Stadig vekk debatteres den såkalte handlingsregelen, som er utgangspunktet for hvor mye av oljepengene Norge kan bruke vært år, uten at det vil bidra til destabilisering av økonomien i form av galloperende inflasjonsrater med dertil hørende problemer for annen industri enn oljeindustrien.
Slike problemer klarte man ikke å styre klar av i Nederland på 70-tallet. Nederland utvant store mengder gass, og inntektene ble pøst inn i økonomien. Prisene steg, industrien var ikke konkurransedyktig og gassutvinningen la beslag på stadig større deler av økonomiens ressurser. Og siden gass er en ikke-fornybar ressurse, ble det tomt for gass. Dermed forsvant inntektene, og i mellomtiden var annen virksomhet gått heden. Hollandsk syke er slikt forbruk av ikke-fornybare ressurser, til fortrengning av vanlig industri, kalt i ettertid. Begrepet ble lansert i en artikkel i The Economist, forøvrig en aldeles utmerket blekke.
Og det var nettopp dette man i Norge ville unngå da man introduserte handlingsregelen.
Olje og gass er ikke fornybare ressurser. Altså; om vi bruker dem opp, så er de for alltid brukt opp. Vi kan selvsagt pøse verdiene inn i økonomien med en gang, men da er risikoen svært stor for at vi får den begredelige hollandske syken, og står der uten noe når det er tomt for olje og gass om x-antall år. Om man, slik som Norge, bare bruker avkastningen på ressursene, er det egentlig følgende man har gjort:
* En ikke fornybar ressurs er hentet opp fra havets bunn, solgt i oljemarkedet, og plassert i finansmarkedene i form av likvide midler
* Når pengene ikke lenger er på havets bunn, men på konto i New York, får vi avkastning på pengene i form av renter eller aksjegevinster, alt ettersom hvor pengene er plassert
* Om vi kun bruker avkastningen, så er den ikke-fornybare ressursen fortsatt intakt for Norge som nasjon. Den er bare flyttet til noe som gir løpende avkastning.
* Men oljen i seg selv er brukt opp, i det øyeblikket den er solgt i markedet. Olje kjøpes for å brukes, ikke lagres. Det er imidlertid en annen problemstilling.
Om vi hadde brukt av selve oljeformuen, og ikke bare avkastningen, så ville vi ha sørget for at inflasjonen steg kraftig i hjemmemarkedet, kronen ville styrke seg som et rent resultat av tilbud/etterspørsel, og det ville gjøre annen innenlandsk virksomhet lite konkurransedyktig. Det ville ikke være lønnsomt å produsere industriprodukter lenger, de bedriftene ville flagge ut, og den dagen det da ble tomt for olje/gass, ville landet stå på bar bakke.
Det man kom frem til, er at man skal kunne bruke gjennomsnittlig realavkastning på oljeformuen. Årsaken til at det er real-avkastningen man kan bruke (altså nominell avkastning minus inflasjon) er jo at inflasjon fører til at 1 krone i dag er mindre verdt om ett år. Så for å beskytte verdien av oljeformuen, lar man formuen vokse med like mye som inflasjonen. Dermed har vi like mye penger i morgen, som vi hadde i går. Det som er igjen, altså realavkastningen, kan vi fase inn i økonomien. Vi tar dermed ikke inn så mye penger at vi overoppheter innenlandsk økonomi, og vi sørger for at verdien på oljeformuen er intakt for nasjonen.
Det tallet man konkluderte med, og som endte opp som den sÃ¥kalte handlingsregelen, er 4% realavkastning. Det er hva som er rimelig Ã¥ forvente av Ã¥rlig realavkastning pÃ¥ oljeformuen. AltsÃ¥ – vi faser inn 4% avkastning hvert Ã¥r. Dette tallet vil jo vokse, ettersom formuen vokser, men ikke mer enn at det ikke vil gjøre oss hollandsk syke og gjør annen virksomhet lite konkurransedyktig. Samtidig beholder vi selve formuen inntakt.
Dette er en grov forenkling av Handlingsregelen, men de som ønsker å lese mer om det, kan med fordel lese et foredrag som Svein Gjedrem holdt i Polyteknisk forening, og som er å finne på sidene til Norges Bank.
(Dette ble ikke akkurat noe panginnlegg for å avslutte uken :D. Jeg vet at dette er kjedelig stoff, men det er jo et ekstremt viktig begrep i norsk politisk debatt, og du verden det er en del som ikke skjønner det.)
Skikkelig bra posting. Budskapet ditt bør gjentas ofte. Og du gir en grei fremstilling. Vi trenger vaksinasjon for å stå i mot disse tilbakevendende populistdiskusjonene på tv.
Helt enig med Erik, denne var veldig bra. Selv en ingeniør kan skjønne den 😉 Hva med Ã¥ klistre den opp pÃ¥ døra inn til Stortinget?
