Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Næringslivsfeminister

er ikke som andre feminister eller andre kvinner, for den sakens skyld.  Vi næringslivsfeminister egentlig er en gruppe som ingen er så begeistret for.  Bortsett fra næringslivet, da, ettersom vi jo leverer resultater.  Ellers hadde vi ikke vært der.  I næringslivet kan man nemlig i liten grad drive med sysselsettingstiltak.  Enten leverer du, eller så er du ikke der.  It’s a dog eat dog world.

Menn er ikke så begeistret for oss.  Vi konkurrerer med dem om de interessante jobbene.  Vi tenker som menn, og det kjenner ikke menn igjen som kvinnelig.  Dessuten kan vi fort ende opp med å tjene mer enn dem, og det liker de i hvert fall ikke.  Maskulinitet kontra femininitet ser i stor grad ut til å ha med lommeboken å gjøre.  Dessuten jobber vi like mye som dem, og har mindre tid til å være omsorgsarbeidere, i hvert fall for annet enn barn og katter.

Menns problemer med næringslivsfeminister er imidlertid mindre komplekse enn feministenes grunner til å ikke være begeistret for næringslivsfeministene.

Vi næringslivsfeminister er ikke så høylydte som andre feminister.  Til det jobber vi for mye.  Andre feminister ser ikke ut til å være så begeistret for det.  De ser nemlig ut til å mene at feminisme handler om 6-timers dag og å snakke om feminisme stort sett hele tiden.

Vi kalles litt foraktfullt for Gucci-feminister.  Selv pukker jeg imidlertid på at Armani lager de beste konseptene for næringslivsfeminister, og vil kalles Armani-feminist, om jeg nå skal kalles noe.

De fleste taleføre feminister tilhører venstresiden, og tanken ser ut til å være litt som den med kvinnelige prester.  Man er imot næringsliv, i grunn, men for kvinnelige næringslivsledere.  Dem vil man gjerne kvotere inn, selv om næringslivsfeministene selv helst ikke vil det.  Jeg tror imidlertid ikke venstresiden og venstresidens feminister egentlig ønsker næringslivet i seg selv, de bruker en If,then,else- funksjon som gjør at de ender opp med at kvinnelige ledere er kult.

Jeg er et ektefødt barn av feminismen, av feministene som sto på barrikadene i tidligere tider.  Jeg har fått omtrent alle de mulighetene jeg kunne tenke meg.  Vi næringslivsfeminister har realisert mange av parolene fra tidligere, mener jeg.  Men vi har måttet gjøre det på næringslivets premisser.  Det vil si at vi har prioritert jobben høyt.  Vi har tatt telefonen på lørdag formiddag, om den ringer.  Vi har flyttet ferien, ved behov.  Vi har jobbet overtid når det trengs.  Dessuten er vi fort blitt konservative. Selvsagt er vi preget av å tilbringe dagene i konkurranseutsatt sektor.

Vi har levd ut parolene, jobbet som en mann, stått lite på barrikadene og ikke lest nok feministisk litteratur.  Vi har et praktisk forhold til å realisere feminismens gamle krav.  Og forsøker ikke i stor nok grad å skape om terrenget etter kartet.  Vi er rett og slett ikke opptatt av 6-timers dag. Ettersom et konkurransedyktig næringsliv ikke vil være konkurransedyktig om alle jobber 6 timers dag.

I noen feminisme-debatter har det vært slått rimelig hardt ned på utsagn om at man nok ikke har følt seg så undertrykket.  At man ikke har møtt så mye motstand på veien.  Da er man lite solidarisk, for det første, og lite realistisk for det andre.  Man har bare ikke merket at man har vært kjønns-undertrykket  Og så tenker man som en mann.  Prioriterer jobben som en mann.  Kvinnelige ledere er verken ekte kvinner eller gode feminister.  Logikken er som følger

If (Næringsliv) – og det er en stor IF
Then (Kvinnelige næringslivsledere)
Else (Terrenget er feil, kartet er riktig)

Muligens utdyper jeg dette i noe mer begrunnet til 0803-bloggen.  I hvert fall har jeg statistikk på fil fra SSB.  Som jeg ikke rekker å gre gjennom på 1-2-3.  Men det er enda en uke til 8.mars.  Jeg håper jeg får tid, for 0803-bloggen er et veldig bra tiltak.

