Benidorm. For oss som er vant til at det koster det samme rundt gatehjørnet i Oslo er det ikke til å avskrekkende, og tross alt er ferie – ferie.

Rett bortenfor parkeringsplassen med utsikt mot dalen på den ene siden og borgen på den andre siden ligger Cases Noves. Det lille hotellet, som for øyeblikket har 6 rom, er drevet av Toni og Sofia.  Sofia er fra Guadalest, mener jeg å huske at Toni sa.  De har renovert det 70 år gamle huset og innredet det aldeles nydelig. De skal fortsette renoveringen i vinter, og da skal det bli flere rom.

Bernia

Aitana

Rommene var helt nydelige, og Gullet hadde lyst til å overnatte i den formidabelt fine dusjen. Rommet Tigerungen og jeg hadde het Bernia, og rommet til Gullet het Aitana.  Jeg likte at rommene hadde navn, i stedet for nummer.  Det er selvsagt lettere i et hotell med bare 6 rom enn i et stort hotell, men likevel.

Alt var var smakfullt innredet, og den gamle stilen var godt ivaretatt. Det var rett og slett sjel i veggene. Den er det vertene som har skapt, og de gjorde det de kunne for at vi skulle trives. Inklusive rabattkuponger til museene i Guadalest, og tilbud om tur-ruter i området. Det passet ikke denne gangen, men kanskje neste gang? ²

For de av oss som er opptatt av detaljer, er det et poeng at hotellvertene hadde tenkt på det meste vi kunne komme på å glemme på badet, inklusive tannbørste, kam og manikyrsett, i tillegg til den sedvanlige dusjsåpen og sjampoen.  Samt store og veldig gode håndkler.

I tillegg til flotte rom, hadde hotellet et DVD-bibliotek vi kunne låne filmer i, et CD-bibliotek vi kunne låne musikk i, et rom der man kan sitte og lese og en liten restaurant, samt en vakker terrasse med bord og stoler i smijern og utsikt mot dalen og Guadalest. Eieren sier dette:

“The house is more than 70 years old (built in 1932), and although it has been restored, all of the original characteristics of a rural mountain house have been retained. It has a combination of solid stone walls, high ceilings, wooden beams, and stone floors, which are typical of the area. Whilst retaining its original charm, it has all the latest comforts that you would expect from a recently constructed establishment. With its situation at the edge of the village, all of the bedrooms have wonderful views of the sea and the Valley of Guadalest.”

Ikke noe av dette er overdreven reklame eller skjønnmaling. Det er virkelig slik.

Etter en dag vandrende i de smale gatene og på borgen, tok vi en liten siesta på hotellrommet. Utpå kvelden tok vi en ny tur, og da var det rolig i de trange små gatene. Vi ruslet rundt og kikket, mens vi nøt den rolige atmosfæren og solen som varmet akkurat passe. Vi kjøpte honning- og muskat-krydret kake på et lite bakeri og satte oss ved de gamle murene og kjente på tilværelsens utholdelige letthet. Det var nydelig å være der etter at de fleste andre hadde reist med god plass og minimal trengsel overalt.

Vi spiste middag på hotellet. Jeg tror det er Sofia som er hotellets kokk, for Toni måtte vente til hun kom med å fortelle oss hva vi kunne få til middag. Middagen serveres når det passer for gjestene. Det er ikke noen fast tid, du sier bare fra når det passer deg å spise. Det samme gjelder frokosten.  Vi møtte et pent dekket bord ute på terrassen da vi kom ned for å spise.

Maten var alldeles utmerket, selv om Tigerungen slett ikke likte den Chevre-lignende osten på salaten vi fikk til forrett. I motsetning til meg. Til hovedrett spiste jeg sverdfisk og de andre kylling. Nydelig, rett og slett. Vi (altså ikke Tigerungen!) drakk en veldig god hvitvin til maten. Den var produsert av Terras Gauda og smakte aldeles fortreffelig. Til min store fryd har de den på Vinmonopolet.  Den skal kjøpes inn i morgen den dag, så jeg ikke trenger å være redd for at de skal gå tom.

Den skal innkjøpes og nytes en dag det forhåpentligvis er varmt nok til å sitte på balkongen. Vi fikk dessert også, men det er ingen av oss som husker hva det var. Selv om vi husker den gode følelsen. Middagen var absolutt valuta for sine €18 og det var vinen for sine €20 også.

Det var fullmåne da vi var i Guadalest. Så mens vi satt ute på terrassen og spiste, så vi månen komme frem fra bak fjellene. Den var rund og rosa, og da den kom midt oppe på himmelen mellom dalsidene så vi den speile seg i Middelhavet langt der nede. Det er bare å ta frem de store ordene; det var betagende vakkert, så vakkert at jeg fikk klump i halsen. Slike øyeblikk som huskes lenge, og som du kan lukke øynene og oppleve igjen fordi du har følelsen av øyeblikket med deg.  Øyeblikket ble veldig sterkt for den av oss som hadde noen å savne (det var ikke meg), for det var et ekte romantisk øyeblikk, om jeg noen gang har sett et.

