Iskwews hjørne på www

Den vanskelige relativitetsregningen

Iskwew — Wed, 21 Mar 2012 20:14:19 +0000

I Aftenposten i dag står det en artikkel som hevder at krav til universell utforming fører til at leiligheter blir dyrere, og det hevdes av Veidekke Eiendom at

Kravet gjør at det ikke lenger er mulig å bygge de minste og billigste leilighetene, hevder entreprenøren.

Dette bevises ved følgende regnestykke:

Hvis man sammenligner de to leilighetsstørrelsene i samme etasje, er prisen på de tolv kvm som skiller dem fra 280.000 til 500.000 kroner.

De to leilighetstypene som sammenlignes er på 33 m2 (ikke universelt utformet) og på 45 m2 (universelt utformet). Det er dette som får Aftenposten til å bruke følgende overskrift og ingress:

Nye regler har gjort små leiligheter 500.000 kr. dyrere

Små leiligheter har blitt 500.000 kroner dyrere på grunn av at de må tilpasses rullestolbrukere, hevder entreprenør.

Ja, er nå det sant? Eller har entreprenør og journalist snublet i begrepene “dyrere” vs. “koster mer penger”? La oss sjekke ved å regne ut kvadratmeterprisen:

Etasje	33 m2	45 m2
Pris 1.etasje	1 450 000	1 690 000
Pris 4.etasje	1 690 000	2 050 000
Pr. m2 1.etasje	43 939	39 778
Pr. m2 4.etasje	51 212	45 557

Neimen, har du sett! Den minste leiligheten, den uten universell utforming, er faktisk vesentlig dyrere enn den større, med universell utforming. Kvadratmeterprisen for 33 m2 uten universell utforming er 10-12% høyere for leilighetene på 33 m2 enn for de større leilighetene. En større leilighet blir ikke dyrere selv om den koster mer. Faktisk blir den billigere, en god del billigere. Det kommer av at det faktisk er billigere pr. m2 jo større leiligheten er. Så de 12 ekstra kvadratmetrene koster mellom 23 333 og 41 667 – billige kvadratmeter altså. For selv om det koster mer penger, får du vitterlig mer for pengene.

Da jeg kjøpte leilighet i fjor sommer kjøpte jeg for 3,1 millioner og solgte for 2,2. Men var den nye leiligheten dyrere enn den gamle? Ja, den var det. Den jeg kjøpte var 82 m2 og kostet 37 804, mens den jeg solgte var 65 m2 og k0stet 33 846. Den nye kostet mer OG den var dyrere.

Jeg skjønner godt at entreprenøren ønsker å bygge 10 leiligheter på 33 m2, snarere enn 7 leiligheter på 45 m2. Kvadratmeterprisen er nemlig vesentlig høyere. Men det har fint lite med manglende universell utforming å gjøre – i så fall skulle jo den lille være BILLIGERE enn den store. Det er den altså ikke.

Hvor journalisten var, er mer gåtefullt. Muligens mangler det på regneferdighetene, jeg vet ikke. Men dette kan neppe kalles kritisk journalistikk. Journalisten har kjøpt resonnementet til entreprenøren 100% og latt være å kontrollsjekke noen av resonnementene.

At det er dyrt å være fattig er en sannhet også her, men det har ikke noe med universell utforming å gjøre. Snarere tvert i mot, kan det se ut som.

Er det bare kjernefamilier som har dårlig tid?

Iskwew — Wed, 18 Jan 2012 09:25:24 +0000

I en travel hverdag blir det liten tid og overskudd til å være kreativ i matveien. Det blir ofte det samme fra uke til uke, og det blir for liten variasjon. Jeg trenger noen gode ideer, og gjerne noe som gjør at den totale tidsbruken reduseres.

Det gjelder åpenbart ikke bare meg, for det har dukket opp mange tilbud om å få oppskrifter og ingredienser levert på døren. Jeg synes det er en så god ide at jeg har sjekket opp noen av disse tilbudene.

Det som stopper meg fra å bli kunde hos en av dem er det faktum at alle tilbudene er tilpasset kjernefamilier. De leverer gjerne middag til 3-5 dager, til to voksne og to barn. Det gjelder både Godt levert, Maten er klar og Matfryd. De har alle menyer som er tilpasset 4.

Det passer dårlig for en familie som min, som består av en voksen og en snart tenåring. Vi ville med all sannsynlighet ende opp med for mye middag, der det blir mye rester som skal kastes.

Jeg har en målsetting om at vi ikke skal kaste så mye mat. Jeg kaster allerede såpass mye at min mormor sikkert sitter og gråter oppe på skyen sin i himmelen. Hun levde i en virkelighet der mat aldri ble kastet, rett og slett fordi hun hadde sin fulle hyre med å mette de munnene hun skulle.

Dessuten koster det en del. En 3-dagerspakke koster 795 hos Godt levert, 925 hos Maten er klar og 799 hos Matfryd. Dermed er det veldig dumt at mye av verdien mest sannsynlig blir kastet.

