Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Hvorfor det ble økonom av meg

07.03.07 i Om meg

Da jeg begynte på videregående, skulle jeg redde verden. Jeg skulle studere politikk og manøvrere meg dit jeg kunne gjøre mest mulig for verdens sultne og undertrykte masser, det være seg om de bodde i Norge eller ute i den store verden. Ambisjonene var på høyde med selvtilliten, og målet var å ta statsvitenskap og så komme meg over i UD. Det syntes som det beste utgangspunkt for å redde verden.

Så da det første året på videregående var ferdig, ble det derfor samfunsfaglinje. Sosiologi, samfunnsfag, politisk idehistorie, taleferdighet og møteteknikk og så videre. Jeg manglet imidlertid et par valgfagtimer i uken, og valget sto mellom forming og sosialøkonomi. Håndarbeide var og er jeg flink til (jeg har strikket flere gensere og sydd flere rober enn mange ville tro), så det var det liten vits i.

Ergo: sosialøkonomi.

Det var i hvert fall ikke like høyrevridd og blått som bedriftsøkonomi, som rett og slett var til å spy av. Det var bare kjedelige, konservative gutter i kjedelige, konservative Lacoste t-shirts som gikk på Bed.øk.-linja. De samme gutta som gikk på Unge Høyre-møter og aldri gjorde noe galt. Dørgende kjedelige var de. Dessuten: å bruke studiene til å finne ut av hvordan kapitalistsvina skulle skape mest mulig profitt på bekostning av arbeidsfolk, var rett og slett til å spy av. Men sosialøkonomi handlet mer om at samfunnet tross alt teller, og at staten har en rolle å spille når det gjelder å styre privatkapitalistene og det grufryktelige markedet.

Dermed troppet Iskwew opp til første time i valgfag sosialøkonomi, en gang i 1979. Med slengbukse, platåsko og palestinaskjerf. Læreren var en gråhåret mann, i tweed-jakke, skjorte og slips. Jeg tror det var meg og en jente til (kanskje to), resten var stort sett Lacoste-gutter. Læreren (som jeg velsignet nok ikke husker navnet på) skulte ut over forsamlingen, og dvelte litt ekstra ved oss jentene, kremtet og sa:

«Jeg må bare si det med en gang: jenter har ikke hjerner som er laget for å lære økonomi, spesielt ikke sosialøkonmi. Dere kommer ikke til å klare å tilegne dere faget og det er det like greit å si med en gang, så dere ikke forventer at dere skal klare det.»

Hva faen sto han der og sa? Lacoste-guttene lo vitende.

«Unnskyld? Hva i alle dager mener du med det?» smalt det fra undertegnede, som nok var rimelig rød i kinnene på det tidspunkt.

«Jenter har ikke hjerne for tall og modeller. Det hadde vært bedre om dere hadde gått på engelsklinjen, der passer dere», var svaret fra gubben i tweed-jakken.

Det ble helt stille, mens undertegnede ble fylt av et iskaldt og samtidig rødglødende raseri.

«Det skal vi faen meg bli to om!», var det eneste mulige svaret, med palestinaskjerfet rundt skuldrene, røde kinn og blikk som kunne drepe.

Og jeg gikk på faget med dødsforakt. Jeg brukte mer tid på det valgfaget enn på alle andre fag til sammen. Jeg gjorde alle oppgaver. Var forberedt til alle timer, i tilfelle vi fikk lekseprøve. Jeg kunne alt han spurte meg om, selv når han beveget seg til ytterkanten av pensum. Han klarte ikke å sette meg fast på noe. Lacoste-guttene hadde ikke en sjanse de heller. Jeg moste dem når det gjaldt sosialøkonomi.

Da året var slutt og standpunktkaraktere skulle settes, hadde ikke læreren i tweed-jakken annet valg enn å gi meg en sekser. Aldri har det vært bedre å motbevise en gammel gubbes fordommer.

Det jeg ikke hadde forutsett var hvor morsomt faget var, eller hvilke muligheter det ga meg til å forstå denne politikken jeg var så opptatt av. I begynnelsen leste jeg bare for å bevise at læreren tok feil når han sa at kvinner ikke evnet å lære økonomi. Men sakte men sikkert skjønte jeg at dette var et formidabelt nyttig og spennende fag. Dermed var tvilen sådd når det gjaldt yrkesvalg. Etter hvert adopterte jeg fagkretsen økonomi til fortrengning for statsvitenskapen. Det har jeg aldri angret på, for jeg har hatt et veldig spennende yrkesliv og har trivdes med økonomi som fag.