Mette og fornøyde gikk vi til sengs etter å ha sett en film på rommet. Vi sov som godt, med aircondition (det hadde vi ikke i Benidorm), i svært fredelige omgivelser. Dagen etter spiste vi frokost under en parasoll på terrassen. Den begynte med et fat med oppskåret frukt, yoghurt og ferskpresset juice. Den fortsatte med brød, ost og skinke, og jordbærsyltetøy. Til slutt fikk vi kaffe. Fantastisk godt og inkludert i prisen.

Etter frokost pakket vi sakene våre og sjekket ut av rommene. Bagasjen lot vi stå på hotellet, mens vi brukte dagen på museer og i butikker i Guadalest. Da vi reiste tilbake til Benidorm var vi helt enige om at det var en genistrek å bli over natten på Cases Noves. Det gjorde opplevelsen av Guadalest til noe helt annet enn det ville vært om vi bare hadde gått i gatene der på dagtid.

Er du i Alicante-området og har du det ikke travelt med å komme deg videre, så bli over natten i Guadalest og på Cases Noves. Jeg anbefaler faktisk at du gjør et poeng av å ikke ha det mer travelt enn at du gjør det. Velg gjerne en kveld med fullmåne, men jeg er temmelig sikkert på at det er flott der selv uten det.  Uansett, vi fikk ikke tatt bilde av den, så du må nok forsøke å oppleve den selv.

God tur om du reiser, og takk til Toni og Sofia for et flott opphold i Guadalest!

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

1. Jepp, dette er en reklamepost, og den kommer rett fra hjertet og er verken kjøpt eller betalt
2. Hørte jeg brekende latter og kommentarer om luksus-dyr på tur??  Hrmmf.

Related posts:

1. Guadalest
2. Gode grunner til å reise til Karlstad

Da vi reiste hjem fra Benidorm i fjor hadde jeg en nagende visshet om at det var noe jeg skulle ha gjort. Det som manglet var en tur til Guadalest.

Det fikk vi til i år.

Guadalest ligger i fjellene omtrent 25 km. fra Benidorm, og har mauriske røtter tilbake til ca. år 1000.  Det opprinnelige Castell de Guadalest ble bygget av maurere i det 11 år-hundrede, for så å bli overtatt av kristne på 1300-tallet. Det er lite igjen av den opprinnelige borgen, den ble ødelagt av to jordskjelv i 1644.  Du ser bare noen rester av den.  Til gjengjeld er det en spektakulær utsikt over Guadalest-dalen der oppe fra. Det er betagende vakkert hvor enn du snur deg. Stedet er definitivt et sted du må dra om du er i Alicante-regionen.

Borgen, eller det som er igjen av den klamrer seg til klippene over de hvite landsbyhusene under den blå himmelen, med glimt av middelhavet i det fjerne.  De har lagt seg i selen for å bevare det autentiske, selv om stedet er preget av mye turisme.

Jeg hadde klart å glemme kameraet da vi var i Guadalest. Det var veldig dårlig timing å glemme det akkurat da vi var der.  Vi måtte dermed klare oss med mobilkameraer.  Bildene yter dermed ikke stedet helt rettferdighet.

Under borgen ligger landsbyen, med små trange gater, små torg og mange butikker der det selges alt fra honning og kniplinger til typiske suvenirer.  I tillegg noen mer luksuspregede butikker.  Det er selvsagt mange turister der.  De ankommer gjerne ved 11-tiden og så summer det utover til sen ettermiddag.

Guadalest har mange morsomme museer.  Noen av dem har ingen direkte link til Guadalest, og er sikkert lagt der siden det jo er mange turister på stedet. De fleste koster penger, inklusive å komme seg til toppen av borgen og den gamle kirkegården på toppen.  Noen museer vi besøkte:

Casa Orduña
Familien Orduña var forvaltere av Guadalest fra 1600-tallet og til den siste Orduña døde ut i 1934.  Huset deres fremstår som det gjorde på 1700/1800-tallet, og inneholder både kunstsamlinger og et stort bibliotek, samt stuer, soverom og saler.  Huset er inngangsportalen til den gamle borgen og kirkegården.

Antonio Marco Museum
Museet inneholder en stor samling av dukkehus og miniatyr-modeller. Det har så mange detaljerte tablåer at det ikke er til å tro.  Detaljrikdommen er svimlende tatt i betraktning at dette er en manns verk.  Der kunne vi ha gått i timesvis.  Antonio Marco laget sitt første hus da han var 8 år, og det har han fortsatt med. Nå er han 70.

Miniatyr-museet
Dette museet inneholder miniatyrer, og hvordan det er mulig å lage disse miniskulpturene er bare til å undre seg over.  Damen i skranken forklarte at kunstneren måtte jobbe uten å puste og mellom hjerteslagene for å ikke ødelegge de ørsmå kunstverkene. For eksempel Frihetsstatuen i en nål, et Goya-maleri på et riskorn og en kamel som faktisk går gjennom et nåløye.