Hvorfor har ingen kommet opp med menyer tilpasset to voksne, eventuelt en voksen og en til to barn? Vi vil også gjerne ha dette tilbudet, men det er ikke tilpasset oss. Svinnet blir for stort og kostnaden blir for høy. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være et marked for et tilbud tilpasset andre enn kjernefamilier. Det er ikke noe råtips at jeg som enslig forelder har dårligere tid enn de som er to foreldre. Jeg må handle og lage all maten, hver dag. I tillegg til alt det andre som bare jeg kan gjøre.

Jeg vil gjerne ha en 5 dagers meny, tilpasset to. Det bør da være mulig?

Reklamefrustrert

Iskwew — Sun, 08 Jan 2012 22:08:33 +0000

De som har sett The Doors-filmen like mange ganger som meg husker kanskje en scene der Jim Morrison oppdager at (mens han har vært ute og snakket for mye med The Lizard King) resten av bandet har solgt Light my fire til en reklame. For $50 000 hadde de solgt låten. En hastig krangel avsluttes med at Jim sier dette:

I’m dying Ray. I wasn’t kidding. Maybe you were. But I’ll tell you something, it’s not about these desires you have man, or money, or these records, it’s about breaking through wasn’t it? You just lost something man. We all lost something boys. We lost something.

Så kaster han TV’en veggimellom.

Den scenen tenker jeg må hver gang jeg ser på en av reklamekanalene, og det kommer reklame for nettspillstedet Maria.com. Kjenningsmelodien til dette nettstedet, der du kan spille bingo (!!), er Blondies fabelaktige Maria fra 1999. Blondie har altså (får vi tro) solgt rettighetene til låten som reklame. Det er jo deres rett å gjøre det, men jeg gremmes hver eneste gang jeg hører den. Blondie er i mitt hode noe annet enn reklamejingler for bingosider på nett, og Debbie Harry er den kuleste dama punk og new wave har fostret.

La dette være Maria, forever, IKKE reklame for bingo:

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Maria.
You’ve gotta see her!
Go insane and out of your mind.
Latina.
Ave maria.
A million and one candle lights.

*sukk*

Min #superhelt i sosiale medier 2011 er @FerdCEO

Iskwew — Thu, 29 Dec 2011 17:03:11 +0000

Tradisjonen tro på denne tiden av året utnevner jeg min Superhelt i sosiale medier 2011. I 2009 var det @prebenspandemi og i 2010 var det @jonwesselaas.

FerdCEO (knabbet på twitterprofilen hans med håp om tilgivelse)

I år var jeg ikke i tvil. Det må bli Johan H. Andresen, eller @FerdCEO som vi kjenner ham som på twitter.

Stor var de flestes forbauselse da denne næringslivslederen, som veldig sjelden gir personlige intervjuer, plutselig dukket opp på twitter og deltok med hele seg i samtalen på twitter. Han deltar med personlige inspill, han promoterer sitt sosiale engasjement gjennom Ferd Sosiale entreprenører og han er blitt “en av oss”.

Mulig han er mediesky ellers, men på twitter er han det ikke.

Han har mer enn noen nykommer bidratt til å gjøre tiden tilbragt på twitter mer enn verdt det. Det er nettopp det som er så berikende med sosiale medier; du har en helt unik mulighet til å treffe mennesker du garantert ikke hadde truffet ellers. At han deltar i dialogen bidrar til at den blir mer interessant.

Dessuten gir han oss et innblikk i en spennende personlighet som har stor humor og til og med skriver dikt. Han svarer på spørsmål, kommer med synspunkter og utspill og har helt åpenbart forstått det meste av hvordan sosiale medier fungerer. Det er mange som forsøker å “bruke” sosiale medier, men Johan har forstått at du ikke egentlig kan bruke dem, men du kan delta i dem. Først da kan du skape interesse for det du selv er opptatt av.

Det var nok flere enn meg som lo godt da A-magasinet laget portrettintervju med @FerdCEO basert på tweet’ene hans. Nok en gang hadde han avslått å la seg intervjue. Han har takket nei til Nytt på nytt også, med denne begrunnelsen:

Jeg ønsker at flere som ham deltar i sosiale medier. Det er noen stemmer vi sjelden hører direkte og som vi dermed får et unyansert bilde av. Det eneste som egentlig kan gi oss et mer nyansert bilde, er slikt som at Johan H. Andresen deltar direkte i sosiale medier, uten annet filter enn det han selv bestemmer. Han har skjønt at det er en veldig god måte å fremme saker og tiltak han er opptatt av, men at det må skje på sosiale mediers premisser. En del av det er at det er deltakelse som setter spor, ikke det å ensidig pushe egne interesser.

Det er dessuten mange politikere og mediefolk, og få næringslivsledere i sosiale medier. Næringslivsfolk har andre vinklinger og innspill i samfunnsdebatten, fordi de kommer fra en annen del av virkeligheten og har andre mål. Å få synliggjort det, slik Johan H. Andresen gjør gjennom sin Twitter-profil er veldig interessant, og dessuten viktig. Forhåpentligvis kan det at han tør, bidra til at andre næringslivsledere også tør. Det vil berike debatten og samtalen i sosiale medier.

Derfor: @FerdCEO er min Superhelt i sosiale medier i 2011!