Jeg har bare så mye å gjøre på jobben.

Les om Nora som næringslivsfeminist hos Floken i nettet.

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med: , ,

40 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. smgj says:

    Takk for at du setter ord på noe jeg har kjent på samme måte som en irriterende stein i skoen. I begge skoene, faktisk.
    Det må være plass til konservativisme (=realisme?) og feminisme. Dette er vel forøvrig en av grunnene til at selve ordet “feminisme” smaker meg dårlig. Likestilling og likeverd klinger bedre, synes jeg. Alt for ofte blir feminist feminist verst.

    • Iskwew says:

      @smgj, javisst skal det være plass til det. Jeg har gått noen runder med meg selv på begrepet “feminist”, og kommet til at siden jeg både i praksis og teori er feminist, så kaller jeg meg det.

  2. Megler Smekk says:

    Hei Iskwew,
    om feminisme skal jeg være forsiktig med å mene noe, jeg tilhører den generasjon av men som fortsatt slikker sårene.

    Oppussingen av Bloggen er imidlertid smakfull gjennomført, jeg formoder at herrene Armani og Gucci hjalp til med å henge opp tapetene.

  3. Goodwill says:

    Er ikke dette feminisme da? En dyktig kvinne som trenger seg inn på noe som tradisjonelt absolutt har vært menns domene?

    Jeg mener dette fremmer likestilling langt bedre enn å slåss for kortere arbeidstid i kvinnedominerte yrker. Det kommer ikke flere menn dit på den måten, og det blir ikke flere menn som tar større ansvar for barn og hjem på den måten heller. Tror jeg.

    • Iskwew says:

      @Goodwill, det mener jeg det er. Feminisme i praksis.

      Kortere arbeidstid er ikke løsningen. Fordi det ikke er en bærekraftig løsning for samfunnet. Og nei, det kommer neppe flere menn dit av den grunn heller.

      Menn tar mer og mer ansvar for barn og hjem. Men store endringer i kultur og roller er da ikke gjort over natten. Det tar tid!

  4. Megler Smekk says:

    Hei Iskwew,

    da er jeg sikker på at vennen blir fornøyd
    for det ble meget bra.

  5. “Menn er ikke så begeistret for oss”..si ikke det; vi kommer jo stadig tilbake hit f.eks :wink:

  6. IvarE says:

    Ordet “næringslivsfeminisme” har en ganske emmen smak. :evil:

    Jeg har aldri hatt problemer med kvinner i næringslivet, eller kvinnelige ledere for den saks skyld, men en “feminist” har ingen plass andre steder enn på “knurremøtene” til Ottar. Like lite som en “mannssjåvinist” har noe i en hvilken som helst stilling å gjøre. Like lite som hijab eller turban har noe i en uniform å gjøre, osv.

    Uansett kjønn, så skal jobben gjøres! Og den som mener kjønn har selv den minste relevans for en stilling i næringslivet har i utgangspunktet diskvalifisert seg selv fra deltagelse! :twisted:

    Nuh.. over til noget ganske annet:

    Det er godt å ha deg tilbake igjen! Begynte nesten å lure på om det var skjedd noe alvorlig med deg. Eller om du hadde oppdaget hvor deilig det av og til er å bare la humla suse. :grin:

    • Iskwew says:

      @IvarE, alt med feminisme i seg gir vel deg en emmen smak? ;)

      Kjønn har vist seg å ha relevans i næringslivet i negativ forstand. Men i lengden vil næringslivet alltid tiltrekke seg de best kvalifiserte, og dermed mener jeg næringslivet på mange vis ligger foran andre deler av samfunnet. Den best kvalifiserte får jobben.

      Jeg tror ikke terskelen for kvinner i næringslivet er så høy som mange synes å tro. Men det er mange kvalifiserte kvinner som ikke vil.

      Jeg har ellers definitivt ikke latt humla suse! Jeg har jobbet hekken av meg :) Ny jobb, vettu!

