Iskwews hjørne på www

Interessant blanding av økonomi, politikk og personlige ting

Via Vox Populi klikket jeg meg inn på en av Are Slettans kommentarer på NA24. Vox skrev en tråd fordi Are har utnevnt han til Norges beste politiske blogger, og det har han helt rett i. Skarpere politisk blogger har vi ikke.

Men så ser jeg at jeg i et ganske så celebert selskap også er nevnt blant Are Slettans favorittblogger. Han sier:

Iskwews hjørne på [www]- Interessant blanding av økonomi, politikk og personlige ting. Eksempel: Finanskurs for datere.

Nå synes jo jeg det eneste unike som er skrevet i denne bloggen er Finanskurs for datere, og ble kjempeglad for at han valgte ut akkurat det.

Juuhuu! Takk, Are!

Kan Vox klappe seg på skulderen, så kan vel jeg også For av sånt blir litt skrivetrøtte bloggere skikkelig glade. Rett og slett.

Noe må man jo spørre om for å få innsikt

Ifølge DN har arbeidsgivere blitt en del mer sofistikerte i spørsmålsstillingene på intervju enn jeg var da jeg intervjuet folk, til tildels krevende stillinger. Nå for tiden får folk stilt spørsmål som

• Er du klar over din egen seksualitet?
• Hva slags gravsten ville du valgt?
• Har du mørke inni deg?
• Tar du p-piller?

Tja, hva skal man svare?

• Ja, sist jeg sjekket var den der. Det er kun korte perioder jeg ikke er klar over den.
• Min egen? Det får Italienerfrøkenen bestemme. Hun har god smak.
• I november i hvert fall, men ikke i juni
• Nei, men jeg skulle ønske jeg hadde en grunn til det

Jeg pleide å spørre folk om fag og ambisjoner og sånt, og kom slett ikke på å stille dem slike spørsmål. Litt fordi jeg regnet med at folk ikke brukte alt for mye tid på seksualiteten sin på kontoret. Jeg tenkte mer på hva de kunne bidra med for bedriften enn hvordan graven deres skulle se ut. Mørke tror jeg vel alle har i seg, og det er dermed til å leve med, bare det ikke skyer over når de kommer inn kontordøren og begynner å regne. Hvorvidt folk tar p-piller, og eventuelt hvilket merke, kom jeg heller ikke på å spørre om. Det antok jeg de hadde orden på selv.

Denne typen spørsmål er det visstnok ikke bare de små og uprofesjonelle som stiller, men selv store børsnoterte selskaper gjør det. Siden feilansettelser er så dyre for bedriftene.

Noe sier meg imidlertid at denne strategien kan bli ganske dyr. En kremgod kandidat med sukker på kan bli sur som eddik med sitron i av å få slike spørsmål, vil jeg mene. Nina Jansdotter anbefaler følgende strategi for å møte slike spørsmål:

- Er det svært grovt skal man tørre å si fra at det ikke er et relevant spørsmål, som du ikke har tenkt å svare på. Dessuten skal man kanskje tenke igjennom om man virkelig vil jobbe et sted der slike holdninger vises, ser hun.

Humor kan også være et bra våpen i en spent situasjon,

- Spøk bort spørsmålet, eller send det tilbake. Spør hvilken side av sengen selskapsledelsen sover, eller hva slags prevensjonsmiddel de bruker, så blir det fort klart hvor merkelig spørsmålet er.

Eventuelt går det an å spørre høflig om intervjueren har røyka sokkene sine til frokost, tatt sentralstimulerende midler eller vokst upp uten foreldre eller andre til å gi grunnleggende oppdragelse. Eller true med å ta en telefon til mor og far. Om han har tatoveringer på tissen. Dreper fluer og spiser til frokost, samt når han sist var hos dyrlegen. Eller hun. Det kan for all del være en hun.

Og ja, jeg ville nok tenkt grundig gjennom om jeg ønsker å jobbe på et sted der slike holdninger vises.

Muligens hadde jeg bare sagt WTF?  Og forlatt åstedet.

Farvel dårlige vibber

Som de fleste som har vært her før bør ha lagt merke til, har jeg byttet template igjen. For øyeblikket er som du sikkert ser, med mindre du er fargeblind, Hjørnet relativt blått. Surferen jeg nevnte i posten under, Zé, mener bestemt at blått frastøter dårlige vibber. Jeg tror det må ha flyttet inn noen i wordpress på iskwew.com, siden det er tregt som sirup der (med skrivingen altså). Dermed gjør jeg Hjørnet blått som et tiltak for å få futten tilbake i bloggen.

Jeg har ikke mekket mye med denne templaten, den har et hav av muligheter jeg ikke har undersøkt enda, og dessuten 9 andre fargemuligheter. Michael fra Solostream har laget et glitrende godt og brukervennlig template, igjen. Jepp. Jeg har betalt for det. Men, det er som de sier “You get what you pay for”. Han er alltid veldig hjelpsom om du vil endre på noe, og ikke skjønner bæret av CSS.

