Om Hjørnet
I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Selv om styret tar vesentlige beslutninger, er de vel forsiktige med å gjøre Statoil til et politisk redskap ? Det ville vel ikke akkurat være tillitsskapende hverken i aksjemarkedet eller blant samarbeidspartnere ?
Ja det er de, så klart. Men uansett er det en mulighet de har. Altså: Eieren setter retningen for selskapet. Og jeg vil da tro at om Statoil har inngått en avtale med Regjeringen vil de ikke lett løpe fra den. De vil jo i så fall løpe fra en avtale med eieren.
Er enig i det siste argumentet, men oppfattet i blogginnlegget ditt at du argumenterte for at eier (staten) direkte eller indirekte instruerte Statoil om å f.eks. gjenomføre rensing i det tilfellet det ikke eksisterte en bindene avtale.
Neida, jeg argumenterer ikke for det. Det var strengt tatt mer en observasjon enn noe annet. Når det er sagt bør det jo være klart for Statoil hva eieren ønsker i denne saken.
Hvorfor eiere IKKE skal instruere sine selskaper er meg en gÃ¥te. Statoil har sÃ¥ mange fordeler av Ã¥ ha tungt statlig eierskap at noen “ulemper” mÃ¥ de tÃ¥le.
Skjønt “ulemper”? Hvis noen ønsker et Statoil uten statlig eierskap fÃ¥r de forsøke Ã¥ kjøpe det ut da…
Så lenge Statoil har Staten som største eier, kan selvsagt Staten påvirke retning og strategi i Statoil. Innenfor rammene av aksjeloven, selvsagt.