Viktig! #1

Mens vi har levd livene våre

Hva gjorde du i 1977?

Jeg var 15 år og gikk siste år på ungdomsskolen. Jeg var dødelig forelsket i en nederlender, og trodde aldri jeg skulle komme over at han dro tilbake.

Elisabeth ble voldtatt av sin far. Hun var 11.

Hva…

Iskwew | 29.04.08 | Les videre

feature photo

Viktig! #2

En uhellig allianse i konspirasjon mot både far og mor

Etter å ha fulgt debatten om fedres rett til permisjon, slår det meg at det er oppstått en uhellig alianse mellom to grupper som nok ikke ønsker å identifiseres med hverandre. Disse to gruppene fremstår begge som rimelig konservative, og…

Iskwew | 12.03.08 | Les videre

feature photo

Viktig! #3

Lynvekkelsen som farer over landet

I noen poster tidligere har jeg nevnt en terapi som heter “The lightning process”1 og som brukes for å behandle ME. Det er en tanketeknikk som er utviklet av osteopaten, hypnoterapauten, coachen og healeren Phil Parker. Parkers teori er at ME…

Iskwew | 13.02.08 | Les videre

feature photo

Viktig! #4

Rovfiskere i fortvilelsens hav

I Dagbladet i helgen har det stått om en omstridt og udokumentert metode som visstnok skal kurere Kronisk utmattelsessyndrom (CFS)/ME. Det hele er drevet av en austrailier som heter John Pearsall. Han mener at CFS/ME skyldes at atlasbenet trykker på…

Iskwew | 16.12.07 | Les videre

feature photo

Viktig! #5

Et brev som er lest mange ganger av mange mennesker

Når man er utstyrt med Google Analytics eller lignende, kan man finne ut mye om hva som leses i bloggen. For en statistikk-interessert person som meg er det umulig å ikke dras mot slike analysemuligheter.

I min blogg er det en…

Iskwew | 08.12.07 | Les videre

feature photo

Viktig! #6

Samvær med barn - en pengekonflikt som kan løses?

Siden det nå både det ene og det andre medlemmet av Karitas mannspanel trekker seg, av ulike årsaker, har jeg satt meg fore å forsøke å hjelpe Karita litt. Det kan hun kanskje trenge, selv om ingen tilsynelatende hadde merket at Kjærstad…

Iskwew | 11.10.07 | Les videre

feature photo

Viktig! #7

Fra Mars og Venus - eller fra Tellus?

Her om dagen ble jeg spurt om jeg trodde Mars og Venus noen gang vil kunne møtes.

Spørsmålet har selvsagt sin retoriske bakgrunn i den berømte boken “Men are from Mars, women are from Venus” av John Gray (1992). Bokens hovedpoeng er…

Iskwew | 05.09.07 | Les videre

feature photo

Viktig! #8

Møte i sommernatten

På fredag var jeg ute og spiste med en venn. Etter at vi hadde spist og drukket vin og nytt sommerkvelden, ruslet vi oppover Karl Johan. Vi stoppet litt ved køen utenfor Ark for å se på alle ungdommene som…

Iskwew | 22.07.07 | Les videre

feature photo

Viktig! #9

Seksualisering av jenter: mediepress og konsekvenser

Tråden er stengt for kommentarer, dette er en post til referanse for eventuell senere debatt. Det er stort sett et sammendrag av noen hovedpunkter i rapporten.

I februar offentliggjorde American Psychological Association (APA) en rapport fra en Task Force som hadde…

Iskwew | 28.05.07 | Les videre

feature photo

Viktig! #10

Åpent brev til Justisminister Knut Storberget

Du er av de som har deltatt i debatten rundt voldtekt. Det er bra, for det er en viktig debatt. At landets justisminister også synes det setter jeg stor pris på.

En av de tingene jeg har satt pris på ved…

Iskwew | 13.03.07 | Les videre

feature photo

Viktig! #11

Om mot

For noen uker siden skrev psykolog Lisbeth Brudal en artikkel om mot i A-magasinet. Den artikkelen har surret rundt i hodet mitt siden jeg leste den, for jeg synes det er et spennende tema. Men det er et tema som er…

Iskwew | 11.03.07 | Les videre

feature photo

Viktig! #12

Anonymitet på nett er en illusjon

I dag står det i diverse aviser om en lærer som har lagt ut fortrolige opplysninger om en elev på et av “Norges mest populære nettsteder”. Sikkert i den tro at han var anonym. Noe det viste seg at han ikke var særlig lenge.…

Iskwew | 19.02.07 | Les videre

Om dette nettstedet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans,…

Siste innlegg i Hjørnet

Vås fra Lundteigen

I en artikkel i Dagbladet i forbindelse med landbruksoppgjøret er Per Olaf Lundteigen ute og våser i sedvanlig stil på barrikadene for bondestanden.

