I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I følge Aftenposten fortviler ammeeksperter i Canada, India og Norge over NTNU’s melding om at amming ikke gir gode helseeffekter. Som mange sikkert har fÃ¥tt med seg har forskere ved NTNU kommet frem til at det er morkaken mer enn morsmelken som utgjør en forskjell.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Professor Per Brandtzæg, som har forsket på immunologiske effekter av amming i en årrekke, sier det slik:
Det er helt skrekkelig at dette budskapet blir spredd, etter at man i mange tiår har jobbet for å øke ammefrekvensen i den tredje verden. I u-landene kan ammingen være avgjørende for om et spedbarn overlever eller ikke
Dette sier en professor altsÃ¥ i en kommentar til forskning. Det er “skrekkelig” og det er et “budskap”. Prinsippielt er dette selvsagt en problematisk vinkling pÃ¥ forskning. Med mindre det er slett forskning som er bedrevet pÃ¥ NTNU sÃ¥ har den altsÃ¥ vist resultater som gÃ¥r pÃ¥ tvers av dogmene rundt amming. Det er skrekkelig at det spres? Brandtzæg ville foretrekke at forskningen underslÃ¥s, da? At bare forskning som fremhever det han vil fremheve fÃ¥r offentliggjøres?
Til dette med “budskap”: personlig tror jeg at amme-dogmatikken er preget av Ã¥ være en konklusjon pÃ¥ jakt etter argumenter. Det er et omrÃ¥de der man har feiltolket statistikk bevisst eller ubevisst fordi man har hatt behov for Ã¥ underbygge rÃ¥dgivningen om amming. Det har ledet til stadig feiltokning, som for eksempel at ammede barn fÃ¥r høyere IQ enn flaskebarn. Og det vi sjelden fÃ¥r se nÃ¥r det skrives om slike analyser er hvor store forskjellene er. Kanskje forskjellen egentlig er minimal? Neglisjerbar? Bare mÃ¥lbar i store grupper, men ingen prediksjon pÃ¥ individnivÃ¥?
I Norge er amming et stort helsepolitisk prosjekt. Årsakene har jeg spekulert i før. Konspirasjonsteorier kan godt bygges rundt hvorfor.
Det stiller seg rett nok annerledes i U-land. Spesielt på grunn av tilgangen til rent vann, ved til koking og kunnskap om hvordan man oppbevarer og tilbereder morsmelkserstatning. Slik sett er skjønner jeg Brantzægs fortvilelse, men for det første kan vi ikke underslå forskningsresultater av den grunn, og for det andre så tror jeg NTNU-forskning uansett har liten påvirkning på kvinner og amming i u-land.
Jeg synes det er bra at det kommer forskning som belyser at sannheten kanskje ikke er s̴ enkel som ammepolitiet liker ̴ fremstille den Рfremstillingen er preget av at man VIL noe. Dermed g̴r man enkelt i korrelasjon/kausalitets-fellen, for eksempel.
Jeg tror det er Ammep0litiet som står mest for budskapene i denne debatten. Et ammepoliti som argumenterer på grunnlag av at de allerede har trukket en konklusjon. Som har et politisk prosjekt som blant annet går ut på å hindre kvinner som ikke kan amme i Norge fra å få informasjon om alternativet.
Målet er tydeligvis så mye verdt at man ikke ønsker forskning med andre konklusjoner offentliggjort.
Sven M. Carlsen ved NTNU utdyper i Aftenposten:
Og så vil jeg nok en gang si til norske kvinner at amming er fint, men du skal amme av lyst og ikke av plikt. En avslappet mor med et nært og kjærlig forhold til barnet sitt betyr nok for barnets helse enn antall dråper egenprodusert morsmelk.
Ramaskriket i Aftenposten kan jo for øvrig tyde på at enkelte uttaler seg før de har lest verken intervjuer eller det forskningsarbeidet som omtales. Jeg er fristet til å sitere hva NTNU-forskeren er sitert på i forskning.no:
Utfordringen ser nok en gang ut til å være forskningsformidling i et tabloidsamfunn. Anbefalingen for fagpersoner som blir intervjuet er at de må be om å få tid til i det minste å skumlese det de skal uttale seg om.
Ja, det er det samme problemet hver gang. Aviser vil ha kjekke overskrifter og finner noen som evner å gi dem det, gjerne helt løsrevet fra det de kommenterer.
Word! Med en gang jeg leste nyheten om forskningsrapporten, skjønte jeg at motreaksjonene ikke ville la vente på seg, og det kommer nok flere etter hvert. De norske ammetyrannene virker fanatiske, og historiene florerer om utskjelling og latterliggjøring fra norsk helsepersonell overfor personer som ikke kan eller ikke ønsker å amme.
