Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Jo flinkere du er, jo mer lurer du deg selv

30.04.13 i Mennesker

I en bok om hjernen som kan anbefales på det varmeste, kalt «Errornomics» av Joseph Hallinan, beskrives et fenomen som gjør at vår egen hjerne stadig vekk lurer oss, og den lurer oss mer jo flinkere vi er. Dette fenomenet kalles «å skumme». Når vi leser eller ser på tallrekker så ser vi i stor grad ikke det som faktisk står der, men det vi tror står der. Grunnen til at hjernen har funnet ut at dette er lurt, er at det er mer økonomisk enn å lese alle ordene nøye – vi kan kort sagt lese mye mer om vi økonomiserer. Men det er en kostnad, og det er nøyaktighet. Den går ned. Til dels dramatisk ned.

Det fenomenet gjelder også lesing av noter. Fenomentet skumming ble dokumentert av Boris Goldovsky, som var pianolærer. Han oppdaget en trykkfeil i en mye spilt urgave av et Brahms-stykke. Men feilen ble ikke oppdaget av trente pianister – den ble oppdaget da en nybegynner spilte notene som de var trykket under en time.

Goldovsky stopped the pupil and told her to fix her mistake. The student looked confused; she said she had played what was written. To Goldovsky’s surprise, the girl had indeed played the printed notes correctly—but there was an apparent misprint in the music. At first, the student and the teacher thought this misprint was confined to their edition alone; but further checking revealed that all other editions contained the same incorrect note.

Hvorfor hadde ingen (verken komponisten, utgiveren, korrekturleseren eller en lang rekke pianister) oppdaget feilen? Alle hadde lest noten feil, og de hadde lest den feil på nøyaktig samme måte. Goldovsky gjorde et eksperiment. Han fortalte trente notelesere at det var en trykkfeil et sted og ba dem finne det. De kunne spille stykket så mange ganger de ville og hvordan de ville. Ikke en av pianistene fant feilen. Han måtte fortelle dem hvor feilen var.

Senere forskning har dokumentert samme fenomen. Og jo flinkere vi er, som sagt, jo mer skummer vi gjennom og overser detaljer. Vi oppdager rett og slett ikke våre egne feil.

This tendency has profound implications for understanding why we don’t detect many of our errors: as something becomes familiar, we tend to notice less, not more. We see things not as they are but as (we assume) they ought to be. This ingrained behavior can cause us to overlook not only small things, like altered musical notes, but some that are startlingly large.

Vi ser slik vi synes det bør være, ikke slik det faktisk er. Et temmelig makabert eksempel på dette skjedde i Frederica, Delaware noen dager før Halloween i 2005. En kvinne tok sitt eget liv ved å henge seg i et tre. Ingen rapporterte det før det var gått 12 timer – selv om kroppen i treet var godt synlig. Alle som så liket trodde det var en Halloween-dekorasjon.

Vi stoler på kontekst. Det sparer oss for mye tid, og gjør at vi lynraskt kan tolke det du ser eller leser, og dermed bruke mindre krefter enn du ellers ville. Når noe som ser ut som en skremmende Halloween-dekorasjon så tror du det er det, uten å sjekke om det faktisk er det. Så når vi treffer på en person, et fenomen eller et tall utenfor kontekst, så er det ikke like lett å plassere det, som det er dersom personen eller fenomenet er i sin rette kontekst. Eller fenomenet, som for eksempel dette beskrevne eksempelet:

Prosedyren er faktisk ganske enkel. Først ordner du ting inn i ulike grupper avhengig av sammensetningen deres. Selvfølgelig kan en haug være tilstrekkelig avhengig av hvor mye det er å gjøre.

Hvis du må gå et annet sted på grunn av mangel på fasiliteter er det neste steg, ellers er du ganske klar til å starte. Det er viktig å ikke overdrive én spesiell oppgave. Det vil si; det er bedre å gjøre for få ting på en gang enn for mange. På kort sikt kan dette virke lite viktig, men det kan lett oppstå komplikasjoner om du gjør for mye på en gang. En feil kan være kostbart også.

Manipulering av de nødvendige mekanismene bør være selvforklarende, og vi trenger ikke dvele ved det her.

I begynnelsen vil hele prosedyren virke komplisert. Men snart blir det bare en del av livet. Det er vanskelig å forutse noen slutt på behovet for denne oppgaven i overskuelig fremtid, men du kan aldri vite.

Hva svaret er?