Så jeg bør kanskje takke den gamle grinebiteren av en lærer-dinosaur, selv om han strengt tatt ikke fortjener det.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

46 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Gratulerer med dagen - eller? « Goodwill | 08.03.07
  1. abre sier:

    Næh, du har ingen grunn til å takke ham.

    Jeg tror det er mye vanligere å miste motet av slike holdninger enn å bli full av trassig pågangsmot. Og i såfall kan uttalelser om at jenter ikke kan, ofte bli selvoppfyllende profetier.

    Du hadde sikkert fått sansen for faget uansett, også uten dinosauren. Tror du ikke?

  2. Iskwew sier:

    Jeg tror kanskje grunnen til trassen var at faget ikke var viktig for meg, det var bare noe jeg skulle ta i tillegg. Det var ikke planlagt inn som en del av fremtiden, om du skjønner. I tillegg var jeg litt «på barrikadene» på den tiden.

    Jeg hadde helt sikkert fått interesse for faget, uansett, når jeg en gang tok det.

    Slike holdninger er fryktelig ødeleggende – lærere er autoritetspersoner, og det er lett å kjøpe budskapet.

  3. Spectatia sier:

    Enig Iskwew. Selv om det selvfølgelig kan skje at noen blir motivert til å bevise det motsatte, tror jeg man generelt sett oppnår mer negativt enn positivt med en sånn holdning som læreren din hadde.

    Det rare, eller rettere sagt sørgelige, er at dette har blitt lansert i det siste som en metode med navnet provokativ psykoterapi av den hollandske psykologen og psykoterapeuten Jeffrey Wijnberg. Han har skrevet en bok om dette som heter noe i stil med «Du behøver ikke å elske deg selv» og har i kjølvannet av dette også utviklet teorien om provokativt sjefsskap. 🙁

  4. Avil sier:

    Eg hadde ein seinare kjend FrP-politikar som studierettleiar på gymnaset. han meinte at det var for tøft for jente-meg å ta alle faga på naturfaglina, så det måtte eg jo gjere. Ingen seksarar likevel, eg gjekk jo på gymnaset på slutten av åttitalet, og hadde ei verd å redde.

  5. Iskwew sier:

    At dette skal være en god metode, det kan jeg virkelig ikke skjønne, Spectatia. At folk generelt skal yte sitt beste etter å ha blitt fortalt at de er verdiløse, det tror jeg virkelig ikke på.

    Avil, det jeg tenkte på i sted er om dette fortsatt er vanlig. Du møtte det 10 år etter meg, da var det der fortsatt. Er det fortatt slik, noen steder?

  6. Spectatia sier:

    Jeg kan tenke meg at det kan fungere i noen tilfeller og på kort sikt – det fungerte jo med deg, ikke sant? Men det jeg er veldig kritisk mot er det menneskesynet som ligger bak holdningen, og at det i det hele tatt skal være akseptert å spre slike holdninger når man er i en den type posisjoner. For om det nå i noen tilfeller kan fungere på kort sikt, tror jeg at det bare er negativt og nedbrytende på lang sikt, så som metode synes jeg det bare er forkastelig.

  7. lenore sier:

    Jeg gikk på videregående i 2000-2002, og valgte fagene matte, fysikk og kjemi. Klasseforstanderen mente dette kunne bli litt tøft, spesielt siden jeg var jente. Samtidig sa hun til meg at jeg helt sikkert ville klare det hvis jeg arbeidet ekstra – hun avfeide altså ikke valget mitt. Senere, når det viste seg at jeg klarte meg fint, fortalte hun at hun var imponert over at en jente gjorde det så bra i realfag.

    Jeg tror ikke hun mente (egentlig) at jenter ikke kan realfag, men det er fremdeles kanskje ikke så vanlig? Det er flere på min alder som har hatt lignende opplevelser, noen var nok hakket verre.

  8. Iskwew sier:

    Og som jeg sa lenger oppe, Spectatia, så tror jeg faktisk det fungerte fordi selve faget ikke var så viktig for meg, jeg skulle jo fokusere på andre fag. Men i en jobbsituasjon er det jo noe helt annet, da er det levebrødet vi snakker om. Da er det viktig. Og om det jeg alltid hadde drømt om var å bli sosialøkonom, og jeg hadde fått servert den der, så tror jeg det hadde vært vanskelig. Han sa jo strengt tatt at den drømmen hadde vært uoppnåelig.