For et par år siden deltok jeg i en nettdebatt om amming, der flere angivelige sykepleiere drev med usaklig utskjellig av kvinner som ikke omfavnet budskapet, bl a ved å skrive at de var overfladiske og patetiske, levde i en boble, at de hadde tragiske liv osv. Men det jeg husker best, er én ensom svale blant sykepleierne som skrev at ammingens nytteverdi ikke er en absolutt, men relativ størrelse. Amming er akkurat like bra eller dårlig som kostholdet til moren. Har moren et godt kosthold, er morsmelk svært bra for barnet. Har moren et dårlig kosthold eller f eks får i seg mye E-stoffer, er antagelig morsmelkerstatning bedre. Den kjøpte jeg med en gang. Det er så mye lettere å feste lit til et balansert budskap.
Takk, Anathema 🙂
Neida, de kom veldig fort. Nylander så riktig så betuttet ut da hun var på Dagsrevyen.
Hele helsevesenet med smått og stort er gearet mot at amming er det eneste saliggjørende, så det er ikke rart at sykepleierne i nettdebatten også var preget av det. Tilnærmingen deres er dog ikke særlig konstruktiv.
Som du viser, dette er ikke så enkelt som det er fremstilt. Og det verste er i grunn at man ikke få informasjon om alternativene.
Jeg synes Brandzæg formulerer seg noe klossete, men han har jo et poeng.
Det er jo nettopp det at gode morsmelkerstatninger og god hygiene kan tas for gitt i Norge som gjør at det ikke spiller noen stor rolle om man ammer ungene eller ikke. Etpar hundre år siden ville situasjonen neppe vært den samme.
Problemet i mange u-land er at foreldre bombarderes med reklamer som sier at morsmelkerstatning er mye bedre enn denne primitive ammingen tippoldemødre deres drev med, mens produktene som er tilgjengelige er meget dårlige og mange ikke har muligheter, eller kunnskaper, til å tilberede pulvermelk på et forsvarlig vis. Men fordi folk vet at i Vesten får ungene pulvermelk og de har jo alt som er bra, så de tror at ved å gi ungene sine pulvermelk skal de og få det bedre. For å si det litt forenklet. Og virkeligheten der er jo slett ikke som i Norge.
Bare tenk tilbake pÃ¥ “melkeskandalen” i Kina, og det er klart at enkelte unger ville hatt det mye bedre om de ble ammet.
Jeg kan vel også nevne at i USA er mange kvinner redde for å amme fordi de tror at det vil føre til at brystene deres blir mindre, og det er generelt negative holdninger til amming fordi det ses som umoralsk. Amming eksponerer jo små babyer til disse forferdelige, pornografiske puppene!
Det er ekstremt mye dårlig samvittighet blant mødre i forhold til amming. Så bra om en kan bli kvitt noe av den, og konsentrere seg mer om den nærheten ammingen eller mating med flaske med minstemann i fanget kan gi.
E
Marina, at amming er viktig i U-land er det ingen tvil om, men det betyr jo ikke at Brandtzæg har noe poeng nÃ¥r han faktisk ser ut til Ã¥ mene at forskning ikke bør offentliggjøres, fordi den ikke passer det man ønsker Ã¥ formidle. Han sier faktisk at offentliggjøringen av denne forskningen og “spredningen” av dette “budskapet” vil føre til at barn dør i U-land. Ergo – bare offentliggjøre forskning som passer formÃ¥let. Hvem skal sÃ¥ avgjøre hvilken forskning som skal offentliggjøres og hvilken som ikke skal det?
Elle, denne forskningen er jo, som forskerne jo sa, myntet på Norge. Der det jo ikke er de samme overveldende grunnene til å amme som i U-land. Der det neppe utgjør den store forskjellen på barns helse.
Man bør vel heller se på hvordan forskningen offentliggjøres- Dvs viktigheten av å få frem at det i uland er spesielt viktig med amming for de som ikke kan skaffe rent vann eller nok næring til barnet på annet vis.
Jeg kan i alle fall melde fra Panama at det som selges av pulvermelk er merket med at amming er det beste. Det man særlig legger vekt på, er den boosten som immunforsvaret får. Stort sett er det som selges levert av anerkjente produsenter (merkevarer). Sånn sett er det et visst østblokkpreg over Norge. Sist jeg sjekket fant jeg to ulike merker, i dødsens kjedelig innpakning. Det som i alle fall vår pediater her i Panama har gjort, er å se på valget av supplerende pulvermelkeprodukt på bakgrunn av de problemene som ungen måtte ha (fordøyelse, diverse prøveresultater etc). Det og det produktet passer ikke for barnet ditt, fordi det kan ha en tendens til å bi hard mage eller diare. Eller at du burde supplere med dette produktet for å tilføre jern.
I min familie har det stort sett kun vært amming de første seks månedene, og så supplering med pulverprodukter deretter.
Morsmelkserstatninger har sikkert blitt langt bedre etter hvert, men de koster jo penger. De koster sÃ¥ mye at mange fattige mødre ikke har rÃ¥d til Ã¥ kjøre med utelukkende merke “A” – slik at det suppleres med billigere produkter av lavere kvalitet.
I den grad at pulvermelk kan anses for en likeverdig erstatning for morsmelk, hvilket du vel faktisk ikke engang får pulvermelkprodusentene til å hevde (man kan jo spørre om hvorfor pulvermelkprodusentene skriver på boksen at amming er best), så vil en slik sammenligning forutsette korrekt og tilstrekkelig bruk at det aktuelle pulvermelksproduktet.