Tortur-museet
Da jeg spurte vakten hvorfor museet lå i Guadalest, trakk han bare på skuldrene og mumlet noe om at det er mange turister her.  Nettopp. Tigerungen syntes museet med gamle henrettelses- og torturinstrumenter var morsomt, helt til jeg begynte å forklare hva de ble brukt til og at det fortsatt finnes stater og mennesker som bruker tortur.  Da ble vi raskt enige om at det ikke var stedet å være, og gikk grøssende ut derfra.

Av de mer spesielle museene i Guadalest er salt- og pepperkvernmuseet.  Det var litt for sært til at vi gadd å betale for å se det.

På toppen, der du kommer ut fra borgen ligger det et vakkert lite torg, der det går an å spise, og dessuten studere utsikten mot den store dammen som forsyner de tørre kystområdene med vann.  Der er det noen underlige klipper, lignende den klokketårnet står på.  Jeg aner ikke hva slags klipper det er, men vakre er de.

Selv om det er masse turister der, og du tildels står og går i kø, er Guadalest så absolutt verdt et besøk. Enten du bare drar på en dagstur eller overnatter der.  Det er vakkert som bare det, og utsikten er spektakulær.  Men en ting er sikkert:

Guadalest er på sitt fineste om kvelden. Det skal jeg skrive om i neste port.

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

Related posts:

1. Kveld i Guadalest på Cases Noves

Muligens er disse tingene bare gjeldende for områdene ved Playa Poniente i Benidorm, siden det har vært vårt ferieparadis de siste to årene, og jeg har begrenset erfaring med andre deler av Spania.

• Strender med puddersand er fantastiske, men det er noen ulemper ved den og det er sand i solkremen, på solsengbena, i håndkledene og den er brennende varm under føttene. Husk derfor strandsko, rist alt så godt det er mulig, og skyll av ALT du kommer til uten å lage en strandskandle du går hjem.

• Husk at tigerunger glemmer alt dette, og minn dem på det flere ganger om dagen. Gjør du ikke det, er det snart like mye sand i leiligheten som på stranden.

• Den spanske armada er på stranden tidlig. Klokken 11 er det smekkfullt, og din eneste sjanse til å være på stranden da er å leie solsenger. Det gjør nemlig ikke Den spanske armada. Solsengeleie er imidlertid dyrt (4€ pr seng pr dag pluss 5€ for parasoll blir en del hver dag i tre uker). Men fortvil ikke. Klokken omtrent 2 tar Armadaen siesta. Da går du på stranden. Etter å ha sovet lenge, spist frokost og gjort det motsatte av å stresse, går du på stranden. Der har du god plass og lite stress til klokken omtrent 6, når Armadaen kommer tilbake. På det tidspunkt har du fått nok sol uansett, og kan gå blid og fornøyd hjem.

• Døgnet forskyves kraftig. Du våkner 11, spiser frokost 12 etter å ha kjøpt ferske barras på hjørnebakeriet Yago. Du surrer en time eller litt mer, så kommer du på at du skal på stranden og finner frem håndkleder, badetøy og iverksetter dagens viktigste solbeskyttelsesprosess. Høy faktor er et must i begynnelsen, og det er veldig lett å glemme f.eks. ørene slik at du brått stiller med lilla, kokvarme ører. Denne prosessen gjentas flere ganger i løpet av strandturen.

• Alle menn i hele verden bør legge seg dette på minnet: falmede, litt for små oransje badebukser er IKKE pent. Vi vet omtrent hva du har i den, og har ikke behov for å kunne telle visuelt om alle delene fortsatt er der. Små badebukser er dessuten helt generelt ikke pent på middelaldrende menn. Innse at du er over 30 og skaff deg en som passer. Og når du får deg en som passer så bretter du ikke opp bena på badeshortsen. Hvite lår er bedre enn at du ser ut som om du går på offentlig sted med bleie. Trust me.

• Gamle damer sniker i køer og insisterer på å telle småmynter i kassekø i alle land. Så også på supern i Spania. Der ting normalt går tregt i utgangspunktet. Stå derfor på din rett, ellers kommer du aldri ut derfra. Knurrende banning på portugisisk er til hjelp i slike situasjoner.

• Du kommer ikke til å rekke alt du hadde tenkt å rekke før du dro. Før du vet ordet av det har det gått tre uker og du skal snart hjem. Det er helt greit. Ikke stress rundt, tross alt er det ferie du er på, og det ER lov å stort sett nyte livet på stranden. Dersom det er opplevelsesferie du vil på, er egentlig ikke Costa Blanca stedet. Regionens viktigste fortrinn er sol, rene og hvite pudderstrender og det deilige Middelhavet. Ikke eksotiske opplevelser. Du treffer tross alt gamle kjente på apoteket. Are Kalvø har en passus om anti-turisten i boken “Syden”. La den krabaten forbli i boken.

• Men om du er på disse kanter, ta turen til Guadalest. Ta en overnattingstur. Guadalest om kvelden er noe helt annet enn Guadalest om dagen. Det er mange turister der. Selvsagt fordi det er så vakkert. Men om kvelden er det fredelig i de trange små gatene. Overnatting var en genial ide. Gå ikke glipp av muligheten til å se solnedgangen og den feite, runde månen som speiler seg i Middelhavet langt der nede, mens du nyter et glass iskald Terras Gauda. Egen post kommer om Guadalest og fantastiske Cases Noves etter hvert.