Han viser til at inntektsnivået for bøndene er 20 000 kroner lavere i 2008 enn det som var forutsatt, og det ligger 200 000 kroner under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Det er selvsagt bare tull at bøndene har et lønnsnivå som ligger 200.000 under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Da ville gjennomsnittsbonden hatt lønn på nivå med minstepensjonister. Det har de ikke.

Lønnsstatistikk fra SSB viser følgende, om vi skal sammenligne bønder, lønnstakere og pensjonister, og næringsdrivende:


Det er selvsagt slik at ikke alle bønder er heltidsbønder. Derfor har de bare deler av sin inntekt fra jordbruk. Resten har de fra lønnsarbeide og andre næringsinntekter. I sum tjener de 35% mer en gjennomsnittet av lønnstakere og pensjonister. Sammenlignet med andre næringsdrivende tjener de riktignok 13% mindre, men der er det viktig å huske at andre næringsdrivende ikke i hovedsak betales over statsbudsjettet.

Den direkte støtten til jordbruket var på 11.6 milliarder i 2007. Med dagens forslag til landbruksoppgjør vil dette øke til 13.2 milliarder. Fordeles det på antall årsverk, som er omtrent 65.000, innebærer det at hvert årsverk støttes med omtrent 200.000 kroner.

Om du i tillegg tar hensyn til importvernet på matvarer, som er minst like mye1 og tas ut i form av høye priser på matvarer, koster altså norsk landbruk 400.000 per årsverk. Hvert eneste år. Fordelt på antall nordmenn (4.7 millioner) skulle det innebære 5.500 kroner per år, som vi enten betaler direkte, eller over skatteseddelen.

Man kan mene mangt om hvorvidt dette er riktig, men Lundteigen kan godt holde seg for god til å fordreie bildet så fundamentalt som han gjør. Bønder har et inntektsnivå som ligger over lønnstakere og pensjonister. Dersom samfunnet skulle sørge for at alle bønder, uansett størrelse på bruk, skulle få all sin inntekt fra jordbruket, ville det kreve en årlig direkte landbruksstøtte på 25 milliarder minst. Hvem har Lundteigen tenkt å ta de 12 milliardene fra? Eller skulle hver nordmann betale 2.500 kroner til per år, for å sørge for at alle som har en eller annen jordbrukseiendom, tjener en industriarbeiderlønn av den grunn?

(Neida, jeg er ikke sjokkert over at Lundteigen våser. Det er en vane han har)

Fotnoter:
  1. Jeg har ikke funnet tall på verdien av dette, men antar at det er mellom 10 og 20 milliarder []

Gammel vane kan godt vendes

I en artikkel i NYTimes beskrives hvordan gammel vane kanske ikke er så vond å vende som vi har lært oss til å tro. Det er en ganske håpefull tanke.

Visstnok fant noen forskere på slutten av 60-tallet ut av vi er født med kapasitet til å nærme oss utfordringer på fire ulike måter:

  • Analytisk
  • Prosedyremessig
  • Relasjonelt
  • Innovativt

Etter å ha lett en stund etter denne forskningen, men magert resultat, får jeg bare ta det som et faktum at vi har disse fire måtene, og tolke hva som ligger i dem. Men om noen vet noe mer om denne forskningen, er jeg lutter øre.

Jeg antar at en analytisk tilnærming er å bruke kunnskap. Prosedyremessig tilnærming må være å repetere tidligere brukte metoder. Relasjonell tilnærming betyr å samarbeide med andre, og innovativ tilnærming innebærer å løse utfordringen på en kreativ måte. Å tenke nytt. Videre sies det i artikkelen at i puberteten stenger hjernen for halvparten av kapasiteten til å bruke ulike tilnærminger; vi bruker bare de tankemåtene som har sett ut til å være mest verdifulle i oppveksten. Slik fødes et vanedyr. Slik blir vi personer som bruker færre muligheter enn vi kunne ha brukt.

