Stem inn en asylsøker

Etter å ha sett Debatten på NRK1 i går, i en ubegrunnet, men lønnlig håp om at debatten ville bli prinsippiell og ikke emosjonell, slo det meg at det bør la seg gjøre å finne en løsning på den lange køen av asylanter.

Det står nemlig mange i den køen, i følge årsrapporten til UDI hadde de ved utgangen av 2009 33 000 ubehandlede søknader, og 7 000 søkere hadde ventet over ett år på svar. Slik kan vi jo ikke ha det, verken søkerne eller vi andre som plages av å se på de lange køene som står der i mørke og vinterkulde. Rett nok er ikke alle i køen potensielle asylanter, men likevel. Køen og tanken på den, er ubehagelig for oss som ser på.

Vi trenger noe bedre enn køstÃ¥ing utenfor UDIs kontorer, og Sjeggestad i UNE virker ogsÃ¥ temmelig overarbeidet. Han deltok f.eks. bare ca en halvtime pÃ¥ nettmøtet til Aftenposten her om dagen. Jeg – JEG – fikk dermed ikke svar pÃ¥ spørsmÃ¥let mitt til ham. Uhørt.

Så vi trenger en løsning. En løsning som kan kombinere

• Folkets ønske om Ã¥ bestemme hvem de vil ha til nabo. Det vet de selv best, dessuten vet Folket best hvem landet er tjent med Ã¥ slippe inn
• Politikernes ønske om Ã¥ bare ta populære avgjørelser. Det er morsommere for dem, det skjønner enhver som har fulgt bittelitt med de siste ukene
• Gi byrÃ¥kratiets overarbeidede regelryttere en kaffepause. Gjerne en veldig lang kaffepause, det er jo en gjeng med ondskapsfulle bahstuds som ingen vil savne. Regelryttere og uempatiske kynikere, er de.

Dette er, som dere skjønner, det reneste Kinder-egget av en løsning. Alle blir mer happy.  Om du ser bort fra de som blir stemt ut da, men verden er tøff.  Live with it!  Med denne ordningen får de i hvert fall en rettferdig sjanse.

Det første og viktigste er Ã¥ gi alle asylsøkere tilgang til det PR-apparatet mediene og særlig NRK representerer. En del av pakken er at det skal sendes minst ett – 1 – Debatten pÃ¥ NRK per asylsøker. Her kan det hevdes at det er ganske mange i kø og det bare er 365 dager i Ã¥ret til Ã¥ sende Debatten. Men det lar seg løse. Debatten kan gÃ¥ døgnkontinuerlig. Muligens bør det Ã¥pnes en egen AsylDebatten-kanal, sÃ¥ vi som ikke gidder Ã¥ engasjere oss kan fÃ¥ sett pÃ¥ andre programmer i fred.

Dessuten kreves det at alle søkere får opplæring i markedsføring. Norsk myndigheter bør derfor, i tillegg til norskopplæring, tilby søkerne plass på reklameskoler. Dette for at de skal skjønne at det er viktig hvordan man presenterer seg. For å bidra ytterligere, kan det ansettes stylister til å hjelpe til. En positiv bieffekt er også at asylsøkerne kommer i aktivitet og ikke henger rundt på diverse mottak og planlegger fandenskap. Det er selvsagt roten til alt ondt i annen. 

Selve avgjørelsen av sakene kan foregå enten på Facebook, ved at medlemmene der (og det er nesten alle, bortsett fra paranoide folk som meg) kan bruke Liker/Liker ikke-knappen. Denne kan det også linkes til fra søkerens eget nettsted, eventuelt nettsteder som noen som støtter søkeren kan opprette. Vi lever tross alt i internettalderen, det er stort sett bare gamliser og folk med ekstremt dårlig råd som ikke har internett og de kan ikke kreve at de får uttale seg på samme måte som andre. De er jo en ren kostnadspost for samfunnet.

Et annet alternativ er å foreta SMS-avstemninger. Det snedige med den løsningen er at samfunnet da kan få finansiert selve asylopplegget. Søkerne må ha steder og bo og mat på tallerkenen. Dessuten må de få dekket kostnader til smukkifisering av seg selv. Stylister koster, bare spør Jan Thomas.  Det vil de kreve, ettersom de vil få vite på reklameskolen at det er lettere å selge et produkt som er pent, rent og nyfrisert i stedet for stygt, møkkete og bustete ala Karius og Baktus.

Her kan vi også legge inn penger spart i byråkratiet, ettersom folket tar den samme jobben uten lønn fordi det rett og slett er artig. Ikke vet jeg hva saksbehandlere i UDI og UNE tjener, men gratis er det neppe å ha dem sittende der og være kalde og uempatiske regelryttere.

Det kan dessuten ligge store verdier i at politikerne kan bruke tiden sin på andre saker. Nå for tiden er de jo inne i en Asyl-tunnel, sammen med alle mediene.  Før vi vet ordet av det har f.eks. Datalagringsdirektivet sneket seg inn bakveien uten av vi merker det.

For at det skal være ankemuligheter dersom en søker blir stemt ut, kan det opprettes en “Sistesjansen” ala den som NRK arrangerer i forbindelse med Eurovision. Alt hÃ¥p er dermed ikke ute om du stemmes ut etter din opptreden pÃ¥ Debatten. Igjen kan denne finansieres via SMS.

Ryker søkeren ut i Sistesjansen eller i tidligere runder, ryker han eller hun rett ut, med alt sitt folk og fe. Søkeren vil da bli satt på første fly ut, i visshet om at han eller hun ikke var det norske folk verdig. Det høres tøft ut, kanskje, men slik er det i denne modellen. Det er folket som bestemmer. At folket har preferanser for unge, pene, velutdannede og norsktalende søkere, og ikke gamle, stygge, skjeggete bønder med krigstraumer (som dermed gjør dem til en fare for OSS), er fullt forståelig. Vi ønsker å slippe inn de vi liker, det er de vi liker vi vil ha til nabo, ikke de andre.

Om noen synes dette var en urettferdig løsning, så er jeg ikke lutter øre. Det viktige er at folket får bestemme. At folket kan velge sine naboer. Dessuten er jo verden urettferdig. Sånn har det alltid vært, og vi skal da ikke redde verden eller gi husly til folk vi ikke liker.

Det hadde vel tatt seg ut.