• Spania har en greie med rundkjøringer. Den kan selvsagt være sterkere i turistområder enn andre steder. Jeg har observert fenomenet i Benidorm og på Gran Canaria. Rundkjøringene er spektakulære. De er kunstverk. De mest forseggjorte små – og tildels store – parker. De har belysning og fontener. I et rimelig tørt land betyr det at de må vannes og vedlikeholdes. Et imponerende og ganske forbløffende syn er de når du ser dem første gang.

• Husk at det er mange skandinaviske turister på Costa Blanca. De forstår dermed hva du sier på norsk, om ikke spanjolene gjør det. Dermed bør du bare kommentere ting inni deg. Dette er det viktig å minne tigerunger opp, slik at de tykke, tynne, rare, bleke, stygge med bikini fra 60-tallet – eller for all del de veldig veldig vakre – kommenteres før man er trygt hjemme. Det motsatte blir fort pinlig. Dette gjelder i ekstrem grad i f.eks. Arguineguin på Gran Canaria. Der er kjøpesenteret som å være på et norsk seniorsenter hadde det ikke vært for varmen.

• Toppløs er mer vanlig enn før. Ikke bare mens man ligger på stranden, men også gående langs stranden. Jeg synes det første er helt ok for de som vil (tross alt vokste jeg opp på 70-tallet) men ikke det andre. Å gå tur med flagrende bryster er ikke greia, synes jeg. Muligens er det meg om det, kanskje er jeg blitt en gammel snerpe, men det får så være. Og i likestillingens navn synes jeg heller ikke at menn trenger å gå tur på stranden i så trange badebukser at du kan telle bjellene.

• Rask med deg alt du kommer over av rabattkuponger til ymse fornøyelsesparker og annet morsomt. Tigerunger vil gjerne ha med seg alt, om før du har fått sukk for deg har euroene rent ut av kontoen like fort som berg- og dalbanen på Terra Mitica. Rabattkupongene kommer derfor veldig godt med.

• Om du ved en inkurie er på et sted med tilgang til NRK1 og bare det, vil du ha konstatert to ting (minst):
  1. NRK1 i juli er ekstremt feriepreget
  2. Det er godt vi ikke har tv-monopol

I tillegg har du muligens reflektert over hvem hos NRK som kom på at serien “Pinlige sykdommer” er en god serie å sende om sommeren på hovedkanalen. Daglig. I motsetning til serien med Twiggy som hjelper kvinner med garderobefornyelse ved at de bytter klær. Den er forvist til torsdager på NRK3. Skjønn det den som kan.

• Folk er kjipe med båndbredden sin. Trådløse nettverk er stort sett beskyttet av passord, så selv om du har med PC er det neppe sannsynlig at du får gjort annet enn å spille C.S.I.-spill eller Pro Evolusion Soccer på fransk med spanske kommentatorer om du er Tigerungen. Om denne posten postes før onsdag kveld har jeg iverksatt tiltak, og sannsynligvis vært på MacDonalds på Centro Comercial eller noe sånt. Det kan imidlertid kombineres med minigolf på taket av kjøpesenteret La Marina. Det er en artig kveldsaktivitet for store og små. Posten er skrevet på iPod Touch, som selvsagt er veldig mye greiere å frakte bloggposter på enn en PC.

Jeg glemte den om gangtempo.

• Mens nordmenn er et folk som går på tur for trimmens skyld, og dermed i raskt tempo, rusler spanjoler alltid. Minst tre i bredden, uansett om det gjør det umulig å passere. Dette er et konstant lite innebygget irritasjonsmoment for nordmenn. Vi er så vant til å gå i raskt tempo at vi faktisk ikke klarer å la være. Jeg opplevde det samme i Brasil. Kanskje har det noe med temperatur og vær å gjøre også. Mens folk i varmere strøk må ta det med ro for å ikke få heteslag, må vi forte oss i hus for å ikke fryse i hjel eller regne bort.  Ikke vet jeg, men vi får huske hvem som er gjester og hvem som bor her, og tilpasse vårt tempo og la være å bli så himla utålmodige.

Og nå er det minigolf med Tigerungen. Måtte den beste vinne. I dag skal det minigolfes uten høyhælte sko og håndveske. Da MÅ det gå bedre!

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

Related posts:

1. Ting du ikke trenger å tenke på når du har katter
2. Ting jeg har gjort i ferien
3. Ting som er annerledes når Tigerungen ikke er hjemme

Som tidligere nevnt deler jeg hus med en fotballidiot. Tigerungen er veldig opptatt av fotball og kan mye om fotball. For gutter på 11 er fotball rett og slett veldig viktig. Den er store mengder sosialt lim i gutteflokken. Fotballen er strengt tatt lim i den store globale gutteflokken også. Den flokken som består av gutter og menn i alle verdens land.

