I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I dag, mens Maria Amelie venter pÃ¥ Gardemoen for Ã¥ sendes ut av landet, har mediene klart det mesterstykket Ã¥ toppe sin egen “følsomme” dekning av saken. De stilte mannsterke opp i dag tidlig, og tok bilder gjennom vinduer og inn i biler. Maria Amelie kom sÃ¥ vidt inn til POT pÃ¥ grunn av skogen av fotografer og journalister.Â
Det ble publisert bilder av en grÃ¥tende Maria Amelie, det ble publisert video av henne da hun fikk beskjed om utsendelse i omtrent alle nettaviser omtrent før det hadde skjedd.  Det er publisert bilder av Maria Amelie pÃ¥ Gardermoen, pÃ¥ vei opp flytrappen og nÃ¥ sist inne i flyet. Aftenposten, VG og Dagbladet har gÃ¥tt fullstendig bananas i dekningen av denne utsendelsen.Â
Hvorfor gjør det det? Selvsagt fordi folk leser det og ser på filmene. Helt klart. MSM gir folket det folket vil ha. Det kommenteres at det jammen er bra at vi får se dette, så skjønner vi hvordan det er å være Ulovlig norsk og skulle sendes ut av landet. Vil det si at dersom vi ikke så disse veldig nærgående bildene og filmene, så ville vi ikke skjønne det? Har vi ingen evne til innlevelse igjen?
Det er i så fall veldig dårlige nyheter for de som ikke klarer å skaffe seg medieoppmerksomhet. Vil vi overhode klare å forstå hva de går gjennom?
På den annen side vet jeg ikke hvor god denne ekstremt innvaderende publisiteten er for hun det gjelder heller. Å få så til de grader førstesideoppslag dag etter dag gjennom det som er en stor personlig krise kan ikke være udelt positivt.
I Vær Varsom plakatens punkt 4.6 står:
Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
Å vise hensyn er et nøkkelord her. Er denne dekningen å vise hensyn?
Mediene vil sikkert hevde at hun selv har ønsket Ã¥ gi et ansikt til papirløse, og dermed ønsker denne dekningen ogsÃ¥. I tillegg sender kjæresten bilder fra venterommet pÃ¥ Gardermoen. Dermed mener de vel at det er rom for en slik dekning, at de faktisk (Ã… ja, faktISK!) kan være så hensynsløse.Â
Det er ikke til Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ ha sett bildene. Jeg har ikke sett pÃ¥ filmene. Men det er ingen av de tingene som har gjort mest inntrykk i den dekningen som har vært. Det som har gjort mest inntrykk er bildene av Maria Amelie som daglig meldte seg med pakket koffert. Er rød trillekoffert. Hver dag klokka 09:30. Uten Ã¥ vite om hun ble sendt ut den dagen eller ikke. NÃ¥r du ser pÃ¥ det bildet skjønner du hvor vanskelig det mÃ¥ være Ã¥ ikke vite om du fÃ¥r bli eller ikke. Med mindre du altsÃ¥ er helt uten empati.Â
Skjønner du at han som kom med en litt sliten bag klokka 10:30 1, etter at fotografene hadde pakket sammen utstyret og gått, også har det veldig vondt og frykter fremtiden? Eller har du i en mediehverdag full av veldig store overskrifter mistet din evne til å abstrahere slik at du ikke klarer å kjenne hvordan denne personen har det? Med mindre du får det servert i ekstremt nærgående detalj på bilder og film?
Har du det? Eller er det bare noe mediene tror?
Jeg linker ikke til noen av bildene eller filmene, jeg. De er ikke vanskelige å finne.