Det kan nok komme endringer og justeringer etterhvert. Fargetransformasjon er f.eks. bare et klikk unna.

Det jeg har gjort, er å fjerne den ganske store boksen med “Featured articles”. Jeg liker den, egentlig, men jeg synes den tar for stor plass, og ikke vet jeg om den er så mye brukt heller. Er det ellers noe som ser snodig ut, er det fint om dere sier fra. Jeg har ikke testet mye. Strengt tatt har jeg vel bare oversatt til norsk og rokkert om på noen widgets.

De som rir på bølgene

Her for en stund siden kom tb inn på surfing i kommentarfeltet til tråden Det halve beltet, som tigerungen tok i judo her i vår. Han ville jeg skulle skrive om det. Nå er det ikke så mye jeg vet om det, egentlig, bortsett fra at jeg har observert surfere mens jeg bodde i Brasil. I tillegg er en veldig god brasiliansk venn surfer, og jeg har snakket mye med ham om det. På dette bildet er det han som rir på en bølge:

Surfere er en fascinerende gruppe mennesker. Nå har jeg ikke bevis for dette, på noe vis, men jeg tror de har noen felles trekk. De har noen kjennetegn som gjør at de kjenner hverandre igjen og har noe felles over hele kloden. Det sier i hvert fall Zé, som har reist rundt hele verden etter bølger, og surfet de fleste steder. Bortsett fra på deler av Vestlandet, der det tildels er svært gode bølger, men veldig kaldt i vannet. Er du vokst opp i Brasil er det meste av norsk vann for kaldt. Selv med tørrdrakt.

Da vi var på surfestranden Ibiraquera ved nyttårstider 2005 var jeg på stranden nesten hver kveld, og så surferne komme inn med det siste lyset. Nå hadde jeg gjerne ikke så mye “valg”. Siden jeg var på tur med bare surfere, som med den største selvfølge etterlot meg i bungalowen med ungene for å dra ut og surfe ved 6-tiden, ble det til at jeg gikk ned på stranden. Mens ungene lekte, satt jeg i sanddynene og studerte surferne. Og siden vi snakker om brasilianske surfere, så var det å se dem selvsagt nok i seg selv for en nordkvinne; ranke, spenstige, muskuløse og vakre menn så langt øyet rakk.

Men det er mer ved dem enn det du ser.

Månedskortprisen ned i feil fylke og til feil personer

I disse dager settes prisen på månedskort i Oslo ned fra 720 til 550 kroner. Samtidig går prisen på ungdomskort (som også gjelder for honnørreisende) i Akershus ned fra 450 til 390 kroner.

Dette finansieres i følge Ruters pressemelding på følgende måte:

• Prisøkning på enkeltbiletter
• Kupongkort i Akershus

Men ettersom Ruter har fått tilskudd fra Oslo Kommune skjermes prisene på flexikort og dagskort i Oslo, mens prisøkningen på enkeltbiletter minimeres. Slikt tilskudd har ikke Ruter fått fra Akershus, og dermed skjer det ikke noe med månedskortprisen der, og prisene på kupongkort går opp.

Begrunnelsen fra Oslo-politikerne for å gi Ruter tilskudd til lavere priser på månedskort er miljøet, og bilkøene som blir verre og verre. Men her er jeg redd de bommer skikkelig med virkemidlene. Jeg tror altså ikke dette kommer til å ha nevneverdig effekt i det hele tatt. Hvorfor ikke?

• De fleste som kan bruke kollektivtransport innenfor Oslo bys grenser, gjør det sannsynligvis allerede
• Prisnedgangen er ikke stor nok til å få folk til å sette bort bilen, ettersom de som kjører, gjør det fordi de verdsetter tidsbesparelsen og fleksibiliteten
• Det største køproblemet skyldes folk som kommer fra Akershus og skal på jobb i Oslo. Prisene i Akershus settes ikke ned, faktisk settes de OPP for de som bruker kollektivtransport innimellom. Ingen insentiver til å bruke mer kollektivtransport for de som forurenser mest og skaper de virkelig store køene.
• Den prisen som settes ned i Akershus, settes ned for folk som bidrar lite til køer og forurensning, altså ungdom og pensjonister, som kjører lite i utgangspunktet
• Prisene på enkeltbilett settes opp, slik at om du f.eks. er en familie som skal til byen på kino, blir det enda dyrere å la bilen stå

Jeg tror det eneste man oppnår med at Oslo kommune legger 100 til 150 millioner på bordet til dette tiltaket, er at man subsidierer eksisterende reisende, og jeg tviler sterkt på at man får mange nye. Dermed er køproblemene prikk de samme.

