Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Bare du er frisk og lover å tåle smerten

Da jeg så forsiden på Aftenposten Aften i ettermiddag, begynte det ganske kjapt å koke i hodet på meg.

Naturlig nurk nr. 500 på Ullevål er teaseren på Aftenpostens forside akkurat nå, med undertekst «Stadig flere gravide ønsker å føde naturlig».
Vi som har født unaturlige nurk (siden det er «de andre» nurkene som er naturlige) blir fort litt grinete av slike vinklinger.  Fødsler er nemlig noe veldig personlig, så dere får bære over med meg.  Barsel-hormoner forsvinner nemlig ikke ut av kroppen spesielt fort – noen av dem blir der for godt.  Sånn er det bare.  Noen av oss har nemlig født så unaturlig at vi ni og et halvt år etter fortsatt ikke orker å be om å få lese journalen vår.

naturlignurkMen tilbake til artikkelen.  Den handler om en egen klinikk på Ullevål for kvinner som vil føde naturlige nurk på naturlig vis.  Det vil si uten medikamentell smertelindring.  Man bruker naturlige hjelpemidler som akupunktur og fødsel i vann.  Du må søke om plass, og den får du om du

  • ikke har kroniske sykdommer
  • ikke er veldig overvektig
  • og dersom dine tidligere svangerskap og fødsler har vært normale

Du må altså være frisk, ha hatt normale fødsler og dessuten tåle mye smerte.  Til gjengjeld får du da personlig oppfølging under svangerskapet, fødselen og barseltiden på samme sted med samme personale.

Se der ja.  De friske, slanke og normale får spesialoppfølging.  Neste tanke er at dersom du er kronisk syk, eller overvektig, eller dersom tidligere svangerskap og fødlser har vært unormale, eller du er redd, så kunne du vel i minst like stor grad ha godt av oppfølging av samme personale gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Men, sier avdelingsjordmor Gjestvang:

Samtidig er ikke de store sykehusene så fristende for dem som ønsker naturlig fødsel. Der blir man fort bare et nummer i rekken. Her forholder man seg til jordmødre som man har kontakt med hele veien. Det betyr nok mye.

De store sykehusene er kanskje ikke så fristende for NOEN, rett og slett?  Å bli et nummer i rekken, er kjipt for ALLE, kanskje?  Men kronisk syke, overvektige kvinner med unormale fødsler bak seg og en ide om at de ikke vil gå gjennom en fødsel med tildels megalomane smerter, de får tåle det.  De er tross alt bedre rustet for det, ja.  Eller for eksempel slike som meg som var alene, hadde risikosvangerskap og løfte om at fødselen kunne bli vanskelig.  Vi klarer å være et nummer i rekken, selvsagt gjør vi det.  Vi har jo lite annet å slite med1.

For ekte og flinke kvinner føder selvsagt med stolthet i smerte.  De tåler det.  Og så ammer de til barnet er minst ett år.  Dette budskapet podes inn i norske kvinner av et propagandaapparat som nesten ingen stiller spørsmålstegn ved.  Det ligger et grunnleggende konservativt kvinnesyn bak, riktignok et som selv mange feminister ser ut til å ha kjøpt.  Jeg ser ikke mange feminister på barrikadene for kvinners rett til epidural.

Det er den ekte urkvinnen man dyrker frem.  Hun som føder stående eller til nød med akupunkturnåler bak ørene, hun tåler det, bærer det og smiler lykkelig til det naturlige nurket hun føder.  Som hun så ammer i minst et år.  Det er neppe helt tilfeldig at Gro Nylander ikke er tilhenger av utvidet pappapermisjon.

Men, du verden, så mange unaturlige ting vi ellers gjør med menneskekroppen.  Vi gir bedøvelse.  Vi gir antibiotika.  Vi gipser og når folk har vondt, så får de smertestillende.  Det er helt OK i alle andre sammenhenger enn fødsler.  Men da skal alt være naturlig, det såkalt naturlige fremheves som norm og mål.  Gjerne med å appellere til omsorg for de små nurkene vi skal føde til verden.  «Forskning viser at barn som fødes i skrikende smerte og ammes til de begynner på skolen blir best, lykkeligst og lever lengst i landet.» Selv om det er juks med forskning i mange sammenhenger, men er det noen du kan appellere til, er det noen som er opptatt av nettopp friske og sunne barn, så er det blivende foreldre.  Du verden, de biter på med all den dårlige samvittigheten sin så lett som bare det.  Den tar nemlig blivende foreldre på forskudd, i tillegg til resten av livet.

Ekte kvinner tåler da såpass.  Det er jo naturlig.  Kvinner har født barn på denne måten i millioner år.  Selv om smertelindring er fornuftig, er det et nederlag å be om det.

«I smerte skal du føde dine barn», sa Gud til Eva etter at hun hadde spist av kunnskapens tre.  Den arvesynden skal vi ha med oss, selv i 2008.  Selv om muligheten til å unngå den er der.  For å føde i smerte er fortsatt kvinneidealet.  Ekte kvinner tåler såpass.

Vi andre får gjøre som best vi kan med de unaturlige nurkene våre.  Men for all del, ikke vent spesialoppfølging.  Det hadde vel tatt seg ut.  Her skal vi dyrke frem det naturlige.

Om jeg skal gå i 8.mars-tog igjen, så blir det under parolen «Epidural til alle fødende kvinner, uten moralisering.»  For her pepres vi med gammeltestamentlig moralisering om vi ikke er tapre, ekte kvinner som tåler såpass.  Argumentet fra de som lager disse spesialoppleggene er at det er da heeeelt frivillig.  Nei.  Det er ikke den frie sjelen som ifølge jordmor Gjestvang er «mye mer bevisst på hva slags fødsel de ønsker enn tidligere».  Det er den urkvinne-indoktrinerte Eva.

En kollega av meg liker ikke tanken på å føde i Norge.  Hun liker ikke at det er helt tilfeldig hvem hun møter på sykehuset, eller at hun ikke følges opp av samme person gjennom svangerskap og fødsel.  Det gjør de i Frankrike der hun fødte sitt første barn.  Men det kan hun jo få her også.  Frisk er hun.  Så spørs det om hun kan love å føde sitt barn i smerte.  Bare da er hun verdig spesialoppfølging.

Sånn.  Bedre nå. Hva skulle jeg vel gjort uten en blogg når jeg leser slike artikler?

Til slutt: En eller annen blogger, som jeg ikke husker hvem er, skrev en gang om noe ala dette, bare bedre formulert enn senkvelds-ranten her i Hjørnet.  Kan noen huske den?  Du som skrev, leser du her?  Jeg vil gjerne linke til den tråden.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:
  1. Jeg sa at dette er personlig, sa jeg ikke?  Nettopp. []

Tagget med: ,

82 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. IvarE sier:

    Jeg for min del er veeellldig glad for at jeg har sluppet å føde naturlig. 😎
    Det ville ha føltes veldig unaturlig for meg, tror jeg. 😳

  2. Sigrun sier:

    Smertelindring under fødsel diskuteres blant legene: http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1702976

    Dette blir for dypt for meg: «Smerten appellerer til støtte, omsorg, oppmerksomhet og bekreftelse fra omgivelsene, og det å takle smerten er en triumf og frembringer følelsen av mestring. Videre fremmer smerten tilknytningen og trangen til å ta omsorg for barnet. Det er også slik at smerteerfaringen inkorporeres på et dypere nivå som har betydning for kvinnens syn på seg selv som kvinne og mor … Fjernes fødselssmerten, fjernes også vesentlige elementer som kan ha betydning for relasjonene i familiedanningen og for kvinnens og familiens fremtidige helse. Disse erfaringene er essensielle for å utvikle evnen til å bli gode emosjonelle veiledere. En slik evne forutsetter kjennskap til egne følelser og reaksjoner, noe blant annet fødselserfaringen kan gi tilgang til.»
    http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1651662

  3. Iskwew sier:

    Vil tro det, ja, Ivar!

    Hjelpes meg, Sigrun! Det err for dypt for meg også. Men jeg vet jo at det er holdningen.

    Interessant nok diskvalifiserer man her far som en som har mulighet til å få en fullverdig nær relasjon til barnet, vil jeg mene. For smertene gjøres jo til en forutsetning for blant annet evnen til å bli en emosjonell veileder. Smerten gir kjennskap til egne følelser og reaksjoner. Smerten fremmer tilknytningen til og trangen til å ta omsorg for barnet.

    Den fysiske smerten har ikke mannen.

    «det å takle smerten er en triumf og frembringer følelsen av mestring»

    Eventuelt tror jeg det kan bringe en følelse av fremmedgjøring overfor barnet, som har «forårsaket» så mye smerte.

    Ville man sagt noe lignende i forhold til andre tilstander? Nope. Man ville gitt bedøvelse og smertestillenge. Men her fremheves smerten som en dyd. Ikke bare det, en forutsetning for å bli en god mor.

    Jeg gremmes.

  4. Iskwew sier:

    Svar i Tidsskriftet

    Baratt Due:

    Det er oppsiktsvekkende at de antyder at smertelindring kan gjøre kvinner til dårligere «emosjonelle veiledere» samt ha negativ «betydning for relasjonene i familiedanningen og for kvinnens og familiens fremtidige helse». Dette er patriarkalske utsagn som stigmatiserer en stor gruppe kvinner som har tatt imot smertestillende ved fødsler. I tillegg tar de feil. En negativ fødselsopplevelse kan merke en for livet og smertelindring står helt sentralt i forebyggingen av dette.