Hva vet for eksempel brasilianske drosjesjåfører om Norge? De vet to ting, som regel. At det kommer masse bachalão herfra, og den spiser de som festmat. I tillegg vet de at Brasil av en totalt uforståelig og merkelig grunn aldri slår Norge i fotball. Jeg tror hovedgrunnen til det er et veldig lite antall spilte kamper. Men det endrer ikke faktum. De slår oss ikke. Det foreløpige høydepunktet er selvsagt 23.juni 1998 i Marseilles. Jeg husker det som om det var i går. Straffemålet til Kjetil Rekdal kommer til å være det han huskes for, uansett hvor sur og grinete han er. Jeg var på Oslo Spektrum og så kampen, og så var det samba opp Karl Johan etterpå.

På et eller annet tidspunkt i Tigerungens utvikling av voldsom fotballinteresse trakk jeg en konklusjon:

If you can’t beat them, join them.

Det er nemlig slik at jeg ikke kan unngå å utsettes for fotball i stor mengde og detalj. Tigerungen er rett og slett så glødende opptatt av dette spillet at det fyller store deler av tiden hjemme hos oss. Han ser seriekamper og blir mutt når Stabæk taper og blid som en lerke når Gunnarsson gjør hattrick på Telenor Arena. Han heier på landslaget. Han følger Premier League og Man U. Og selvsagt følger han fotball-VM. Han spiller fotball VM på Wii og kan snart noe om alle tenkelige og utenkelige fotballspillere. Han har nemlig Wikipedia oppe hele tiden, og der leter han frem gamle og nye helter på banen.

Når du bor i hus men en liten mann som er så glødende opptatt av noe, er det like greit å bli med på galskapen. Det blir rett og slett morsommere da. Dermed skriker jeg høyere enn de fleste på Telenor Arena og får beskjed av Tigerungen om å dempe meg.

Selv når Tigerungen er borte
Til min store overraskelse så jeg på kvartfinaler selv om Tigerungen var borte. For to år siden hadde jeg neppe hatt oversikt over hvem som spilte en gang. Fordelen med å ha en glødende interessert Tigerunge er at du etterhvert får innsikt. Nå er han ikke alltid like mild når jeg stiller dumme spørsmål, det skal sies. Men han svarer i hvert fall. Det betyr at jeg nærmer meg en viss innsikt i offside-regler og sånt, og det er en fordel når man ser på kamper at man skjønner slike ting.

Nederland har en dårlig pos i heimen. De slo ut Brasil i kvartfinalen. Det betyr at vi på autopilot heier på hvem som helst mot dem. Dermed er det Spania som får vår støtte på søndag. Det skal vel sies at de sannsynligvis hadde fått det uansett, men selv synes jeg Tyskland hadde et artig lag og ville hatt litt problemer dersom det var Tyskland mot Spania. Nå er valget uproblematisk.

Tigerungen mener at dersom Spania vinner VM kommer alle spanjoler til å være i veldig godt humør når vi kommer til Benidorm på onsdag. Muligens varer fotballrusen i 3 dager for folk som er såpass interessert i fotball som spanjolene er. Ikke vet jeg. Men om Torres, Villa, Iniesta og resten av La Roja leverer varene så er sikkert spanjolene blidere enn de ellers ville vært.

Fotballting jeg ikke skjønner
Av fotballting jeg ikke skjønner er hvorfor England konsekvent gjør det så dårlig. Noen quants i London (aksjeanalytikere) hadde før VM regnet seg frem til at England ville vinne. Jeg sa med en gang at den variabelen de nok hadde glemt var det faktum at fotballen er rund. For det er den. Uansett hvor gode lagene er så skal kampene spilles, og det er i tillegg til dyktighet en betydelig mengde flaks og nerver av stål som skal til. Og jeg innrømmer det gjerne. Det er et fascinerende spill. Det ser du bedre om du har litt grunnkunnskaper og ikke bare faker interessen.

Xabi Alonso mener Englands fadese i dette VM skyldes at de mar mye muskler og lite intelligens.  Det er mulig. Eller så er de bare oppskrytt og har dermed forventninger på seg som de ikke kan innfri.

En annen ting med fotball jeg ikke skjønner helt er lag-kodeksen. Det sies at menn kan bytte hus, bil og koner, men ikke LAGET. Laget finner du når du er veldig ung, og så holder du ut med LAGET for resten av livet. Det er en del av den maskuline kodeksen. Så hva gjør Lyn-supporterne nå? Et fall til 8-divisjon må da teste tålmodigheten til de mest innbitte supportere? Eller kommer det til å sitte en innbitt gjeng på en eller annen stadion på Oslo vest og heie Lyn oppover igjen? I årevis?

Vi tipper!
I fotballgruppen til Tigerungen har det vært kjørt en tippekonkurranse gjennom hele VM. Tigerungen har tippet absolutt alle kampene i VM. Og til å ha 2 års fotballinteresse bak seg, synes jeg han har truffet veldig bra. Han vinner ikke konkurransen, men han konkurrerer mot store menn som sikkert har vært interessert i fotball hele livet. Jeg er på grensen til å begynne med fotball-tipping fra høsten av.

