Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Lender of last resort

13.10.08 i Finans/økonomi

Å skulle kommentere finanskrisen er omtrent helt umulig. Ikke før tror du at du har oversikt, så smeller det et annet sted. Denne snøballen ruller seg større og større, fortere og fortere. Jeg har jobbet med finans så lenge at jeg har rukket å se noen kriser. Men til forskjell for denne krisen har de andre vært lokaliserte – de har rammet en del av markedet. Dette er en systemkrise, rett og slett. Det er full blokkering i blodårene i verdensøkonomi-kroppen. Alle sitter på de pengene de har igjen, og ingen stoler på hverandre. Det pumpes null og niks oksygenrikt blod ut i kroppen.

Disse blokkeringene er det man forsøker å løse opp i ved de tiltakene som ble offentliggjort i går. Bankene kan bytte inn boliglånsobligasjoner mot statsobligasjoner i størrelsesorden 350 milliarder kroner. Det vil si at om alt går galt, er det Staten som sitter på risikoen. Det vil si, Staten har god sikkerhet. For at staten skal måtte ta regningen, må følgende skje:

  • Banken går konk
  • Eiendomsobjektet må falle kraftig i verdi
  • Huseierne er ikke i stand til å gjøre opp for seg

Og det skal mye til, for det er ikke de dårligste boliglånene bankene kan bytte inn i statsobligasjoner. Det faktum kan forøvrig bidra til å begrense hvor effektiv denne pakken er. Bankene gir fra seg de boliglånene det er minst sannsynlig at ikke vil innfris.

Det var helt nødvendig at Staten, Lender of last resort1, kom på banen før markedet åpnet etter helgen. Tilfeldigvis skrudde jeg på TV’en klokka 5 i går, og fikk med meg pressekonferansen, der to alvorlige herrer og Kristin fortalte om tiltaket de hadde stablet på bena.

Så får vi se om det er nok. Jeg ser at Knut Anton Mork og andre er skeptiske. Mork virket direkte grinete om jeg skal være ærlig. Jeg bet meg imidlertid merke i at Jens var helt klar på at de vil komme med flere tiltak om nødvendig. Nå har man ikke god nok oversikt til å vite om dette er nok, og det er dessuten avhengig av hvordan det går i utlandet. De 350 milliardene skal være på plass senest 1.november. Det tror jeg er ment som en fleip, gitt, de MÅ være på plass i løpet av uka. Jeg antar at man jobber døgnet rundt for å få rammene på plass på Bankplassen.

Samtidig jobber Kredittilsynet på spreng med å sjekke om det ligger bomber og granater i meglerhusenes bøker. Tatt i betraktning at aksjemarkedet har falt med 50% eller så, er det godt de er på plass.

Selv merket jeg finanskrisen personlig for første gang på fredag. Da ringte nemlig StatTour og sa at den bestilte turen til Portugal i juli neste år, ikke blir noe av. Det kommer helt sikkert av at de innser at etterspørselen etter syden-turer neste år ikke kommer til å være på dagens nivå. Dermed kutter de allerede nå. Jeg vil tippe at reiseselskaper er av de som merker avmatning i økonomien først. Det er dermed all grunn til å tro at vi snart får se de realøkonomiske virkningene av finanskrisen.

Jeg aner ikke om denne krisepakken er stor nok eller kraftig nok eller rett virkemiddel. Gjedrem snakket om hvor vanskelig det er å finne de rette tiltakene i en slik krise. Noen tiltak kan rett og slett forsterke krisen. Blant annet har jo for eksempel FED brent av store deler av våpenarsenalet «lavere rente» uten at det har stabilisert markedet i det hele tatt. Norges Bank derimot, har fortsatt rentevåpenet inntakt. Vi får håpe at denne krisepakken er det rette tiltaket.

De fleste av oss kommer helt sikkert til å bidra på vårt lille vis til at krisen forsterkes. Vi kommer ikke til å bruke like mye penger nå når alt er usikkert. Gullkortene får ligge i fred, det får holde at Kristin bruker sitt, tenker vi. Og dermed forsterker vi krisen i privatøkonomisk risikoaversjon. Men det er som det må være. Jeg bestiller ikke en ny ferietur i morgen, i hvert fall. Nå får vi se hvor verden skal først. Dessuten tipper jeg at jeg kan få den billigere etterhvert.

Og hvis ikke, er det fordi verden har stabilisert seg. Uansett er det lite å tape på å vente.