    (Min utheving)

  5. Du peker på noe veldig viktig når det gjelder holdninger til fødende kvinner, som jeg vet flere enn meg grubler på som et element i OM vi skal få barn.
    Jeg synes de holdningene jeg leser om fra forskjellige sykehus og fødeavdelinger, den dårlige oppfølging mange får, den bagatellisering av hvor vanskelig dette er og kan være for mange, er et så stort avskrekkende middel at jeg knapt nok trenger annen prevensjon.

    Ikke søren om jeg blir gravid før jeg VET på forhånd hvilken oppfølging jeg kommer til å få, muligens må jeg bygge mitt eget sykehus først, men det tror jeg snart jeg skal gjøre uansett….

  6. Iskwew sier:

    Jeg tror dessverre holdningene i det klippet Sigrun hadde funnet frem er mer fremtredende enn vi liker å tenke på, Cat.

    Og ikke bare vet du ikke hvilken oppfølging du kommer til å få, du vet ikke en gang hvilket sykehus du skal føde på.

    Det er utrolig mye jeg har tenkt på i ettertid, som kunne vært mye bedre. Flaksen for meg var at jeg hadde en veldig flink gynekolog jeg gikk til, men hun var jo ikke der da fødselen kom.

    Jeg mener vi er nødt til å protestere på denne propagandaen. For det er jo det det er. Propaganda.

  7. Titta sier:

    Kanskje det er denne posten hos Lin du tenker på.

    http://www.fullthus.com/blogg/2008/03/skal-vi-alle-bli-noviser-igjen/

    Jeg vurderte å ikke gi lenken til deg, for min kommentar der, overflatisk lest, kan få både deg og resten av kommentatorene her til å se rødt.

    Jeg er like indignert som deg over underbudskapet i opplegget fra Ullevål – og den grove skjevdelingen av støtte og omsorg som ligger i det! Og sitatet Sigrun serverer er heller ikke særlig spiselig!

    Men jeg tror likevel at det er grunn til å bremse ‘for sikkerhets skyld’-epidural, eller keisersnitt-tendensen som ser ut til å bli dominerende på sykehusenes vanlige fødeavdelinger. Siden livet uansett kommer til å by på smerte av fysisk og psykisk art for alle mennesker, er det etter min mening viktig at vi får kompetanse til å gjennomleve smerter så sant de er innenfor det vi klarer å håndtere. Uten at det skal føre til forakt fra andre eller seg selv hvis vi når en grense der vi trenger smertelindring. Og omsorg og respekt på fødeavdelinger må ikke brukes som premiering for de heldige med greie fødsler, eller de mest hardbarka smerteutholderne!

  8. Iskwew sier:

    Nei, det var ikke den, Titta, men takk for lenken likevel. Den var også interessant.

    Jeg synes det er veldig bra med debatt om bruk av epidural og keisersnitt. Men mye er ikke debatt, men propaganda. Toneangivende stemmer i helsevesenet fremhever det «naturlige» som norm, og det gir egentlig ikke innhold i debatten.

    Skjevdelingen av støtte og omsorg er til å få grå hår av, for bakgrunnen er moralistisk, på en veldig lite OK måte.

    Har du noen tallfesting på denne keisersnitt-tendensen? Den har i hvert fall ikke vært rådende på Sykehuset Asker og Bærum. Selv unnlot jeg å melde flytting fordi jeg ikke ville dit. Jeg visste jeg ville få en risikofødsel, og der skal det så mye til å få keisersnitt at jeg ikke tok sjansen. Personalet på Aker skjønte hvor det, og lot som de ikke visste at jeg hadde flyttet.

  9. Jeg skal ikke gå i detalj på fødselshistorien til våre tre barn født på Ullevål, men la meg si så mye at selv om vi var fristet av det fine tilbudet til ABC-klinikken så er vi takknemlig for den akuttekspertisen som finnes på den regulære fødeavdelingen. Jeg ser ikke helt poenget med å gjøre fødsel til en større risikoutøvelse enn det allerede er (da vil jeg heller anbefale klatring).
    Utfordringen med denne ordningen er todelt:
    – ABC-klinikken ser ut til å binde opp mye ressurser. Mens det går i et bankende kjør på vanlig fødeavdeling, så står tiden litt stille på ABC siden det bare er tatt inn et visst antall fødende på klinikken for å unngå opphoping, og siden fødsler ikke kan planlegges i detalj .
    – Skjer det komplikasjoner, fra svangerskapsforgiftning til mer akutte hendelser, så har jordmødrene begrenset kompetanse til å gjøre noe og må bare skyfle den fødende inn i nabobygget og overlate problemene til de allerede pressede fødeavdelingene, og gå tilbake til en enda tommere avdeling.
    – Og skal jeg tro kona mi, som jo selvsagt gjorde absolutt hele jobben, så var det helt fint med lystgass på tredjemann.

  10. Goodwill sier:

    At det å være frisk, ha hatt normale fødsler og dessuten tåle mye smerte – og dermed kunne føde «naturlig» – skal være en forutsetning for å få skikkelig oppfølging under svangerskap, fødsel og barsel er hårreisende. Fødende kvinner skal ha den oppfølging de trenger, enten de føder sånn eller sånn.

    Det er så mange moraliserende besserwissere i det faget der at jeg blir kvalm. Jeg er glad det ikke er fordi jeg er gravid…

    Forøvrig – at det å ha født i smerte er en forutsetning for å kunne knytte relasjoner til barna kan jeg bekrefte er feil. Mine relasjoner til mine barn er av en karakter og en styrke som jeg aldri hadde drømt om på forhånd.

  11. Iskwew sier:

    Interessant, Geir Arne! At ABC-prosjektet binder ressurser, det tror jeg på. Og det virker dessuten som om mange kvinner bruker den klinikken til å komme seg ut av samlebåndet på den vanlige fødeavdelingen, ettersom de får så mye bedre oppfølging. Og betaler med at de ikke skal bruke smertelindring.

    Jeg synes heller ikke det er noe behov for å gjøre fødsel til en enda større risikosport, nei. Og at prioriteringen av denne gruppen fødende sannsynligvis beslaglegger ressurser som kunne vært bedre anvendt.

    Den med lystgassen skjønner jeg veldig godt!

    Jepp, Goodwill, det er hårreisende. Man premieres, som du sier, for å være frisk, normal og tåle smerte. Moralistene i den bransjen kommer tett som haggel.

    Selvsagt er det IKKE en forutsetning for å knytte nære relasjoner til barna å ha født i smerte. Man skulle tro vi var kommet lenger i 2008 enn som så.

    👿

  12. Lothiane sier:

    Åååh neeeeiiii! Ikke få meg i gang! Jeg har ikke tid til det nå. 😉

    Dette kunne jeg skrevet mange blogginnlegg om og jeg kan love deg at både 13 og 14 år etter sitter alt meget godt i systemet. Jeg er stadig forbanna på spesielt en overlege på Ullevål som jeg tror jeg kunne klådd om jeg traff på ham igjen. Og den holdninga og propagandaen vi blir pepret med gjør meg så forbanna… og får meg til å føle meg som verdens mest elendige mor.

    Men altså, «naturlig fødsel». Vet folk hva det egentlig er? Man romantiserer slik det var før i tida, men før i tida kunne en naturlig fødsel like gjerne bety at mor og barn døde. Hurra, så naturlig lissom!

    Jeg var sånn sjøl da jeg gikk gravid første gangen. Gikk på fødsel i fokus-kurs og drømte om å føde uten smertestillende. Nå gikk det ikke helt etter planen ettersom barnet mitt døde før fødsel, men da fikk jeg i hvert fall masse omsorg og hjelp (og epidural). Når man føder døde barn skal man slippe (overdreven) smerte, det er da en god ting i hvert fall.

    Det er vel ikke helt uten grunn at jeg sier at dødfødselen var min beste fødsel. Året etter da Poden kom til verden var det ikke akkurat gøy å være meg. Men guuud så naturlig! Det er vel derfor det har sittet i meg i alle årene etterpå.

    Grmph! Jeg blir med deg i det toget, Isk!

  13. Titta sier:

    Nei, jeg har ikke noe tall – jeg bare synser på grunnlag av en del oppslag i pressen for en tid tilbake, Lins innlegg, og en kommentar i en lite omfattende diskusjon i et familieselskap fra en nevø som er gynekolog og arbeider på sykehus. Det gikk på at det var vanskelig å vri seg unna kvinner som krevde keisersnitt fordi de var redde for smerter og andre ubehagelige konsekvenser av fødselen. Jeg forsto ham slik at det ikke lenger er sterke nok rent medisinske grunner til å si nei. Tidligere var jo risikoen forbundet med keisersnitt relativt høy. Nå er det visst et svært lite risikabelt inngrep.

    Forøvrig forsto jeg også at han nok mente det var gode grunner til å la kroppen gjøre fødselsarbeidet med minst mulig inngrep – men uten at han hadde lett kommuniserbare og målbare fakta å legge fram for å overbevise en fødende med sterke krav om ‘for sikkerhets skyld’-epidural. Eller keisersnitt.

  14. Etter å ha trøstet en gråtende kone i mange timer på grunn av smertene klarer jeg ikke helt å se hvorfor det er vanskelig å forstå at ikke alle ønsker å ha det vondt under en fødsel… Ja, det er en «positiv» smerte fordi det kommer noe godt ut av den, men smerteterskelen er forskjellig fra person til person, og ikke alle håndterer den like godt. Det ble heldigvis smertestillende på kona også etterhvert den natten for litt over ett år siden.