Det som jeg synes forstyrrer dette bildet er at det snakkes om at man kan bruke mer oljepenger hvis det brukes til formål hvor de ikke virker inflasjonsdrivende. Samferdselssektoren er av mange nevnt som eksempel, at man kan investere i infrastruktur som nye veger, jernbaner osv. Helsesektoren er også nevnt. Men er dette mulig? Finnes det sektorer hvor pengebruk ikke påvirker økonomien i andre sektorer, og dermed ikke er inflasjonsdrivende?
Hehe – ikke akkurat “nÃ¥-gÃ¥r-vi-ut-og-tar-en-fredagspils-dere!” men kvalitet stÃ¥r seg uansett!
(“;)
Herregud sÃ¥ glad jeg er at det finnes mennesker som til tider er mer kjedelig enn meg. Og om du lurte sÃ¥ var det et kompliment fra innerst i levra. Og siden det er fredag og jeg har sÃ¥ god tid kan jeg jo greie litt ut: du mÃ¥kke si at det kanskje er kjedelig, for da tenker de fleste med IQ rundt toppen av bellkurven at “joa, hvis jeg tenker meg om sÃ¥ var det faktisk litt kjedelig”, selv om de satt der aldri sÃ¥ fascinert og trollbundet under den første gjennomlesingen.
At noen syns vi nerder er kjedelige er uinteressant så lenge det finnes så utrolig mange temaer å simpelthen marinere nerdekjertlene i. Aner ikke hvor de sitter, men jeg finner det nok ut en dag. Uten Google til og med.
God helg!
(og takk for historieleksjonen…virkelig.)
Takk, Erik :o) Ja, det bør gjentas ofte. Men jeg tror ikke fakta og logikk kommer til Ã¥ vaksinere mot populistdebatter altsÃ¥. Til det er poengene i de debattene for lettkjøpte. “Mer til alle” virker hver gang.
Goodwill: Jeg tror gjennomsnittsingeniøren skjønner betydelig mer enn gjennomsnittspolitikeren :o)
Det er svært vanskelig Ã¥ se at bruk av penger i offentlig sektor (skjermet sektor) ikke skulle være inflasjonsdrivende, det være seg veibygging eller helse. Klart det er det. Om du ikke skal pÃ¥virke innenlandsk inflasjon, sÃ¥ mÃ¥ du bruke pengene helt|utenfor landet. Muligens kan det ligge en “kjedelig post” til her et sted. Ny kategori: Finansiell folkeopplysning 😀
tewe: Det var bare meg som kokketerte litt da jeg sa det var kjedelig ;o) SELVSAGT er det ikke det. Snarere tvert imot. Vi nerder skal arve jorden, sier nå jeg.
God helg du også :o)
Denne artikkelen hadde vært noe og gitt til sentrale Frp politikere! Jeg blir kvalm av å høre de si at det gjør ikke noe å bruke mer av oljepengene! En må tenke på de som kommer etter oss her i Norge.
Faktisk skjønner selv en pengelens sosialantropolog-spire dette innlegget og det var veldig lærerikt!
Det er betryggende å høre at man faktisk har mulighet til å sikre landets formue en stund utover over oljeressursenes endelikt, for vi har vel ikke akkurat det helt store grunnlaget for alternativ nasjonal inntekt per dags dato?
Godt forklart Iskwew!
Jeg skjønner poenget med å ikke bruke opp oljepengene, eller å ikke bruke mye av dem, men jeg mener likevel at _noe_ må kunne brukes til formål som f.eks. skikkelig vedlikehold av veier.
Ja, vi må tenke på de som kommer etter oss, men hvis veiene da er fullstendig ødelagt fordi ingen bevilget noe ekstra til å ruste opp veiene underveis, så må det jo bygges helt nytt! Er dét fornuftig da?
Elisabeth: Det var nettopp etter en debatt med noen FrP’ere at denne ble skrevet. Og ja, vi mÃ¥ tenke pÃ¥ de som kommer etter oss, det er hele poenget med denne fornuftige innretningen.
Tiqui: Per dags dato har vi ikke det, i særlig grad, og hadde vi brukt mer av oljepengene så hadde vi hatt enda mindre, fordi vi da ville ha skapt en opphetet økonomi, som hadde falt sammen fullstendig når det ble tomt for olje og gass. Det var nettopp det som skjedde i Nederland på 70-tallet.
Søt jente: Det med veiene er en interessant problemstilling. Jeg tror det har vært en gigantisk nasjonal feilvurdering, å ikke vedlikeholde dem bedre. Men løsningen er ikke å bruke mer oljepenger, tror jeg, fordi det vil ødelegge på andre områder. Det vil måtte kreere inflasjon, go det vil gjøre konkurranseutsatt sektor mindre konkurransedyktig. Men samfunnet har kanskje feilprioritert? Det tror jeg heller. Jeg tror ikke vi får nok velferd og verdi ut av pengene.
Der er jeg helt enig Iskwew! Med de enorme summene som statsbudsjettet bestÃ¥r av hvert Ã¥r, burde vi hatt mye større velferd enn vi har! Det pÃ¥stÃ¥s fortsatt at vi er et av verdens beste land Ã¥ leve i…men hvor er gratis legebehandling, hvor er gratis skole?
