I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
eller hvordan forsterke livsløgnen til et gjennomsnittsmenneske.
Det norske folk spiller Lotto for veldig mye penger hvert Ã¥r. Omtrent hele befolkningen gjør det, vil jeg tro. Ille nok er det slik at jo mindre penger du har, jo større er sannsynligheten for at du spiller Lotto, Viking-Lotto eller andre pengespill. Det kommer selvsagt av drømmen om Ã¥ hÃ¥ve inn raske penger, ettersom du vet at du aldri vil klare det ved Ã¥ jobbe. Og det er blitt pøst pÃ¥ med festlige reklamer om at “Lotto-millionærer er ikke som andre millionærer”. I avisene er det mang en mandag bilder av hvermansen som har vunnet millionen eller millionene sine, der forteller den lykkelige hva han skal gjøre med pengene (ferie i Syden, ny bil, pels til kona, pusse opp etc.). De fleste Lotto-millionærer ser ut til Ã¥ være verdige trengende ogsÃ¥, jeg har i hvert fall ikke sett en millionær i avisen fordi han ogsÃ¥ er blitt Lotto-millionær.
Og til evig tid er drømmen sådd i nordmannen om muligheten til å vinne en eller flere millioner, slik at livet brått blir en dans på roser snarere enn en vandring gjennom tornekratt. Så nordmannen han spiller hver uke for store summer. For noen vinner jo, ikke sant? Og spiller du ikke, vinner du i hvert fall ikke, er det ikke slik? Så ergo er nordmannen med på moroa. Og dermed betaler han de facto ekstra skatt til den Norske Stat.
For alt dette er i statlig regi. Og som Hans Olav Fekjær, psykiater og spesialist på spilleavhengighet, uttaler til Aftenposten i dag; Lotto egentlig er en skattlegging av drømmer. Videre sier han:
“Norsk Tipping skaper drømmer for sÃ¥ Ã¥ skattlegge dem. Det er en usosial form for skatt som øker de sosiale forskjellene. Det er de som har minst, som drømmer mest og spiller mest.”
Da jeg på slutten av 80-tallet lærte statistikk under studiene, sluttet jeg å spille Lotto. For sannsynligheten for å vinne er så forsvinnende liten at den nesten ikke gir mening.
Du har 34 tall å trekke fra. Du skal ha 7 riktige tall for å få førstepremie. Sannsynligheten for å vinne blir da:
34*33*32*31*30*29*28
—————————————- = 5.379.616
7*6*5*4*3*2*1
Altså: spiller du en lottorekke, har du 1 sjanse til å vinne, og 5.379.615 sjanser til å tape. Det kaller jeg dårlige odds! Tilsvarende for Viking-lotto er 1:12.000.000 sånn omtrent. Det er hva jeg vil kalle forsvinnende små sjanser. Kjøp heller en melkesjokolade for pengene, spør du meg. Siden det er bevist at sjokolade har masse gode effekter på oss mennesker. Eller sett pengene i banken. 20 kroner i uken blir 1.000 kroner i året. Sikkert som banken.
Jeg blir som aller mest lattermild når det står å lese i avisene hvilke tall som er trukket ut mest. Statistisk sier det null og niks om hvilke tall som kommer til å trekkes ut neste gang. La det ikke være tvil om det. Men dette snakkes og skrives det om med det største alvor. Og folk spiller på de tallene. Så egentlig er det beste rådet i forhold til de tallene, å IKKE spille på dem. For siden mange andre gjør det; om det er slik at du vinner, så får du større premie. Det samme gjelder sammenhengende rekker av tall (f.eks. 1,2,3,4,5,6,7). Slike er det mange som spiller, og igjen er rekkene like sannsynlige som hvilke som helst andre, men siden mange spiller dem, så spill noe annet. Så blir premien større.
Nei, drømmen om raske, enkle millioner ble for alltid fratatt meg under studiene av statistikk. Og jeg skjønte da at om jeg skal bli rik eller i hvert fall ha det noenlunde, så må jeg jobbe for pengene. Det nytter ikke å vente på den store gevinsten. For sannsynligheten for den er så liten, at det å oppfordre folk til å spille, som den Norske Stat gjør gjennom Norsk Tipping, det er å ligne med landeveisrøveri. Rett og slett. Uansett om Lotto-millionærer ikke er som andre millionærer.
Trackback URL | Comments RSS Feed
Det er vel to skoler når det kommer til Lotto.
