Menn, kvinner og den mystiske seksualiteten

Mange har lest artikkelen i Magasinets webutgave om mannlig seksualitet, ser jeg. For øyeblikket er det 277 kommentarer til artikkelen. Dem har jeg ikke lest, men artikkelen har jeg lest.

Å skrive i det offentlige rom om seksualitet synes jeg er ganske vanskelig, ettersom det for meg tilhører den private sfære i stor grad. Eksplisitte skriverier om sex kommer ikke til å komme fra mitt keyboard, noen gang. Det er for privat. Det er ikke flaut, men det er privat. Det er ikke feil at det snakkes om, men det tilhører privatsfæren. Men en akademisk tilnærming kan jeg kanskje få til :o)

Jeg tenker pÃ¥ seksualitet som (med Paulo Coelhos ord) noe som “transformerer en veldig manifestasjon av spirituell energi, som er kjærlighet, til en fysisk handling.” Det behøver ikke alltid være det, men pÃ¥ sitt aller beste, er det det. I hvert fall for meg. Seksualitet er ikke en teknisk eksersis, med ett eneste mÃ¥l: orgasmen. Slik jeg ser det er den faktisk underordnet, og en del av en helhet som ikke nødvendigvis mÃ¥ inntreffe, for at den seksuelle opplevelsen skal være magisk. Det er et av mine utgangspunkter.

Kvinnens seksuelle frigjøring de siste 30/40 Ã¥rene eller sÃ¥, har Ã¥pnet en helt ny verden av nytelse for kvinner. Kvinner kan være seksuelle vesener, som en helt naturlig ting. Til forskjell fra slik det var før. Fokuset i media har vært pÃ¥ kvinnens seksualitet og kvinnelig orgasme. Og det er bra, for det var helt nødvendig. Kvinner var knapt nok klare over at det var mulig Ã¥ fÃ¥ orgasme, og det var i hvert fall ikke noe dannede kvinner skulle være opptatte av. Det var det bare “slemme” piker som var. Heldigvis at det stort sett ikke sees slik lenger.

Men en sideeffekt av det, er at det er skrevet kilometere av bøker om kvinnelig seksualitet. Og hvor har mannens seksualitet blitt av? Den har blitt borte, som annet enn hel- og halvpornografi. Kravene til mannen er betydelig skjerpet i prosessen. En god mann skal kunne gi kvinner orgasme, og gjerne av seriell type. En mann som ikke klarer det, føler seg fort svært mislykket. Og han blir ikke en bedre elsker av å stadig vekk føle seg mislykket. Snarere tvert imot. Nå sier jeg ikke at kvinner ikke skal kunne forvente utholdenhet nok til at hun kommer i mål, men kanskje vi skal roe ned forventningene litt? Og kanskje vi skal ta større ansvar for vår egen orgasme, ikke vente at enhver mann som en selvfølge holder i 30 minutter og kan alle tenkelige triks. En jeg var sammen med hadde blitt så flink til å holde igjen, at det til slutt var umulig for ham å få utløsning. Han klarte ikke å slippe kontrollen. Det syntes jeg var veldig vanskelig. For kvinner som menn vil selvsagt at partneren skal ha fine seksuelle opplevelser.

I artikkelen står det at

“Mens menn spør mest om hvordan de skal holde ut, opplever den australske sexrÃ¥dgiveren Rosie King at kvinner spør om nye ting nÃ¥. For 20 Ã¥r siden lurte de pÃ¥ hvordan de skulle fÃ¥ orgasme. I dag spør de om hvordan de skal fÃ¥ G-punktorgasme, multiple orgasmer og ejakulasjon.”

Og da tror jeg ikke det er lett Ã¥ være mann. Egentlig er det ikke lett Ã¥ være kvinne heller, for om fokuset er sÃ¥ til de grader pÃ¥ orgasme i diverse varianter, sÃ¥ tror jeg at man har glemt helhetsopplevelsen. Men det er ikke rart at det blir slik, for i media snakkes det spaltemeter etter spaltemeter om nettopp det tekniske, og hvordan fÃ¥ all verdens orgasmer pÃ¥ kortest mulig tid. SÃ¥ det er ikke rart kanskje, at man tror det skal være slik, at du for Ã¥ være vellykket som kvinne MÃ… fÃ¥ orgasme hver gang, og at du for Ã¥ være vellykket som mann, MÃ… sørge for at kvinnen fÃ¥r orgasme hver gang. Og seksualiteen blir en “jobb” som inneholder i bøtter og spann med press og forventninger for begge parter. Og nytelsen blir borte vekk. Vi glemmer følelsen av Ã¥ stryke over varm hud. Vi glemmer at vi nesten aldri kan komme et annet menneske nærmere. Vi glemmer Ã¥ være tilstende i øyeblikket, og kjenne pÃ¥ opplevelsen, for vi er fokusert pÃ¥ Ã¥ komme i mÃ¥l. I mannens tilfelle, fokusert pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ den andre i mÃ¥l, sÃ¥ til de grader at han glemmer sin egen nytelse.