    Lenore, skremmende å høre at du forteller at dette fortsatt er ting man sier til jenter som velger utradisjonelt. Hun sa jo egentlig at jenter ikke kan gjøre det bra i realfag, siden hun ble så imponert.

    Skremmende!

  9. Hold T. Forfall sier:

    Jøss. Og ikke tenkte du argumentet at «dette faget passer ikke for jenter siden læreren er en kjønnsfascist som vil mobbe deg»?

  10. Iskwew sier:

    Jo, det gjorde jeg nok, HTF. Men så tenkte jeg at jeg skulle bevise at kjønnsfascisten tok feil.

  11. Herlig å lese at du ble rasende og motbeviste lærerens holdning og i tillegg moste de der Lacoste-gutta!!
    Selv gikk jeg også to år på Økonomisk linje på videregående, med bed.øk. og sos.øk. Men for meg var det motsatt, bed.øk likte jeg godt, føre regnskap og regne ut vinningsoptimum osv. Sos.øk derimot – jeg avskydde det, sikkert mye pga vi hadde en håpløs ung lærer som framstilte alle teorier som sannheter, og de fravek sterkt fra mitt relativt sterke radikale samfunnsengasjement, jeg skulle jo også redde verden… Jeg ble så frustrert at jeg ga opp hele faget og endte opp med en toer.
    Siden hoppet jeg av fra hele den skolegangen. Men hoppet på igjen og tok engelsk-artium et par-tre år senere…

  12. Iskwew sier:

    Jeg husker følelsen av raseri enda, Skorpionkvinnen. Først sjokk, så raseri. Så målrettet arbeide :o)

    Lacoste-gutta var urimelig teite, altså.

    Jeg husker også jeg ble provosert av en del av den sos-øk’en. Men jeg skjønte at det var viktig, og det fikk noen debatt-brikker til å falle på plass i hodet mitt.

    Det var litt deilig å tro at du kunne redde verden :o))

  13. E.R. II sier:

    Hei!

    Du har altså konkludert mad hva du har blitt i livet. Ikke for å være negativ, de færreste forkaster sin karrière som etablert. Men det minner meg om en fiktiv tale som jeg kom over for noen år siden.

    «Don’t feel guilty if you don’t know what you want to do with your life. The most interesting people I know didn’t know at 22 what they wanted to do with their lives, some of the most interesting 40 year olds I know still don’t.»

    Bare et lite fragment. Har du hørt den før?

  14. Goredom sier:

    Men hva skjedde med pallissen? Pakker du deg fremdeles godt inn i det mens du står og hutrer på bussholdeplassen på morgenen?

    🙂

  15. Jepp, det var deilig! jeg var skråsikker på det meste den gangen og helt sikker på at jeg kunne ordne opp i mye ugreie her i verden.
    Forståelsen av at det ikke nødvendigvis var så enkelt kom sigende sånn litt etter litt i årene etterpå.

  16. Iskwew sier:

    E.R. II, jeg har ikke konkludert noe som helst. Økonomer er som poteten, vet du, vi kan brukes til alt :o) Men så langt har jeg altså være pengeteller.

    Goredom, det skulle vel ikke forundre meg om det ligger på loftet hos mor. Og noen ganger har jeg vurdert å kjøpe meg et nytt :o) Men til vanlig pakker jeg meg nok ikke inn i det lenger.

    Den kom sigende inn her også, Skorpionkvinnen, sakte med veldig sikkert. Å se nyanser er i grunnen litt oppskrytt :o)

  17. E.R. II sier:

    Isk,
    Jeg er ikke sikker på at jeg er enig deg i generelle vendinger. «Vanlige økonomer» er vel ikke kjent som folk som kan anvendes til alt mulig, selv om vi ser at de lurer seg fram og teller og regulerer på stadig nye områder. Men det virker som at du er milevidt unna dem jeg kjenner som «vanlige økonomer». Så får du velge om dette var en fornærmelse eller fyndord. 🙂

  18. Iskwew sier:

    Jo da, økonomer har gjerne en såpass bred bakgrunn faglig at de er anveldelig til mye rart. Så lenge det ikke er så himla teknisk. Jeg ser i hvert fall ikke mange begrensninger :o)

  19. Av og til savner jeg litt det å diskutere og argumentere i timevis, helt overbevist om at jeg hadde rett. Dette er noe jeg ikke kan lenger. Har nok blitt altfor nyansert, ja…
    (Bortsett fra når jeg spiller TP ol. Da har jeg selvfølgelig alltid rett, det må jo alle bare forstå ;-))

  20. Iskwew sier:

    Vi kan aldri spille TP, Skorpionkvinnen. Jeg er akkurat sånn jeg også. Et mareritt av påståelig pågangsmot.

