Ingefær- og gulrotkake

Ingredienser:

  • 6 eggeplommer
  • 200 g sukker
  • 250 g gulrøtter, revet
  • 125 g malte mandler
  • 125 g malte hasselnøtter
  • 50 g kakesmuler
  • 50 g hvetemel
  • 1 ts bakepulver
  • 1 kryddermål kanel
  • 1 kryddermål malt ingefær
  • 1/2 kryddermål nellik
  • Finrevet skall av 1 sitron
  • 6 store eggehviter
  • 4 sykker (inntil 40 g) syltet ingefær, finhakket

Kremostglasur:

  • 75 g usaltet smør, romtemperert
  • 75 g kremost
  • 175 g melis
  • 1/2 ts vaniljesukker
  1. Forvarm ovnen til 190 grader. Kle en rund kakeform, diameter 20 cm. Smør bakepapir og legg i bunnen av formen.
  2. Bland eggeplommer og halvparten av sukkeret i en bolle. Pisk til eggedosisen er tykk og blek. Rør inn gulroten.
  3. Sikt sammen mandler, hasselnøtter, kakesmuler, mel, bakepulver, kanel, ingefær, nellik og en klype salt. Rør inn sitronskallet.
  4. Pisk eggehvitene nesten helt stive i en annen bolle. Tilsett resten av sukkeret og pisk til en stiv og glinsende marengsmasse.
  5. Bruk en stor metallskje eller en slikkepott til å folde inn en tredjedel av marengsen i deigen, og deretter en tredjedel av de tørre ingrediensene.  Gjenta slik hver annen gang til deigen er nesten helt blandet sammen.  Tilsett den finhakkede, syltede ingefæren og rør den forsiktig inn til alt er blandet.  Vær forsiktig, deigen skal beholde så mye luft som mulig.
  6. Ha deigen i formen og stek kaken i 35-40 minutter, eller til prøvepinnen kommer tørr ut.  Avkjøl kaken i 10 minutter i formen før du tar den ut og setter den på en rist til avkjøling.
  7. Bland alle ingrediensene til glasuren og rør til den er kremaktig.  Smør den på når kaken er helt avkjølt.

Pastasalat med kylling og scampi

Man tager:

  • Kyllingfilet i passende mengde
  • Scampi i passende mengde
  • Pasta – gjerne fullkorn – i passende mengde
  • Vårløk – i passende mengde
  1. Pastaen knekkes i to og kokes som vanlig.
  2. Kyllingen deles i biter og brunes.
  3. Scampien brunes også, om den er rå.

Dressing:

  • Sesamolje (1 del)
  • Olivenolje eller peanøttolje (1 del)
  • Sweet chili sauce (1/2 del eller så, smaksavhengig)
  • Soya-saus (1/2 del eller så, smaksavhengig)
  • Hvitløk (noen liker mye, noen liker lite…)
  • Fersk ingefær, hakket (jeg liker mye!)
  • Chili (blir veldig sterk om du bruker frøene, mindre sterk uten)
  • Masse frisk, hakket koriander
  • Kvernet pepper

Alle krydrene kan byttes ut med tørkede varianter, men det blir ikke like godt. Spesielt er fersk ingefær og fersk koriander fabelaktig godt.

  1. Alt blandes sammen, sørg for at det er godt og varmt.
  2. Dressingen kan varmes opp litt i den gryten du skal blande i.
  3. Til sist tilsettes hele cherry-tomater. Sett på lokket, da vil tomatene sprekke.
  4. Når det serveres legger du på båter av lime – som presses over retten.

Sausen har jeg forresten med hell brukt som marinade til kylling og scampi som så er blitt grillet.

Funnet på nett hos Aarstidene.

Lukten av nybakt brød

Tigerungen mistet stemmen i går da vi var og så på Stabæk-kampen. Han har vondt i halsen og er veldig hes, og dermed er vi hjemme i dag. Da må man jo gjøre hyggelige ting, og en av de tingene er å bake brød.

Duften av nybakt brød sprer seg mens jeg skriver. Duften av brød er en duft jeg forbinder med velvære og trygghet. Den minner meg om mamma. Hun bakte alltid brød. Vi hadde ikke mye penger da jeg var liten. Men duften av nybakt brød og lyden knasingen av sprø brødskorpe er duften og lyden av lykkefølelse. Barndommens lykkefølelse har ikke med penger å gjøre.

Wholemeal Loaf, 26/10/2008Creative Commons License photo credit: Falling Sky

Maria Larsson ved Stockholms universitets institutt for psykologi har forsket på minner. Vi har som regel flest minner fra alderen 15 til 30 år, og de er gjerne knyttet til syn og hørsel; det vi opplevde, den musikken vi hørte. En periode i livet da vi ble de vi er. Den musikken vi lytter til og den litteraturen vi liker har vi gjerne med oss fra den tiden.