Litt mer innsiktsfulle kommentarer om krisepakken:
Per Valebrokk
Ola Storeng

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:
  1. Siste utvei-långiver []

Tagget med: , , ,

27 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. kamikaze sier:

    Takk Iskwew, for et forståelig innlegg uten krigstyper! Kom gjerne med mer… jeg er litt lei meg nå for at jeg ikke har studert økonomi, skulle gjerne skjønt mer av det som skjer. Og avisene hjelper ikke.

  2. Iskwew sier:

    Så fint at du synes det, kamikaze! Det er ikke lett å skjønne hva som skjer selv om du har økonomisk utdannelse. Snøballen ruller for fort.

  3. Goodwill sier:

    Smiler litt her, og sier omtrent det samme som Kamikaze. Jeg har ventet litt på denne posten, som en slags folkeopplysning til oss mindre vitende.

    Og den funket – jeg føler meg beroliget. Foreløpig! 😎

  4. Iskwew sier:

    Jeg føler meg ikke helt beroliget, altså 😯 Det er utrolig stor usikkerhet akkurat nå. Men jeg tror dette er et godt fundert tiltak. Uten det ville det i hvert fall ikke ha hjulpet å sette ned renten. Som de nok gjør på onsdag.

  5. Håkon sier:

    God folkeopplysning, og forhåpentligvsi en grei beskrivelse av hva slags finanskrise vi ser ut til å ha havnet i.

  6. anonym sier:

    Hvorfor skal skattebetalerne redde finansfirmer fra konkurs? Bankene er aksjeselskap, er det skattebetalernes oppgave å beskytte rike investorer fra å tape penger? Når et snekkerfirma går konkurs, stiller ikke staten opp. Hvilke forhold er det som gjør at finansbransjen bør særbehandles og beskyttes fra tap når de driver uansvarlig? Min spådom er at staten kommer til å tape mesteparten av disse pengene, å tro noe annet er naivt. 😕

  7. Iskwew sier:

    Anonym: Hadde det bare handlet om et enkelt finansselskap som drev uansvarlig, så hadde vi ikke vært her. Dette handler i grunn om det som får de moderne samfunnene våre til å gå rundt, alt fra at du får lønningen inn på konto, til at du får finansiert boligen din, til at du kan betale i butikken og hente penger i minibanken, til at snekkerfirmaet får kreditt så det kan kjøpe inn varer. Vi klarer oss rett og slett ikke uten en fungerende finansnæring. Dit var vi i ferd med å komme.

    Dette handler ikke om banker som går konkurs, men om at de ikke stoler på hverandres sikkerhet, og dermed smører de ikke lenger samfunnsmaskineriet med penger.

    Forøvrig er det slik at da Staten tok over store banker på begynnelsen av 90-tallet, så tapte ikke Staten på det. Snarere tvert imot. Dette er dessuten ikke overtakelse, men lån. For å sørge for at samfunnet ikke stopper opp.

  8. anonym sier:

    Dette handler i høyeste grad om utsiktene til konkurser. Finansnæringen har drevet seg selv mot stupet, se bare på Wall Street! 😯 Grådigheten og uansvarligheten har vært så stor, at det har satt hele samfunnsmaskineriet i fare som du sier.

    Du har rett i at samfunnet tjener på løsninger som reduserer skadevirkningene, men det er jo heller ikke slik at verden går under om noen bankkunder opplever vanskeligheter med lønnsutbetalinger osv. i en periode, og så må bytte til en bank som driver ansvarlig. 🙂

  9. Iskwew sier:

    Men dette gjelder absolutt hele næringen, fra små lokale banker til store nasjonale og internasjonale. Det hjelper ikke hvor ansvarlig noen banker driver, når det er null og niks likviditet i markedet. Virkelig ikke. Bankene tør ikke låne hverandre penger. Da tør de ikke låne oss penger heller.

    Uansvarligheten er det vel en politiker eller tre som har stått for også.

  10. anonym sier:

    Jeg ser poenget ditt og noe bør gjøres for å sikre vanlige bankkunder. Men dagens situasjon, med boligboble og hvor mange lever over evne (har stor gjeld) er ikke bærekraftig i lengden. Det vil komme en omstilling, på den ene eller annen måte, som vil bli ubehagelig.

    Ved å la de «verste i klassen» blant bankene gå konkurs, ville man belønne de bankene som har tatt mindre risiko, og vært mer ansvarlige.