Slik vil jeg IKKE ha det med den jeg elsker. Så til helvete med orgasme, G-punkt og teknikk, om jeg bare kan få følelsen av å stryke over varm hud, se inn i brennende øyne, oppleve uovertruffen nærhet og være til stede i øyeblikket.

Det står et interessant avsnitt i artikkelen om at synet på mannen er preget av biologi.

“SYNET PÃ… AT MANNEN vil dette mest, en viljeløs kÃ¥ting, stÃ¥r forsatt sterkt. Kjønnsforsker Lorentzen gir evolusjonsbiologene skylden for dette. Mannen har i sterkere grad enn kvinnen blitt beskrevet som en som vil parre seg med flest mulig.

Forklaringen ligger i mannens millioner av sædceller, og som han er biologisk disponert for å spre til flest mulig. Altså, han ligger rundt, for slekters gang og genene som skriker inni ham og vil over i en ny, ung kropp.

Kvinnen, derimot, skal ifølge de samme biologene, verne om det ene egget sitt, som produseres bare en gang i måneden, ergo er de disponert for å være monogame.

I boka «Maskulinitet» påpeker Lorentzen at det ikke er funnet noen sammenheng mellom lyst og produksjon av sædceller eller eggceller.

Det at mannens seksualitet er blitt knyttet til biologi pÃ¥ en helt annen mÃ¥te en kvinnens, har gjort at man ikke har følt at man trenger Ã¥ diskutere mannens seksualitet, mener han. Ser man pÃ¥ mannen som styrt av testosteron og naturgitt trang, er det kanskje ikke noe vits Ã¥ snakke om disse preprogrammerte dyrene?”

Jeg er av de som ikke ser på mannen som et preprogrammert dyr, eller hormoner på to ben om du vil. Jeg kan fleipe med det, men jeg tror ikke menn er hormoner på to ben. Men som meg, et følende og sansende menneske, med behov utover det å ha seg med alt som går i skjørt. Og synes dermed at mannens tanker og følelser rundt egen seksualitet er både viktige og undervurderte. Og han er ikke satt på jorden for å ha et overordnet ansvar for min seksualitet og mine fraværende eller tilstedeværende orgasmer. De skal jeg ta et stort ansvar for selv.

Her snakker vi virkelig om et område der veien er målet. Ikke orgasmen, men opplevelsen. Det betyr ikke at jeg vil forbli i et forhold der jeg ikke nyter seksualiteten og får utløp for mine behov. Det tror jeg ikke. Men seksualiteten er et 50/50 joint venture, et samarbeidsprosjekt der man må DELE tanker og følelser, og være opptatt av å glede hverandre.

Og la meg for Guds skyld slippe det helvetes orgasmefokuset, jeg også!. Jeg mister fullstendig tenningen av en partner som overanstrenger seg for å tilfredsstille meg, som maser og kaver, og som ikke klarer å nyte øyeblikket. Jeg får prestasjonsangst av det jeg også. Og siden jeg har faket min siste orgasme, så handler det om å nyte øyeblikket, enten det blir orgasme av det til slutt eller ikke.

Selv om det ikke er mange menn som tror meg, når jeg sier det :o) De er godt og grundig opplært til at de MÅ prestere mirakler mellom laknene for å være verdt noe. En av mytene om kvinner, som menn har kjøpt og betalt 10 ganger, er jo at kvinner sier en ting, og mener noe annet.

Som avsluttende merknad må jeg nevne en av de mer selsomme debattene jeg har opplevd på Blink. Den begynte med et spørsmål om kvinner og dildo, og fortsatt med stor grad av krav til størrelse. Visstnok er mange kvinner enige om at størrelsen er av avgjørende betydning. Jeg sier ikke at den ikke er av betydning, men at størrelsen skal ha helt avgjørende betydning, det tror jeg ikke. Normal størrelse holder helt fint. Forølvrig sluttet jeg å lese debatten da det ble replisert at problemet heller var at kvinner var for vide. Da var det i grunnen nok for meg.

De fleste mennene som deltok i debatten tok en svært sarkastisk/humoristisk tone, heldigvis. Det er ikke mye annet å møte slikt med.