Tigerungen tipper Nederland – Spania 0-1.

Jeg kommer til å hyle Viva Espanha! Viva La Roja!

Kjekke er de, de spanske gutta

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

Related posts:

1. Ja, fotballen tar for stor plass
2. Livet med en fotballidiot
3. Cupfinale-søndag

Denne uken har Dagbladet kjørt en serie artikler om norske skuespillere som ser på NAV som sin andre arbeidsgiver. NAV er stedet man får lønnen sin fra dersom skuespilleroppdragene ikke lar seg skaffe. I følge Dagbladet må omtrent 90% av norske skuespillere gå til NAV for å klare seg økonomisk.

Det er nemlig betydelig flere skuespillere i landet enn det er skuespilleroppdrag. Seniorforsker Per Mangset ved Telemarksforskning beskriver det som en betydelig overetablering, som i hovedsak skyldes at yrket, dersom du lykkes, er veldig attraktivt. Så mens det blant Skuespillerforbundets medlemmer er 170 som er fast ansatte på (de statlige) teatrene er de resterende 930 som er freelansere.

Et knippe sitater fra norske skuespillere (fra flere artikler - her, her og her):

Jeg går like mye på NAV som på den røde løperen
Janne Formoe

Jeg er takknemlig for at ordningen fins. Når vi har sommerferie eller pause i innspillingene må man ha noe å leve for, og da er det godt å ha NAV
Elin Sogn

Som frilanser i Norge må man gjøre det. Jeg ser ikke på det som flaut eller rart, det er så vanlig. Jeg tror ikke folk forstår hvor vanlig det er
Edward Schultheiss

Det som er problemet med NAV er at de i perioden du får dagpenger har mest lyst til å få deg ut i andre jobber. Fordi det ikke finnes skuespillerjobber må man søke om å jobbe på sykehjem og andre steder. For meg blir det en veldig demotiverende fordi man må sette til side det man egentlig jobber med for å få dagpenger
Minken Tveitan

Det disse skuespillerne egentlig sier er at de synes det er rimelig at den norske staten sørger for at de på offentlige midler ikke gjør annet enn å vente på oppdrag på statens regning. Der andre folk oppfatter NAV som en etat som er der i krisetilfeller, oppfatter en del norske skuespillere NAV som en etat som sørger for lønnen når det viser seg at det ikke er marked for de tjenestene man tilbyr. Da er det så klart et forstyrrende element i kunstnerlivet at man må søke jobber på sykehjem og andre steder, det sier seg selv. Det er demotiverende å trekkes i dagpenger når man er på audition eller jobber med manus, dessuten.

Det virker som om en del mener at det faktum at de har valgt et yrke det ikke er marked for gir dem rett til offentlig avlønning. Der andre omskolerer seg, tar annen utdanning og begynner i andre yrker når markedet for tjenestene deres ikke er der, ser en del frilans-skuespillere det som at de har rett til lønn andre steder fra.

Skuespillerforbundet vet råd. Det skal opprettes en teaterallianse etter modell fra Sverige. Modellen er fremmet for Stortinget, og skal i følge Agnete Haaland i Skuespillerforbundet “sikre rettighetene til aktive frilansere og spare det offentlige trygdesystemet for millioner”. Så bra da!

Are Slettan har gravd i den saken og funnet ut litt mer. Rambøll Management Consulting har utredet saken for Skuespillerforbundet, og sier når det gjelder finansiering av ordningen at det ligger som bærende prinsipp at driften skal finansieres av statlige midler, nærmere bestemt i overkant av 21 millioner statlige kroner.

Mulig de kan spille skuespill, men regne kan de altså ikke i Skuespillerforbundet. Å flytte penger fra ett budsjett til et annet er ikke sparing.  Fortsatt mener de altså at det er statens oppgave å sørge for at folk som har utdannet seg i et yrke der tilbudet er vesentlig større enn etterspørselen kan bruke NAV for å finansiere ventingen på oppdrag.

Selv synes jeg heller de skal ta seg andre jobber¹. Det er ikke samfunnets oppgave å finansiere folks drømmer om å gjøre suksess som skuespillere.  Eller folks drømmer innenfor andre områder det ikke er marked for.

NAV er et sikkerhetsnett, ikke en arbeidsgiver.  For andre enn de som jobber der.  De er gjerne ikke skuespillere.

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

1. Jeg hadde nær sagt komme seg opp om morra’n og få seg en skikkelig jobb

No related posts.

Jeg fikk en presang da jeg kom hjem fra jobben i dag.  Gaven fikk jeg forært av husets raskeste og mest effektive jeger.  Jeg takket pent, så på at han lekte med den, og la den på et trygt sted etter hvert.

Jeg visste jo at denne dagen ville komme, jeg hadde stålsatt meg for dagen, men det var like uventet uansett.

Anmodningene om å la ekorn og småfugler i fred og konsentrere seg om rotter, skjærer og forvillede måker ble ikke tatt til følge.  Og det var ingen unge som ble servert heller men et fullvoksent eksemplar av arten Sciurus vulgaris - eller vanlig ekorn som det er kjent som. Han viser ingen forståelse for at ekorn er søte, ja nesten søtere enn han er. Uansett, han fikk ros og klapp som seg hør og bør. Tross alt er det en skikkelig prestasjon den lille jegeren har utført.