Jeg forstår selvsagt at det må føles tungt å få ammingens fortreffelighet trykt opp i ansiktet i alle tenkelige vinkler for den som faktisk ikke er i stand til å amme selv, men er ikke alternativet til dette å enten legge ballen død eller å underslå ammingens gode sider?
Burde denne forskningen offentliggjøres? Om ikke annet tror jeg man skal være klart over at man ikke kan styre den vinklingen som pressen velger etter at budskapet er sendt ut. Jeg vil klart mene at det finnes forskningstemaer som er av en slik art at man ikke kan påregne å offentliggjøre dem uten at det blir et ramaskrik. Det vil jeg mene er en del av forskningsetikken å overveie.
Men uansett tror jeg at dette er et falt som byr på spennende metodediskusjoner. Survivorship-bias kan vel neppe bli mer konkret enn her?
Milton, her har forskere i hovedsak sett pÃ¥ norske forhold og kommet til at det er morkaken mer enn morsmelken som ser ut til Ã¥ være avgjørende. Det er et resultat de Ã¥penbart skal offentliggjøre. Ã… underslÃ¥ forskning av “politiske” hensyn skal man ikke gjøre. SÃ¥ fÃ¥r andre forskere heller vise resultater som ikke viser det samme.
Det som er sikkert, er at det ikke er slik at det er én ting som er avgjørende, dette er komplekst. Mange forhold spiller inn på helse og utvikling.
I Norge får man knapt nok informasjon om alternativ til amming, og jeg kan ikke skjønne at det å gi informasjon slik at du ikke sitter der helt alene uten å få hjelp vil føre til at færre ammer. Informasjonen om amming er jo MASSIV. Det er ikke til å unngå å få med seg at nesten alle mener det er best.
Visst er det komplekst, og uansett tror jeg at de aller fleste barn i Norge får god ernæring. Det man nok skal være forsiktig med, er å trekke plussidene lenger enn det er dekning for.
Uten at jeg er noen ekspert, er det vel noe med antistoffer og immunforsvar som pulvermelk ikke kan kopiere. Det rent ernæringsmessige tror jeg derimot at man kan kopiere i alle fall sider av. I tillegg til det som er nevnt ovenfor at mye også avhenger av morens kosthold.
For oss har det vært litt et spørsmÃ¥l om Ã¥ finne produkter som har passet. Noe av det som har bekymret oss litt er jo at ungene vÃ¥re har arvet noe av min “temperaturstyring”. De svetter raskere enn deres jevnaldrende her i Panama. Da mÃ¥ man plutselig tenke pÃ¥ dehydrering. NÃ¥r en unge ofte sliter med hard mage; er det da som følge av dehydrering eller er det fordi kostholdet mÃ¥ endres? Da er det bra Ã¥ ha en pediater som kan fortelle at «noe av det dere kan gjøre, er Ã¥ velge merke A eller merke B nÃ¥r dere kjøper pulvermelk».
SÃ¥nn rent bortsett fra dét, er jo baksiden av valgfriheten at kjøp av pulvermelk er like komplisert som kjøp av tannkrem eller hÃ¥rsjampo. Skal hÃ¥ret ditt tilføres keratin, kollagen, aloe vera eller vitaminer – eller eventuelt i hvilket blandingsforhold?
Det er jo mer enn en gang jeg har stått der foran melkeboksene og prist meg lykkelig at at jeg kan klamre meg til et råd fra en pediater. Der står man foran rader med ulike bokser, uten mye mer å gå etter enn alderen på ungen. Hvis jeg velger noe annet enn den boksen som skryter mest av IQ-fremmende innhold: blir ungen dum da? Og er det ikke egentlig en trade off? Litt murstein kan vel ungen drite, dersom han bare blir klok?
Og så står man der da, mens man banner og sverter fordi man har glemt lupa hjemme, for man skulle jo gjerne lest det med liten skrift for å se om dette er et produkt som er produsert i Kina eller med kinesiske ingredienser. Vi skulle jo helst unngå alvorlige bivirkninger eller dødsfall.
Jeg er med andre ord ingen militant ammefanatiker, om enn jeg synes det er veldig greit at mamma alltid har maten med seg, i tillegg til at jeg stoler på innholdet i melka. Det er mulig at de som ikke kan amme i Norge burde få mer støtte. Kanskje mer råd fra pediater om hva som akkurat ditt barn trenger. Det er jo ingen som tjener noe på at den som ikke kan amme står helt alene.
Ellers kan jeg nevne at kjerringa har hatt lovmessig rett til pauser for å amme når hun har vært på jobb. Ofte tok hun ut dette i forbindelse med lunsj, og kom hjem for å gi pupp.
I Norge får du bedre råd om kjøp at rett kattemat enn om bruk av rett morsmelkserstatning, Milton. Alternativene er dessuten ikke mange, så vidt jeg husker omtrent to. Dessuten hadde det vært greit med råd om eventuelle ting det kan være lurt å gi i tillegg. Men nei.