Julenissen fra finansperspektiv

Iskwew — Sun, 18 Dec 2011 11:13:02 +0000

Siden ingeniørene nå har regnet frem en del ting knyttet til Julenissen, er det vel på tide at vi økonomer bruker de tallene til å se litt på lønnsomheten i prosjekt “Julenissen”. I beregningene tar jeg ingeniørenes underliggende beregninger for gitt. Noe jeg normalt IKKE vil gjøre, altså. Slike ingeniør-tall er av de tingene jeg pleier å gå ganske grundig etter i sømmene.

Men da er jeg avhengig av kommunikasjon, og det er ikke alltid lett, ettersom ingeniører har det med å se økonomer som mer eller mindre irriterende summende fluer med alt snakket om at ting ikke bare skal være stort, det skal også lønne seg. Det lar seg gjøre å kommunisere med ingeniører, er min erfaring, om du bare er tålmodig, innser at det er ingeniørene som kommer til å gå inn i historiebøkene, ikke økonomer, og dessuten smiler blidt. Men siden ingeniøren som har gjort beregningene er Ukjent, lar det seg altså ikke gjøre i dette tilfellet. Dermed får vi ta det han sier for gitt, selv om det strengt tatt er en litt skremmende beslutning.

Det første som må gjøres for å se på lønnsomheten i prosjekt “Julenissen” er å ta noen grunnleggende forutsetninger om fremtiden. For å gjøre det, må vi sørge for at startpunktet stemmer noenlunde med virkeligheten.

Forutsetninger om startpunktet og utviklingen derfra:

Antall barn:
378 millioner, hvorav 350 millioner er snille barn som dermed skal få noe av nissen. Det vil si at omtrent 92,5% av alle barn er snille, og det tror jeg på. Vi forutsetter at antall barn vokser med 1% i året.

Antall reinsdyr:
360.000 til å begynne med, deretter vekst med 1% per år, som for antall barn. Vi antar at det å fore og passe på et reinsdyr koster kr. 5.000 per år.

Antall smånisser:
Noen må selvsagt pakke inn alle pakkene. Her har ikke den ukjente ingeniør regnet ut noe, men det kan jo vi gjøre. Om vi antar at det tar 2 minutter å pakke inn en gave, at smånissene jobber innenfor arbeidsmiljølovens rammer i 45 uker per år, vil det si at vi trenger omtrent 6.500 smånisser totalt for å få pakket inn alle gavene. Antall smånisser må også vokse i samme takt som antall barn, altså med 1%. Vi antar at smånissene har en timelønn på omtrent 100 kroner per time.

Det kan høres lite ut, men de kan jo ikke akkurat velge og vrake i jobber. De er nisjearbeidstakere.

Kostnadsutvikling:
Vi forutsetter at kostnadene utvikler seg i takt med en inflasjon på 2,5% per år, med unntak for lønn til smånissene, som vi antar vil utvikle seg med 4% per år. Det vil altså si at smånissene vil få forberet sin reallønn, som andre norske arbeidstakere (ja da, Julenissen og smånissene er norske, om det var noen tvil om det).

Basert på dette kan vi beregne budsjettet til Julenissen i år 1:

Driftskostnader:

* Gaver
Dette er den største utgiftsposten. Barn blir som kjent mer og mer kresne, det skal være xbox, Legoborg, mp3-spiller og så videre. Vi antar at Julenissen er såpass til økonom at han har forstått at han må holde kostnadsnivået nede, og dermed kjøper inn i stort i Kina til lave priser og får de 350 millioner gavene fraktet til Nordpolen på billigste måte. Om vi antar at kostnaden til innkjøp er 100 kroner per barn, vil det si en kostnad på

35 milliarder kroner

* Lønn til smånisser
Nå vet ikke jeg hvor mye smånisser jobber, men vi får vel anta at Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidstiden. Da vil et normalarbeidsår tilsi 1.760 timer a 100 kroner, og totale lønnskostnader på

1,1 milliarder kroner

* Driftskostnader til reinsdyr
Reinsdyr må ha mat, stell og dermed noen til å passe på seg. Dette er som sagt anslått til 5.000 kroner per dyr og år, altså totale kostnader på:

1,8 milliarder kroner

* Overhead
Dette er kostnader til administrasjon, utstyr, husleie, forsikring o.a. For å gjøre det enkelt kan vi si at det er 10% av andre kostnader. Det kan være lite eller mye, jeg aner egentlig ikke hvor mye kostnader Julenissen vil ha for å drifte virksomheten. Total kostnad:

3,9 milliarder kroner

I tillegg kommer finanskostnader. Dem kommer jeg tilbake til.

Driftsinntekter:

Julenissen må jo ha noen inntekter for å finansiere alt dette. Og det er mangt og mye en Julenisse kan tjene penger på.

Det vi må ha klart for oss, er at ikke noe er gratis, ei heller Julenissen.