  21. Avil sier:

    Iskwew. Eg var russ i 89, var det verkeleg ti år etter deg? *rekne rekne*

  22. Vi hadde nok sammen vært et uovervinnelig TP-team da!
    *nå har jeg visst havnet langt ut på viddene her, hehe…*
    God natt 🙂

  23. Iskwew sier:

    Nei, jeg var russ i 81, Avil. Det skulle bli 8 :o)

    Vi burde nok ha vært på samme lag, Skorpionkvinnen :o))

  24. Mari sier:

    Jeg var russ i 99, tok realfag på videregående og ble aldri fortalt av lærere at jeg ikke kunne fordi jeg var jente. Fysikklæreren foreslo endog universitetsutdannelse i fysikk, selv om undertegnede hadde andre planer. Det er mulig jeg hadde usedvanlig oppegående lærere, skjønt jeg tviler på at de var spesielt mye bedre enn normalen, så man får jo anta at verden går sakte men sikkert fremover. Likefullt, det var kun 4 jenter i fysikklassen…

  25. Iskwew sier:

    Det var godt å høre, Mari. Jeg håper også at verden går sakte fremover, og at jenter skal slippe å møte slike holdninger.

  26. Håkon sier:

    Stahet og trass er nok et viktig element i både personlig utvikling såvel som for enkelte av vitenskapens eller samfunnets framskritt. Likevel er det ingen god pedagogikk eller ledelse å bruke provokasjon som motivasjonsmetode. Det nok av lærere og ledere som provoserer i rikt monn, helt av seg selv og stort sett som en dårlig egenskap. Vi bør ikke overdrive trass som drivkraft, for det er også utrolig hva man kan få til hvis de ikke vet hva man ikke kan.

    Vi får vel bare reflektere over at denne historien kan gi et slags svar på hvorfor vi ikke sitter foran skjermen og leser Iskwews strikkelblogg nå. Det er mulig noen av oss hadde hoppet over slikt lesestoff, men hvem vet?

  27. radiohode sier:

    Mine minner fra sosialøkonomitimene dreier seg om alt annet enn sitrende spenning. (Jeg fikk riktignok femmere, men det var ikke dit jeg ville. )

    En kar hetende Lars satt rett bortenfor meg. En puggehest utenom det vanlige. Ved hver prøve skrev han tre – fire ganger så mye som alle andre. Han hadde tilegnet seg hele boken, og kunne alt i den. En forsiktig antydning fra læreren om at det kunne være greit om han viste at han evnet å trekke ut det viktigste, og å svare på oppgaven og ikke skrive om absolutt alt, ble besvart med et skuldertrekk: «Jeg er ikke helt sikker på hva som er det viktigste?»

  28. Goodwill sier:

    Jeg håper i hvertfall ikke det er slik nå, siden jeg har en datter på 14 som liker realfagene best og er god i dem. Hun får i hvertfall den oppmuntringen som trengs hjemmefra, og jeg håper skolen følger opp.

    Knalltøff holdning du viste der, i hvertfall! Historien ligner forøvrig til forveksling på hva min mor opplevde da hun skulle begynne på Eid Landsgymnas i Nordfjord på 50-tallet, hun hadde lyst til å gå reallinja, men da hun kom inn til rektoren for å velge linje sa han bare «det er vel engelsklinja, det»…og beskjeden og veloppdragen som hun var så ble det det. Men hun skjønte at det ble feil, gjennomførte men tok realfag i tillegg, og ble tannlege som hun drømte om.

    Det nytter å kjempe 🙂

  29. Elle sier:

    Gratulerer med dagen i dag, Iskwew. Vi har kommet langt (formalt er vi vel omtrent på høyden?), men av blant annet innlegget ditt og andres fremgår det at vi fortsatt har en vei å gå i praksis- Først og fremst i folks holdninger. Det hjelper ikke helt med det formelle i orden, når praksis avviker.