Vi har enorme sykehuskøer, ingen mat eller frukt til skolebarna, elendig eldreomsorg, forferdelig kvalitet pÃ¥ tusenvis av mil med veier enda vi betaler bÃ¥de Ã¥rsavgift, har blant verdens høyeste bilavgifter OG betaler bompenger i hue og ræva…lista er sÃ¥ lang som et vondt Ã¥r.
Hva med å kvitte seg med en god del av de titusenvis av byråkratene som sitter og administrerer alt dette? Det må jo koste en formue å administrere alle de skattene og avgiftene vi betaler i Norge.
Hvis vi sammenligner oss med f.eks. Sverige, sÃ¥ har de varm mat til skolebarna, de har veier som er betraktelig bedre enn i Norge… Hvorfor fÃ¥r de det til og ikke vi??
Søt jente: Bare stikkord i full fart.
Vedr. gratisgoder: En pris gir fornuftigere ressursallokering, fordi etterspørselen etter gratisgoder er uendelig. 🙂
Vedr. byrÃ¥krati: Med det enorme regelverket som holder sammen velferdsstaten vÃ¥r, og ønsket om Ã¥ sikre “rettferdighet”/lik behandling og hindre juks, behøver vi et stort byrÃ¥krati. Sannheten er vel heller at de fleste deler av “byrÃ¥kratiet” er underbemannet, mht mÃ¥lsetningene.
Vedr. Sverige: Den varme skolematen er en kulturbetinget sak, på samme måte som at svensker alltid har gått på kafé og spist lunsj, mens vi har spist matpakke.. Kunne vi også ha klart, økonomisk sett, hvis det hadde vært politisk prioritert.
Veier: Sverige har hatt en mektig bilindustri som lobbyist, de har gunstigere terreng- og klimaforhold i de sentrale regioner der svensker bor, etter at de avfolket utkantsdistriktene. Vi har kirke, skole, lensmann, kommunehus, butikker etc alle steder der hundre mennesker bor – fra Lindesnes til Nordkapp. Husk ogsÃ¥ at Sverige har vært rikere enn oss helt frem til ganske nylig. Dessuten kan man stadig se svenske tv-programmer, der man diskuterer svenske problemer, og noen spør: “Man klarar det i Norge; varför ikte här -?” 🙂
Søt jente: Jeg er blitt litt skrudd av å bo i Brasil. Vi har det megalomant bra her, rett og slett. Dermed er det ikke sikkert at alt er like godt forvaltet, og det er alltid rom for forbedring. Gratis skole, mer eller mindre gratis helsevesen, sosialt sikkerhetsnett, det er noe mange bare kan drømme om. Og forøvrig betaler folk i Brasil omtrent like mye i skatt. Men de får ikke noe igjen for det. Og det gjør vi.
Erik: Politikk handler selvsagt om prioriteringer, som du sier. Og det er jo de politiske veivalgene som gjør at vi prioriterer barnehager før skolemat, og så videre. Når det gjelder byråkratiet, så tror jeg du har rett i at vi har et overkomplisert regelverk. Og at det må gjøres noe med det før man kan gjøre noe med størrelsen på byråkratiet.
Selvsagt er Norge ikke det letteste landet i verden å bygge vei i. Men vi har da prioritert veimidler til en del ikke helt samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ledd i distriktspolitikk. Hver øy, sin bru til fastlandet og så videre. Tuneller overalt etc.
Beklager Erik, men jeg kjøper ikke nødvendigvis alle argumentene dine:
Mener du at jeg hadde oppsøkt legevakta oftere hvis det var gratis?
Mener du virkelig at det er riktig at skolebarn bare skal få et visst antall blyanter og viskelær i løpet av et skoleår, og hvis de bruker mer så må forldrene kjøpe det?
Er det riktig at foreldre skal måtte betale til en foreldrekasse for at ungene skal få dra på mer enn ett museumsbesøk (eller annen aktivitet) i løpet av et skoleår?
I tillegg lurer jeg pÃ¥ hvorfor dette ‘regelverket som holder sammen velferdssamfunnet vÃ¥rt’ skal være sÃ¥ komplisert at man mÃ¥ passe pÃ¥ at ingen jukser? Hvorfor ikke lage det enkelt og oversiktlig da? Da hadde man ikke behøvd Ã¥ ha sÃ¥ mange til Ã¥ passe pÃ¥…
Hvorfor kan ikke vi avfolke utkantdistriktene? MÅ vi bruke milliarder av kroner for å bygge bro eller tunnel til øyer der det bor 25 mennesker?
Hvor skulle de forresten tatt pengene fra for Ã¥ prioritere gratis skolemat? Kanskje de skulle økt egenandelen ved legebesøk? …eller sørget for at hjemmehjelpen kostet minstepensjonistene litt mer i mÃ¥neden? ..eller kanskje brukt litt oljepenger?
