Jeg satt å tenkte litt på hva jeg skulle skrive om i dag, en dag som har bestått av frenetisk tallstabling, litt krangling i Den Store Voldtektsdebatten på Blink, litt lesing av forferdeligheter i avisene og sånn sett en ganske normal dag.
Jeg kunne kanskje blogge om Libanon? Nei, jeg orker ikke, det er for vanskelig.
Orgasmedagen? Nei, der sa jeg mitt her om dagen. Forøvrig skulle jeg ha timet det innlegget til i dag om jeg hadde visst at dette er Orgasmedagen.
10 nye til voldtektsmottaket i Oslo i forrige uke? Nei, ikke mer om det temaet, enda i hvert fall. Jeg har jo skrevet en del om det.
Mens jeg satt og tenkte hørte jeg på de fornøyde stemmene til to gutter på 7 år, inne på Tigerungens rom. Bestevennen, la oss kalle ham Løveungen, har nemlig endelig kommet hjem fra ferie. Tigerungen har savnet og lengtet, spurt om han ikke kommer hjem snart, og sukket tungt når jeg har sagt at Løveungen nok skulle være borte omtrent hele sommeren.
Men i går var han på skolen, og jubelen ville ingen ende ta. I går ble Tigerungen med til Løveungen, og i dag ble Løveungen med hit. I tillegg har de lekt og vært sammen hele dagen på skolen. Det er null og niks krangling, for de to herrene passer hverandre som hånd i hanske. De liker å leke de samme lekene, de snakker samme språk, de avslutter hverandres setninger, og de klemmer hverandre når de går.
Det er lite som gjør meg gladere enn å se en så lykkelig Tigerunge. Og disse to dagen har han vært så glad og fornøyd. Fordi bestevennen er tilbake.
De to fant hverandre ganske fort i fjor høst, og det er ingen tvil om at det har vært med på å gjøre Tigerungens skoleliv til en flott opplevelse. Det å ha noen du hører sammen med er så viktig, for oss alle, men for små Tigerunger som begynner på skolen, i en helt ny setting, har det vært overmåte viktig. Han har vært heldig. Og måtte det vennskapet de to små har vare lenge, lenge :o)
Midt oppe i alt det vonde dagen peprer oss med, stresset den inneholder, er det så godt å ha en slik ettermiddag. Livsglede og trygghet bygges av slike relasjoner.
Og mor kan bare smile og lage masse pannekaker til to sultne og glade gutter på 7 år. Med den aller største fornøyelse.
Comments
16 responses to “En lykkelig Tigerunge”
Pannekaker… Åååå… Jeg fikk lyst på.
Jeg har en del rester, Iversen. Som jeg ikke har lyst på. Jeg mailer noen!
Ja, det skal jeg gjøre alt for å bidra til – det er så utrolig verdifullt. Noen mennesker finner hverandre bare. Og har har vært så glad og lykkelig disse dagene, at det er en fryd å se.
Godt at kmysle-avkommet har beholdt vennskapet :o)
Iversen og O! kommer over på pannekaker i morgen, kanskje tonje blir med også hvis hun kommer seg fra jobben tidsnok (les hun blir jo aldri ferdig med jobben sin siden it systemet plager henne)..
Da må jeg lage noen flere, for nå gikk noen rett ned med brunost på, og en pakkes i matboksen til Tigerungen med brunost på, den også. Men det kan jeg saktens klare :o)
Tonje har da vitterlig ferie? Ergo kommer hun seg sikkert tidsnok fra jobben.
Jeg blir med på pannekaker! Jeg har jo ferie – og dermed fri fra IT-problemer!!! Tar med nyplukka blåbær, Iskwew!
Se der ja! Nyrørte blåbær og pannekaker. NAMMMMMM!
Min utenlandsferie nylig var bestemt av avkommet.
Første dag i barnepark reiste en liten dame seg opp og sa “gaah” og løp bort og klemte avkommet. Siden da har de vært uadskillelige, selv om flytting har ført dem fra hverandre en stund, har det alltid vært de to. De unge damene er nå fnise-fjollete trettenåringer som har hemmeligheter deres fedre ikke skal vite om, og gråter når ferieavslutningen ikke var synkron. Mødrene er venninner, og fedrene drar på teltur sammen og rister på hodet over ungdommen som nå bestemmer over dem.
Neste helg skal de visst “døgne” sammen.
Ta vare på slike vennskap.
Den beskrivelsen kan også brukes på gjensynsgleden mellom min minstemann og bestevennen da de møttes på SFO på mandag, og etterpå har vært hos hverandre hver ettermiddag. Som erteris. Særlig for min gutt, som ikke er interessert i fotball og denslags er det gull verdt å ha én venn med de samme interessene som ham. Og vice versa…det var lykke å se (og høre) dem i stua i går kveld 🙂
Tror jammen det blir pannekaker i kveld, jeg! Takk for tipset, Isk!!
Ja, det er virkelig gull verdt :o) De hadde så mye å snakke om, så mye å gjøre. Helt herlig.
Pannekaker blir bra, tenker jeg :o))
Jeg hadde også tenkt å la disse temaene ligge, men klarte ikke å holde fingrene unna fatet når det gjaldt de ti nye til voldtektsmottaket. Hisser meg opp, så må jeg få det ut.
Men nå er jeg rolig igjen og fikk lyst på pannekaker! Er det plass til en til som lover å passe Tigerungen når Tigermor skal ut og nyte den hverdagslige livsglede?
Godt noen ikke har gått tomme – det har jeg for en stakket stund. Men ikke for godt, det kan jeg ikke tenke meg.
Det er både hjerterom og husrom :o)) Samt selvsagt pannekaker i lange baner.
Ja, da ble det pannekaker idag. Og det ble ikke noe igjen… *nam-nam*
Det kan jeg tenke meg! Jeg tror forresten jeg har skjønt cluet med pannekaker – du må ikke ha det for ofte. Da synes selv jeg det er *nam nam*
[…] seksualiteten, om kattene og fikk første deltaker til NM i snurrige tankerekker. Jeg skrev om Tigerungens første møte med bestevennen etter ferien, og om legemiddelindustrien. Dessuten om da jeg lærte å banne på portugisisk og om når tortur […]
[…] har besøk av bestevennen sin. Han har jeg skrevet om før og kalt Løveungen. Det kan jeg jo fortsette med. Løveungen kom i går. Og de to små mennene hadde ikke sett […]