* Bruk av merkevarenavnet “Julenissen”
Her er det selvsagt store muligheter til å tjene penger. Hvor mange ganger blir ikke merkevarenavnet brukt i løpet av et år? Uendelig mange ganger, spør du meg. F.eks. har Tigerungen brukt det daglig i noen måneder nå. Om vi antar at hvert barn bruker navnet 50 ganger (alle barn, selv de som ikke er snille), og at andre (500 millioner) bruker det litt mindre, la oss si 1/4 av frekvensen til barn, og at det koster 1 krone å bruke navnet (det vil si omtrent 60 kroner for vår familie per år, ikke urimelig om du spør meg), så gir det en inntekt på ca.

25 milliarder per år, som forventes å vokse med 1% mer enn inflasjonen per år (i takt med befolkningsveksten)

* Honorar for modelloppdrag
Julenissen er jo avbildet overalt; på julekort, julepapir, i form av Julenissestatuer, Julenissedukker etc. Det er bare rett og rimelig at han får betalt for det. La oss anta at Julenissen skal ha 1 krone og 50 øre per avbilding og at han avbildes (minst) 10 milliarder ganger i løpet av et år. Det gir en inntekt på

15 milliarder kroner

* Honorar for opptredener i førjulstiden
Som kjent opptrer Julenissen også med sitt fysiske kontrafei både her og der. Dette skal han selvsagt ha godtgjørelse for. At han i hele tatt har tid til det midt i alle forberedelsene er en gåte, men det har han i hvert fall. Vi får anta at han synes det er verdt det. 1.000 kroner pr. gjesteopptreden bør ha få. Om vi regner med 1 million slike, gir det inntekter på

10 milliarder kroner

* Utleie av reinsdyr
Julenissens flotte reinsdyr har bare arbeidsoppdager ett døgn per år, og det vi si at det er mulig for Julenissen og leie dem ut andre deler av året. Dog ikke for mye, ettersom de må fetes opp for å klare påkjenningen på julaften, og de må hvile en lang periode etter den påkjenningen. Men om vi antar at hvert reinsdyr kan leies ut i 1.000 timer per år, gir den en inntekt på

360 millioner kroner

Investeringsbudsjett:

Før Julenissen setter i gang må det investeres noen kroner for å få det hele i gang. La oss anta at dette kommer til å koste:

15 milliarder for fasiliteter på Nordpolen.
Det er ikke billig å bygge i så ugjestmilde strøk. og om du skal ha oppstalling av f.eks. 360.000 reinsdyr, sier det seg selv at du trenger en del stallplass. I tillegg kommer lokaler for pakking av gaver, administrative fasiliteter, infrastruktur etc.

7,2 milliarder til innkjøp av reinsdyr
Så store mengder reinsdyr kan du ikke bare dra på vidda og plukke inn. Sannsynligvis måtte Julenissen ha drevet med avl av reisdyr i årevis for å ha 360.000 reinsdyr klare. Men vi får anta at de kan kjøpes. Og vi snakker ikke om hvilke som helst reinsdyr her, men om reinsdyr med jetmotor. De er nok ikke billige. Sannsynligvis er de 20.000 per reinsdyr jeg har anslått for lite.

Vedlikeholdsinvesteringer
Julenissen kan ikke investere, uten å regne med å måtte vedlikeholde anlegg og reinsdyr. Jeg har derfor antatt 15% av kapitalbasen som årlige vedlikeholdsinvesteringer.

Finansiering:
Jeg antar at Julenissen vil finansiere dette med omtrent halvparten gjeld og halvparten egenkapital. Jeg har antatt 5% rentenivå, og at egenkapitaleierne vil forlange 15%. Det ligger nemlig mye risiko i prosjekt Julenissen. Inntektene er usikre. Kanskje vil fremtidens mennesker ikke verdsette Julenissen nok til å ville betale for bruk av navnet eller Julenissen som modell? Kanskje vil ikke folk lenger ta seg tid til opptredener av Julenissen? Og kanskje vil samtidig barnas krav til kvalitet på gavene øke? Da ser ikke regnskapet så bra ut. Selv om det er sannsynlig at långiverne vil få igjen pengene sine – for det er en solid kontantstrøm de første årene. Men på sikt vil ikke lønnsomheten bli god. Så for aksjeeierne er det risikabelt, dette prosjektet.

Aksjeeierne bør få omtrent 1,5 milliarder i utbytte per år.

Jeg har antatt at Julenissen er en virksomhet som ikke skattebelastes. Julenissen holder tross alt til offshore, selv om det ikke er palmer, strender og paraplydrinker på Nordpolen.

Så altså, her er Julenissen fra finansperspektiv, i milliarder kroner:

Dette gir en rimelig god kontantstrøm og evne til å betjene eiere, långivere og til å bygge opp bufferkapital. Går det etter forutsetningene kan nok eierne forvente ekstraordinært utbytte også.

MEN! Og det er et stort men: Det innebærer at vi må fortsette å verdsette Julenissen, vi må fortsette å se på gleden som tindrer i barneøyne ved juletider som den store verdien det er. Og vi må også få barna til å forstå at det ikke hvor dyr gaven er, som betyr noe, men gaven i seg selv. Det er opplevelsen av overraskelsen, det er forventningen, og det er drømmen som gjør Julenissen så verdifull.