Men luktminner er annerledes. Lukt er gjerne knyttet til barndomsminner. Mine barndomsminner knyttet til lukten av brød er ikke så konkrete, de er følelsesmessige. Kanskje fordi minnene fra den gang ikke er så konkrete, vi hadde ikke den samme evnen til abstrahering som vi senere fikk. Brødlukten er den trygge, varme mammafølelsen.

Ikke alle får frem barndomsminner om lørdagsgrøten til mormor når de lukter vanilje, men tendensen i Larssons forskning er helt klar. Lukt fører oss lenger tilbake i minnenes verden enn hva syn og hørsel gjør.

Lukt har også en spesiell evne til å vekke følelser, sier Larsson.

De to hjernestrukturene amygdala og hippocampus spiller en viktig rolle for lagringen av minner, og luktenerven har svært direkte koblinger til begge strukturene. Amygdala reagerer sterkt på emosjonelt ladede hendelser, enten de er positive eller negative, og det er faktisk bare to synapser (kontaktpunkter mellom nerveceller) mellom luktenerven og amygdala. Impulsene fra de andre sansesystemene må til sammenlikning reise lange omveier i hjernen før de kommer til amygdala.

Lukt ligger altså tett ved følelsene våre. Så når duften av Pão de queijo sender meg til Brasil, er det følelsen av Brasil jeg reiser til. Brødlukten sender meg til det trygge i barndommen. Lukten av råtnende høstløv sender meg til det melankolske stedet innerst inne. Noen ganger gjør duften av noe at jeg husker ting jeg trodde jeg hadde glemt. Og det er gjerne ikke steder eller opplevelser, men følelser. Gode eller vonde.

Jeg spurte Tigerungen i sted hva som er den beste lukten han vet om. Svaret var nybakt sjokoladekake. Kanskje en gang, i en fjern fremtid, vil han kjenne den lukten, og være i barndommens rike?

Mouse or Chinchilla?Creative Commons License photo credit: wednesday181

Hva lukter barndom for deg?

Lukten av kaffe

Som noen sikkert har fått med seg, er jeg en kaffeelsker. Jeg synes alltid livet kjennes mer levelig etter et glass varm, rykende americano. Kaffen, lukten og smaken av den, gjør at jeg føler velvære. Koffeinavhengighet. Kanskje. Men i følge en artikkel i NY times er det andre krefter i spill. Mitt underbevisste jeg.

Noen psykologer gjorde et eksperiment som viste at hvordan mennesker vurderer en fremmed påvirkes av hvorvidt de drikker kald eller varm kaffe. De som ble utsatt for iskaffe vurderte den fremmede som kaldere, mindre sosial og mer egoistisk enn de som ble utsatt for et møte med varm kaffe.

Dette handler altså ikke om lukten av kaffe i det hele tatt. Det handler om at noen sanseinntrykk påvirker hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Via underbevisstheten. Om at å holde noe kaldt har en annen effekt enn å holde noe varmt.

På samme måte som med kald eller varm kaffe påvirkes vi av andre inntrykk. Noen studenter som spilte et investeringsspill, ble gjerrigere av at det lå en stresskoffert ved enden av bordet, enn av at det lå en ryggsekk der. Stresskofferten ga assosiasjoner til konkurranse og penger. Og hollandske forskere gjorde et lignende eksperiment der studenter som var utsatt lukten av rengjøringsmidler spiste penere og sølte mindre enn studenter som ikke hadde luktet på rengjøringsmiddelets sitronfriske lukt.

Noen ganger er det slik at av en eller annen uforklarlig grunn endres en opplevelse fra god til dårlig eller omvendt. Og jeg har ofte lurt på hvorfor. Kanskje det er noe slikt? Et ubetydelig inntrykk, så lite at jeg ikke er det bevisst en gang, trigger noen minner eller opplevelser.

“This may help explain how someone can show up at a party in good spirits and then for some unknown reason — the host’s loafers? the family portrait on the wall? some political comment? — turn a little sour, without realizing the change until later, when a friend remarks on it. “I was rude? Really? When?”

Da jeg reiste tilbake til Brasil julen 2004 mellomlandet vi på den estetisk grusomme flyplassen i São Paulo, et døgn forsinket. Og jeg kan enda huske reaksjonen på lukten av Pão de Queijo (osteboller). Lykkefølelsen av å kjenne lukten av Brasil. Enda jeg var sliten og trøtt etter reisens alle kalamiteter. Men den lukten endret alt. Den lå der som et minne fra 1 1/2 år tidligere, og ga følelsen av å være “hjemme” igjen. Da spilte det ingen rolle at flyet hadde begynte å brenne på flyplassen i Frankfurt, vi hadde måttet evakuere, sove på hotell der og dermed var et døgn forsinket og slitne. For det var lukten av Brasil som møtte meg.