Men vi kan faktisk reprogrammere oss selv. Vi kan bevisst bestemme oss for å gjøre ting annerledes. Hjerneforskere har nemlig funnet ut at dersom vi gjør det, lager vi parallelle synaptiske baner (synapse: sted der utløpere fra flere nerver har kontakt) og til og med nye hjerneceller som gir oss muligheten til å tenke i nye, innovative spor. Vi kan imidlertid glemme å drepe innarbeidede vaner - når prosedyrene er innarbeidet i hippocampus, blir de der. Men vi kan visstnok altså lage parallelle baner. De kan overstyres.

Kall inn Mannsrolleutvalget igjen

forrige uke kom jeg over noen artikler om Trygg Trafikks aksjon “Brems en venn”. Det er en aksjon der deltakerne er jenter mellom 16 og 19 år. Formålet med aksjonen er å få ned trafikkulykker blant ungdom. Sannsynligheten for at ungdom dør i trafikken er omtrent tre ganger så høy som gjennomsnittet. Det fikk vi tragisk nok bevist igjen nå i helgen, da tre ungdommer døde på Bygdøy. Typisk nok var det en ung mann som kjørte, men jentene var passasjerer.

Trafikkaksjonens hovedformål beskrives slik at Romerikes blad:

  • Skal lære jentene å si ifra når gutta kjører for fort.
  • Mange unge jenter blir skadet som passasjerer når de sitter på med litt eldre gutter.
  • Jentene skal lære å ta vare på seg selv, men håpet er at det kan slå positivt ut for gutta også.
  • Grunnen til det er jentene det fokuseres på nå, er at gutta hører ikke på Trygg Trafikk, eller andre som forteller dem hvordan de skal kjøre.

Jeg synes ikke det er en uproblematisk begrunnelse, selv om jeg skjønner bakgrunnen. Unge menn hører ikke på fornuft, men kanskje de vil høre dersom jenter protesterer, går ut av bilen og sier NEI. Det problematiske er at unge kvinner skal trenes opp til menn trenger dem som ekstern samvittighet. De skal ikke i hovedsak si nei for å passe på seg selv, men for å få unge menn til å skjerpe seg. For gutta hører ikke.

Da er det jeg roper tilbake Mannsrolleutvalget. For hvor er de mannlige rollemodellene? Hvilken atferd er det unge menn har observert, som gjør at de ikke hører på fornuft og forvandler biler til dødelige våpen? Er det noe med mannsrollen som skaper problemer her? Eller er det en selvfølge at kvinner skal være menns samvittighet? Jeg synes faktisk at dette er et område der menn bør komme på banen som gode rollemodeller.

Og det stopper ikke ved trafikkulykker. Menn er i betydelig større grad enn kvinner utsatt for ulykker, og det er bare ikke som unge menn. Det gjelder i alle aldersgrupper:

Voldsomme dødsfall 2005

Sannsynligheten for å dø av en ulykke i alderen 15-64 år er tre ganger så høy for menn (0,0375%) som for kvinner (0,012%) i et gitt år, basert på tallene fra 2005. Da er det tatt hensyn til at det er flere menn enn kvinner. I løpet av 50 år, fra 15 til 64, innebærer det at 28.700 menn dør av ulykker, mens 8.700 kvinner gjør det.

Lego og regnsang

Ikke noe er som en deilig langhelg i mai, med fint vær og aktiviteter for liten og stor. Det er ubeskrivelig deilig med vår.

Torsdag var ikke været all verden, men det var greit, for det var på sin plass å vaske huset. Selv Tigerungens rom ble etterhvert ryddig, men det hadde en del å gjøre meg trusler om at fredagens aktivitet ikke ville bli noe av om det rommet ikke ble ryddet. Da jeg sa at jeg kom til å kaste bilettene, ble det action.

Legoworld

Fredagens aktivitet var nemlig besøk på Legoworld i Hangar 4 på Fornebu. Lego er 50 år i år, og det ble dermed satt opp et mini-Legoland i Hangar 4. Der var det Lego -hus -slott -biler -basketball-spillere i full størrelse -Star Wars-figurer og annet utstilt. Selv om en kollega jeg traff mente en del av utstillingen var litt frynsete i kantene, var det morsomt, spesielt for de små. Eller forresten, i de områdene der man kunne bygge egne lego-verk, var det faktisk en del gutter på over 180 cm og mer enn 30 år som nesten dyttet småtassene unna for å få bygge de også. Lego er i sannhet en tidløs leke. Når det gjelder utstillingen, falt jeg for damen til høyre.