Klarer vi det, vil Julenissen og prosjekt Julenissen kunne leve lenge i landet og være til glede for små og store i overskuelig fremtid. Og for å gi mitt bidrag til det – skal jeg i dag hente frem nissefamilien, med hjemmestrikkede klær og røde toppluer, og glad og fornøyd betale mitt modellhonorar. Til gjengjeld får jeg en strålende blid og forventningsfull Tigerunge. Det vil si at inntekten dekker kostnaden mer enn en gang.

Ho, ho, ho – er det noen snille barn og voksne her?

God førjulstid til alle!

Dette er en republisering.

No related posts.

“Det er for sensitivt”

Iskwew — Sun, 04 Dec 2011 08:41:51 +0000

VG gjengir i dag innholdet i en e-mail søster til Terroristen har skrevet til sin mor. Politiadvokat Hatlo vil ikke kommentere, siden det er for sensitivt. Og det er det helt klart. Men aviser evner som kjent ikke å ta slike smålige hensyn. De er for opptatt av å få de største oppslagene.

Det ser vi i omtalen av bekymringsmelding og kontakt med barnevernet. NRK skrev at det kunne ha handlet om seksuelle overgrep, men det ble avvist av Geir Lippestad, som sier

Nei. De sakkyndige som vurderte ham den gangen antyder ikke noen form for fysiske overgrep

Men tvilen har selvsagt oppslaget i NRK klart å så. Det hjelper formodelig ikke så mye at Lippestad sier det ikke er noe i rapporten som antyder det. Folk tenker sitt.

VG kaller den mailen de gjengir i dag et bekymringsbrev. For at det skal ligne på begrepet bekymringsmelding, formodentlig. De har dessuten gjengitt grundig hva Terroristens mor har sagt til de sakkyndige. Det hun har sagt har hun sannsynligvis sagt i den tro at det i hvert fall ikke blir offentlig før rettssaken, der saken fremstilles i sin helhet.

Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at det sitter en mor på Skøyen som må ha det tøffere enn vi kan forestille oss. At mediene blir mer og mer nærgående i det de publiseres forsterker garantert det. Søsteren har nektet å stille til avhør med advokater og bistandsadvokater til stede. Hun har gjort det på hemmelig sted, og det er det ikke vanskelig å forstå. Saken lekker som en sil.

Det er ytterst beklagelig at mediene har fått tak i avhør og sakkyndig-rapport. Hvem som har lekket vet jeg ikke, men noen er det og jeg holder en knapp på bistandsadvokatene. Mediene, og da særlig VG, har alt fra sakkyndig-rapport til avhørsprotokoller. Det betyr at vi får informasjon som

har en agenda (noen har lekket, hvorfor?)
er filtrert av mediene (basert på deres agenda)
mangler helhet (vi får det mediene mener vi bør få)

I programmet Overeksponert med Erik Schjenken, kom dette poenget godt frem. Mediene følger et spor, og de bruker mye energi på å følge sitt opprinnelige spor. Har de bestemt seg for at det er rasisme i Sofienbergparken, så er det det de slår opp. Eventuelle motforestillinger vil få små oppslag. Eller utelates helt. Det som underbygger den opprinnelige vinklingen vil få store oppslag. Og til å skulle ha som samfunnsoppdrag å se makten i kortene er mediene alt for glade i oppslag med personlige vinklinger. Enkeltpersoner trumfer alltid systemet.

Dagbladet viste det til fulle denne uken, da de hadde tapetsert side etter side i avisen med bilder av Terroristen. Det er noen ganger fristende å be om en sakkyndig-uttalelse på medienes mentale helse.

Det betyr at, særlig når enkeltpersoner som Terroristens mor og søster omtales, vi må være særdeles forsiktige med å tro det vi leser. Mediene burde ikke skrive så nærgående som til å referere innholdet i mailer som i dag. Det er ikke en del av det samfunnsoppdraget mediene smykker seg med å ha. Tatt ut av sin sammenheng kan det tvert i mot bidra til at vi får forvrengt informasjon.

Det er for sensitivt.

Erik Schjenken sa at saken aldri tok slutt. At opplevelsen av å aldri få fri var helt overveldende. Det kommer til å skje i minst 10. potens i denne saken.

Jeg lurer på hvordan mammaen nede på Skøyen har det. Håper hun får hjelp. For det er vel for mye å håpe at mediene skal ta hensyn når de lukter oppslag.

Alltid. Uansett.

Iskwew — Sun, 20 Nov 2011 21:02:30 +0000

Da har Stabæk gjennomført siste kamp i Telenor arena med tap. Det er symbolsk for dette året. Kort oppsummert har det vært tap på alle fronter, selv om plassen i Tippeligaen er sikret. På en eller annen stadion. Hvilken hersker det noe forvirring om, men mest sannsynlig blir det vel Nadderud. Drømmen om tak over hodet på Fornebu er blitt til et mareritt.

I det store og hele er 2011 blitt et begredelig år for Stabæk.