Det kan være dette ekornet var skadet, for det å ta et ekorn er ikke til å kimse av for en ganske liten katt. Men måten pelsen var revet av på, så ikke ut som noe en bil ville ha gjort.

Jegeren var totalt preget av blodtåke og forsøkte å banke den stakkars Italienerfrøkenen som var ute for en gang skyld. Han var så tøff i trynet at hun forsvant inn i noen busker og ble der. Det skjønner jeg godt, det er definitivt av sine egne man skal ha det. Selv om hun altså har lang og tynn hale og ikke lang og buskete hale.

Nå ligger han og sover, helt utslått, inne i katteburet på den myke puten. Etter å ha spist som sterke jegere må. Heldigvis foretrekker han kattemat fremfor ekornstek. Han sover så tungt at han ikke reagerer på at jeg snakker en gang.

Godt det finnes jegere som sparker litt liv i Hjørnet før ferien.  Den lange ferien uten internett-tilgang

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

No related posts.

Tigerungen fikk som mange barn mobiltelefon for noen år siden. Det har gått bra lenge. Jeg har et Superkontroll-abonnement på telefonen hans, og det vil si at jeg betaler inn 200 kroner i måneden, og så er det max han kan bruke. Vi bruker Telenor, men andre teleselskaper har sikkert lignende abonnement.  Det abonnementet er selvsagt valgt for at vi ikke skal få noen dumme overraskelser.

Penger på konto, eller vent…
På et tidspunkt i høst fant jeg ut at Tigerungen hadde omtrent 2.000 kroner på telefonen sin. Han ringer ikke mye, sender ikke overdrevent mye sms, og vi har fri familie.  Slik sett burde jeg kanskje valgt et annet abonnement, det er ikke det lureste i verden å spare hos Telenor, men jeg lot det ligge der.

Hver måned mottok jeg en eFaktura fra Telenor. Den så slik ut i mai:

Legg merke til at det ikke står verken saldo eller noe som helst forbruk. Alt ser helt tilforlatelig ut. Det er først når du logger deg inn på websiden til Telenor du ser at det egentlig så slik ut i mai:

Det er et litt annet bilde, kan du si. Jeg ser frem til å få en veldig god forklaring på hvorfor Telenor ikke sender en faktura med et snev av innhold. Nå har jeg bestilt spesifisert faktura, men det skulle du ikke trenge å bestille. Den informasjonen som ligger på web bør være med i den månedlige fakturaen. Den ser jeg jo på. Da hadde jeg oppdaget dette for en god stund siden.  Jeg har definitivt ikke hatt noe som ligner superkontroll.  Det har rent ut veldig mange penger.  Jeg har bare ikke merket det, fordi det ikke på noen måte fremkommer på den månedlige fakturaen.

Sveitserne har stjålet Tigerungens penger
Men tilbake til pengene som er blitt “stjålet”. Tigerungen har på et eller annet tidspunkt lagt igjen telefonnummeret sitt hos en innholdsleverandør.  Kanskje han har kjøpt en ringetone, eller et mms-bilde. Jeg vet ikke.  Men selvsagt har han ikke lest det som står med liten skrift. Som er at du skal betale for å motta noe jevnlig. I mai gikk det ut 30 kroner 13 ganger. Til et selskap som heter Echovox.  Ved å bruke siden www.02139.no som Telenor oppgir på brevet med samtalespesifikasjonen, finner jeg ut at Echovox, med CPA-kode 2098, er et sveitsisk selskap.  Et lite søk på nett viser at det ikke er første gang de driver med digitalt landeveisrøveri.  De er faktisk notoriske.

På siden til Echovox ser du et knippe av deres samarbeidspartnere blant teleselskapene.  Å være representert med logo på siden til Echovox er jeg ikke sikker på at jeg ville synes var veldig god PR.   Jeg ville vurdert PR-effekten, var jeg f.eks. Telenor.

Jeg noterte meg at Netcom ikke sto på listen, interessant nok. I en artikkel der de truer med å stenge nummeret 2098 for Echvox, sier Netcom følgende:

I tillegg til at markedsføringen av de angivelig gratis ringetonene var et klart brudd på avtalen mellom selskapet og Netcom, påpeker Halle en rekke andre mangler ved tjenesten.

- Slik som tjenesten var kunne du taste inn et hvilket som helst mobilnummer og dermed melde andre på tjenesten, sier han.

Nå er artikkelen fra 2007, så jeg vet ikke Netcom stengte Echovox ute for godt. De fremkommer i hvert fall på denne listen på Netcoms sider.  Men les det som står der: Slik som tjenesten var kunne du taste inn et hvilket som helst mobilnummer og dermed melde andre på tjenesten. Det indikerer for meg at det ikke nødvendigvis en gang er Tigerungen som har lagt igjen telefonnummeret sitt. Da hjelper det ikke hvor mye jeg enn snakker om og formaner at han ikke skal legge igjen nummeret sitt uten å snakke med meg.