Akkurat på samme måte ga oppholdet på Hvaler en følelse av ro. Lukten av sjø, lyden av måker og reketrålere på vei ut, alt ga en følelse av ro.

Det er visstnok en myte at Coca Cola har lurt oss til å drikke mer cola ved å snike inn skjult reklame i filmer og så videre. Ikke vet jeg, men jeg vet at lukten av nylaget espresso trigger en følelse av velvære i meg. At Pão de queijo lukter Brasil-hjemme og at nyvasket hus gir en følelse av fornøydhet. Og at menn lukter annerledes enn kvinner. Det er sikkert noen hormoner som gjør det. Men hva det er, spiller ikke så stor rolle.

Women! What can you say? Who made ’em? God must have been a fuckin’ genius. The hair… They say the hair is everything, you know. Have you ever buried your nose in a mountain of curls… just wanted to go to sleep forever? Or lips… and when they touched, yours were like… that first swallow of wine… after you just crossed the desert. Tits. Hoo-ah! Big ones, little ones, nipples staring right out at ya, like secret searchlights. Mmm. Legs. I don’t care if they’re Greek columns… or secondhand Steinways. What’s between ’em… passport to heaven. I need a drink. Yes, Mr Sims, there’s only two syllables in this whole wide world worth hearing: pussy. Hah! Are you listenin’ to me, son? I’m givin’ ya pearls here.

Lt. Col. Frank Slade i Duften av kvinne

Duften av en mann, sier nå jeg. Ikke mye overgår det. Selv ikke lukten av nylaget espresso og markjordbær en varm sommerdag.

Jeg håper jeg aldri mister luktesansen.

Pilaffris

Ingredienser:

  • 2 ss smør
  • 2 løk delt og skivet tynt
  • 5 kardemommekapsler, knust
  • 300 g basmatiris gjerne hvit og brun
  • ca. 7-8 dl hønsebuljong (kyllingkraft)
  • 1 dl rosiner gjerne lyse og mørke
  • 4 ss mandelflak eller hakkede nøtter
  • 4 ss granateplekjerner
  • 5 ss hakket frisk koriander eller bladpenille

Fremgangsmåte:

  1. Smelt smøret i en romslig kasserolle.
  2. Fres løk og kardemomme i 5 minutter. Løken skal bli bløt og gyllen.lilsett ris og buljong.
  3. Kok opp, tilsett rosiner og rør rundt.
  4. Legg på lokk senk temperaturen og kok til væsken er absorbert og risen er mør.
  5. Rist mandelflakene lett i en tørr stekepanne og bland dem inn i risen sammen med granateplekjerner og koriander.

Funnet i fredagsbilaget til VG.

Kylling i mangosaus

Ingredienser:

  • 4 store kyllingbryst
  • 1 glass mangochutney, gierne en spicy variant
  • 1 dl tyrkisk yoghurt eller matyoghurt
  • 1/2- 1 dl ferskpresset appelsinjuice
  • 2 ss smør
  • 2 ts karri
  • salt og pepper
  • olje til steking

 

  1. Krydre brystene med salt og kvernet pepper.
  2. Brun kyllingbrystene i en stekepanne, stek på skinnsiden så skinnet blir sprøtt.
  3. Legg kyllingen over i en passende ildfast form.
  4. Bland godt sammen alle de øvrige ingrediensene, smak sausen til med salt og pepper, og hell den over kyllingen.
  5. Stek det hele i ovnen ved 200 grader i ca 30 minutter.

Server med pilaffris og gjerne en grønn salat. Naanbrød er et naturlig følge.

Tips:

  • Store kyllingbryst kan erstattes med 5 vanlige kyllingfileter.
  • Legg noen blader bladpesille eller koriander under skinnet på kyllingen før du steker den.
  • Mangochutney og karri finnes både milde og sterke utgaver, og med forskjellig sukkerinnhold, velg det som passer deg best. Eventult kan du lage din egen mangopure av moset mangokjøtt.

Farsert kalkunfilet

Ingredienser

  • 1 stk. kalkunfilet, ca. 1500 g (med skinn)

Fyll:

  • 5 stk. frisk sjampinjong
  • 3 båt hvitløk
  • 3 stk. sjalottløk , evt. 1 vanlig løk
  • ca. 5 stk. soltørkede tomater , evt. tørkede aprikoser
  • 2 ss revet parmesan
  • 5 sk. parma-/ spekeskinke
  • 3 ss frisk basilikum
  • 1 ss hakket persille

Portvinsaus:

  • 2 ss finhakket sjalottløk
  • 2 ts revet frisk ingefær
  • 1 ss grenadin
  • 1 dl portvin
  • 1 dl rødvin
  • 1 ss honning
  • 5 dl hønsebuljong (utblandet)
  • 1 ss konsentrert kalvefond
  • ca. 1 ts maisennamel
  • 2 ss smør