Mens jeg skrev det lange innlegget ser jeg at vi hadde noen av de samme tankene, Iskwew. :-))
Jepp, det hadde vi :o))
Iskew: Her snakker vi nok litt forbi hverandre. Jeg kastet bare inn et bittelite knippe stikkord til “Søt jentes” ytterst komplekse spørsmÃ¥lsstillinger. Mens jeg tygget, skiftet klær, pÃ¥ vei ut. Uten Ã¥ ta stilling selv. Kikker nÃ¥, nikker relativt fornøyd til meg selv. “Dette er uproblematisk. Alle er enige om det.” 🙂
Men skjønner jo igjen at man aldri bør anta at det er konsensus om noe som helst, nÃ¥r spørsmÃ¥lene er vidÃ¥pne, uforankret i en definert forstÃ¥else – og kanskje løsrevet fra faglig sammenheng.
Jeg sa bare at det er et enormt regelverk “som holder sammen velferdsstaten vÃ¥r”. Ikke noe /om det er for stort/. Det har jeg ikke forutsetninger for Ã¥ si. Jeg vil gjette pÃ¥ at det /ikke/ er for stort – alle hensyn tatt. Men vil ogsÃ¥ /gjette/ pÃ¥ at det kan moderniseres, forenkles, samkjøres – you name it.
Jeg sa bare noe om de Ã¥penbare forskjeller mellom veiutbygging i Sverige og Norge. De er da veldig lette Ã¥ se. Grovt sagt: Hvis vi bare skulle ha veiutbygging i de sentrale østlands/sørlandsregioner, og ikke hatt fjelloverganger, fjorder og langstrakte arktiske strøk, ville vi hatt det som i Sverige. Som du sier: Vi har – i skarp motsetning til svenskene – prioritert “ulønnsomme” prosjekter, som ledd i en usvensk distriktspolitikk. Og disse prosjektene er jo – som du antyder – mye mer kostbare Ã¥ utbygge (og dessuten langt mindre “lønnsomme”) enn den type prosjekter som kan sammenliknes med det svenskene satser pÃ¥.
NB: Jeg sier ingenting om vi /burde/ ha gjort dette, gjøre dette. Beskriver bare en situasjon. 🙂
Søt jente: Jeg argumenterte veldig lite, synes jeg.
Ja, du ville anskaffe et gode oftere hvis det var gratis, enn hvis det kostet noe. Det gjelder generelt. Det vil være interessant Ã¥ evt. høre deg revolusjonere økonomisk teori i neste kommentar. Da bør du begynne Ã¥ pakke kofferten for Nobelreise til Stockholm neste Ã¥r. 🙂
Kjære deg, nÃ¥r har jeg snakket om at noe var “riktig” eller “galt”? Les kommentaren min igjen.
Blyanter -? Viskelær -? Hva snakker du om?
Om det er “riktig at foreldre skal mÃ¥tte betale” -?
Hva er dette for noe?
Har jeg sagt noe om det?
Søt jente. Populismen kommer ikke bare fra den grÃ¥dige “høyresidens” enkle egoistister. Den kommer like gjerne fra godviljens “venstreside”. Begge parter kjennetegnes ved at man sauser sammen kompliserte saker til enkle redskaper, som som kan slÃ¥ folk i hodet med.
Pass deg for den fellen.
Hvorfor regelverket må være så komplisert? Det er skrevet mye om det, tro meg.
Hvorfor man må passe på at ingen jukser? Leser du tabloidaviser? Sett noen rammaskrik, når de ressurssterke tilegner seg fordeler på bekostning av ressurssvake?
Hvorfor kan vi ikke avfolke utkantsdistriktene? Kjære deg, det har faktisk vært diskutert noen tiår. Jeg er sikker på at du vil finne stortingsdokumenter som opplyser deg bedre enn jeg makter denne morgen. (Jeg er forresten tilhenger av mer sentralisering).
Det du ellers snakker om i kommentaren, har jeg ikke uttrykt noen mening om. Det er detaljpolitikk, som man fighter om foran hvert valg. Og som nedfelles i regjeringers handlingsplaner.
Unnskyld hvis du synes at jeg har vært knapp/avvisende. Har bare prøvd å få med så mye som mulig av det du plutselig kaster inn foran meg, kortest mulig, med minimal ironi. Ha en trivelig helg.
Jeg tror vel egentlig ikke vi var uenige – og denne debatten er jo megalomant stor. Men det handler om prioriteringer, vi kan ikke fÃ¥ alt, og det vil alltid være noen som kunne fÃ¥tt det bedre. Og med Brasil friskt i minne, sÃ¥ har vi det rent faktisk veldig bra, de fleste av oss.
Distriktspolitikken har jo vært et politisk valg det har vært ganske så bred enighet om.
Ser egentlig ingen grunn til å være med på en større diskusjon rundt dette temaet, for, som Iskwew sier, det er megalomat stort og inneholder temaer som jeg langt fra har kunnskap nok til å uttale meg om i detalj.