  7. IvarE says:

    @Isk:
    1) Ja!
    2) Ja, historisk sett, dog langt mindre enn en del “feminister” vil ha det til. Nettopp! Akkurat! Presis!
    3) Enig! Ja, dessverre!
    4) Jeg snakker om “humla suse” i forhold til bloggen. :mrgreen:

  8. IvarE says:

    Jepp :cool:

  9. Milton Marx says:

    Fe-minister? Næringslivs-fe-minister lyder til å være noen som leder et departement for kommersielt husdyrhold. Er det dét som er nyjobben? Iskwew er nok senterpartist, skal vi se. Men bortsett fra din nye karriere som landbruksminister eller what-ever, så tror jeg nok at mange kvinner etter hvert begynner å bli temmelig klar over at barnet har blitt kastet ut med badevannet for ganske lenge siden.

    Jeg så en gang en video hvor en kvinnelig jusprofessor tok for seg litt fakta om familiens økonomiske forhold de siste 60 år. Faktisk lot det til at man reelt hadde større økonomisk handlefrihet dengang da familien hadde bare en inntekt. Mergevinsten ved to inntekter har mer enn blitt utlignet av kostnader relatert til at begge foreldre jobber (to biler, bolig nær sentrale institusjoner, og en mengde andre ting) – slik at familien økonomisk er mer eller mindre på samme nivå, men med et budsjett som domineres mye mer av faste kostnader, slik at man har blitt mer sårbar overfor økonomiske problemer, ettersom at de variable kostnadene (hvor man kan skjære ned) i utgangspunktet nå er relativt små.

    Dette ikke for å si at kvinner burde vende tilbake til kjøkkenbenken etc, men at den veien som har blitt valgt, har vært styrt av hva som har vært politisk mulig, lappeløsninger, meningsløs ideologisk skyttergravskrig etc. Dermed har utfallet blitt tidsklemme, og lapping på tidsklemmen etc. – og at de aller fleste er tvunget inn i et system som lever sitt eget liv. Et system som har sitt eget velbefinnende som første prioritet – ikke brukernes interesser.

    Jeg tror faktisk at mangt hadde vært bedre dersom kampen for likestilling ikke hadde blitt så ideologisert. Da hadde man f.eks. ikke fått tidligere tiders mobbing av hjemmeværende koner. Jeg tror på at verden hadde vært et bedre sted dersom man hadde kunnet sette større pris på allsidighet – og der har ikke feminismen vært god.

    Det er ikke noe mål at vi skal ha flest eller færrest mulig kvinnelige ledere. Målet må heller være at en jente skal kunne vokse opp og skaffe seg det livet hun vil – enten dette er å være næringslivsstreber eller hjemmeværende mamma for en flokk med unger.

  10. Håkon says:

    Interessant kommentar. Min mor lurte veldig på hva feministene i hennes barns generasjon hadde satt seg som mål. Mulig hun var vel optimistisk, men etter hvert er det vel i større og større grad fordommer som gjenstår når det gjelder likestilling.

    Selv om det viktigste i næringslivet er å levere, så er vi også en del av en maktkamp. Høyere lønn, mer interessante arbeidsoppgaver, og ikke minst kampen om lederstillinger. Her brukes det også andre virkemidler enn bare å levere, og i noen tilfeller er det tvilsomme virkemidler. Noen ganger brukes fordommer om kjønn, andre ganger brukes kjønn. I hvor stor grad det er snakk om likestilling og i hvor stor grad det rett og slett er snakk om ren maktkamp vet jeg sannelig ikke.

    Likevel, uten næringslivsfeministene hadde vel likestillingen parkert seg selv på et politisk sidespor.

  11. Iskwew says:

    Departementene overlater jeg med glede til statsfeministene, Milton. Selv om det kunne være interessant å være landbruksminister med vide fullmakter for en stund… :twisted:

    Jeg kjøper ikke at det ikke er økonomisk lønnsomt med to som skaffer inntekt. Det tror jeg det er. Spesielt er det lønnsomt samfunnsøkonomisk. Arbeidsstyrken er brått mye større. Så den undersøkelsen vil jeg gjerne se.

    Den veien som er valgt, ble valgt for de de fleste kvinner ikke lenger var fornøyde med å passe hus, hjem, mann og barn. Det er en kulturell endring, kvinner har villet delta på andre arenaer. Det er kjernen, og grunnen til at feminismen som bevegelse hadde grunnlag til å vokse seg så sterk.