Som seg hør og bør hadde BR leker satt opp butikk inne i hallen, noe annet hadde vel tatt seg ut. Tigerungen, som har bursdag om en måneds tid, fikk en stor Lego castle skute på forskudd (skal bli spennende å se om han husker dét om en måned). Den bygget han helt selv, alldeles uten min hjelp. Det er den første store Lego-pakken han har satt sammen selv.

Siden han har strevt med monteringen selv, kan jeg kanskje håpe at den ikke er plukket i småbiter og spredd for alle vinder med det aller første?

Mer makt til pappa

Kathrine Aspaas hadde en kronikk i Aftenposten i går om forslaget fra Barnelovkommisjonen. Hun mener at siden kvinner ikke gir fra seg makt frivillig og barn trenger kontakt med pappa, så er det helt greit å forby dem ved lov å flytte, for eksempel, dersom de har hovedomsorg for barn. Hun antar uten forbehold at det til enhver tid er til barnets beste. Som hun sier, det er ikke til barnets beste å ha en fraværende far. Mens det, implisitt i hvert fall, vil være til barnets beste å ha en ulykkelig mor, uten sosialt nettverk, uten meningsfylt arbeide, fordi far ikke vil la henne flytte.

Hun ønsker å straffe mødre som “beviselig” saboterer samvær (strengt tatt sier hun vanskeliggjør, og det er noe annet). Hun sier ikke noe om hvordan, om det er å ta fra dem omsorgen, sette dem i felgsel, bøtelegge dem, eller hva det nå er.

Samværsforeldre har få plikter ut over å betale bidrag i varierende grad. Det skal ikke være flytteforbud for samværsforeldre. De skal ikke tvinges til å ha samvær med barn heller. Det kan man jo ikke. Det går ikke an å tvinge noen til å ta ansvar som ikke vil ta ansvar for egne barn. Men å ta fra en som tar ansvar muligheten til å skape et godt liv for seg og barnet, det kan man. Tydeligvis. Riktignok skal en som har hovedomsorgen, der det ikke er etablert noen samværsavtale, kunne flytte. Men er det en samværsavtale skal man ikke kunne flytte uten at samværsforelderen samtykker.

Ytterligere kartlegging av Blogglandia

Siden det er viktig å vite hvem man er, hvor man er, hvor man skal og hvordan man skal komme seg dit, har jeg lagt litt tankekraft i å plassere med selv i Blogglandia.  Selv om Esquil både har gitt meg en plass og en butikk i bloggebyen sin, føler jeg behov for ytterligere navlebeskuelse, og har kommet til at i nåsituasjonen er plasseringen min slik:

Det kan virke som om Blogglandia er på vei til nye jaktmarker (twitter? facebook? hvor?), og da gjelder det å sikre seg som best man kan.  Slik at man ikke går til bunns.

Tull med tall

Sexolog Gro Isachsen har skrevet et innlegg i Dagbladet i dag, der hun slakter en artikkel i Dagbladet i forrige uke om ungdom og klamydia.

Hun sier:

Hvor er det blitt av kritiske media som dobbelt- og trippelsjekker data før de publiseres? Tabloid må ikke nødvendigvis bety uetterrettelig. Det er lov å tenke selv, eller er det ønsket om sensasjonsoppslag som er drivkraften for et så lemfeldig forhold til fakta?

Mens vi har levd livene våre

Hva gjorde du i 1977?

Jeg var 15 år og gikk siste år på ungdomsskolen. Jeg var dødelig forelsket i en nederlender, og trodde aldri jeg skulle komme over at han dro tilbake.

Elisabeth ble voldtatt av sin far. Hun var 11.

Hva gjorde du i 1984?

Jeg var 22 og jobbet i bank. To år før flyttet jeg til Oslo. Det året flyttet jeg sammen med kjæresten i mitt første eide hjem. Jeg var voksen, plutselig. Det var godt, og fra toppen av blokka i Groruddalen så jeg ut over hele Oslo og synes Oslo var verdens beste sted.

Elisabeth ble låst inne i en kjeller av sin far. Hun var 18.