  15. Iskwew sier:

    Lothiane, jeg tror det er noe som kommer til å sitte for evig hos meg. Jeg går jo så fort i taket når det gjelder dette at det ikke er til å tro. Jeg burde ha fått ut journalen min, men jeg orker ikke. Jeg burde vært fulgt opp i etterkant, da kunne ting kanskje sittet mindre hardt. Men det ble jeg overhode ikke. Dette skal jo vi kvinner klare, sånn er det bare.

    Vi skal ikke føle oss som elendige mødre, for det å være forelder er jaggu mye mer enn dette glansbildet av alt som skal være så naturlig. Grmmmf.

    Det skulle bare mangle at man ikke skulle slippe smerte ved dødfødsel. Fikk du noe oppfølging i etterkant, og fikk du oppfølging da du ble gravid igjen? Om noen kunne trenge oppfølging, så er det vel nettopp de som har opplevd noe slikt.

    Å føde barn er en opplevelse som hører til et eller annet sted mellom liv og død. At man så skal gjøre det til en moralsk norm å gjøre det så «naturlig» som mulig, det går over mitt hode. Det er rett og slett veldig komplekst, både fysisk og mentalt.

    Titta, i følge SSB har antallet keisersnitt økt fra 2% på 60-tallet til 15% i 2004.

    Det betyr altså at det er 85% som føder uten keisersnitt. Jeg har ikke tall på hvor mange av disse keisersnittene som er planlagte, men noe sier meg at de fleste er haste-keisersnitt.

    SSB sier:

    Økt andel keisersnitt
    De siste 30 årene har andelen fødsler ved keisersnitt økt kraftig: Fra 2 prosent i 1968 til vel 15 i 2004. Den største økningen skjedde på 1970- og 1980-tallet. Etter en utflating på 1990-tallet, har andelen igjen økt noe. Det er særlig eldre mødre som føder med keisersnitt, og økningen må således ses i sammenheng med den markerte økningen i kvinners fødealder. Også den økte andelen flerfødsler kan ha bidratt til denne utviklingen.

    Økningen i kvinners fødealder gjør det rimelig at det blir flere keisersnitt, ettersom man da får en større andel kompliserte fødsler. Jeg tror ikke det er lett å «bestille» kesiersnitt. Jeg kjenner kvinner som har forsøkt det, uten hell. Så jeg tror de fleste keisersnittene er haste-operasjoner. Dessuten er det som legen du kjenner sa, keisersnitt et lite risikabelt inngrep. Mens det derimot er eksempler på at det har gått riktig galt fordi man ikke gikk til inngrep tidlig nok. Det er definitivt en underkommunisert risiko.

  16. Iskwew sier:

    Yngve, jeg tror det er veldig viktig det med at smerteterskelen er forskjellig fra person til person, og jeg blir så grinete når det å tåle mye smerte fremheves som så flott og fint at det fortjener spesial-oppfølging gjennom hele svangerskapet, fødsel og barsel.

  17. Tamen sier:

    Det burde da være opp til hver enkelt kvinne å vurdere sine egne smerter og hvilke (hvis noen) smertelindring hun ønsker. Ellers synes jeg også det er svært paradoksalt at oppfølgingen kun tilbys de som har mindre sannsynlighet for å trenge den. Men det er nok forretningsmessig lurt – omtrent som kun å selge helseforsikring til de som ikke har hjerte og karsykdommer i nær familie.

    Når vår gutt ble født lærte jeg at det er 4 kategorier keisersnitt:
    Planlagt keisersnitt
    Akutt keisersnitt
    Hastekeisersnitt og
    Katastrofekeisersnitt

  18. abre sier:

    Jeg fatter ikke hvorfor «naturlig» blir framstilt som et ideal. Det naturlige er en tilværelse hvor man opplever smerte og livsfare jevnlig, og hvor man er heldig hvis man i det hele tatt får formert seg før man dør.

  19. Lothiane sier:

    Jeg fikk oppfølging etter dødfødsel og veldig god oppfølging i neste svangerskap. Problemene kom egentlig først da jeg skulle inn på sykehuset og føde Poden. Pga hatforhold mellom to overleger, ble planlagt fødsel trenert. Jeg må blogge om det, men ikke akkurat nå. Faen så opprørt jeg blir av å tenke på det… 👿

    Og jo, jeg skjønner hva du mener. Man burde få oppfølging etter vanskelige fødselsopplevelser, men vi blir jo fortalt at dette er så naturlig og noe kvinner bare klarer sånn helt av seg selv, og da blir terskelen høy for å be om hjelp. Jeg burde hatt det selv etter siste fødsel selv om den virket helt «normal» på papiret og for dem som ikke så inn i mitt hode.

    Heldigvis kan vi være gode foreldre uansett hvordan fødselen foregikk. Det er bare for dem som er midt i dette det er fryktelig viktig å vite hvor mange time man led og hvor lite man skrek etc etc. Herregud for et sjukt opplegg.

    Lurer på jeg, om vi spør kvinner i den tredje verden som ikke får tilbud om smertelindring – de må jo tro vi er gærne som vil klare oss uten?

  20. Titta sier:

    «Men jeg vil ikke ha komfort. Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha virkelig fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha godhet, jeg vil ha synd».

    «Faktisk … du krever retten til å være ulykkelig»

    «Javel, da’ sier den ville, utfordrende, ’jeg krever retten til å være ulykkelig».

    Sitatene er fra Huxleys ‘Vidunderlige nye verden’. I sin avsky mot det smertefrie samfunnet havner den ville i motsatt grøft, og går derfor til grunne.

    ‘Virtus in media’ (= ‘dyden i midten’)sa Aristoteles om driftene. Jeg tror det er en god tommelfingerregel også når det gjelder forholdet mellom natur og kultur.

  21. Iskwew sier:

    Det er et godt poeng, Tamen, det er forretningsmessig lurt å tilby spesialbehandling til de som trenger det minst.

    Jeg skal se om det lar seg gjøre å oppdrive noe mer detaljert statistikk på keisersnitt.

    abre, jeg skjønner i hvert fall ikke hvorfor dette «naturlige» spesielt fremheves som høyverdig når det gjelder fødsler. Hvorfor er det et unntak?

    Lothiane, blogg om det! Det er viktig å orke å snakke om disse tingene, og det er det få som gjør. Jeg har alltid prøvd å late som om alt var helt greit, egentlig. Men det var det jo ikke. Det skjønner jeg på min egen reaksjon når jeg leser om det eller hører om det.

    Jeg fikk vel en god gammeldags barselfeber. For ikke så lenge siden ville vi sannsynligvis ha dødd av det begge to. Det var i grunn lurt å ikke være på en ABC-klinikk, tenker jeg.

    Titta, jeg tror ikke det er slik at man dersom man ønsker smertelindring under fødsel, så er det fordi man ønsker seg til en smertefri tilværelse. Det heter jo smertelindring, ikke fravær av smerte. Og smerte er mye mer enn fysisk smerte. Kanskje den psykiske smerten fra spesielt vonde fødselsopplevelser er vel så vanskelig som den fysiske.

    Menneske er og blir et komplekst vesen. Derfor er disse ideal-bildene helt håpløse stilt overfor enkeltmennesker.

    Og hvorfor er det bare i forbindelse med fødsel man skal fremelske smerten?

  22. Iskwew sier:

    Jeg skrev for en stund siden en post om fysisk smerte og hjertesmerte. Den kan være interessant å lese i denne sammenhengen.

  23. Arachne sier:

    Jeg blir med i tog! Jeg fikk hastekeisersnitt ti uker for tidlig og ville dødd i en mer «naturlig» setting. Og det var så vondt hvor lang tid det tok å «tilgi» mine barn for lidelsen knyttet til svangerskap, sykdom, bekkenløsning og alt som gikk galt. Jeg begriper ikke hva de er lagd av som føler seg så knyttet til barna etter å ha vært gjennom helvete, jeg syntes bare det var så vondt og leit at det fikk avgjørelsen om å slutte med prevensjon til å fremstå som den dummeste noensinne. Jeg har jo derfor ikke hatt noen fødsel, men jeg synes oppfølgingen da jeg var dårlig ikke var noe å skryte av, og i det lys virker det litt spes at de friskeste skal få mest ressurser ja.
    Samme med amming forresten. I Sverige mener ekspertene at i land med så lite fare forbundet med infeksjonssykdommer har det ingen betydning hvorvidt man ammer eller ikke. Her ville jeg ikke drømt om å fortelle på helsestasjonen at jeg simpelthen ikke orket, at det rett og slett ble for fælt, (Man kan jo ikke synes at amming er fælt? Det som er så naturlig?) og det er jo faktisk meningen at jeg skal bli glad i de skrikende små byltene også, og det er vanskelig nok når man ikke har sovd skikkelig siden man nesten døde…
    Jeg innrømmer det, jeg er så pingle at det ikke var aktuelt med sex igjen før en av oss var sterilisert.

  24. Titta sier:

    Du misforstår meg, Iskwew. Jeg er ikke en smerteromantiker. Å fremelske smerte er i høy grad uønsket. Og ingen skal ta mer smerte enn en tåler så fremt det fins tilgjengelig, ikke-skadelig smertelindring. Og smerteterskel er individuelt – de som har høy smerteterskel har ingen grunn til å hovere over de som har lavere.