Det eneste jeg vil si er at de tingene jeg tok opp er ting som engasjerer meg akkurat nÃ¥ fordi jeg blir frustrert av politikeres prioritering – spesielt i forbindelse med de rød-grønnes fremlegging av forslag til statsbudsjettet. 🙂
I tillegg setter jeg pris pÃ¥ Ã¥ _ikke_ bli kalt ‘Kjære deg’ – det er en ganske nedverdigende tiltaleform…
Iskwew: Ja, stor debatt dette. 🙂 Ofte betent, fordi den gÃ¥r pÃ¥ folks dagligliv og økonomi. SÃ¥nne debatter som jeg unngÃ¥r, nÃ¥r de foregÃ¥r i leserbrevspalter, kommentarfelter i blogger eller pÃ¥ nachspiel,
Denne gang ramlet jeg inn i en fordi jeg applauderte din posting om handlingsregelen. En utmerket sak. også etter faglig-økonomiske mål. /Slike/ diskusjoner deltar jeg gjerne i. Et (relativt) konkret tema, som man diskuterer med (noenlunde) innsikt, faktaorientert og saklig. Der gjorde du en god jobb. Jeg aner også at vi er ganske enige om ganske mye innen hele dette kjelkete debattfeltet.
Det hender at jeg, tullingen, kaster inn et moment eller to i den andre typen debatter, for Ã¥ /ordne/ ordskiftet – slik jeg ser det; stoppe dilldall dulltull (“Nei, det er ikke regjeringen som gir lover; hørt om maktfordelingsprinsippet?”); avklare misforstÃ¥elser (“Vel, det er ikke uten videre harry at politikerne ikke bestemmer renten. Vi følger faktisk et anerkjent prinsipp her.”); arrestere uvitenhet (“Du vil i det hele tatt ikke ha markedsøkonomi i landet? Alle priser skal bestemmes av en komité, eller -?”) osv, osv,
Eller når noen roper på gratisgoder: Nevne at priser, også administrativt bestemte priser på offentlige helsetjenester, er til for å oppnå en god/bedre ressursallokering. Eller når noen sammenlikner med Sverige: Nevner åpenbare forskjeller, som forholdene for veiutbygging og satsning på distriktspolitikk. osv, osv.
Du fÃ¥r bildet? 🙂
SÃ¥nn sett fulgte jeg min vanlige mÃ¥te her. Det eneste politiske synspunkt jeg kom med – sÃ¥vidt jeg kan se – var at jeg syntes vi har prioritert (noen) distriktspolitiske mÃ¥l for høyt.
Det gÃ¥r som det nesten alltid gÃ¥r. Fiasko. Man burde holdt kjeft, og heller gÃ¥tt hjem. Satt pÃ¥ en Coltrane og lyttet til noe bedre enn ordskvalderet – som gjerne er mer emosjonelt enn intellektuelt motivert.
Det finnes nemlig ikke faste punkter i slike kjappisdebatter. Det lærer man igjen. Alt er synspunkter. Mine smÃ¥ “hjelpende momenter” – skjenket av mitt store, varme hjerte – er øyeblikkelig “synspunkter”.
– Beklager Erik, men jeg kjøper ikke nødvendigvis alle argumentene dine, sier man.¨
/Det/ er noe jeg avskyr: Ã… bli tillagt synspunkter som jeg ikke har uttrykt. Særlig i slike kjappisdebatter. Det er … fornedrende, ja, faktisk. SÃ¥ hvis du skulle treffe vÃ¥r Søte Pike, kan du hilse henne fra meg Ã¥ si at jeg skylder henne et “kjære deg”. Si: “Erik ba meg si kjære_deg”.
Da vil vi være skuls, nemlig. 🙂
Erik, jeg synes du skal kaste deg inn jeg. Jeg setter pris på kommentarene dine i hvert fall :o)
Og egentlig er jeg litt som deg selv, jeg hiver meg ikke så ofte inn i slike debatter. Men gjorde det med denne, for det viste seg at uvitenheten om hva denne mystiske handlingsregelen egentlig er, er skremmende stor. Et så viktig politiske begrep (og grep) i Norge, og nesten ingen vet hva det egentlig er.
Uansett lar jeg sjelden folk definere meg, det gjør jeg selv, og lar meg ikke vippe av pinnen av kommentarer. Så når jeg annet steds her i bloggen nå vel er ansett som mannehater, så bryr jeg meg ikke om det. Siden jeg ikke er det.
:o)
Iskwew. Har ikke fÃ¥tt lest alle postene, men det er et par synspunkter som trenger seg pÃ¥! Man har det bra i Norge, sammenlignet med mange land. Sammenlignet med f.eks. Danmark er bildet imidlertid et annet. Er du ferdig utdannet akademiker i Danmark fÃ¥r du trygd hvis du ikke fÃ¥r jobb. Studiefinansieringen er langt bedre. Det er mange ting danskene gjør bedre enn Norge – selv om de ikke har vÃ¥r olje.