    Men jeg er enig med deg, bankene alene har ikke skylden for krisen som har oppstått. Staten har lagt til rette for at mange nå har lånt over evne, og oppmuntret innbyggerne til spekulasjon i aksjer og bolig fremfor tradisjonell banksparing (hvor man sparer penger til kjøp av hytte feks).

  11. Iskwew sier:

    Noe må gjøres for å sikre at det er penger i systemet. Jeg tror dessuten det kommer til å komme strengere reguleringer. Kanskje ikke i Norge, for her er de ganske strenge i utgangspunktet, og norske banker er ikke på konkursens rand. Men i USA er det en annen historie.

    De verste i klassen, de islandske, er jo forøvrig gått rimelig konkurs. De har ikke en stat som kan bære dem. Det skrev jeg forresten om i april.

    Lehman brothers også.

  12. anonym sier:

    Om noen år tror jeg også folk flest vil ha et helt annet syn på det å ta opp store lån, og det å spekulere i bolig og aksjer. Samfunnet vil være mindre basert på kreditt, mer fokusert på tradisjonell sparing, og systemet vil bli tilsvarende mer stabilt.

  13. Iskwew sier:

    Det sa vi jammen på slutten av 80-tallet også. Slik gikk det ikke.

    Det er ikke lenge siden banken ringte meg fordi de mente jeg hadde for lite gjeld i forhold til verdien. Et år kanskje. Men jeg var tilstede i boligmarkedet for 20 år siden, så den nappet jeg ikke på.

  14. anonym sier:

    Det var nok klokt av deg å stå over! 🙂 Kan være greit med gode marginer i tiden fremover.

  15. Marina sier:

    Jeg kan bare si meg enig i at det blir nok ingen forandring i forbruksmønsteret på lang sikt, nei! Hvis folk har valget mellom å forbruke fornuftig og å ha siste nytt i TV, bil, hus, møbler, klær, og jeg vet ikke hva men stor gjeld, så vokser nok gjelden som gresset bak utedassen til gammelonkelen min gjorde på en regnværsdag.
    Og om noen år kræsjer det igjen…

  16. Iskwew sier:

    Jepp, sånn er det nok, Marina. Det kommer neppe til å endre seg.

  17. Håkon sier:

    Forbruksønsteret har endret seg på lang sikt, og det vil nok endre seg igjen. I USA var det vel først i 2006 at forbrukerne brukte mer enn de tjente (forbruket var en prosent større enn inntekten). Egentlig var vel dette et klart og tydelig varsel om at noe var alvorlig galt.

    Det kan nok hende at et strammere kredittmarked kan få forbruket ned til et nivå som er mindre enn inntekten, og at det kansje blir populært å spare litt igjen. For en del bli det helt nødvendig ettersom det de hadde spart opp til pensjonistlivet plutselig ble borte.

    Et konkret forslag som amerikanske kredittkortselskap ikke var særlig interessert i da det kom er smarte kredittkort som skal bremse litt når brukeren blir i overkant ivrig. Det er mulig at de ser på dét forslaget med nye øyne nå.

  18. Iskwew sier:

    Jepp, det er sant, spareraten i USA har gått åt skogen. Kombinert med at Staten over there ikke akkurat sparer den heller, så har det vært et betydelig pengeforbruk de siste årene.

  19. Milton sier:

    Vi kom tydeligvis unna et skjær via bruk av voldsomme ressurser og krefter, men farvannet er forstatt skummelt og en verden i krise er like enkel å snu som en supertanker.

    Folk slutter ikke å måtte gå fra hus og hjem i USA på lenge. Faktisk er det vel slik at mange ligger an til å gå fra en gressepreriode med lave rente til full betaling (dvs. enda høyere betalinger enn uten rimelige startvilkår) i løpet av 2009.

    Enda har jo ikke oppsigelsene begynt å komme i noen særlig grad. Men de kommer.

    Fortsett vet vi vel egentlig ikke hvor mange flere banker og selskaper med investeringer i disse som skal overende.

    En annen stor joker er Kina. Kina trakk jo på mange måter verden gjennom problemene etter 2001. Nå er lønningene der høyere, mens etterspørselen fra resten av verden faller. Og hvor mye av børsoppgangen i Kina skyldtes spekulasjon? Hvor store deler av kursoppgangen skyldtes innenlandske aksjekjøp?