    Men en skal ikke fremelske smertevegring, heller. Vi trenger kompetanse på å utholde smerte, både fysisk og psykisk – enhver innenfor sine grenser. Dette syns jeg også skal gjelde på fødestuene. Men jeg syns altså at skjevdeling og glorifisering knyttet til fødsel uten smertelindring, er fullstendig forkastelig.

  25. M sier:

    Jeg har riktignok aldri født, men har vært borti hele graviditets-/fødeproblematikken av diverse grunner.

    Jeg har aldri fått inntrykk av at det ligger noe press på kvinner om at de skal føde uten smertestillende. I et forum jeg pleide å være innom var det en slik holdning at ‘du kan si at du vil føde naturlig, men det er ikke noen særlig vits for du vil mest sannsynlig be om epidural når tiden er inne’ og det var stort sett holdningen blant alle de gravide i forumet.

    Men å føde stående eller på huk fremfor liggende på rygg er jo bare naturlig, siden skjeden faktisk peker oppover når man ligger på ryggen. Hvorfor ikke ta tyngdekraften til hjelp?

    Jeg kunne aldri tenke meg å føde liggende, og synes det ser utrolig unaturlig og ubehagelig ut med folk på tv som ligger på rygg når de føder. Det må jo være 10 ganger vanskeligere enn stående.

  26. Anathema sier:

    Jeg bøyer meg i støvet, Iskwew! Her har du skrevet saklig og fornuftig om et tema som også opptar meg. Hvorfor er det ikke mer fokus på kvinners individuelle behov mht fødsel og amming i Norge? På dette området virker det som om vi ligger lysår etter andre i-land. Den offentlig propagandaen er massiv, og det virker som om alle sluker åte, snøre og dupp.

    Faktum er at morsmelk kun er bedre enn erstatning hvis moren har et sunt kosthold. Det tenker jeg ofte på når jeg ser øldrikkende og ammende jenter på kafeer og restauranter. Jeg sier ikke at man må være en helgen for å ta vare på småbarn, men hvorfor ikke gi barnet erstatning, eller pumpe seg, den dagen man skal nyte alkohol? Den offentlige propagandaen har fått nordkvinner flest til å tro at amming er best uansett.

    Jeg har skrevet angstbitersk om det norske ammetyranniet tidligere, men langt ifra så godt og avbalansert som dette.

    Og fødsler – don’t get me started. Jeg har hørt mange skremselshistorier fra ressurssterke, utenlandske kvinner som skal føde i Norge og ikke tror sine egne øyne og ører i møte med jordmor og lege, idet de blir fortalt at smerten på et eller annet vis gjør fødselsopplevelsen bedre.

    Flott post!

  27. Iskwew sier:

    Arachne, jeg synes det er så viktig at vi snakker om disse tingene, for så vanskelig som du beskriver det, kan det virkelig være. Det sopes under teppet, overses og tas ikke opp i det hele tatt. Det er skapt et for mange uoppnåelig idealbilde av hvordan dette SKAL være, og det er rimelig tabu å gi uttrykk for at det ikke er slik.

    Det er veldig spesielt at de som trenger det minst skal få spesialtilpasning og ekstra ressurser det tatt i betraktning.

    Amming er jo nesten mer tabu. Det er så koselig og den eneste måten å skape nærhet til barnet på. Det jukses med forskningsresultater for å bevise at amming er best. Man har jo hevdet at undersøkelser viser at barn som ammes får høyere IQ, for eksempel. Men så viser det seg at det er de som har høyest utdanningsnivå og sosial status som ammer mest i utgangspunktet, og at det er det som er grunnen til den observerte høyere IQ’en.

    Jeg synes ikke pingle er rett betegnelse på deg, altså 🙂 Du har vært utsatt for en traumatisk opplevelse du ikke har fått noen hjelp til å håndtere. Det finnes ikke en gang støttegrupper. Du overses på helsestasjoner.

    Da misforsto jeg deg, Titta. Jeg er jo enig i det. Smerte er en del av livet, men hvorfor den skal fremelskes akkurat når det gjelder fødsler, det skjønner jeg fortsatt ikke.

    M, det legges stort press på kvinner både når det gjelder «naturlig» fødsel og amming. At det er mange teknikker som kan hjelpe alle, er riktig. Men det ser ut til å være kun de som vil føde uten medikamentell smertebehandling som får tilbudet.

    Takk, Anathema, fint at det høres saklig og fornuftig ut. Det er nemlig skrevet i mer eller mindre affekt. Jeg gikk rett i taket da jeg så Aftenposten Aften i går.

    Propagandaen er så massiv, at det nesten er vanskelig å ikke sluke det med åte, snøre og dupp. Det har pågått i årevis, og ingen har stilt spørsmålstegn ved det. Det er f.eks. så ille som at produsenter av morsmelkserstatning ikke har lov til å svare på spørsmål eller informere. På helsestasjonene har man lite kunnskap opp flaskemating.

    Og ja, morsmelk er bare best dersom mor spiser sunt. Alt går over i morsmelken. Spiser mor feil krydder får barnet diare. Alkohol går i morsmelken.

    Morsfølelsen ligger ikke i smertefull fødsel, altså. Den gjør IKKE det.

  28. nora sier:

    Hei! Viktig debatt, vondt å lese at man har slike fødselsopplevelser. Vanskelig å diskutere ut fra en innlegg hvor du selv proklamerer at det er svært personlig, men allikevel.

    Et par ting først: ABC-avdelinger er ikke kostbare! Det er faktisk billigere, ettersom kostnader til tekniske innretninger, anestesi etc er fraværende. En såkalt «naturlig» fødsel er svært mye bililger for samfunnet enn en med epidural f.eks. Jeg bare nevner det, slik at ikke det blir et inntrykk av at de som velger dette alternativet koster samfunnet veldig mye penger.

    Når det gjelder amming, er det selvfølgelig riktig at mors kosthold speiles i melken, men det er jo også sånn at verdien av morsmelk er så stor at om mor røyker noe, eller skeier ut i matveien, samt drikker litt alkohol når barnet er litt større, så anbefales det allikevel å amme.

    Jeg sier dette, fordi jeg rett og slett mener at diskusjonen vil tjene på at man er litt etterrettelig. Man kan jo selvsagt mistenke staten for at de jukser i forskningen, feilinformerer, villeder etc, men da henger ikke jeg helt med lenger.

    Det er mange som har traumatiske fødsler, som har trodd de skal død, fått store skader osv. Dette er ikke noe å diskutere, slik er det, det er helt forferdelig for de det gjelder og ingen har lov til å diskutere eller mene noe om at disse kvinnene er tapre eller ikke, naturlige eller unaturlige.
    Sånn jeg opplever foregående innlegg, blir denne smerten og de vonde minnene forsterket av naturlighetsfokuset. Det er synd, og mange utspill burde være mer balansert slik at man fikk frem at uansett fødselsmåte, er det det som kommer etterpå som teller.

    Men det er da bra, både for kvinnen, de nærmeste (og samfunnsøkonomien hvis vi skal dra inn økonomi) at de fleste fødsler foregår uten innblanding av epidural og ikke-medisinsk begrunnet keisersnitt?

    Jeg er også personlig i denne debatten, og jobber litt med å ikke ta utfallene mot ABC og amming personlig. Det er fordi jeg kjenner meg så veldig dårlig igjen i den holdningen dere beskriver finnes i disse miljøene. Jeg hører dere sier at det oppleves sånn, og tar det til etterretning. Men fra en ABC-fødende kvinne som har ammet og ammet og ammet: dere er like mye kvinner – selvsagt! Dere er like bra, får like stor morsfølelse, får like sunne unger!

  29. Iskwew sier:

    Nora, jeg tror fødsler er og blir personlig for alle. Det er en av de sterkeste opplevelsene man har i livet, og da blir det personlig.

    Når det gjelder kostnadene, så oppstår de ved at det er mindre belegg enn ellers. Man har dødtid på avdelingen. Du vet dessuten ikke om de som føder der, ville ha født annerledes på en vanlig sykehusavdeling. Eller om alle som er innrullert i programmet ender opp med å føde «naturlig» når det kommer til stykket.

    Jeg reagerer på at man skal få spesialbehandling når man er som best rustet til å føde. Når man ikke er det, synes jeg man får lite spesialbehandling. Man må stort sett klare seg selv, ikke minst etter en vanskelig fødsel. Det er lite å hente noen steder, med mindre du er veldig heldig med helsestasjonen.

    Når det gjelder amming, så er det den eneste matingen av barn det informeres om. At det skal være omtrent umulig å få god informasjon når man ikke greier det, mener jeg er helt bak mål.

    Det er selvsagt ikke noe galt med å ville føde såkalt «naturlig», men det fremheves som et ideal, det oppmuntres til det, og man snakker veldig lite om de andre. Nå var det Aftenposten som valgte overskrift og vinkling, det er ikke sikkert ABC ville formulert seg slik, men det blir utrolig provoserende. Og det er ingen som liker å være et nummer i rekken på et sykehus, uansett hvordan man føder.

    Det er jo kjempefint at du har hatt en god fødselsopplevelse. Jeg tror de fleste har det. Problemet er at de som ikke har det, ikke ivaretas. Og de store eller små traumene man har med seg, sitter veldig dypt. Mye kunne vært bedre om man bare hadde fått oppfølging i etterkant.