Jan Jönsson forsvant til bartebyen
Daniel Nannskog la opp
Åpningskampen endte med tap 0-7 mot Lillestrøm
Gunnarsson gikk til VIF (*hulk*)
Telenor arena må gis opp
Pengetrøbbel, pengetrøbbel, pengetrøbbel
Laget ender på nedre del av Tippeligaen (p.t. 10-plass)

Høsten har selvsagt vært preget av overgangssaken til Gunnarsson. Det er ikke rakettforskning å se at det er noen feite ugler i den mosen. Jeg leser at Stabæk hevder at avtale-strukturen var VIFs ide, men det er i så fall rart at RBK foreslo en lignende struktur. Stabæk har dessuten allerede sendt mer penger ned til Nancy. Nå hevder Stabæks nye daglige leder at dette på ingen måte er noen innrømmelse av skyld, men Hallo!, det tror jeg nok at det er. De som hadde mest og tjene på disse krumspringene var Stabæk. I en slunken klubbkasse er selvsagt € 200 000 en god del penger.

Forøvrig viser jeg til Kenneth Leren, som sier det slik:

Det en sånn standardformulering man har i slike tilfeller. Man tar forbehold om at man ikke erkjenner skyld, men det er åpenbart at det er akkurat det de gjør. Stabæk hadde ikke betalt kompenasjon hvis de ikke mente at de var forpliktet til det. Det er en anseelig sum for Stabæk.

Ja, det er så definitivt en anseelig sum for Stabæk, som er i et skikkelig økonomisk uføre. Roten til ondet er selvsagt drømmen om Fornebu. Kombinasjonen av den drømmen, dårlige resultater, færre tilskuere og et generelt ønske om å gape over vesentlig mer enn magen tålte, førte til en økonomisk nedtur som til siste førte til et desperat salg der man snøt Nancy for avtalefestede penger. Jeg vet at det pågår en politietterforskning som kan konkludere med noe annet, men jeg har kommet til at det er best å ta denne sorgen på forskudd (eller som de facto) og med en gang.

Noen ganger er det best å rydde skikkelig opp i bøkene, så jeg tar det tapet. Så kan Stabæk spille siste kamp i årets Tippeliga neste helg, og deretter kan de som fortjener det hvile og de som ikke fortjener det gå.

For å ta samling i bunn må man være ganske uthvilt, og det er en samling i bunn som må til. Laget er i og for seg ikke helt på bunnen, det ville vært nedrykk, men lang unna er det ikke. Det viktige med å være på bunnen er å huske på at derfra går det oppover. Så rydd opp, fjern de som driver med lysskye forretninger, gjør det som må til for å få lov til å spille på Nadderud¹.

Brett så opp ermene og sy sammen et lag. Finn tilbake godfølelsen fra 2008. Det er ingen grunn til å se mørkt på å spille på Nadderud igjen. Stadion er plassert midt i Bærum, ved et trafikk-knutepunkt og ikke på et jorde omgitt av anleggsmaskiner i utkanten av kommunen. Kostnadene blir mindre. Det blir selvsagt inntektene også. Det er overhengende fare for å miste sponsorer, og det er ikke plass til 10 000 – 15 000 publikummere på Nadderud. Det blir på med edru-brillene og skalere ned virksomheten. Det tror jeg er sunt.

Vi som heier, og bor her, vi kommer fortsatt til å heie. Vi har sagt Alltid, Uansett og det mener vi. MEN det må bli en slutt på megalomane planer og snuskete avtaler. Det er det som gjør livet slitsomt for en supporter, som husker gledesrusen fra 2008, da han var 9 år og hadde oppdaget den fantastiske fotballgleden en blodfan har når laget vinner. Den gleden som bor i en 9-åring, nå 12-åring, har dere ikke lov til å skusle bort med lyssky business og drømmeslott.

Det handler tross alt om å spille så god fotball det er mulig å gjøre, og ellers holde sin sti ren. Det er det som skaper entusiasme, det er det som får en 12-åring til å gå på trening 4 dager i uka for å bli en så god spiller som mulig. Dessuten er det slik at ingen bytter bort laget. Hjorthen (som står ved laget sitt i tykt og tynt) har forklart meg at menn kan bytte koner, jobber og venner, men aldri, ALDRI laget ². Så Tigerungen er for alltid bundet til dere, Stabæk. Det forplikter. Dere får ikke lov til å desillusjonere ham. OK?

Spill ball som vi vet dere kan, så stiller vi på Nadderud i mars.

Stabæk har tross alt vært ute en vinterdag før, hør bare på denne:

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Alltid, Uansett. Vi ER 12.mann.

Bilde lånt på www.stabak.no med tro på tilgivelse.

Apropos å være på bunn, så er det slik at Nadderud ikke tilfredsstiller kravene til en Tippeligabane. Det må penger på bordet for å ruste den opp. Uten en arena som godkjennes, blir det nedrykk også. Litt igjen er det altså til bunnen, men la oss ikke gå dit. Enda.
I tillegg har Hjorthen lært meg at det aldri er feil å hate Enga

Massescreening mot brystkreft har tvilsom effekt

Iskwew — Sun, 30 Oct 2011 15:16:31 +0000

Norske kvinner mellom 50-69 får tilbud om mammografi gjennom Mammografiprogrammet, som er et screeningprogram for å oppdage brystkreft tidlig. Jeg nærmer meg den alderen, og må dermed tenke på om jeg vil delta på det når jeg formodentlig får innkalling. Det ble jeg minnet på da jeg leste Elin Ørjasæters siste kommentar på e24, Villscreening på Volvat. Hun sier:

Dersom man screener 2000 kvinner årlig i ti år for brystkreft, så vil det redde livet til èn kvinne, mens så mange som ti vil bli feilaktig og unødvendig behandlet for brystkreft. Og 200 vil oppleve noen uker med søvløse netter på grunn av falsk alarm.

