Drømmerselgere og illusjonister

I Aftenposten i dag står det at Forbrukerrådet kommer med kritikk av Dagbladets spåkone-annonser. Dette er annonser for de virkelig store illusjonistene som har funnet ut at de kan tjene mange penger på folks kriser, drømmer og illusjoner. Disse annonsene koster . De spår i alt fra kaffegrut til tarot-kort for mellom 20 og 30 kroner per minutt. Og selvsagt tjener de masse, masse penger på det. Og de som bruker tjenestene kommer med all sannsynlighet blakke ut i den andre enden.

Jeg vet om et tilfelle der en kvinne, med vanlig jobb, og kjærlighetssorg, på en liten sommermåned hadde brukt 100.000 kroner på slike tjenester. Det eneste resultatet var selvsagt at hun fikk gjeld. Og en haug med ulne svar som selvsagt ikke løste noen ting.

Jeg er av de som tror det er mer mellom himmel og jord, enn de fleste andre steder, men dette er så til de grader humbug at jeg får grøsninger.

Dagbladet argumenterer med fritt ord, og at det “ligger i avisens liberale natur at betalte ytringer av ogsÃ¥ dette slaget fÃ¥r slippe til hos oss. Vi ønsker Ã¥ verne om denne typen ytringer – i mye større grad enn andre store aviser.”

Ytringer er ikke hovedpoenget her, vil jeg mene. Hovedpoenget er Ã¥ tjene masse penger. BÃ¥de for de som annonserer og for Dagbladet. Ved Ã¥ selge noen lettvinte – om ikke billige – løsninger, som ikke løser en ting. Dette har vel ikke all verden med ytringsfrihet Ã¥ gjøre.

Men Dagbladet har et relevant poeng, og det er følgende: “det glir fort over i moralisering. Da mÃ¥ vi vurdere lottoannonsen ogsÃ¥. Det er klart noen spiller mer lotto enn de kanskje har godt av.” Selvsagt er det samme saken, og strengt tatt verre, for Lotto-illusjonene selges i statlig regi.

Og mens jeg nå er i gang, disse dating-portalene er samme greia det også. Der selges drømmen om å finne kjærligheten bare du logger inn på Match, Hei!, q500, sukker eller hvor det måtte være. Bare du betaler en til dels ublu sum, så blir fremtiden roserød og du vill finne den evige, sanne kjærligheten. Og jeg vedder den hatten jeg ikke har på at antallet mennesker som kommer ut av det med brustne illusjoner, er mye større enn det antallet som kommer ut av det med den store Kjærligheten.

Om vi stikker fingeren i jorda, er det bare å innse at på fremtiden, finansene og kjærligheten er det bare to ting som gjelder, og det er enten usannsynlig flaks eller hardt arbeide. Og folk glemmer farlig fort at vi lever livet her og nå; drømmene om fremtiden, hvis bare det eller det skjer, er en så stor del av livet at det ikke blir noen som helst tid til å ligge i gresset og spise markjordbær.

Og det er livet og en av livets mest frydefulle opplevelser, og det koster ikke en krone. Mer av det, og mindre kjøp av dyre og urealistiske drømmer, er en helt gratis oppskrift på å trives bedre med livet. Livet her og nå.