    Det er selvsagt samfunnets prioriteringer jeg kritiserer, ikke den enkelte som velger ABC. Det er selvsagt et tilbud man skal bruke når det er tilgjengelig og man føler at det passer.

  30. nora sier:

    Men er det spesialbehandling, og hva er alternativet? Når man bestmmer seg å for å forsøke å føde uten smertestillende, er det ikke alltid et enkelt valg. Det kan for eksempel skyldes dårlige sykehusopplevelser, angst for hva det vil si å få bedøvelse, ønske om å ha full kontroll på det som skjer osv. For å kunne «greie» seg uten må det være noe annet. Det må være f.eks badekar og akupunktur tilgjengelig. Andre ting som gjør at det er mulig å gå gjennom dette forferdelig vonde og smertefulle (for det er det jo for alle, uansett).
    For mange, og også for meg, var det ikke for å få spesialbehandling at jeg valgte ABC. Men en bl.a. en angst for å måtte få en nål med epidural inn i meg. Gjør meg jo ikke så tapper, men det gjorde meg trygg i den situasjonen jeg var, å kunne velge et alternativ hvor dette var en mulighet og en norm. Det ga meg en tro på at det var mulig.

    Nei, jeg vet jo ikke om de som føder på ABC ville kostet mer på en annen avdeling. Men jeg tror faktisk at det er litt viktig å holde fast i at for mange kvinner kan dette være mulig. Det er jo det de forfekter på ABC, og man får trygghet i det. Skjønner jo at problemet i samfunnet forøvrig kan nå helle mot at det også er det eneste naturlige, og riktige. Men der er jeg altså uenig (og enig med deg).

    Ja, det er helt bak mål mht manglende flaskemelkinfo. Her mener jeg vi må ha to tanker i hodet på en gang.

    Jeg har forøvrig ikke sagt noe om min egen fødselsopplevelse. Men jo, de har vært gode. Men jeg tror ikke det bare er derfor jeg mener det jeg mener.

  31. Iskwew sier:

    Spesialbehandlingen går jo ut på at man følges opp av samme personale gjennom svangerskap, fødsel og barsel. Det ville være av det gode for alle gravide, mener jeg. Men slik er det ikke, med mindre man da kommer med på ABC.

    Jeg visste jo at jeg ville få en risikofødsel fra tidlig i svangerskapet. Og vet man det, kunne det være veldig betryggende å følges opp av de samme hele tiden, snarere enn en ny lege hver gang man er på kontroll. Men siden jeg ikke ville ha kunnet være på ABC, siden man visste at det ville være en risikofødsel, så fikk jeg ikke den muligheten. Det kommer ikke av at jeg hadde bestemt meg for å ha noe som helst smertelindring under fødsel, men fordi det var risikabelt. Og ingen annen oppfølging enn den medisinske. Det tror jeg ikke er spesielt for mitt tilfelle, men generelt.

    Mangelen på oppfølging er det som gjør at mange sliter mer enn de trenger å gjøre i etterkant. Jeg fikk ingen oppfølging, etter hastekeisersnitt og et keisersnitt som var åpent og infektert i 8 uker. Systemet er ikke rigget for det, rett og slett. Jeg satt alene med et barn og måtte til sykehuset for behandling av såret hver dag. Ingen spurte noen gang hvordan jeg hadde det eller håndterte det. Man renset såret, det var det.

    (Jepp, det er personlig 🙂 )

    Dette handler IKKE om at du fikk et godt tilbud, det er jo kjempefint. Det handler om hvordan samfunnet prioriterer. Det er der jeg retter kritikken min.

  32. Kristoball sier:

    Knallbra Iskwew!

    Saklig og temperamentsfull – gratulerer med et veldig bra stykke tekst.

  33. nora sier:

    Okei, jeg ser jo at oppfølgingen av deg var under enhver kritikk, og jeg er overbevist om at mange har hatt den samme opplevelsen. Du har også et godt poeng når du sier at samfunnet ikke er rigget for det. Det var ihvertfall ikke rigget for personlig oppfølging på sykehuset du var, men i primærhelsetjenesten er det jo det, jordmødre og helsestasjon og sånn. Men altså ikke for de som må følges opp på sykehus fordi svangerskapet innebærer en risiko. Det er synd og jeg er enig i at det burde endres.
    Du sier at det ikke handler om at jeg fikk et godt tilbud, men om hvordan samfunnet prioriterer.
    At du fikk så enormt dårlig, på grensen til uforsvarlig oppfølging i etterkant handler muligens om flere ting enn samfunnets prioriteringer. Menneskene du møtte, som ikke så deg, sykehuset du var ved og sviktende rutiner. Det er jo lett å sette det opp mot den tilsynelatende idyllen ved ABC, men har det så mye med hverandre å gjøre? Er det ikke på to ulike nivåer?

  34. imcruel sier:

    Først av alt vil jeg skyte inn påstanden om at det finnes ikke positiv smerte. Man kan kalle det hva man vil, men smerte blir aldri positivt selv om det blir et lite nurk av smertehelvete.

    Videre mener jeg å ha lest at kvinner i «gamledager» fødte ikke naturlig i henhold til en definisjon av naturlig som uten smertestillende. Artikkelen (som jeg ikke kan finne igjen) hevdet at kvinner har brukt urter og planter som gav smertelindring til uminnelige tider.

    Til sist – hvis man på død og liv må føde «naturlig» syns jeg fødselsrituale fra Thailand (fra boken Mama Toto fra Body Shop) er ganske god. Der har de et ideal at far og mor skal dele smerten sammen, så under fødselen sitter far oppunder taket på en takbjelke, med ett tau i hver testikkel… og når mor får rier røsker hun i tauene – og slik kan far dele smertene med mor.

  35. Iskwew sier:

    Nora, jeg syntes ikke primærhelsetjenesten eller helsestasjonen var rigget for det heller. På helsestasjonen følger (fulgte? Dette er 9 1/2 år siden, og kan ha endret seg) man opp med primærfokus på barnet. Og på amming. Siden jeg ikke kunne amme heller, var det ingen særlige innspill å få på det heller. De satte opp barselgruppe, det var det mest positive.

    Mitt inntrykk er ikke at verken det som skjedde på sykehuset eller det som var på helsestasjonen er noe helt uvanlig. Systemet er rigget for normalitet.

    Og ja, jeg mener dette har noe med hverandre å gjøre. For samfunnet velger å sette opp spesialtilbud, med bedre oppfølging, til friske gravide som ikke har hatt eller forventes å ha unormale fødsler. Det gjør man fordi man normativt (mener jeg) verdsetter «naturlige fødsler» mer enn andre fødsler. Ekstra ressurser settes dermed inn overfor en gruppe som i utgangspunktet har de beste forutsetninger. Jeg verken skjønner eller applauderer den prioriteringen. For dette handler om prioritering, en prioritering som jeg i tillegg oppfatter som normativ.

    Imcruel, jeg tror du har helt rett i at kvinner til alle tider har brukt smertelindring under fødsel. De har helt sikkert brukt urter, kanskje urter som er vel så effektive som dagens smertelindring. Førøvrig kan vi vel også plassere akupunktur i den klassen behandling. Poenget ser ut til å være at man ikke skal bruke medisiner.

    Interessant fødselsrituale fra Thailand 😉 Kanskje ikke noe norske menn ønsker å innføre?

  36. nora sier:

    Først: at ABC er dyrere enn vanlige fødeavdelinger synes jeg må dokumenteres hvis du skal fortsette å hevde det. Jeg mener nemlig å hørt det motsatte, men kan dessverre ikke finne dokumentasjon på det.

    ABC handler om at man har flyttet svangerskapsomsorgen inn på fødeavdelingen, altså at det foregår samme sted som fødselen. Man får ikke flere avtaler, kontroller enn andre som føder andre steder. Man går til en fast jordmor, og det gjør også andre som har alminnelig avtale med helsestasjon eller fastlege. Om oppfølgingen er «bedre» som du sier, kommer så ann på, jeg har hatt litt ymse erfaringer om dette.
    Når man skal føde, er det tilfeldig om «din» jordmor er på vakt, det har ikke vært tilfelle når jeg har vært der. Man føder da med hjelp fra en fremmed, men som følger samme rutiner etc.

    Jeg er enig i at dette burde flere få oppleve, og at tilbudet burde ha større kapasitet. Er det det du mener, eller at dette skal være normalen på alle sykehus, og alle avdelinger?
    En komplisert, risikofylt fødsel (og svangerskap) hører til en helt annen kategori innenfor helsevesenet enn en «problemfri» abc-fødsel. Tilbudet kan ikke og skal ikke være likt. Men det skal legges like mye omsorg og kontinuitet i begge tilbudene.

    Jeg har en god venn og en kollega som begge har hatt såkalt risiko svangerskap/fødsler på Rikshospitalet, med god oppfølging og trygghet. Vet ikke om det har endret seg eller hva, men det viser problemet i å diskutere utfra personlige erfaringer. Det er alltid noen som har en annen historie, og alle er like gyldige.

  37. Minneapolise sier:

    Jeg kommer fra en familie med svære babyer som blir til små voksne, ikke den heldigste kombinasjonen. Samtidig har nærmeste sykehus hatt holdningen om at keisersnitt er aldri et alternativ.

    Jeg kom ut med nesa klistret fast i kinnet, det er fortsatt kaos i beinene der oppe, legene anbefaler nosejob som jeg har vært for pinglete til å gjøre noe med til nå.