Jeg får ta om igjen et annet perspektiv (lskwew og jeg har diskutert dette på twitter):
Jeg synes det er riktig av pressen å vise det som hender i all sin gruelighet. Dekningen konfronterer oss med konsekvensene av de lovene og den likebehandlingen som ligger til grunn for UNE sin dåd: Ett stk knust kvinne som får oppleve sitt mest fryktede scenario. Dette får vi spilt ut. Noen av oss mener at dette er for mye, at pressen er for invaderende, at Vær Varsom-plakaten må taes i bruk. Jeg er uenig. Veldig uenig. Dette er realiteten. Dette hender. Når journalist-samboeren hennes sender bilder til dagbladet, så synes jeg det avklarer at han påtar seg det presse-etiske ansvaret. Dette trenger ikke konstrueres til å handle om gribber som grådig fråtser i en trist skjebne.
Og det finnes langt, langt mer hjerte-rivende saker:
http://twitter.com/#!/Barneombudet/status/28808164992360448
Så, til denne omsorgen for Maria Amelie sin person: Hvis vi virkelig ønsker henne vel, så kan vi for eksempel begynne med å ønske at hun skulle få realitetsbehandlet sin sak, komplett med de nye, bekreftede opplysningene fra Kaukasus. Men det finnes få ankemuligheter, for UNE er en ankeinstans overfor vedtakene som UDI begår. De mener at saken er ferdig anket, og er såpass sikre i sin sak at de ikke ville la henne få bli litt til mens de tok en ny runde. Både Maria Amelie og foreldrene er jo vettskremte for å returnere.
http://www.dagbladet.no/2011/01/21/nyheter/maria_amelie/russland/ossetia/15133481/
Det er kanskje ikke så rart.
(Beklager manglende linker, virker ikke som om alle html-tags er tillatt?)
Bra du oppsummerte synspunktene dine her også. Det blir litt mindre flyktig enn twitter.
Ja, dette er realiteten, og jeg mener at det bør vi evne å fatte uten å få det servert i så stor grad av innvaderende detalj.
Vi kan være enige om å være uenige?
Du kan bruke html her, i form av < a href= og så videre.
Ikke mangel på presse i Moskva heller:
Lurer på om Dagbladet følte seg truffet?
Desverre sÃ¥ er hun jo ikke et ordentlig menneske lenger, hun har blitt til en mediepersolighet, en reality star, underholdning pÃ¥ lørdagskvelden for hele familien. Jess nÃ¥ skal hele familien sitte i stua si og snakke om hvor fælt det er og godte seg over treffende kommentarer pÃ¥ UD’s og regjeringens bekostning. Og sÃ¥ skal de glemme alt om hele saken om et par uker og gÃ¥ tilbake til Ã¥ kritisere asylmottaket nede ved svømmehallen. Eller kanskje de ikke glemmer. Kanskje de ser skeivt pÃ¥ kidsa som stÃ¥r uttenfor mottaket og røyker, og sier bitter: “Hun der Maria Amelie var sÃ¥nn en ordentlig pike”.
Ja, det er en god vinkling, Martine. Når vi kaster ut den perfekte asylsøkeren, så må vi vel i hvert fall kaste ut de mindre perfekte?
Så er likhet for loven oppnådd, men det er ingen seier for fornuften. De som lurer på fortsettelsen kan lese Harrison Bergeron av Kurt Vonnegut (1961):
“THE YEAR WAS 2081, and everybody was finally equal. They weren’t only equal before God and the law. They were equal every which way. Nobody was smarter than anybody else. Nobody was better looking than anybody else. Nobody was stronger or quicker than anybody else. All this equality was due to the 211th, 212th, and 213th Amendments to the Constitution, and to the unceasing vigilance of agents of the United States Handicapper Generalâ€
Hvis ikke jeg kan, så skal ikke du heller.
Mäklare Smekk
Jeg tror hun er tilbake ganske snart, Mäklare Smekk. Not to worry.
Interessant kommentar fra Nina Witoszek i Morgenbladet.
Hei Iskwew,
Jeg er ikke bekymret for frk. Amelie. Det er Norge jeg er bekymret for.
Med hilsen
Mäklare Smekk
Den Nina Witoszek artikkelen var interessant, men jeg fant den litt i overkant romantiserende av fortiden. Hun har noen gode poenger om hvordan mange nordmenn liker å dyrke ideen om den norske ånd, men når hun skriver om forandringen i norsk mentalitet over tid så synes jeg ærlig talt hun er litt på jordet.