Prisene skulle vært satt ned for kollektivreisende fra Akershus og for folk som reiser til jobb, som har bil som alternativ. Da kunne du muligens ha håp om en viss effekt. Tar du i tillegg med at tilbudet i Oslo er sprengt i utgangspunktet, så er det ganske innlysende. Å bedre buss- og togtilbudet utenfor Oslo, og kutte prisene i Akershus ville derimot ha kunnet ha en effekt.

Jeg har ikke gjort noen grundig research, så kom gjerne med innspill som viser at dette faktisk vil virke. Men på meg virker tiltaket helt ulogisk, og som en ren subsidiering av de som allerede reiser kollektivt i Oslo.

Ikke lett å være Italienerfrøkenen

Oppdatert 12.08:

Denne lille tassen har nemlig skjønt at fresende damer behandler du med interesse, respekt og tålmodighet. Da får du dem til og med til å vaske deg bak ørene.

Hva er det der??! Og hvorfor i himmelens navn bærer mor rundt på den hele tiden?

Den kommer sikkert til å spise opp maten min også! Jeg så det nok, han spiste av min bolle her i sted. Frekk er han! Mangler helt oppdragelse.

Du er en del av norsk kulturarv

VG har i dag et oppslag om at alt innhold på .no domener lagres av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Siden 2005 har de lastet ned alt innhold fra samtlige .no domener, og de skal også lastes ned fra internasjonale domener med norsk innhold. Iskwew.com for eksempel.

Dette får vi ikke beskjed om, det er bare noe som skjer. Rafiq Charania, gründeren bak blogg.no sier:

Da må man kunne reservere seg mot dette. Hvorfor i all verden skal de få lov til å ta vare på våre private tanker?

For blogging er jo i stor grad nettopp dét. Private tanker.

Konmmunikasjonsdirektøren ved Nasjonalbiblioteket, Tonje Grave, mener at folk er klar over at de deltar i en offentlig samtale når de skriver på nett. Dessuten skal informasjonen bare brukes til forskning og dokumentasjon.

Når du ser på en del av det som skrives i blogger, så undrer jeg meg på om folk faktisk er helt klare over at de deltar i en offentlig samtale. Dessuten tenker vel folk at man jo kan slette, om det er ting man ikke vil ha på nett lenger. Men det vil jo ikke hjelpe helt, selv om du får postene ut av søkemotorene til Google (som visstnok er en krevende prosess). Nasjonalbiblioteket har jo lagret det til evig tid. For forskningsformål og dokumentasjon av kulturarv.

Dette vil si at en 13-åring som blogger om ulykkelig forelskelse, en mann som blogger om sin utroskap, alle blogglandias krakilske metadebatter og brevet mitt til psykopaten er dokumentert som en del av norsk kulturarv. Poster jeg har gjort private etter offentliggjørelse er en del av norsk kulturarv, og lagret i Mo i Rana. Sammen med noen av de veldig gode bloggpostene flinke bloggere har skrevet. Dem er det selvsagt også mange av. Så jeg skjønner jo hvorfor det er definert som en del av norsk kulturarv. Men det fratar meg all styring på hva jeg har liggende på Iskwew.com. Om jeg sletter domenet, er det fortsatt noen som har lagret det.

Dette burde vi ha fått vite. Jeg ante ikke noe om dette, og er nok en gang glad for at jeg er forsiktig med hva jeg skriver på nett. Datatilsynet etterlyser strengere regler for søk i arkivene og bedre varsling for brukerne. Folk skriver annerledes på nett enn når de skriver leserinnlegg i papiraviser, sier Georg Apenes. Ja det er sikkert. Avisenes leserbrevsensur er et betydelig mer smalmasket filter enn tilgangen til en blogg på blogg.no. For å si det mildt.

- Om jeg blotter meg i spisestuevinduet, og gardinene er borte, må [jeg] ta ansvar for det, sier Apenes.

- Men mange tror nå at gardinene er trukket for.

Ja, mange tror at gardinene er trukket for. Det er de altså ikke. Tvert i mot. Du kan være helt sikker på at noen står og tar bilde utenfor den åpne gardinen i spisestuevinduet.

Plan B - Herkules er svart og hvit

Den lille tigerpusen var så sky at det ikke var mulig å få ham med seg. Han fikk nesten nervesammenbrudd, stakkars liten. To ganger hadde vi ham inne i buret, men låsene virket ikke skikkelig, så han kom seg ut og gjemte seg så godt han kunne,

Ergo er Herkules nå blitt til en svart og hvit pusekatt, som er mye mer sosial og definitivt mye mindre redd. Broren til den lille forskremte Tigerpusen altså. Han er kjempesøt han også

Italienerfrøkenen er ikke så fornøyd. Hun freser for det meste.. Vi får håpe det ordner seg! Den lille har derimot spist litt allerede.