    Lillebror nummer en kom med brukket kragebein. Lillebror nummer tre så blå at legene trodde han var døfødt med det samme.

    Og alle tre gangene mente legene at det kom til å gå så bra så, vi slapp i alle fall å bli keisersnittbarn liksom…

    Jeg gleder meg ikke akkurat til min første graviditet.

  38. Minneapolise sier:

    Lillebror nummer to skulle det være (nummer tre i søskenflokken, der var ingen heldig lillebror i mellom som kom ut uten problemer akkurat)

  39. Iskwew sier:

    Nora, det ble hevdet i en kommentar lenger oppe at ABC er lite effektiv sammenlignet med vanlige fødeavdelinger, ettersom avdelingen i perioder ikke har stort belegg. Noe som sier seg selv, ettersom man får en totaloppfølging. Da blir en plass på ABC dyrere enn en plass på en vanlig avdeling, det er logisk. Ut over det må jeg ikke dokumentere. Men at det er mer komplekst enn at epidural er dyrere enn akupunktur, det er sikkert.

    Fordeling av midler handler om prioritering. Det aller beste var at alle fikk lignende oppfølging. Dersom det ikke er mulig, må man prioritere. Man har med dette tilbudet valgt å prioritere kvinner som vil føde uten smertelindring. Det kan de bare gjøre dersom de er friske, ikke overvektige og har hatt normale fødsler før. Det er altså kvinner samfunnet ønsker å prioritere. Det mener jeg er normativt. Samfunnet verdsetter det, og lager tilbud for det. Jeg mener det er feil prioritering av knappe midler, spesielt fordi det er normativt. At jeg mener det har ikke noe med min personlige opplevelse å gjøre.

  40. Iskwew sier:

    Minnea, jeg tror i hvert fall du skal stå på og forlange skikkelig oppfølging. Siden du har en familiehistorie som indikerer at det er nødvendig.

    Det er nesten ikke til å tro at din mor måtte gjennom det der tre ganger 😯

  41. Lothiane sier:

    Sånn… da har jeg fått ut litt gruff, bare brygget på i sånn circa 14 år. 👿

    Takk for at du satte meg igang, Isk. Jeg har tenkt lenge på at jeg burde få skrevet av meg alt dette. Mitt fokus blir litt annerledes enn ditt, men det var likevel din post som inspirerte meg. 🙂

  42. Iskwew sier:

    Det var en sterk historie, Lothiane! Virkelig.

    Jeg tror det er viktig å skrive det av seg, jeg. Om man klarer det. For vi er ikke ferdige med det.

  43. Lothiane sier:

    Det er nok viktig å få det ut, ja… tror det var på høy tid for min del.

    Tenkte på noe… Årsaken til at de vil ha færre keisersnitt kan vel rett og slett være økonomi? Det må koste dem mye mer med keisersnitt enn naturlige fødsler?

  44. Iskwew sier:

    Det koster selvsagt mer, men det er også en infeksjonsfare. Det vet jo jeg, som hadde åpent infektert keisersnitt i 8 uker. Det er dessuten en stor operasjon, man skjærer gjennom masse vev og nerver. Rekonvalesenstiden er lang, selv om det ikke normalt er like lang som min.

    Men det betyr ikke at man ikke skal gjøre en totalvurdering, veie risiko mot fordeler. I noen tilfeller er det absolutt det rette. Og jeg tror de tar keisersnitt for sent i mange tilfeller. Der påkjenningen ved fødsel er veldig store for både mor og barn. Men det har nesten gått sport i å la det gå så lenge som mulig før man gjør inngrepet.

  45. Flopsy sier:

    Å, dette var en nydelig post! Jeg stiller i tog!

    Jeg har hatt en fryktelig lang og vond fødsel som til slutt endte med hastekeisersnittt, og en kort og vond fødsel som endte med akutt keisersnitt 😕

    Den første fødselen var ikke særlig godt håndtert, og jordmoren som til slutt fikk ordnet opp (dvs tilkalt legen) var bekymret for at fødselsopplevelsen min ble i tøffeste laget. Det gikk heldigvis bra for min del, men jeg så i etterkant at jeg definitivt burde blitt tilbudt smertelindring- utover lystgass, som bare gjorde meg svimmel og kvalm.

    Fødsel nr. 2 var mye bedre, der ble det raskt konstantert at jeg trengte nok et keisersnitt. Dermed slapp jeg å ligge med rier i et helt døgn, og var pigg og opplagt til å ta meg av den lille etter snittet.

    Avkommet mitt er for stort i forhold til mitt bekken, så om det skulle bli aktuelt med flere barn nå, så blir det planlagt snitt. Og glad er jeg for det.

    Jeg vil selvsagt ikke nekte folk å føde i smerte, om det er det man ønsker. Men jeg er negativ til glorifiseringen av «naturlig» fødsel. Man tenker ikke sånn på andre områder. Egentlig er jo all type bedøvelse unaturlig, men det stilles ikke krav om smertemestring når tenner skal trekkes og sår skal syes.

    Ble litt langt dette, men uansett- dette er en super post!

  46. Iskwew sier:

    Lange kommentarer liker jeg godt, Flopsy 🙂

    Jeg skjønner heller ikke hvorfor bedøvelse og smertelindring ikke skal være ønskelig akkurat når det gjelder fødsler. Som du sier, det er neppe aktuelt å stille opp ingen bedøvelse som ideal om man skal trekke tenner eller sy sår. Selv om det i mange tilfeller er fortere gjort.

  47. nora sier:

    Iskwew, du sier at det ble hevdet lenger opp i tråden at ABC var mindre effektivt pga tidvis mindre belegg, og at du ikke trenger å dokumenter dette ytterligere. Du trekker utfra dette slutningen at de som føder der prioriteres foran andre fødende.
    At det kan gå opp og ned med travelhet på en fødeavdeling er en selvfølge. Min erfaring med ABC er at det er like travelt der som vanlige avdelinger. Men så lenge du ikke synes at du trenger å dokumenter det du faktisk bygger din argumentasjon på, nemlig at det er en økonomisk prioritering og forfordeling av de som velger ABC, så synes jeg det blir vrient å ha en diskusjon gående.
    Når du sier at vi som er friske, ikke overvektige osv…prioriteres tror jeg du tar feil. Jeg tror dette tilbudet eksisterer fordi det er billigere å drive en slik avdeling.

    Synes også at det er vondt å høre om medisinske feilvurderinger og traumatisk fødselsopplevelser. Er i midlertid ikke enig i at dette kommer av de som ikke har slike komplikasjoner forfordeles.

  48. Iskwew sier:

    Men da får vi avslutte den delen av diskusjonen, Nora. Jeg har ikke tid til å forsøke å grave frem tall for ABC. Jeg baserer meg på logisk, økonomisk tenkning.

    Din erfaring, altså de gangene du har brukt enheten, kan ikke dokumentere noe om det generelle belegget. Det kan ha vært fullt når du var der, og tomt uken etter.

    Jeg mener, som jeg skriver i tråden, at det først og fremst er en normativ forfordeling: man ønsker å prioritere de som vil føde uten smertestillende, naturkvinnene som føder naturlige barn (min tolkning). Jeg har ikke funnet noen andre begrunnelser for ABC enn at man ønsker å gi de som er friske og vil føde naturlig ekstra oppfølging.

    Forøvrig kommer det en stortingsmelding om dette i starten på neste år, er det blitt meg fortalt. Den skal nettopp omhandle nettopp svangerskap, fødsel og barsel som helhet. Den skal bli interessant.

    • Iskwew sier:

      Om du leser posten min en gang til, Nora, så ser du at det er det normative jeg skriver om. Det økonomiske kom inn i kommentarfelt-diskusjonen.

  49. Graylady sier:

    Flott post først av alt.
    Når det gjelder smerter så vil jeg ikke ha dem, tåler dem dårlig enten det er ved fødsel eller hos tannlegen. Tror ikke barnet har det noe bedre av å være født i smerte. Selv var jeg livredd lystgassmaska, men når jeg først tok den i bruk, ville jeg ikke gi den fra meg 😉
    At de friskeste kvinnene skal få mere oppfølging fordi de ønsker en «naturlig» fødsel må jo bare være helt unaturlig.
    Tror dette er lettere på mindre steder der det fortsatt er fødeavdeliger eller fødestuer og du stort sett treffer de samme personen hver gang.

  50. Arachne sier:

    Bare (enda en) økonomisk kommentar 😉 : det er visst stykkpris på fødsler, så sykehuset får like mye penger for alle fødsler uten komplikasjoner. Det er ikke noe fra samfunnets side som prioriterer de friske. Men sykehusene premieres naturligvis for å dytte folk over på sykehotellene så kjapt som overhode mulig. Kanskje fungerer tilbud som ABS litt som en god samvittighet? Ja, visst behandler vi de aller fleste fødende som et nummer i rekken, MEN vi har ABC…
    Et keisersnitt koster visst rundt det dobbelte av en normal fødsel så der et det skattekroner å spare på å overtale kvinner til vaginalfødsler.

  51. Graylady sier:

    ❓ Stykkpris?!? Det ser en hvor vi er havnet i et samfunn hvor markedsøkonomien styrer alt. 😡

  52. Iskwew sier:

    Men ville det ikke være samfunnsøkonomisk fornuftig å satse mer ressurser på de som har problemer knyttet til svangerskapet, fødsel og barsel? Det hadde vært interessant å vite hvor mye det koster samfunnet. Om det er slik at det er bedriftsøkonomisk bedre for samfunnet å få kvinner til å ta færre keisersnitt og mindre Epidural, så kan det godt være bedre samfunnsøkonomisk å bruke ressurser på de som har ting å slite med i utgangspunktet. Får du hjelpet dem, kan problemene deres bli mye mindre. Og det vil være bra for samfunnsøkonomien.