    Jeg sitter med samme følelsen overfor Kinas voldsomme vekst som jeg har hatt mht. andre bobler. Det forekommer meg at det har gått urimelig raskt.

    Jeg tror i alle fall ikke at dette er over før jul!

  20. Iskwew sier:

    Nei, jeg tror heller ikke dette er over til jul. Dette sørger vel mer for at det ikke er Game over til jul.

  21. anonym sier:

    Det vi er vitne til nå er omveltninger av historiske dimensjoner. Investeringsbankene på Wall Street har kapitulert, USA trykker penger som om det ikke var en dag i morgen, og gjeldskriser avdekkes både her og der. Noen spår dollaren vil kollapse, Gordon Brown snakker om å opprette en ny finansiell struktur. På tide å fordype seg i Wikipedia 🙂 , og lese om 1929 og 1873.

  22. Iskwew sier:

    Jeg tror kanskje ikke du kommer så langt med å gå så langt tilbake, anonym. Dollaren går interessant nok opp, forøvrig. Av en eller annen grunn vil folk alltid ha dollar i vriene tider.

  23. anonym sier:

    Dollarøkningen skyldes nok, som George Soros påpekte på CNN her om dagen, problemene i pengemarkedene (vanskelig å få tak i dollar) – og at investorer flykter ut av aksjer som stuper. Ikke at det internasjonale markedet tror Dow Jones har nådd bunnen, og derfor trenger dollar for å investere i USA. Fremtidsutsikten til dollaren er dyster, det er ikke mulig å trykke uhemmet med penger uten at det skader valutaen på sikt.

    Jeg synes det er naturlig å se dagens situasjon i lys av tidligere store økonomiske omveltninger. Omfanget på «redningspakkene» tyder jo også på at den politiske ledelsen i den vestlige verden skjelver i buksene. Tiltakene fremstår som panikkartede, og det underbygger inntrykket synes jeg av at vi står foran store omveltninger.

  24. Iskwew sier:

    Jeg tror den siste tidens dollarstyrking er en ren tilbudsside-effekt. Ingen banker låner ut USD lenger. Dermed er etterspørsel større enn tilbud, og dermed stiger kursen.

    På lang sikt har USA så store underskudd at de trenger store pengestrømmer inn, og det vil presse USD nedover, ja. Men ikke aner jeg hvor likevektskursen er.

  25. anonym sier:

    «Jeg tror den siste tidens dollarstyrking er en ren tilbudsside-effekt. Ingen banker låner ut USD lenger. Dermed er etterspørsel større enn tilbud, og dermed stiger kursen.»

    Akkurat, og det spennede blir som du sier hva som skjer med dollaren på sikt. Hva skjer hvis asiatiske banker begynnner å redusere sine kjøp av amerikanske statsobligasjoner? Og det virker som om USA velger å «trykke» seg ut av den enorme statsgjelden, slik Tyskland gjorde etter 1. verdenskrig. Hvor lenge kan dette pågå, før det dramatisk svekker tilliten til dollaren? Dette er ren spekulasjon, men jeg ville ikke bli overrasket om en amero-valuta el. ser dagens lys om ikke lenge, som en arvtager til dollaren.

  26. Iskwew sier:

    Så lenge den amerikanske staten kan gjøre opp for seg, kan dette pågå i lang tid. Dessuten blir jo amerikansk industri mer konkurransedyktig på svakere dollar, og dermed får du krefter den andre veien.

    Den amerikanske økonomien er vel en av de mest omstillingsdyktige som finnes. Jeg tror ingen er redd for at USA skal gå konk.

  27. anonym sier:

    «Den amerikanske økonomien er vel en av de mest omstillingsdyktige som finnes. Jeg tror ingen er redd for at USA skal gå konk.»

    Er ikke USA i realiteten teknisk konkurs? Nesten all industri er jo nedbygget, og levestandarden opprettholdes ved å øke statsgjelden og den personlige gjelden til forbrukerne. Er det noen reell mulighet for at USA kan gjøre opp for seg? Det er jo kjempegjeld overalt i systemet! Hvis de løser situasjonen med å ofre dollaren, går jo USA «konkurs» slik som Island. Jeg sier ikke at ikke USA vil komme seg på fote igjen, det er utrolig mange hardtarbeidende mennesker i USA, men er det realistisk å tro at USA vil være i stand til å komme ut av situasjonen de er havnet i uten at de må ofre dollaren?

Top