Du trenger ikke lese mye om tatere, barnehjemsbarn, tyskerunger og jøder som ikke fikk returnere til norge etter krigen, for å ikke snakke om de horribelt behandlede samene. Ja Norge gjorde visst mye bra ute i verden og all ære for det, men folk i vår egen varetekt har gjennomgående fått en ganske stemoderlig behandling.
Med tanke på dette er det fristende å påstå at Einar Gerhardsen eller Johan Nygaardsvold antageligvis ville behandlet denne saken på omtrent samme måte. Om de hadde brydd seg om å vedgå at det var en sak i utgangspunktet.
Det er veldig mulig at jeg missforstår Witoszek litt for jeg har influensa og føler meg ikke akkurat på topp. Jeg mener, kan det hende at romantiseringen hennes er ironi? Eller sarkasme? Jeg får lese den artikkelen igjen når jeg føler meg litt klarere i hodet.
Martine, jeg skjønte fort at jeg må lese resonnementet om igjen et par ganger for å forsikre meg om at jeg skjønner hva hun egentlig sier. Du har helt rett i at Norge ikke akkurat har noen blendahvit historie å se tilbake på. Det var ikke bare Nansen-ånd bakover i tiden, for å si det pent.
SÃ¥ jeg skal ogsÃ¥ lese om igjen 🙂
Maria Amelie blogger fra Moskva.
Klarer dessverre ikke å si meg enig i akkurat denne, Isk.
(bortsett fra at hun kanskje burde beskyttes fra seg selv, som det heter).
Hun har selv gjort *alt hun kan* for å komme i denne posisjonen der medieoppbudet er enormt, og der pressen følger henne helt til toalettdøra. At det nok blir for mye til slutt, og at det hele slett ikke er bra hverken for henne selv eller for hennes sak på sikt, det får så være.
Men for en eneste gangs skyld, så kan vi virkelig ikke skylde på pressen.
Dette har hun og hennes støttespillere helt bevisst lagt opp til selv!
Så ja, avisene har (som vanlig) gått bananas. Ja, avisene er ikke stort bedre enn Sæd og Hor.
What’s new, pussycat?
Men NEI, det er ikke synd pÃ¥ henne. Det “paparazzi-velde” hun opplever har hun regissert selv!
Joa, vi kan skylde litt på pressen. De har gått fullstendig bananas, og jeg er ikke sikker på at hun kunne sett hvor stort det ble.
Lurer ellers på om hun ville gjort noe annerledes om hun så hvordan det ble?
Men,… altsÃ¥…si meg … siden *nÃ¥r* ble “jeg visste ikke hvordan andre ville (over)reagere” en unnskyldning for egen eskalering?
Har du invitert ulvene inn pÃ¥ beitet, sÃ¥ kan du ikke klage over at de spiste sauen. (Gammelt jungel-ord, bare spør Fantomet. 🙂 )
Unnskyld meg for å tenke som en potensiell arbeidsgiver som skal godkjenne hennes fremtididige arbeidsinnvandringssøknad:
– Her har jeg en riktignok sannsynligvis kompetent søker, som har en historie med Ã¥ bryte alle regler for Ã¥ fÃ¥ det som hun vil (opphav, papirer, utreisenekt, navn, utdanning(fortrengt andre med legitim rett), arbeidstillatelse, skatt, bruke media og pressgrupper for alt de er verd nÃ¥r verden gÃ¥r henne imot, selv om reglene faktisk er generelle og klare).
Vil jeg ta sjansen på å ansette denne personen?
– I think not…
Jeg skal innrømme at denne uttalelsen til Aftenposten var interessant (og kanskje ikke helt heldig):
Egentlig er det vel to uttalelser, og strengt tatt er de litt pussige, begge to.
“Rette søkelyset mot min egen person” – ikke en generell kritikk av situasjonen for asylsøkere, altsÃ¥. Men det er fint Ã¥ beskrives som en som har avslørt skjevheter i pressen?