Dette med falsk alarm har jeg opplevd selv. På slutten av 80-tallet hadde jeg forstadier til livmorhalskreft og har siden gått årlig og tatt celeprøver i livmorhalsen. I hvert fall 5 ganger har jeg hatt falske positive prøver – altså omtrent 25% av gangene. Da bekymrer du deg så klart, men jeg har altså god grunn til å utsette meg for den engstelsen: jeg har hatt forstadier til kreft.

Det samme gjelder ikke for brystkreft. Om jeg deltar i mammografiprogrammet, så er det uten noen annen grunn enn at helsemyndighetene mener at om jeg skulle ha brystkreft, så vil deltakelse i mammografiprogrammet bety at den oppdages tidlig. Dessverre er det slik at sannsynligheten er større for at jeg får en falsk positiv prøve.

Et lite regneeksempel belyser dette (NB, dette er ikke faktiske tall men et eksempel):

Eksempel

Det er følgende muligheter – personen som testes

har kreft og får et positivt prøvesvar (rett diagnose)
har kreft og får et negativt prøvesvar (feil diagnose)
har ikke kreft og får et positivt prøvesvar (feil diagnose)
har ikke kreft og får et negativt prøvesvar (rett diagnose)

Satt opp i en tabell ser det slik ut:

Antall korrekte og feil diagnoser

Totalt vil dette si at 1 490 får et positivt resultat. 2/3 av disse positive resultatene er faktisk feil. Bare 1/3 av de positive prøvene er riktige. Nå vil selvsagt en del av disse feilene korrigeres ved ytterligere undersøkelser, slik at ikke alle blir behandlet for kreft, men at noen behandles for kreft uten å ha kreft er vel sannsynlig. Mange blir kreftpasienter uten å være det. Og utsettes for krevende behandling uten grunn.

Forskning viser at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt screening gir helseeffekt og lengere liv, og i så fall, om både de menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene gjør at regnestykket går i pluss. Noe av kostnaden vil nødvendigvis være i form av søvnløse netter, krevende prøvetaking og i noen tilfeller fjerning av helt friske bryster. Det bør det ikke være kontroversielt å hevde. I en artikkel på Informa Healtcare sine sider, som Ørjasæter viste til i sin artikkel, står følgende som bør være en motvekt til myndighetenes ønske om av vi skal ta mammografiundersøkelser hvert annet år:

Screening er ikke vist å redusere dødelighet totalt, bare innen den kreftformen det screenes for. Det kommer muligens av at det går med mye ressurser på en type kreft og at det da er mindre til andre typer kreft
Screening leder til overdiagnostisering, og dermed vil forstadier til kreft som kanskje ville gå tilbake av seg selv, settes under behandling
Som nevnt, falske positive prøver har menneskelige og samfunnsmessige kostnader
Falske negative prøver gir falsk trygghet
Noen ganger hjelper det ikke at kreften oppdages tidlig, det leder bare til en lengere periode som kreftpasient

Dette er problemstillinger vi trenger å tenke over. Dessuten tenker jeg at vi må tenke over at vi bruker mye ressurser på å lete etter kreft hos helt friske og symptomfrie personer. Hvor mange liv redder det? Helt sikkert noen, men det er også helt sikkert slik at mange friske behandles unødvendig. Les gjerne mer i denne brosjyren. Lege Per Zahl mener at minst 800 norske kvinner hvert år feilbehandles for svulster som ville gått bort av seg selv. Det har en betydelig menneskelig og samfunnsøkonomisk kostnad. Og en studie fra franske, britiske og norske forskere, publisert i British Medical Journal (BMJ), slår fast at innføring av screening ikke ser ut til å ha påvirket langsiktige trender for dødelighet av brystkreft i Norge og Sverige.

Når jeg leser om kvinner som er operert for brystkreft og står i kø i årevis for å få en brystprotese, så tenker jeg at kanskje kan ressursene innen for diagnose og behandling av brystkreft benyttes bedre enn hva som er tilfelle ved massescreening. Screeningen har tvilsom effekt, både på brystkreft spesielt og kreftdødelighet generelt.

Jeg kommer nok til å reservere meg. Det finnes det et eget skjema for hos Kreftregisteret. Dessuten kommer jeg til å fortsette med det jeg alltid har gjort jevnlig – nemlig å sjekke mine egne bryster. Kreftforeningen har en brosjyre som viser hvordan du gjør det.

You don’t want me, #Apple

Iskwew — Sat, 22 Oct 2011 21:53:29 +0000

Sure, you want me to buy your gadgets, but you don’t want to keep me and maintain a good customer relation to me.