Og hva gjør vi så?
Da jeg ringte Telenor sa de at jeg hadde to alternativer. Sende STOPP til 2098 – innholdsleverandøren er pliktig til å stopppe abonnementet.  Eller stoppe telefonen helt for kjøp av innholdstjenester. Jeg har sendt STOPP. Men nå har det vist seg at Echovox ikke nødvendigvis stopper selv om du både sender STOPP og de bekrefter tilbake at de har mottatt STOPP:

For hver melding jeg har fått, har jeg sendt stopp. Da får jeg beskjed om at abonnementet mitt er avsluttet, men etter et par dager dukker det opp nye meldinger. Sånn har de holdt på siden september, sier Haram til TV 2 hjelper deg.

Stopper det ikke er mitt eneste alternativ å stoppe ALLE innholdsleverandører. Tigerungen brukte f.eks. 39 kroner på noe fotballgreier på tv2 (jeg husker ikke akkurat hva), og det kan han altså ikke gjøre dersom vi stopper alt. Det vil jeg tro seriøse (om de finnes) innholdsleverandører synes er dumt. De vil så klart kunne miste kunder i stor stil på denne måten. Men kan jeg ikke stoppe landeveisrøverne, så har jeg ikke noe annet valg.

Telenor sier at dette først og fremst er et forhold mellom innholdsleverandør og kunde, men at de er behjelpelige dersom kunden ikke kommer noen vei ved å sende stopp. Det bør de gjøre, for verken teleselskaper eller seriøse innholdsleverandører er tjent med at kundene utsettes for digitalt landeveisrøveri.  Og Telenor bør selvsagt(!!!) sende kundene spesifisert faktura på autopilot, slik at det er rimelig greit for kunden å oppdage at det foregår noe muffens.  At du skal måtte logge inn på websiden for å få en faktura som gir mening, selv om de sender deg en faktura hver måned, er for å si det forsiktig ganske håpløst.

Å toe sine hender og si at dette er et forhold mellom den enkelt innholdsleverandør og kunden som teleselskapet ikke har noe med å gjøre er ikke nok. Det sier seg selv at den enkelte kunden ikke kan sette opp infrastruktur som gjør det mulig for å bruke mobilens muligheter til innholdstjenster av seriøs art, uten å risikere å bli ranet av useriøse selskaper, som har det samme teleselskapets logo klistret på hjemmesiden sin.

Noe sier meg dessuten at andre innholdsleverandører neppe synes alt eller ingen ting er en spesielt god løsning.

Mer om dette på Olav Torvunds blogg: Teleselskapenes pengeinnkreving

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

Related posts:

1. Digitalt testamente
2. Yunus vs. Telenor igjen

Uken før pinse var det en tragisk ulykke like ved der min mor bor. En ung gutt, 15 år, på ny sykkel mistet kontrollen på det som ser ut til å være et umulig sted å skade seg alvorlig på.  Det er en liten sidevei på et lite sted, og han var på vei hjem fra skolen på sin nye sykkel. Han hadde kommet rundt svingen, og visstnok mistet capsen. Tok etter den, og kom bort i forbremsen, sannsynligvis. Da bråstopper det. Og en blodåre ble punktert.

En gutt på 15 år døde.  Han begraves i dag.

Jeg vet ikke om sykkelhjelm ville ha reddet ham.  Han hadde så maksimal utur som det er mulig å ha. Men da jeg snakket med bestefaren til denne gutten, som jeg kjenner fra før, var det en ting som kvernet rundt i hodet mitt – og det er at Tigerungen alltid, ALLTID skal ha på hjelm når han sykler.  Det er en utrolig enkel og billig forsikring. 

Hjelm redder liv.

I går sto jeg og ventet på bussen. En dame syklet forbi, med stor skulderveske og en hånd på styret. Uten hjelm. Litt vinglete mellom busser og biler. Da tenkte jeg at vi voksne må gå foran med et godt eksempel.  Ulykker kan skje når som helst.  Vi må glemme forfengelighet og at sykkelhjelmen ødelegger sveisen. Vi voksne må bruke hjelm, så barn ser at det er viktig og riktig.

Tigerungen ble med og så på alle blomstene og plakatene fra vennene til denne gutten på skolen.  Så snakket vi om sykkelhjelm og at den alltid må være på. Jeg bruker også alltid hjelm.  Ikke bare for å beskytte meg selv, men for å vise at det er viktig, naturlig og noe man automatisk tar på seg før man begynner å sykle.

Dette er dermed dagens oppfordring, og jeg hever stemmen ved hjelp av store bokstaver:

BRUK ALLTID SYKKELHJELM, ENTEN DU ER LITEN ELLER STOR!

Vi har ingen å miste. Sykkelhjelm kan redde liv. Bruk den. Alltid.

©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

Related posts:

1. Ingen grenser for spekulativ bruk av kroppsdeler
2. Handlingsregelen (bruk av oljepenger)
3. Bruk av kallenavn kan bli straffbart