Svaret er: Klesvask

Svaret er: Klesvask

Når du vet svaret, leser du teksten annerledes, og da er det lett å skjønne at det er snakk om klesvask. Men det er ikke lett å løse «gåten» uten noen informasjon om kontekst. For å forstå er vi avhengige av kontekst. Om konteksten stemmer, så kan vi tolke et fenomen inn i kjente rammer, eller plassere en person. Uten kontekst blir det veldig vanskelig.  Så med beskrivelsen over skal det ganske mye til å forstå hva det er snakk om.  Forskere ga dette eksempelet til en rekke personer, og det var svært få som forsto at det var snakk om klesvask.  Jeg klarte det ikke, akkurat som jeg ikke er flink til å løse gåter.  Som for eksempel de Bilbo og Gollum gir hverandre da de skal avgjøre hvem som skal ha ringen i Hobbiten.  Vanskelig, vanskelig. Jeg er avhengig av kontekst.

Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi det fikk meg til å gjøre en feil i går. Jeg trodde jeg så noe, fordi det stemte med forventningen og konteksten, men det stemte ikke i virkeligheten. Noen andre så på det, og så de faktiske detaljene. Ikke bare det et trenet øye som skummer ser, basert på forventning og kontekst. Og det var feil, så feil, det jeg mente jeg hadde sett. Og her er poenget; vi skal aldri undervurdere verdien av å få andre til å se gjennom det vi gjør. Gjerne noen som ikke er så innsatt i detaljene som vi selv er.

Vi gjør alle dette, og som regel går det bra. Men noen ganger går det rett vest. Da er det novisene rundt oss som kan redde oss.

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med:

4 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Tiqui sier:

    Dette er skummelt og sant, men rådet om å få andre til å se på ting gjelder bare hvis disse andre sier fra om endringer de gjør… Jeg fikk tilbake en vitenskapelig artikkel som var gjennomgått av språkvasker og skulle nettopp skumme gjennom for å se at alt var greit, og fikk ikke med meg før på side 2 at han hadde endret teksten totalt! Jeg stusset bare litt først, så begynte jeg å lure på om jeg virkelig kunne ha skrevet den neste setningen, men så leste jeg en setning som jeg ikke engang mener! Da måtte jeg til å gå grundig gjennom hele artikkelen i forhold til min egen siste versjon og språkvaskerens. Snakk om å ta seg friheter! Fra den timen jeg hadde tenkt å skumme gjennom ble jeg sittende i fire dager… Grrr

  2. Iskwew sier:

    Ah, ja, det fungerer jo virkelig ikke i det hele tatt. Det er særlig skummelt med fagspråk – for det skjønner ikke slike språkvaskere like godt, og da kan det bli veldig feil om de tar seg til rette. Fagspråk er nødvendig for presisjon – og det er jo ønskelig!

  3. Marina sier:

    Nettopp kontekst…

    Da jeg klikket på linken om dama som hang seg og så ut som Halloween-dekorasjon leste jeg også om mannen som skjøt seg selv på balkongen sin i tredje etasje på Bora Bora Way i Marina del Rey.

    Ettersom dette er samme kvartal som jeg bor i, bare et annet leilighetskompleks, vet jeg at tredje etasje er den øverste og det er faktisk ganske vanskelig å se hva som befinner seg på balkongene der med mindre det henger over rekkverket. Eller om en selv befinner seg i leiligheten ved siden og henger over rekkverket.
    Selv om det ser ut som om man kan se hvasomhelst og alt mulig.

    Så istedet for å lure på hvorfor naboene ikke oppdaget og varslet om den døde mannen på balkongen, lurer jeg på hva naboen som sa han hadde sett mannen som satt stille på balkongen gjorde. Og hva kameramannen som sa «the body was in plain view of the entire apartment complex» hadde røyka.

    Selv bor jeg i et eldre kompleks like ved, med mer plass og flere planter mellom bygningene. Hvis naboene mine daua på balkongene sine ville jeg nok luktet dem før jeg ville sett dem.
    Med mindre jeg hang over rekkverket, altså. Da kunne jeg sett alt på hele TRE balkonger!

  4. Iskwew sier:

    Hah! Særdeles interessant, Marina – og for et sammentreff at du bor like ved. Det viser vel bare at selv ikke Snopes, som jo har som misjon å avsløre urban legends på internett, slett ikke er helt fjerne fra å spre noe også.

    Du skulle nesten kommentert til dem!

Top