  30. Jeg hadde samme greia med min sløydlærer. Tenk, dette var på nittitallet, og vi var fortsatt bare to jenter på sløyd valgfag, og en sløydlærer som hånlig ville gi oss «jenteoppgaver»; å lage pene, men unyttige ting i keramikk og sånn. Vi blånektet og tok sagen i hånd. Det ble riktignok ingen snekker av meg, men toppkarakter ble det — og ei voksen jente med egen drill og fantastisk evne til å montere IKEA-møbler 😀

  31. blues4u sier:

    God morgen, og GRATULERER med dagen! 🙂

    Likte å lese denne posten, og om hvordan du satte læreren din ettertrykkelig på plass. Antagelig gjorde vel ikke din innsats noen forskjell for hans holdninger, men kanskje..?
    Ser av innleggene at holdningene rundt hva kjønnene «passer» til sitter fortsatt dypt, men det er bare å stå på jenter!
    Selv er denne «myrsnipe-pappaens» 25-åring ferdig utdannet sosionom denne våren, og selv om den yrkesretningen ikke «spesiell» å velge for kvinner, så gleder jeg meg over at skole og utdannelse ble prioritert! DET er ingen selvfølge, selvom statistikkene viser at jentene i større grad enn gutta tar høyere utdannelse. En gledelig utvikling! 😀

  32. Iskwew sier:

    Håkon, jeg er nok av de som med fordel kan tildeles oppgaver som på overflaten er et nummer for store, men det blir noe annet enn det å trassig motbevise en lærers fordommer. Når det gjelder strikkeblogg, så er jeg like glad som dere for at det ikke ble det :o))

    radiohode, jeg tror noe av det jeg er ganske god på som regel, er å trekke ut det som er viktig. Du finner meg sjelden dypt nede i formelverket, men jeg er god på å se sammenhenger.

    Goodwill, jeg håper det er bedre nå, og det tror jeg vel også det er. På 50-tallet var det nok mye vanskeligere, og jeg skjønner godt at din mor ikke klarte å stå imot fordommene. Og hun må ha hatt stor arbeidskapasitet, som tok realfagene på toppen.

    Elle, formelt er vi på høyden ja, det er faktisk slik at det formelt kanskje er menn som må likestilles, f.eks. når det gjelder barn. Men i praksis er det ikke alltid slik, og dessuten tror jeg en del av undertrykingen er mer subtil og dermed vanskeligere å angripe.

    Prinsesse Lea, jeg erindrer at vi ble satt til å lage noen smykker i sløyden, det var visst det som egnet seg for jenter. Over mot forming altså. Og et av de øyeblikkene i livet jeg har følt meg som friest, var da jeg fikk meg drill :o) Å ikke måtte be om hjelp er deilig, altså.

    Blues4u, det gjorde sikkert ingen forskjell for ham. Jeg har ofte tenkt at jeg hadde likt at han visste at jeg har jobbet med dette, med suksess, hele livet. Gratulerer til datteren og deg også! Utdannelse er viktig.

  33. Hold T. Forfall sier:

    For min egen del mistet jeg forresten det meste av interesse for tekstilforming etter ei übermegge av ei lærerinne som brukte tiden på å dilldalle med De Flinke Jentene og konsekvent gikk forbi oss som stod i kø for hjelp. Køen begynte gjerne bak en av jentenes symaskiner, og når det ble min tur gikk hun typisk over til en annen jentes symaskin og småpludret «å så flinke dere er» med henne og venninnen på høyre og venstre side. Ny kø, og hadde du pikk ble du stående med tommeltottene i tvinn en halvtime til.

    Jentene skjønte fort at de bare skulle gå forbi køen og si «jeg trenger hjelp» (hvilket de da fikk øyeblikkelig, for de var jo såå flinke), og jeg begikk selvsagt den generaltabben å be en av dem stille seg bakerst og vente på sin tur. Jeg fikk kjeft, og deretter ingen hjelp, og deretter nuggen fordi jeg var så treg.

    Så sying egner seg ikke for gutter. Selv ikke for meg som faktisk var en jævel på å brodere i hele oppveksten.

    Den store forskjellen på Isks og min historie er selvsagt at få om noen mannlige nerder noensinne har gått glipp av sjansen til å bli stinkende rik blåruss med mye makt fordi en kjønnsfascist av en lærer har fortalt at dette passer bare for det ene kjønn. At jeg ble avskåret fra en karriere på Fredrikssons Fabrik, som jeg uansett ikke ville ha valgt, betyr strengt tatt reativt lite.

  34. radiohode sier:

    Iskwew: Det er en grunn til at jeg og mange andre leser deg hver dag, mens jeg ikke aner hvor i verden Lars er. 🙂

  35. Iskwew sier:

    Det er en interessant historie, HF, for tenk om det var designer du ville bli? Da hadde det hatt samme effekt. Og begge eksemplene viser at stereotype kjønnsroller er begrensende i alle retninger. Det handler om å la både kvinner og menn få muligheten til å gjøre det de selv ønsker, uten å begrenses av en boks der noen har bestemt at man passer.

    radiohode, jeg tror nok Lars sitt største problem var manglende evne til å se helheten og fokusere på det som var viktig.