    Håkon, jeg tror også det i stor grad er fordommer som gjenstår når det gjelder likestilling, både rundt oss og i oss selv.

    Klart det er maktkamp i næringslivet, og at det brukes tvilsomme virkemidler er det heller ikke tvil om. Men dypest sett har jo bedrifter profitt som mål, på godt og ondt. Det mener jeg gjør at næringslivet slett ikke ligger etter privat sektor på mange felter. Men du må kjøpe premissene, og ikke tro du kan endre det terrenget etter kartet i ditt hode.

  12. Håkon says:

    Nå er det en viss forskjell på mennesker og bedrifter, og vi får vel demonstrert gang på gang at ledere og eiere ikke alltid har de samme målene, men jeg velger å tro det beste om verden rundt meg i lange perioder av gangen :mrgreen:

  13. Anne says:

    Avlat? Der smalt næringslivs-feministen gjennom, ja. Kremmer!

    Altså, den hjemmeværende husmoren er en parentes i historien. De fleste kvinner har alltid jobba, fordi de var nødt. De som var hjemme jobba, de og. De drev f.eks gården/småbruket. (Deler av den, i alle fall)

    Vi moderne damer kan velge grunner til å jobbe: Fordi vi vil, fordi det er interessant og gir oss noe. Fordi vi vil ha egne penger. Fordi vi vil ut av huset og treffe folk. Det er i alle fall mine grunner, det finnes sikkert flere jeg ikke har tenkt på.
    Jeg ønsker meg en hjemmeværende mann, og vi regner litt fram og tilbake på om det kan gå. Jeg er ikke sikker på om det er fordi likestillingen er kommet for langt eller fordi jeg har en litt lat mann. :-)

    • Iskwew says:

      @Anne, jeg har jobbet som pengeteller hele livet, vet du :D

      Det er et veldig godt poeng at den hjemmeværende husmoren bare er en parantes i historien. Kvinner har jobbet til alle tider, bortsett fra en periode i forrige århundre med hjemmeværende husmødre.

      Jeg jobber av omtrent de grunnene du nevner :)

      Lykke til med hjemmeværende mann!

  14. Anathema says:

    Vakkert, Iskwew! Selv om jeg nok tidvis har følt meg undertrykket, kjenner jeg meg igjen i mangt og mye av det du skriver her, særlig det med sekstimersdagen. Det kunne ikke falle meg inn å kjempe på barrikadene for en innretning som kun passer kvinner i statlige yrker. Vi som jobber i det private, er nødt til å delta på like vilkår, eller avstå fra de gode jobbene. Dessuten synes jeg den sekstimersdagen er ganske antifeministisk, jeg. Er ikke den egentlig et steg på vei tilbake til deltidsarbeid?

    Selv om jeg godt liker å snakke om feminisme og feministisk teori, så tenker jeg som deg at det viktigste er å være feminist i praksis.

    Og så blir jeg litt matt når jeg leser feministiske tekster som handler om at det er galt når kvinner må oppføre seg som menn, og hvor trist det er at kvinnelig oppførsel, debatteknikk etc. ikke blir verdsatt. Jeg er ikke helt sikker på hva kvinnelig debatteknikk er, men jeg er rimelig sikker på at det viktigste for meg er å bli hørt i forsamlingen, ikke å ivareta eventuelle kvinnelige egenskaper mens jeg gjør det.

    • Iskwew says:

      @Anathema, takk! :)

      Jeg tror i hvert fall det er lett å skylde på kjønnsdiskriminering i tilfeller der det handler om at man ikke f.eks. vil tilpasse seg kravene som stilles (man ser terrenget som feil). Når det er sagt, så finnes det åpenbart tilfeller av kjønnsdiskriminering også.

      6-timers dagen er vel innføring av deltidsarbeide for alle?

      Jeg synes feminisme som annen politikk er interessant, men det er ikke den eneste interessante vinklingen på verden.

      Jeg er som deg, jeg vil bli hørt, sett og få de interessante jobbene :)

      • Anathema says:

        @Iskwew, Bare en liten kommentar til det med deltidsarbeid for alle: Jeg tror at sekstimersdagen først og fremst vil bli benyttet av kvinner, kanskje i hovedsak småbarnsmødre – siden de som er på jakt etter lederstillinger (eller allerede har lederstillinger) uansett blir nødt til å legge ned mer enn seks timer hver dag.