Hva gjorde du i 1989?

Jeg var 27 år, hadde mistet jobben året før og studerte på BI. Samtidig jobbet jeg 75% stilling, siden boligkrakket hadde fjernet halve leilighetens verdi. Samboeren hadde jeg flyttet fra, og bodde på Carl Berner.

Elisabeth fødte sin første datter i kjellerfengselet. Hun var 23. Datteren så ikke dagslys før hun ble lagt inn på sykehus i 2008, og jeg vet ikke om hun så dagslys i forrige uke heller, for hun ligger i koma.

Hva gjorde du i 1990/91?

Jeg var 29 år, studiene var avsluttet og jeg hadde begynt å jobbe for nåværende arbeidsgiver. Finans var gøy, og jeg var så glad for at det var det jeg hadde valgt. Gullet ble født, og et ubrytelig bånd mellom to søstre ble knyttet.

Elisabeth fødte sitt andre barn, en sønn. Hun var 25. Sønnen så ikke dagslys før han ble hentet ut fra fengselet i kjelleren for noen dager siden.

Hva gjorde du i 1992?

Jeg var 30 og fikk min første lederstilling. Det var krevende, men utrolig lærerikt og givende. Jeg følte at jeg hadde havnet på rett hylle, selv da kronen devaluerte i desember og vi ikke helt var posisjonert for det.

Elisabeth fødte en datter, i kjellerfengselet. Hun var 26. Datteren ble tatt fra henne året etter og oppdratt i etasjen over av hennes mor og hennes far, som var far til alle barna hennes.

Hva gjorde du i 1994?

Jeg var 32. Jeg var på tre konkurranser på OL på Lillehammer; Super-G, 30 km og 1.000 meter på skøyter, da Dan Jansen vant og gledestårene spratt, både for skøyteløper og publikum.

Elisabeth fødte enda en datter i kjelleren. Hun var 28. Hun hadde ikke sett daglys eller pustet frisk luft på 10 år. I desember ble datteren tatt fra henne for å oppfostres av besteforeldrene.

Hva gjorde du i 1996?

Jeg var 34. Jeg hadde samme jobb, og husker egentlig ikke noe spesielt fra det året.

Elisabeth fødte tvillinger. Hun var 30. Den ene tvillingen dør i kjellerfengselet etter tre dager. Den andre tvillingen tas fra henne av faren året etter, og oppfostres noen meter over hodet på Elisabeth, sammen med de to andre barna som ble tatt fra henne.

Hva gjorde du i 2002?

Jeg var 40. Det var både et vanskelig og godt år. Min søster fikk kreft. Jeg flyttet med den tre år gamle Tigerungen til Brasil, og begynte på det mest skjellsettende året i mitt voksne liv, med unntak for 1999, da Tigerungen ble født.

Elisabeth fødte en sønn. Hun var 36. Denne yngste sønnen har ikke sett dagslys til for noen dager siden.

Hva gjør våren 2008?

Jeg er 46. Jeg har det travelt på jobben, Tigerungen har det travelt på skolen, og med speider og judotrening. Vi har tatt frem syklene, blomstene spretter frem og trærne er snart helt grønne.

Elisabeth kommer ut av fengselscellen i kjelleren. Hun er 42. Hun ser dagslys for første gang på 24 år.

Dette er en nesten umulig sak å tenke på. Det er en nesten enda mer umulig sak å skrive om. Det skrives spaltemeter etter spaltemeter i alle aviser. Men det jeg har tenkt mest på, er hvordan mitt liv har vært, hvor godt det har vært, med sine gleder og sorger.

Jeg har tenkt på at jeg må glede meg mer over lyset, det nordiske vårlyset. Blomstene som spirer. Trærne som knopper seg. Småfuglene som jubler. Friheten til å gå hvor jeg vil. Gleden over å se Tigerungen løpe rundt i ellevill fryd en vårdag. Jeg tenker at jeg må dra på flere sykkelturer, og få mer vind i håret. Se på kattene som sitter i vinduskarmen og vil ut og jakte.

Jeg vet ikke helt hva ellers jeg skal tenke.

Denne tråden er stengt for kommentarer.

Høns i kamp?

Akkurat nå er dette en av sakene på Aftenposten.no :

Høns i kamp

Kanskje ikke så rart om Taliban vinner i så fall?

Systematisk inkonsistens mellom overskrift og innhold