    Det skulle vært interessant å se et anslag på hva f.eks. svangerskapsdepresjoner koster samfunnet.

  53. Arachne sier:

    Nei svangerskapsdepresesjoner – det er et HELT annet budsjett… 😀

    • Iskwew sier:

      Ja, det er det selvsagt, Arachne. Kan jo ikke se på det hele i sammenheng, det hadde tatt seg ut!

      😕

  54. Anne sier:

    Ooookej…. Jeg har en jordmor nær meg, så jeg har fått massevis med naturlighets-propaganda. Ikke av noen av grunnene nevnt over, men fordi f. eks epidural reduserer riene og dermed kan forlenge fødselen. Jeg kom inn for seint til å få noe av det, det ble med lystgass og varmt bad.(Hah! Da er jo ungen kjempenaturlig! Jeg burde jo elske ungen min mer enn noen av dere syterne? Vel, i den virkelige verden er jeg fast bestemt på ikke å få flere og jeg er av og til klar for å selge ungen på eBay. Trenger ikke engang være til høystbydende)
    Jeg mestret ikke smerten. Jeg overlevde den. Og fortrengte den.

    Jeg har skrevet noe om fødsel og slikt, og forsåvidt om oppfølging. Om vikarbruken og turnushelvetet på sykehuset som ga en endeløs rekke av helsepersonell som maste om nøyaktig de samme tingene og sleit meg helt ut. Kommentatorene var minst like opptatt av ammehysteriet, forresten 🙂 Vi snakker om to skikkelig såre og personlige emner her.

    Den diskusjonen Sigrun viser til må jo være enda verre for adoptiv-foreldre? De har jo ikke født i det hele tatt og får høre at de derfor ikke kan elske barnet sitt like mye som andre?

    Aftenpostens presentasjon av ABC var forresten skikkelig teit. Det nevnes ikke at det startet opp på Aker, men ble tvangsflyttet til Ullevål da fødeavd på Aker ble lagt ned. Dessuten ser det ut som om det er helt spesielt for ABC at man har svangerskapsomsorg hos jordmor. Og skulle du sett, det er skrevet av en mannlig journalist. Ja, ja.

  55. Becky sier:

    Da jeg gikk gravid med min første var jeg den ideelle kandidat for ABC fødsel. Og da jeg ble bedt om å lage fødselsplan gjorde jeg det. Ingen smertestillende, kun lystgass hvis det ble for hardt, og skulle jeg ende opp med epidural og/eller keisersnitt så skulle det være fordi det sto om liv…

    Resultatet ble nesten 36 timer med sterke rier, uten smertestillende av noen sort. Prøvde varmt bad etc. men dette gjorde alt bare verre.. Høydepunktet fra fødselen var epiduralnålen! Best ever!!! Og påfølgende keisersnitt.

    Da jeg ble gravid igjen, vel 4 år senere opptrådte fødselsangsten umiddelbart! Jeg har fast jordmor, som er fast i tralten om at naturlig er best… Dette forårsaket et panikkanfall og abort tanker. Så min fastlege henviste meg til fødselsavdelingen der jeg nå skal.

    Overlegen der så på journalen min og beskrev min forrige fødsel som umenneskelig og tortur lignende, men utrolig veldig naturlig i det første halvannet døgnet.

    Han sa også at han trodde aldri at jeg kom til å klare en naturlig fødsel (det er, på tross av alt, faktisk det jeg faktisk ønsker) men han sa at jeg kunne kanskje prøve så kunne de heller ta et keisersnitt når jeg hadde fått nok! Det var det jeg trengte for å kunne trekke pusten dypt uten fare for flere panikk anfall! Jeg gleder meg nesten til fødselen nå!

    Jeg vil aldri anbefale ABC avdelinger til noen basert på denne erfaringen! Prinsippet med ABC er personlig oppfølging. Og det tar ikke mye økonomisk forståelse at flere ansatte pr. pasient er dyrere enn «samlebånds virksomheten» på vanlige avdelinger. Utstyr er en investering, mens personale er et konstant pengesluk enten de har noe å gjøre eller ikke… Det er der de virkelige kostnadene ligger…

    Min første fødsel var i Australia, og av den grunn så vet jeg at de fem døgnene jeg lå på sykehuset der, fødselen, anestesien OG keisersnittet mitt tilsammen kostet den norske stat vel 60 000 kroner! Og når det er sagt så er det lettere å få keisersnitt i Australia enn det det er mange plasser i Norge. For mange av «fordommene» er de samme…

    Veldig langt og litt på siden av ting, men kanskje det kan illustrere litt «skade» forårsaket av ABC fanatisme? Selv om fanatismen til dels kom fra meg selv, for alle fortalte meg hvor mye bedre det var for barnet å bli født naurlig uten smertestillende… Gjett om det har endret seg?

  56. Iskwew sier:

    Det er utrolig mange sterke historier som kommer frem. Jeg håper Stortingsmeldingen om svangerskap-fødsel-barsel som kommer på nyåret tar tak i disse problemstillingene. Mye kunne vært mye bedre, og en viktig ting er å skape trygghet, en trygghet som ikke er der. Samt å sørge for at folk får hjelp til å bearbeide slike vanskelige opplevelser.

  57. Luka sier:

    Min bror og hans samboer fikk barn nr to i forrige uke. Siden forrige fødsel for fire år siden tok nesten tre døgn og var naturlig nok en temmelig stor påkjenning, ba de om å få ta keisersnitt denne gangen. Dette ble nektet siden legene mente det ikke var noen grunn til at neste fødsel ville være like komplisert. Nå gikk det forsåvidt ganske glatt og var over i løpet av få timer, men jeg er fremdeles skeptisk til utsagnet fra legene. Det var vel ikke mindre sjanse for komplikasjoner under første fødsel, men det ble det jo altså likevel. Kanskje litt flere ressurser brukt på utredning før fødselen kunne ha gjort de bedre i stand til å forutsi komplikasjoner på forhånd og dermed tatt forhåndregler?

  58. Iskwew sier:

    Jeg tror det er lite ressurser brukt på utredning, ja. Dessuten tror jeg de venter for lenge før de tar keisersnitt. 3 døgns fødsler høres rimelig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at de forsøkt å få keisersnitt neste gang.

  59. Jeg måtte bare skyte inn dette. Her skal det ikke bare være naturlig, man kan jo faktisk få _orgasme_ samtidig: http://parenting.blogs.nytimes.com/2008/12/11/orgasms-during-childbirth/

    Skjønner ikke hva dere syter over jeg altså.. 😉

  60. Iskwew sier:

    Nå syter jeg litt for at ingen hadde forklart meg dette før! Eller vent. Det er vel kanskje uansett ikke mulig om man er i full narkose?

    🙄

  61. Anne sier:

    Fantastisk! «Of the orgasmic birth that resulted she said: “It was happening, and I could hardly breathe, and it was like, ‘oh, that feels good.’ That’s all I could say really.”
    Ja, det var en utrolig lettelse og en god følelse å være ferdig, men orgasme? Erotisk? Nope.

    Hvorfor skal det forresten være så mye mere samlebånds-følelse på vanlig barsel på Ullevål enn på ABC? Jeg vet jo at Ullevål er en av de største fødeavdelingene i landet, men samlebånd? Føltes ikke sånn. Den naturlige fødselen min,(som altså bare var naturlig naturlig, uten ideologi), var helt fin. Jævlig smertefull, det er så, men all ære og takk til flink jordmor og barnepleier.
    Det var tida etterpå som var samlebånd, siden hensynet til at turnusen skal gå opp veier tyngre enn hensynet til pasientene. Det var et evig renn av stadig nye ansikter som måtte få den samme forklaringen på ammeproblemene…

  62. Iskwew sier:

    Ja, det tror jeg på at det var, Anne. Og det skal bli interessant med Stortingsmeldingen, som altså skal ta for seg dette på en helhetlig måte. Men vi får se.

  63. Synline sier:

    Her var det mye å lese! Jeg tenkte først jeg skulle lese alle kommentarene, men da er jeg redd det ikke blir jul her i huset, så du får tilgi meg dersom jeg repeterer noe som allerede er sagt.

    Du etterlyste statistikk, Iskwew. Den finner du her: http://mfr-nesstar.uib.no/mfr/
    Medisinsk fødelsregister har tall på det meste man kan lure på om svangerskap og fødsler. For å ta et eksempel: i 1996 fikk 12,6% av de fødende i Norge keisersnitt, i 2006 var tallet 16,4%

    Jeg har tre barn. Førstefødte var særdeles «unaturlig». Det var drypp og epidural, slanger og smerter og en sterk pasient-følelse, hvis du skjønner hva jeg mener. Fire år etterpå kom nr 2. Da holdt det med lystgass. Til sist som bonusbabyen. Da ville jeg også ha lystgass, men siden systemet var ute av drift, ble dette en komplett «naturlig» baby.

    Den verste fødselen var den første. Siden jeg fikk drypp for å sette igang fødselen, ble riene så sterke og tette at epidural måtte til. Da gikk rieaktivieten ned, noe som er et vanlig problem med epidural, og dosen med drypp måtte justeres opp. Dette var ikke noe særlig, for å si det mildt. Huff!