What made me realise that you really don’t want me is that I installed iTunes 10.5 this week. On my fairly new HP laptop. A HP Pavilion dv6 Notebook PC with 6 GB RAM and Dual-Core 2800 Mhz processor running on Windows 7. You’d think that would be sufficient to run an application for handling music and synkronising gadgets, wouldn’t you? But this is what happend after installing iTunes 10.5:

Between iTunes using one of the cores, and Apple mobile device service the other, there was no memory left. Trying to synk the iPad just ended up in a loop, it wasn’t even able to verify the device. Removing and reinstalling did not do anything. It took me five – 5 – evenings and a huge amount of problems before it was finally sorted out. There was problems to the extent that I had to use Regedit, and trust me, neither I nor you want me to go there.

I finally ended ut with these types of errors:

I was googling for solutions until my head was spinning. I finally found the solution in a thread on your support pages- not a solution Apple provided, because I have yet to see you answering anything¹.

I really do not need to have to use Regedit in order to synk my iPad. However, the other option was reinstalling the system, and I don’t want to have to go there, since I’d have to reinstall all my programs.

You see, your average iPad owner is not a computer tech, so we really have nothing to do down there. But you don’t care, do you? As long as the software runs smoothly on a Mac, you guys are happy. I really belive that the reason is that I am a PC user and not a Mac user. Not that you’re marking the iPad og iPod or iPhone with “Must also buy a Mac to run properly”, that’s just something we bitterly find out after we have spent silly amounts of money on your high priced products. Because they ARE good, it’s just that the infrastructure you need to operate them (read: iTunes) is CRAPWARE FROM HELL.

Sorry for yelling that, but it’s what happens when you spend 5 evenings trying to sort iTunes out. I might have been able to live with that if it was a one off occurance, but it’s not. It’s happend before. It’s going to happen again, and I am so fed up with it. I want a supplier who will value me as a client. I’ll come back for more, if you could make sure I don’t have to spend 5 evenings several times a year unmessing a computer you messed up.

Incidentally, on Thursday I blew a fuse when one of your Apple fan boys felt the solution would be to get a Mac. Listen up, Applepeople: I DO NOT WANT A MAC. I want functioning infrastructure on the computer I already have, I’m happy with that one. It works for me, if not for you. And remember, I haven’t even said anything about the need you feel to censor or anything like that. I just want the infrastructure to work for a gadget for which I paid NOK 6 500 for. Got it? Your fanboys can shut the fugg up.

Borrowed from The doghouse diaries.

I planned to get an iPad 3 when it gets launched. This week has made me realise I need to change that plan to a Galaxy Pad instead. I am pretty sure it will work better with a PC than you iTunes. I’m not surprised you are suing Samsung, it looks and feels like your iPad and like I said, it’s probably going to work on my computer as well.

I think I am not alone in thinking that you’ll be having a run for the money in the gadget market. You have been innovative, but as consumers we are not grateful enough for that not to buy from the competitors if they provide better solutions. Because still, while you have grown into a multi billion money machine selling gadgets, most people use PC’s and not Mac’s:

Source: Wikimedia

I don’t think this is changing in favour of the Mac anytime soon, so how well a gadget works with a Microsoft OS computer is of the utmost importance. Because others will produce gadgets like the iPad and the iPod and the iPhone. I am for instance the happy user of a Windows 7 operated phone, working smoothly and even having a spell checker which doesn’t give you gibberish. The people making the spellchecker for iOS products must have been smoking an illegal substance or something when they made it.

No wonder you are suing everyone. You know that you are on thin ice if the competition comes up with similar products. I’m surprised you haven’t thought about taking care of your customers instead, but there you go; you don’t.

So here’s the thing: I have had it. My next tablet will not be an iPad. I’ve seen and touched a Samsung Galaxy pad, and it was very nice. I’ll bet you my old iPad it works better with my PC. I have too much other stuff to do to spend five evenings several times a year sorting out a mess you guys made on my computer. Because you don’t test well enough before releasing. I know I don’t have such a complicated setup that I am the only person experiencing these issues. I can easily check that – combing through your support communities. A lot of people are having the same problems every time. You don’t seem to care. Because you apparantly don’t want me as a customer. Well – back at ya, Apple. I’m like most consumers – we are unreliable SOBs. And:

You suck.

The headline on the Apple support community is “Join the conversation. Share tips and solutions with fellow Apple product users from all around the world”. Apple doesn’t seem to be participating

R.I.P. @Coltringus

Iskwew — Thu, 22 Sep 2011 13:50:31 +0000

Takk, Erik

for alt du delte av musikk og tanker og eminente skrivelser fra balkongen. Takk for alle kommentarene her i Hjørnet. Takk for all den godmodige ertingen og alle de snurrige morsomhetene. Du behersket språket som få andre og hadde i tillegg kunnskap nok til å være en formidabel diskusjonspartner for de aller fleste og var en skribent uten sidestykke .

Erik Hansen – @coltringus – Erik fra balkongen
døde tirsdag denne uken.

Hvil i fred i visshet om at vi ikke glemmer deg så lett. Du var et uforglemmelig menneske, selv for oss som bare traff deg gjennom ordene dine og musikken din i ulike nettfora.

Jarle Bernhoft fra Minneseremonien i Oslo for 22.juli: Stay with me

Klikk her for at se den integrerte videoen.