Men nå var den lille mannen trøtt, så nå ligger han og sover på Tigerungens rom. Med døren igjen, så ikke Italienerfrøkenen må være fresende på alerten hele tiden.

Morsomme leker har vi her i huset, det skal vi ha:

Mer kommer!

UDI og ansvar for voldtekt

En ung kvinne ble voldtatt på et asylmottak i Tinn natt til 27.juli. Asylmottaket er ikke bemannet. Det synes UDI er helt greit, med følgende begrunnelse:

Asylsøkerkvinner har samme ansvar for å unngå voldtekt som kvinner i vanlige boliger, sier avdelingsdirektør Siri Rustad i Utlendingsdirektoratet (UDI).

For botilbudet skal i så stor grad som mulig være som et vanlig botilbud, må vite.

Kvinner i vanlige boliger, altså meg, har ANSVAR for å unngå voldtekt. Implisitt er det selvsagt kvinnens ansvar om hun blir voldtatt. I sin bolig. Vi snakker ikke om i mørke bakgater her en gang, men i sin bolig. Dette er det jo ingen nyhet at mange mener, altså at kvinner har ansvar om de blir voldtatt, men likevel er det provoserende å se det på trykk. Igjen.

Og det samme gjelder da selvsagt kvinner i asylmottak, selv om de ikke har noe valg når det gjelder hvor og med hvem de skal bo. Jeg har vondt for å se det som en “vanlig bolig”. Senest så vi at det var rimelig uvanlig da det kom til masseslagsmål mellom kurdere og tsjetjenere på asylmottaket på Våler. På mange asylmottak er enslige kvinner rett og slett fritt vilt. NOAS sier

Mottakene bør være døgnbemannet. Spesielt når det bor enslige kvinner der, sier Sylo Taraku fra NOAS.

Representanten for organisasjonen som arbeider for asylsøkeres rettigheter påpeker at dersom Norge ikke tar beskyttelse av kvinner på mottakene på alvor, risikerer man å bryte kvinnekonvensjonen.

- Enslige kvinner er i en spesielt sårbar situasjon. Mange som kommer fra Rwanda, har blitt voldtatt tidligere. Det å oppleve noe sånt på et mottak er forferdelig.

I en normal situasjon, noe et mottak ikke er, ville disse enslige kvinnen neppe ha bodd på fellesarealer med menn i det hele tatt.

“Vi kan ikke styre samhandlingen mellom voksne menn og kvinner”, fortsetter Rustad. Samhandling? Voldtekt handler om maktbruk. UDI, som ikke kan styre “samhandlingen” må sørge for at kvinner på mottak er trygge, om dagen og om natten. Så sier Rustad: “Men vi er ikke tilfreds med at det er foregått et seksuelt overgrep på et av våre mottak”.

Ikke tilfreds? Det er neppe den unge kvinnen som ble banket opp og voldtatt i flere timer heller, på et sted hun trodde hun ville være trygg. “Ikke tilfreds” blir i grunn veldig puslete i denne sammenhengen.

Rustad fra UDI burde være rasende på på denne kvinnens vegne. Og gjøre alt for å sikre at det ikke skjer igjen. Samt plassere ansvaret der det hører hjemme. Hos mannen som voldtok. Ikke hos kvinnen.

Ahh. Så grinete jeg blir på slike uttalelser!

Oppdatert:
Via VamPus post om samme sak fant jeg ut at UDI mener seg feilsitert av VG. Jeg skal lese den litt nøyere etterhvert. For noe har jo åpenbart Siri Rustad sagt, med mindre vi skal tro at VG har funnet det på helt selv.

Saccarina skriver om samme sak.

Muslimen skriver også om saken.

The sure things

I don’t throw darts at a board. I bet on sure things. Read Sun-tzu, The Art of War. Every battle is won before it is ever fought.

Gordon Gekko

Det Gordon mener her, er selvsagt at han bare spiller når han vet han kan vinne. Det vil si når han har innside-informasjon. Da vet han at han vil tjene på det.

Slik er det ikke i livet. Det er svært få ganger vi kan være helt sikre på noe. Vi må ta risiko, vi må tørre, og ikke vente på at det helt sikre er mulig. Det er det aldri. Det er for mange usikre faktorer.

Om jeg skal gi meg ut på å tolke Sun-tzu, så tolker jeg “Every battle is won before it is ever fought” til å si at mye handler om hvor godt forberedt vi her, og hvor godt vi kjenner våre egne styrker og svakheter. I hvilken grad vi vet hvilken slag vi skal utkjempe, og hvilke vi skal gå unna. Løper vi rundt og kjemper alle slag som kommer vår vei, bruker vi opp kreftene, og har dem dermed ikke når vi virkelig trenger dem. I dét slaget som er aller viktigst.