De siste 20 årene har Danmark nedbetalt utenlandsgjeld på mer enn 50% av BNP som sosialdemokratene hadde skaffet landet med feilslagen politikk. (Anker Jørgensen ga til slutt opp, uten å tape noe valg, og overlot rattet til konservative Poul Schlüter). Tenk deg hvilken prestasjon og offer det er å nedbetale noe slikt uten Norges oljeinntekter! Og likevel har danskene et minst like godt velferdssystem som Norge.
Tenk pÃ¥ alle industriskandalene i Norge. Hva kostet egentlig Jernverket i Mo i Rana? Del tallet pÃ¥ fire og en halv millioner, sÃ¥ vet du hvor mye av DINE penger staten rotet bort pÃ¥ dét. Gjør det samme med Mongstad. Fortsett slik med resten av statens industrisatsninger. Legg til hva det kunstig høye rentenivÃ¥et pga. fastkurspolitikken har kostet deg – og foreldrene dine (som i praksis betyr at du vil fÃ¥ arven din redusert). Legg til de vanvittige matprisene som følge av at man har tillatt en utilgivelig liten konkurranse i kolonialsektoren, med bare noen fÃ¥ aktører. Legg til kostnadene ved landbrukspolitikken.
Har du fått det du burde ha fått for pengene? Det er kort og godt et tankekors at Norge etter 30 år med oljeinntekter fortsatt ikke løper i ring rundt Danmark. Fastlands-Norge vil på sikt måtte tilpasse sine kostnader til våre konkurrenter. Danmark har ikke noe slikt i vente. Danskene er allerede konkurransedyktige.
Jeg synes det er på tide at vi henger bjella på katten og plasserer ansvar for at den norske skuta ikke går bedre. Man har det bra i Norge sammenlignet med Brasil, men er dét den målestokken vi vil bruke?
Ta noen av verdens største fiskeressurser, legg til oljeinntektene, kombiner dette med statens inntekter fra kraftproduksjon; hva gir den kombinasjonen deg? Tidsklemme og lavere kjøpekraft enn man har i flere andre europeiske land.
Det jeg er sur for, er med andre ord at nordmenn ikke er rikere enn de er. De problemene som Norge har i dag med veier og annen infrastruktur, kunne ha vært løst. Velger vi å sammenligne oss med land det er naturlig å sammenligne oss med, er det slående at det norske nivået ikke hevder seg bedre.
Milton: Jeg skal se om jeg ikke skal se litt på tall på dette etterhvert. Selvsagt er det ikke helt relevant å sammenligne Norge med Brasil. Det er mer for å si at jeg synes nordmenn syter og klager over en lav sko.
Når det gjelder sammenligning med Danmark, så har vi tradisjonelt bedrevet foredling av råvarer med relativt lav foredlingsgrad. Danskene er et handelsfolk, først og fremst.
At Norge ikke er rikere har historiske årsaker, tror jeg. Og det er et interessant tema som det kan være interessant å forske mer på.
Det er bra at du tar opp hva norsk politikk er vedrørende i hvilke omfang man kan bruke oljepenger. Du har imidlertid fÃ¥tt sÃ¥ mye skryt allerde at vi føler oss nødt til Ã¥ holde igjen for at du ikke skal miste bakkekontakten – men bra er det uansett.
Jeg er enig i at danskene er mer et handelsfolk enn nordmenn, men rÃ¥varesalg er ikke nødvendigvis dÃ¥rlig! Danmark er jo først og fremst eksportør av landbruksprodukter og merkevarer. De har da ogsÃ¥ greid Ã¥ gjøre enkelte landbruksprodukter til etterspurte merker (Lurpak smør etc.). En del teoretikere mente pÃ¥ 70-tallet at lavteknologisk eksport var dÃ¥rlig, men i dag vet vi bedre. Eksemplet Danmark illustrerer i alle fall én ting: man kan kutte langt hardere enn noe norsk parti har foreslÃ¥tt sÃ¥ langt uten at velferdsstaten raseres. Ser man pÃ¥ Danmarks tilbakebetaling, snakker vi jo ikke om Ã¥ betale tilbake 2-3% av BNP Ã¥rlig – som er et meget høyt beløp. (=0 bruk av oljepenger, og særdeles store kutt i tillegg). Legger vi til renteutgiftene, har det vært knalltøft i starten! Hva viser dét? Det viser at man kanskje skulle ta det litt mer med ro nÃ¥r man anklager FRP for vill bruk av oljepenger. Hvor mye oljepenger som brukes, avgjøres som kjent etter at kuttene er trukket fra. Husk at danskene fortsatt pÃ¥ enkelte omrÃ¥der har et bedre velferdstilbud enn Norge.