        Dermed tror jeg sekstimersdagen vil føre til en segregering i arbeidslivet, litt sånn som kontantstøtten. Det heter seg at den støtten er til for begge kjønn, men det er jo liten tvil om at det er flere kvinner enn menn som benytter seg av den.

  15. Håkon says:

    Sekstimersdagen er en snurrig idé. Jeg har hatt arbeid som krever muskelkraft, og da hadde sekstimersdag vært fornuftig. I dag har jeg arbeid som krever tankekraft og en del tålmodighet, og da kan sekstimersdagen være rimelig meningsløs. Den greia med sekstimersdagen minner meg litt for mye om utsagnet: hvis det eneste du har er en hammer, så ser alt annet ut som spiker.

    Jeg er sikker på at det er en masse mennesker som med fordel kan justere litt på oppførsel og debatteknikk, men jeg er nokså skeptisk til å dele alle slags egenskaper inn etter kjønn. Det blir litt for enkelt, og det er antagelig litt mye fordommer.

    Avlat? Det er til Avløs du skal selge billetter, Iskwew. :mrgreen:

    • Iskwew says:

      @Håkon, jepp, en snurrig ide, for ikke å snakke om veldig kostbar.

      Og jeg tror forskjellene mellom individer er mye større enn forskjellene mellom kjønn.

  16. Marina says:

    Jeg tror ikke næringslivsfeminister er så mye annerledes enn andre feminister. Alle feminister vil ha en mer rettferdig og likestilt verden; forskjellen er at forskjellige mennesker ser verden forskjellig og har forskjellige behov.
    For eksempel finnes det jobber som er så kjedelige eller slitsomme at sekstimersdag er en god ide. Men hvis man er godt plassert i næringslivet kan man ikke få jobben unna på åtte timer dagen og man verken sliter seg ut eller kjeder seg ihjel, så sekstimersdag virker bare dumt. Særlig hvis man i tillegg liker jobben sin.

    • Iskwew says:

      @Marina, hvis man liker jobben sin er 6-timers dag bare tull, ja.

      Jeg tror heller ikke næringslivsfeminister er så annerledes :) Det handler om like muligheter til å gjøre det man vil.

  17. Anne says:

    Litt mer fleksibilitet i arbeidslivet hadde gjort seg. Jeg vil egentlig jobbe mer enn den litt reduserte stillingen min tilsier, men jeg får det ikke til. Jeg har barn, og jeg vil ikke at hennes skoledag skal være enda lenger enn min arbeidsdag. (For ordens skyld: Jeg har kortest vei til jobb, det er min jobb som teller i denne sammenhengen, ikke hans) Når ungen blir større, vil jeg gjerne øke stillingsprosenten min igjen.
    Sekstimersdager til småbarnsforeldre! sier jeg. Man er jo tross alt ikke det hele livet.

    • Iskwew says:

      @Anne, jeg ville heller hatt lengere ferie, altså, som småbarnsforelder.

      Heldigvis er min nå så stor at han kan gå hjem selv.

  18. Hei!

    Det er faktisk en del yrker der 6 timers dagen vil være en veldig god ide på sikt Og her tenker jeg som håkon på yrker som krever muskelkraft, og andre monotome jobber der kontinuitet gjennom dagen ikke er like viktig. Jeg synes å huske at jeg leste et sted at undersøkelser fra finnland der de hadde forsøkt dette så gikk andelen sykemeldinger dramatisk ned.

    For det er jo sykefravær, utbrenthet og belastningsskader som jeg oftest hører so argument for 6-timersdagen, og ikke samvær med barn? Det tror jeg ikke jeg har hørt i det hele.

  19. *applaus*
    Innlegget ditt treffer spikeren på hodet, og jeg synes det er supertøft. Hvis man er en ordentlig feminist må der være åpenhet for alle kvinner, ikke bare de som tråkker rundt i plattformsko, og ikke barberer leggene. I tillegg får det frem kulturen blant kvinner og menn på en arbeidsplass veldig bra. Arbeidslivet for oss kvinner som ønsker en karriere er ekstra hard sammenlignet med hva den er for menn.

    Besøk gjerne bloggen min – har et aldri så lite Flink Pike-tema denne uken.

Top