  36. Elle sier:

    Selv har jeg en bror, som kan sy på en lomme på bukse vha symaskin. Han har fått høre mange ganger hjemme at han er utrolig flink (det skal nevnes at den gang han sydde på vaklomma på buksa mi i oppveksten, var det han som hadde revet den av :))

    Jeg har og en del erfaring med at dersom mannfolk deltar i barneoppdragelsen eller ordner hjemmet, får de og høre hvor utrolig flinke de er til å hjelpe til hjemme (akkurat som om det er damenes ansvar i utgangspunktet).

  37. Hold T. Forfall sier:

    Jeg ville vel ha mislyktes som designer, Isk — det er jo et fag som bare passer for kvinnfolk og homoer.

  38. Iskwew sier:

    Elle, jeg var på et foredrag med Liv Arnesen en gang. Du vet, hun som går alene på ski til Sydpolen. Hun giftet seg med en enkemann med tre barn. Og det var en selvfølge nærmest, at det skulle hun fikse. Mens da hun dro på en av ekspedisjonene sine, kom naboene løpende med suppegryter og tilbud om hjelp til mannen som skulle stelle alene hjemme… det sa i grunn en del.

    HTF, det er mange slags folk som kunne blitt gode designere, om det bare hadde vært «lov».

  39. Shoaib sier:

    Hadde sosøk jeg og … men heldigvis en helt annen type lærer, med en helt annen innstilling. Jeg tror vi så over boka første dagen i klassen, etter det var den aldri oppe i klassen, det var derimot avisartikler og andre ting .. hver eneste gang. Tror likevel jeg (som deg) brukte mer tid på det valgfaget enn noe annet fag … til sammen. Hadde bedøk i 2. orket det ikke i lengden og hoppet over på samfunnsfag og tok eksamen der som privatist i 2. klasse. I 3. fikk vi dessverre en annen lærer i sosøk, grei nok, men drependes kjedelig.

    Men mattelæreren vi hadde i 1ste klasse hadde derimot samme innstilling som han du snakker om iskwew, jenter kunne ikke matte. Sånn var det bare. Problemet var bare at mattegeniet i klassen var ei jente, men løsningen hans var da å døpe henne om til Thomas (tror jeg det var) .. så hun måtte rette på fyren hver eneste bidige gang … flaut for henne selvsagt, men men hun tvang ham nå til å gi henne en sekser 🙂

  40. blues4u sier:

    Shoaib: Leste «Ny Tid» sist uke, og la merke til artikkelen din om boka til H.Berg! Ville bare si at jeg likte analysen din! 🙂

  41. Milton Marx sier:

    Iskwew: Jeg mener at det snarere er for få økonomer enn for mange – men jeg er tilbøyelig til å være enig med læreren din om jenter og økonomi. Se på hvordan det gikk med deg, for pokker! Du er jo fortsatt alt for rød!

    * dukker *

  42. Shoaib sier:

    Blues4u: takk 🙂

  43. Iskwew sier:

    Shoaib, det er noen lærere som virkelig klarer å skape interesse for et fag, og de er gull verdt. Det høres ut som du hadde det morsommere enn meg, for min interesse ble jo skapt av sinne :o)

    Jeg må le litt av læreren som døpte mattegeniet om til Thomas for å få henne til å passe inn i sitt verdensbilde. Men det kan ikke ha vært morsomt å være henne.

    Du skriver mye i mediene for tiden, forstår jeg, Shoaib. Veldig bra :o)

    Milton, de fleste norske økonomer er vel rødere enn deg :o) Undersøkelser viser forøvrig at de mest mørkeblå handelshøyskole-studentene er verre under studiene enn senere. Empatien og sammfunnsforståelsen tar dem etter hvert. Jeg har gått den andre veien :o) Jeg er betydelig mer kynisk enn jeg var da jeg tok studiene.

  44. Shoaib sier:

    Sant det iskwew, men det var og kortvarig. Neste år gikk det rett vest … sov meg gjennom timene nærmest. Fyren var jo grei, men Gud så kjedelig.

  45. Iskwew sier:

    Hehe – men noe av kunnskapen håper jeg festet seg, Shoaib. Det er jo et viktig fag :o)

Top