Det er ett eller annet merkelig over at finansiering av offentlig byrÃ¥krati gÃ¥r over skatten, mens enhver ting man vil ha, krever bruk av oljepenger. Er det f.eks. klokt at vi i dag har mennesker som stort sett jobber med Ã¥ tilse at bo- og driveplikt overholdes ved omsetning av eiendom, nÃ¥r distriktskommunene slÃ¥ss med ryggen mot veggen mot avfolkning, og vi vel uansett mÃ¥ se i øynene at vi skal ha færre fulltidsbønder i fremtiden? Den trenden har vi jo sett uansett om vi aldri ble medlemmer av EF og heller ikke er med i EU – og det i en langt sterkere grad enn selv de største EF-motstanderne hadde ventet i 1973.
Er det klokt å legge lista for offentlige tjenester så høyt at man aldri vil kunne oppfylle kravene ute i distriktene? Er det klokt å mene at flest mulig tjenester skal være offentlige? Er det klokt å mene at en stor offentlig sektor er en god offentlig sektor? Når FRP kritiseres for totalt ukritisk bruk av oljepenger, handler vel dette mer om at man fortsatt ikke tar partiet seriøst? En seriøs debatt burde være langt mer sentrert om spørsmålet: HVOR KOMMER KUTTENE?
Her synes jeg at venstresida er uansvarlig. Ã… drive en stat uten Ã¥ ha interesse for hvordan den kan drives mer effektivt er kort og godt ikke seriøst. For Ã¥ si det slik, later ikke den sittende regjeringen til Ã¥ ha noen synderlig interesse for at Iskwews skattepenger brukes effektivt. Statistisk sentralbyrÃ¥ laget f.eks. en undersøkelse kalt noe slik som “Inntektselastisiteter for kommunale tjenester”. Bak denne ufattelig sexy tittelen finner man en utredning av hvordan kommuner bruker frie midler. Hvor mye gÃ¥r til syke og gamle hvis kommunene fÃ¥r bestemme selv? Milton laget en post om dette som han i sin vrede kalte Om Ã¥ snakke for ens syke mor. Essensen er kort og godt at dersom en regjering ønsker Ã¥ bruke midler spessielle omrÃ¥der, vil pengene uansett bli brukt som kommunene finner for godt, med mindre midlene bindes. Soria Moria-erklæringen ga milliarder i frie midler til kommunene – og det var regjeringspartiene stolte over. For SV er enhver utgift en seier (med mindre den gÃ¥r til næringsutvikling eller forsvar), og enhver besparelse et nederlag (med mindre den kommer fra samme omrÃ¥der).
New Zealand hadde sin turnaround, England hadde sin, Danmark hadde sin. Norge kunne også få sin.
MÃ¥tte det komme en norsk regjering som tar den snuoperasjonen som landet trenger – og som eksemplene ovenfor antyder er gjennomførbar – selv om det skulle være mulig Ã¥ finansiere en fortsatt uansvarlig politikk. La oss fÃ¥ se en snuoperasjon til tross for at vi ikke er tvunget til den. Da ville ogsÃ¥ Milton si: “Look to Norway!”
Milton :o) Du skriver skikkelig krevende kommentarer, og det gjør at jeg ikke svarer så fort. Et svar krever mer en kjappe tanker. Dette ER interessant, og det kommer mer på emnet etterhvert.
Ta den tiden du trenger. NÃ¥r jeg skriver er det delvis for Ã¥ “tenke høyt”. Det er ikke noe jeg gjør bare for Ã¥ angripe. Men dypt nede i alt dette ligger det selvfølgelig et grunnsyn som jeg mistenker ser ganske annerledes ut enn ditt. Det er jo ogsÃ¥ denslags som gjør tingene spennende. Man skriver et eller annet, enten som et utgangspunkt eller som en reaksjon, og sÃ¥ kommer det reaksjoner pÃ¥ det skrevne som gjør at man tenker gjennom ens eget stÃ¥sted enda engang. Jeg finner det faktisk utviklende – sÃ¥ jeg liker mange ting i bloggen din, jeg.
Hmm det er ikke sikkert det grunnsynet er sÃ¥ forskjellig som du mÃ¥tte tro, men det vil vise seg. I hvert fall tenker jeg akkurat det samme om slike utvekslinger av tanker som du gjør, nemlig at det er utviklende Ã¥ kaste ball med tanker. Og jeg tolker det ikke som angret. NÃ¥r jeg skriver “Milton :o)” sÃ¥ smiler jeg, faktisk :o)
Men nå er det rimelig hektisk både her og der, men dette er faktisk så spennende temaer at jeg kommer tilbake til det.
Interessant artikkel om sammenligning av skattenivå i ulike land, Milton (jeg samler materiale):
“Figuren viser at den norske familien befinner seg omtrent “midt pÃ¥ treet” i Europa, nÃ¥r det gjelder hvor mye en har igjen av lønnen etter skatt, men at norske barnefamilier har klart lavere skatt enn tilsvarende familier i vÃ¥re naboland. En tobarnsfamilie i Norge, der begge foreldrene er yrkesaktive, satt i 1998 igjen med 78 prosent av bruttolønnen etter at skatten var trukket fra. En tilsvarende familie i Finland og Sverige hadde henholdsvis 73 og 71 prosent av lønna igjen etter skatt, mens den danske tobarnsfamilien fikk bare beholde 62 prosent av sin bruttolønn.”
