Nanoinformasjonsmengde er ikke for pyser

Jeg skal innrømme med en gang at jeg ikke skjønner noe av dette med nanoteknologi. Terje Berg fra EUCOT snakker om informasjonsmengden som er tilgjengelig på nett:

20 EB (Exabytes) som er lik
Library of congress x 147.100 eller
36 meter med bøker for hver person på jorda.

Samtidig sier han at mens den teknologiske utviklingen og informasjonsmengden har utviklet seg eksponensielt, er mennesket et vesen som jobber lineært. Vi klarer sjelden å håndtere mer en 4-7 innspill på en gang. Jeg antar at det har med hvordan hjernen vår er konstruert, samt det faktum at vi ikke er maskiner, og dermed har feil og mangler vi ville ha reklamert på, om vi var et produkt. Vi ville bedt om penga tilbake, rett og slett.

Et av de eksemplene som brukes når det gjelder nanoteknologi er sølv. Sølv har nemlig helt andre egenskaper på makronivå enn på mikronivå. På mikronivå er sølv giftig som bare det. Spiser du en sølvskje, er det game over. Likvel sitter små barn i det ganske land og spiser barnegrøt med sølvskje. I fast form, på makronivå er nemlig ikke sølv giftig. I mikroform er det imidlertid det. Det har altså helt andre egenskaper på nano-nivå.

Som jeg sa i forrige post, mengden av informasjon om finanskrisen er sÃ¥ stor, og utvides sÃ¥ fort, at det er umulig Ã¥ følge med. Ikke før tror du at du har skjønt noe, før noe nytt skjer. Markedene flyr opp og ned som en jojo, og du sitter betuttet foran tv’en eller PC’en og lurer pÃ¥ om det roer seg snart. Og denne finanskrisen er jo slik at den er vanskelig Ã¥ skjønne, samtidig som vi har en snikende og ekkel følelse av at den kommer til Ã¥ pÃ¥virke akkurat oss.

I følge en artikkel i NYtimes har Yahoos finanssider rekordbesøk for tiden. Og sosiologi-professor Eric Klinenberg, sier at mens folk til vanlig kan dele livene sine inn i ulike bokser av aktivitet, som arbeid, familie og fritid, er det nå slik at alle disse blir til en stor boks, der alt kan bli berørt. Og ting utvikler seg veldig fort. Det som var siste nytt da du gikk for å pusse tennene, er glemt og overtatt av nye overskrifter før du får kommet deg i seng. Selv om du har økonomisk utdannelse og har jobbet i finansmarkedene halve livet, er det utrolig vanskelig å få taket på hva som skjer og hvilke konsekvenser det vil få.

Jeg tror rett og slett vi ikke er i stand til Ã¥ følge med, altsÃ¥. Vi mÃ¥ fÃ¥ noen hjelpemidler til Ã¥ klare Ã¥ skille klinten fra hveten i denne informasjonsoverloaden. Jeg tror vi kommer til Ã¥ fortsette med Ã¥ bruke vÃ¥r evne til selektiv persepsjon – vi finner det vi liker, og der holder vi oss. Om jeg vil mene noe om noe, har jeg som utgangspunkt det jeg allerede mener, og bruker informasjonen som er tilgjengelig til Ã¥ finne noe som bekrefter det. Som journalister kan mistenkes for Ã¥ vinkle først, og sÃ¥ finne en egnet ekspert.

Når det akkurat nå står henholdsvis Nå stuper renten og Bunnen er nådd hos e24.no så kjøper i hvert fall ikke jeg det umiddelbart. Det kan være feil i morgen.

Personlig tror jeg at jeg skal lene meg tilbake og vente til støvet legger seg. Det er uansett ikke noe vi kan gjøre. Grunnen til at vi samler informasjon er gjerne at det gir oss en følelse av kontroll. Men ikke denne gangen. Informasjonen er utdatert før du får prosessert den. Det er bedre å ligge litt på etterskudd, tror jeg. I mellomtiden kan vi for eksempel gå en tur i det fine høstværet og ta noen bilder av vakre høstfarger. Tenke på noe helt annet. Glemme bekymringene for fremtiden til vi ser at det er grunn til dem.

Eventuelt må vi få innoperert nanoteknologi i hodet alle sammen. Eller, det har vi sikkert allerede, men det er noe med organiseringen av den maskinen som ikke er optimal. For å si det mildt.

(Dette er en utvidelse av en tråd jeg skrev på høstmøtet.)