Jeg syns dette er morsomt:
“Lotto is tax on stupidity”
Men det er mer enn det. Lotto er en måte man kan få tak i et pengebeløp som man ikke kan regne med å gjøre på noen annen måte. (NOKAS og sånt er altså out of scope)
Det er jo en eller noen få som vinner hver uke! Ekte mennesker. Du trenger bare en rekke, bare du har de rette tallene. Jeg tipper derfor veldig sporadisk, men bare tre rekker (det er jo minsteinnsatsen). Det er jo utrolig billig og uskyldig moro. En lapp med noen tall. Verdt ingenting, men man vet jo aldri. Sjansen for å vinne øker med antall rekker. Men dette er ikke matematikk. Ingenting ganger tjue er fortsatt omtrent ingen ting.
En annen ting jeg gjør fra tid til annen er å tippe noen få rekker som jeg tar med sammen med fødselsdagsgave. Jeg sier da til den som får lappen: Du fortjener en million! Heldigvis er det ikke jeg som bestemmer tallene, så jeg tar ikke på meg skylda for at det ikke blir noen gevinst. Men det er jo en god tanke.
Det hender da at jeg kjøper et Flax-lodd :o) Men Lotto synes jeg er lureri, i enda større grad, så det boikotter jeg rett og slett.
Dette er bullshit, forklar da hvorfor venninen til mamma vant i lotto. hun er lege, å har neppe lite penger. lotto er fear play. ikke politik.
Lotto er fair play? Du synes 1 sjanse til å vinne og 5,5 millioner sjanser til å tape er fair play?
Da ser vi verden forskjellig, altså. Selv sønnen min på 8 år syntes det var dårlige odds, gitt.
Nå synes jeg du forenkler situasjonen litt vel mye, Isk. Ut fra samme argumentasjon er det også dumt å tegne brannforsikring siden sjansen for at huset brenner ned er statistisk ganske liten. Det essensielle her er jo ikke sannsynligheten for å vinne eller tape, men hvor mye man risikerer å vinne/tape for hver sannsynlighet. Som finansnerd må du jo ha jobbet mye med risk management.
Forøvrig er odds innen gambling ikke sannsynligheten for å vinne, men hvor mye premie du får utdelt hvis du vinner. 9-1 odds betyr at du får tilbake innsatsen + 9 * ditto hvis du vinner, altså 10:1. Dersom sannsynligheten for dette er 1:9 er dette svært bra odds og umulig ikke å tjene penger på i det lange løp.
Nå det gjelder Norsk Tipping betaler de vel ut ca halvparten av inntektene i premier, som jo er selvsagt dårligere odds enn rouletten i Monte Carlo som bare beholder 1:37. På den annen side går pengene fra Norsk Tipping med til å opprettholde norsk sysselsetting, samt at den tilfører statskassen 2,4 milliarder som brukes til å vedlikeholde idrettsarenaer rundt om i landet. Siden jeg tror interesse for sport og tipping er temmelig sammenfallende mener jeg faktisk dette er en svært så rettferdig skatt, siden idretten ellers måtte ha blitt finansiert av mine skattekroner.
Nei, det er jeg ikke enig i Luka. Folk skjønner ikke at i Lotto har du 1 sjanse til å vinne mot 5.5 millioner sjanser til å tape innsatsen.
Sannsynligheten for at huset brenner ned er mye høyere enn som så.
Fotballtipping har forøvrig en betydelig større sannsynlighet for gevinst. Og du kan øke sjansene fordi du har kunnskap. Skal du først spille noe, spill fotball eller hester. Ikke Lotto.
Oddsen er viktig, helt sikkert, men nÃ¥r fordelingen blir skjev nok (50 prosent “drømmeskatt” og én kjempegevinst) sÃ¥ er nok den lave sannsynligheten noksÃ¥ dominerende.
Forsikring er noe litt annet, for i utgangspunktet er det nesten 100 prosent sikkert at du Ã¥r erstatning dersom huset ditt brenner. Lottospillere er risikosøkende, forsikingstagere er risikoaverse. Og, om huset ditt aldri brenner sÃ¥ har du vært solidarisk med dem som faktisk opplever at huset brenner (og sÃ¥ har du bidratt til hasardspillet forsikringsbransjens “underwriters” driver med).
PÃ¥ den annen side: nÃ¥r du ser hvor mye administrasjonsutgifter mange innsamlingsaksjoner pÃ¥drar seg sÃ¥ er kanskje ikke drømmeskatten sÃ¥ gal likevel. 🙄
Du kan jo likså godt fyre opp innsatsen, ja, Håkon.
Forøvrig fremstår vel noen innsamlingsaksjoner som de reneste sysselsettingstiltak når du ser på administrasjonskostnadenes størrelse.