I tillegg kommer selvsagt alskens avgifter. Dette er bare personbeskatning.
Litt mer input: Timbro-rapporten “Europa versus USA” av Fredrik Bergström & Robert Gidehag. Blant annet sies det følgende:
Att Frakrike tillsammans med Tyskland och Italien har lägre BNP per capita än alla amerikanska delstater utom fem är nog något som herrar Chirac, Schröder och Berlusconi inte vill vara medvetna om. De flesta är nog inte heller medvetna om att Göran Persson är statsminister i ett land som i dag skulle rankas som en av USA:s fattigaste delstater om Sverige var en del av USA. Kan detta stämma? Är det rimligt? Svaret är att det stämmer och det är rimligt.
Rapporten er egentlig ganske kort og konsis, med mye grafikk. Umiddelbart vil jeg si at jeg ikke har sett på om valutakursene i perioden, og dermed er åpen for at dette kan være en del av forklaringen.
Jeg finner de tallene du oppgir om skattenivÃ¥ rimelige. I Danmarks tilfelle er vel lønningene litt høyere, i tillegg til at det vel etterhvert vil være rimelig Ã¥ forvente at skatten kan komme til Ã¥ falle. Danmark avsluttet gjeldsbetalingen i fjor, og burde derfor være i stand til Ã¥ senke skattetrykket gradvis. Dette har delvis skjedd ogsÃ¥ via en voldsom reduksjon av indirekte skatter pÃ¥ alkohol, og etterhvert vil vel ogsÃ¥ skattene pÃ¥ biler bli presset ned. Privates bilkjøp i utlandet har økt i Danmark de siste Ã¥rene, og tradisjonelt har vi vel stort sett opplevd at Danmark prresses i EU, Sverige har blitt smittet – og til sist har ogsÃ¥ det norske finansdepartementet merket presset.
De direkte skattene er relevante, men samtidig kan man ikke se bort fra de indirekte skattene, som ogsÃ¥ betyr mye – og naturligvis matprisene.
For 1997 eller var det 98 betalte jeg ca 41% skatt (141.000 trygdeavgift inklusive).
Det korte og det lange (som danskene sier)?: At det ikke er mulig Ã¥ se noen gevinster fra de oljepengene som er sprøytet inn i økonomien hittil. Spilt melk.Finansiering av offentlig sløseri/ineffektivitet… You name it.
Hva vil jeg med det? Avlive myten om at sosialdemokratiet har bygget landet, og at Norge er verdens beste land å leve i (borgere i andre land har det ikke dårligere økonomisk enn nordmenn). Det som jeg elsker med Norge er de tingene som AP enda ikke har greid å ødelegge (fjellet, folket, naturen, havet). Visst er jeg stygg, jeg vet det, men den som elsker sin sønn, tukter han.
Det er nødvendig å punktere en hel del myter om sosialdemokratiets fortreffelighet fordi vi trenger en fordomsfri debatt om hvilke løsninger vi trenger i fremtiden. Da kan vi ikke ha det slik at debatten stanser hver gang noe går litt på kryss av APs partiprogram. Vi må stå friere. Vi må kunne velge mer markedsorienterte løsninger dersom vi mener at disse er best, der hvor de er best.
Troen på at vi vet best blokkerer for å se til andre land for å plukke opp ting vi kan lære. Derfor er det viktig med folk som fokuserer på de tingene som ikke har gått så bra i Norge. I stedet for å se denslags for destruktivt, bør det ses som forutsetninger for fremtidig vekst.
Jeg husker en gang i tidenes morgen at jeg så på TV under valgkampen for Reagans 2. periode, og så en amerikansk dame si at Moondale ville innføre en skandinavisk velferdsstat. Denslags vil vi ikke ha!
Jeg var sjokkert. Det er jeg ikke lenger. Jeg forstÃ¥r henne. Jeg tror du skal ha levd noen Ã¥r i utlandet og ha sett med dine egne øyne hvor “fattige” folk egentlig skal være, før at de er bedre tjent med velferdsstaten enn med Ã¥ stÃ¥ pÃ¥ egne bein. Og du skal ha prøvd Ã¥ føle tilfredsstillelsen ved Ã¥ vite at du betyr noe.
Det er på tide å innse at når en vanlig peruaner har råd til å ordne kjeften, så burde en nordmann også kunne gjøre dette. I dag må man vel bare innse at svært mange nordmenn må ta opp lån før de har råd til å gjennomføre nødvendig tannvedlikehold.
Dette er både på siden av temaet, og nettopp hva temaet handler om på en og samme tid. Med en politisk endring kunne Fastlands-Norge bli en bidragsyter til økonomien. Den norske økonomien kunne stå på egne bein uten tilskudd av oljepenger. Alt for lenge har diskusjonen om bruk av oljepenger i økonomien handlet om hvor mye det er teknisk mulig å blåse inn.