Fremgangsmåte

  1. Finhakk løk løk og hvitløk og fres det sammen med oppdelt sopp i noen minutter. Tilsett hakkede tomater og avkjøl noe.
  2. Skjær snitt langs den tykkeste enden av fileten og brett ut. Nå har du en bredere og jevnere fasong på kjøttet.
  3. Legg på skinkeskiver og bre fyllet jevn utover. Dryss på parmesan, urter, hvit pepper og eventuelt salt.
  4. Rull fileten jevnt sammen. Surr den pent med bomullshyssing. Det er enklest å begynne på midten for å få jevn fasong.
  5. Prikk noen hull i skinnet.
  6. Krydre rullen med salt og pepper, og stek den gyllen på alle sider i smør.
  7. Legg den over i en ildfast form. Kok ut av pannen og hell sjyen i formen.
  8. Stek videre i 180 °C varm ovn til steketermometeret viser 70-72 °C. Øs fileten med stekesjy av og til under steking. Rullen skal hvile minst 20 minutter før du skjærer i den.

Saus:

  1. Surr hakket løk i smør til sausen.
  2. Hell i portvin og rødvin. Tilsett ingefær og honning.
  3. La det koke noen minutter.
  4. Tilsett buljong/stekesjy og fond.
  5. Kok sausen over sterk varme uten lokk til passe konsistens.
  6. Sil sausen og smak til med salt og pepper. Tilsett eventuelt litt maisenna hvis du vil ha sausen tykkere.
  7. Pisk inn smør før servering.

Server kalkunsteken i pene skiver med for eksempel lettkokte grønnsaker, mandelpoteter og portvinssaus. Pynt med hermetiske aprikoser og portvinsgelé (evt. ripsgelé).

 

Boller

Grunnoppskrift:

  • 1 liter hvetemel
  • 1 pk. tørrgjør eller 50 gram fersk gjær
  • 3,5 dl H-melk eller lettmelk
  • 100 gram smør eller margarin
  • 1 og 1/4 dl sukker
  • 1 ts kardemomme
  • egg til pensling

Boller
Creative Commons License photo credit: cyclonebill

 

  1. Den ferdighevede deigen eltes godt med lite mel, og deles i ca 16 emner.
  2. Trill ut boller, settes på bakepapir og etterheves tildekt. Pensles gjerne med sammenvispet egg. Stekes så i 10 – 15 minutter (avhengig av ovnen din) på 200 grader.
  3. Ønskes rosiner/sukat i bollene, tilsettes dette mens deigen lages. Bruk f.eks 1/2 eske rosiner og 1 pk. sukat for denne mengden deig.

Boller med sjokoladebiter:

  1. Som Boller, men tilsett 1 plate hakket kokesjokolade eller melkesjokolade i deigen. Deigvesken må ikke være for varm, for da smelter sjokoladen.

Kanelboller/skillingsboller:

  1. 1 porsjon grunndeig.
  2. Eltes godt med lite mel, og deles i to.
  3. Deigen kjevles ut til et rektangel.
  4. Pensles med smeltet smør, strø på sukker og kanel, og evt. rosiner.
  5. Rulles til en lang pølse, og skjæres i skiver på ca. 2-3 cm. tykkelse som legges på bakepapir.
  6. Etterheves på et lunt sted, og pensles med egg. Strø gjerne på perlesukker.
  7. Stekes i 10-15 minutter (avhengig av ovnen din) på 200 grader.
  8. Ha gjerne melisglasur( melis og vann) på ved servering.

Pynt til boller:
Boller, fylte eller ikke, kan godt pyntes ekstra med melis blandet med vann eller presset sitron eller appelsin. Før melisen er stivnet kan man ha på mere pynt, som for eksempel:

Hakket sjokolade, kakepynt (strøssel), hakkede mandler eller nøtter, nonstop, seigmenn… mmm…. Bare fantasien setter grenser…

Boller med marsipan eller mandelfyll:
Som Boller, men rull bollen rundt en bit marsipan eller kransekakedeig.

Bollen kan deles i to ved servering, og fylles med pisket krem og drysses med melis på toppen. Dette blir fine fastelavensboller.

Fastelavnsboller:
Her er det forskjellige tradisjoner. Vanlige hveteboller kan deles i to, ha litt syltetøy på bunnen, fyll med pisket krem og legg toppen oppå. Dryss med melis.

Eller bak boller med marsipan- eller mandelfyll (se til venstre) og gjør som over, unntatt syltetøyet.

Du kan også dele bollene i to dvs. en stor bunn og et lite lokk, grave ut litt av bolleinnmaten og blande dette med litt revet marsipan og litt fløte, fylle dette tilbake i bollene og deretter legge på pisket krem, legge på lokket og drysse med litt melis.