    Etter fødsel nr 1, ville jeg unngå epidural hvis mulig. For jeg ville ikke at rieaktiviteten skulle gå ned! Dette er et viktig poeng i diskusjonen for/imot epidural, etter min mening. Risikoen for forløsning med tang/sugekopp blir større, og det er jo ikke noe å trakte etter.

    Nå er det slik at noe reelt alternativ til epidural finnes ikke når det gjelder smertelindring ved fødsel. Petidin/morfin påvirker babyen slik at den blir slapp og ikke vil suge. Varme bad og massasje lindrer minimalt, tidtrøyte i beste fall. Lystgass kan hjelpe den fødende til å slappe av/ta toppene (hvis systemet virker…). Derfor endte fødsel nr tre uten bruk av noe som helst. Det bare blidde slik, som Tjorven ville sagt.

    Mitt råd til førstegangsfødende er derfor: Ikke bestem deg på forhånd for bruk/ikke bruk av smertestillende. La ikke et eventuelt ønske om «naturlig» fødsel påføre deg en nederlagsfølelse når ting ikke blir som man tror. For det blir de aldri. Veien blir til mens man går.

    Huff, nå ble det visst veldig mye fra meg. Men en ting til før jeg går. Morsmelkens kvalitet påvirkes svært lite av mors kosthold – så sant hun ikke sulter. Nå snakker jeg ikke om den som misbruker rusmidler, men om alle oss andre – som kan slurve litt med kostholdet av og til.

    Det er greit å forholde seg til fakta når man diskuterer ting.

    Og nei, jeg ammet ikke mine til de var ett år 😉

  64. Iskwew sier:

    Ja, dette er et tema som engasjerer mange. Godt er det, for det er viktig at det snakkes om, og at erfaringer deles.

    Jeg er helt enig at det er viktig å stille seg åpen for at ting ikke blir som man tror. Spesielt som førstegangs fødende, men senere også. Man vet ikke på forhånd, og det å nullstille seg slik, vil kanskje gjøre at man ikke trenger å bli så desillusjonert som mange blir.

    Takk for tips om database! Skal se på den senere en gang.

  65. Lothiane sier:

    *lol* og 😯 til orgasme under fødselen. Det var en interessant post (og morsomt kommentarfelt). For eksempel denne:

    I’ve also heard that men can enjoy a similar experience by having an intimate encounter with a 20-ton press.
    — Skeptic

    Veldig interessant å følge kommentarfeltet her hos deg og, Iskwew, det er så bra du skrev denne posten! 🙂

    Og med det ønsker jeg deg en riktig god jul 🙂

  66. Iskwew sier:

    Ja, morsomt kommentarfelt i den posten 😀

    Jeg tror det er viktig å skrive om disse tingene, og diskusjonen her ble veldig bra!

    Ha en riktig god jul du også, Lothiane 🙂

  67. Sexy Sadie sier:

    Men hvem er det som har kommet på ideen om at livet skal være smertefritt? Hvis keisersnitt var det beste for mor og barn så hadde da legene gjort det 60000 ganger i året.

    Jeg observerer at kvinner som har hatt en vanlig fødsel bak seg har en mestringsevne som keiserinnene ikke har. Og det er nok der alt ligger. De føler de tapte, men det blir ikke bedre av å velte seg i selvmedlidenhet.

  68. Iskwew sier:

    Jasså, Sadie? Hva slags mestringsevne?

    Ingen har sagt at livet skal være smertefritt, men ingen sier at man skal trekke tenner uten bedøvelse, eller sy sår og så videre. Det er bare fødsel der ingen smertelindring er fremhevet som særlig framifrå.

  69. smgj sier:

    Da jeg så dette innlegget i Aftenposten
    http://www.aftenposten.no/helse/article1448800.ece måtte jeg bare dra fram denne posten din. Er det virkelig ikke én eneste avismedarbeider som kan stille spørsmålet «Kanskje man har flere døde babyer blant keisersnittfødslene fordi keisersnitt veldig ofte brukes der hvor det ALLEREDE er store komplikasjoner? Og dersom disse keisersnittfødslene på død og liv skulle utføres «naturlig» så hadde kanskje overlevelsesstatistikken blant «naturlig fødte» sett NOE annerledes ut?»

    Jeg synes statistikk og kritisk tenking bør bli obligatoriske fag for journalister – også for faksimilejournalistene. 👿

  70. Iskwew sier:

    Nei, så lenge det finnes noe som lager en fin overskrift, spiller det ingen rolle.

    Du har helt rett i det du påpeker. Keisersnittfødsler er gjerne allerede kompliserte, og så får man spørre seg om dersom de er satt i gang under vaginal fødsel så burde de kanskje grupperes dit.

    Det er forøvrig ikke sikkert at forskerne har lest tallene godt nok heller, men vi får håpe det. Medisinere som leser statistikk er ikke alltid like gode på det.

  71. smgj sier:

    Det er ikke bare fødsler som blir revurdert som blåser opp keisersnittkomplikasjonene. Det er jo en god del fødsler som er så risikable i utgangspunktet at de aldri vurderes for «naturlig fødsel». F.eks kvinner med ekstremt smale bekken og store barn i seteposisjon.
    For at en slik statistikk skal være sammenliknbar må man kun se sammenlikne tallene for «keisersnittfødsler uten medisinsk årsak» med tallene for «naturlig fødsel».

  72. Iskwew sier:

    Jepp, det må man. Det hadde vært interessant å se denne forskningen i detalj, for å se hvordan de har klart å skille mellom samvariasjon og årsak. Det er som kjent ikke det som er enklest, eller det man er flinkest på.

  73. Sebastian sier:

    Graylady:
    «Stykkpris?!? Det ser en hvor vi er havnet i et samfunn hvor markedsøkonomien styrer alt.»

    Markedsøkonomi er ikke forenlig med en statlig bestemt stykkpris.

  74. Sol sier:

    Jeg må bare si det; det er så sinnsykt fett å føde naturlig..For en åpenbaring. Jeg har født to. Førstemann med komplikasjoner og andremann uten droger eller hjelpemidler. Helt opplagt at det å få hjelp med førstemann av litt epidural var nødvendig. Men det tok noe fra meg. En opplevelse. Smerte er det uansett, med eller uten. Begger fødslene var like vonde om man skal måle det i smerte. Epiduralen fikk meg til å slappe av der det var vanskelig å forstå hva som skjedde med kroppen. Å føde

    Og Luka. Jeg er veldig glad for at de nektet keisersnitt. I USA er det visstnok så hipt å ta keisersnitt at «alle» er født mellom kl.09-15.

    Ang keisersnitt, jeg tror også barnet har enormt stor psykisk fordel av å gå gjennom fødselskanalen.

    Ingen som føder har noen garanti for at det går greit og enkelt. Men at en kvinne klarer seg gjennom en fødsel, det er selve kvinneprøven spør du meg. (ikke for å si et vondt ord om de som ikke kan få barn eller har valgt å ikke få barn)

    Min datter kom etter en «fantastisk» opplevelse på en god del timer. At jeg turde og at jeg fikk det til er for meg en virkelig bra greie for meg. Å legge bak seg frykten for smerten er litt av utfordringen i en fødsel. Vi som lever i sikkerhetshelvete har sinnsykt godt av det. Jeg syntes det burde være langt mer fokus under forberedelsen til den fødende rundt det psykiske aspektet av en fødsel. En liten time med : ja, nå er du så og så i henhold til skjema, hvordan føler du deg, blablabla»…Ga meg ingenting jeg kunne bruke under den første fødselen.

  75. Sol sier:

    Sorry for «talefeilene»…litt overivrig og lei av korrektur..Og så var det ikke noe deleteknapp her..jaja..

  76. Snart tvillingmor! sier:

    Takk!

    Sitter i disse dager med en større mage enn de fleste. Jeg skal snart føde mine barn – tvillinger. Mitt første barn ble født for noen år siden i Haukeland. 18 jævlige dager på overtid, gjorde at det ble risikofødsel med bravour. Det gikk nå på et vis, med alle de plagene det har ført til i etterkant.
    Kan ikke si at vi bestilte tvillinger denne gangen, men sånn er det. Nå holder jeg på å skrive brev til sykehuset om hva jeg forventer av fødselen, men kan vel egentlig ikke forvente noe. Regner med at det blir stinn brakke på føden, med alle studentene de klarer å spa opp fra Universitet og Høgskole i tillegg til 100 andre fra staben. Epeduralen klarte de nesten ikke sette sist gang, og med 11 forsøk har jeg enda arr. Jada, jeg gleder meg!
    Den som bare hadde vært søt, ung, tynn og sikkert vakker også – og bodde i Oslo! Her i Bergen har vi bare Haukeland UNIVERSITETS sykehus med en million studenter og 0 oppfølging av pasienter!
    Det er godt vi er flere under parolen 8.mars. TAKK! (Ja, det var godt å få det ut!)

  77. Krummelurer sier:

    Lenge siden denne ble skrevet, men fremdeles meget aktuelt!
    Er jo temmelig sjokkerende at frise, modige, damer skal få «best» oppfølging, mens de som er bittelitte redd, kanskje ikke helt 100% i toppform, skal nøye seg med mindre.
    Kanskje alle vi som er/var bittelitt (og mye) redde, kunne blitt litt mindre redde, hvis vi også fikk tett oppfølging, bli kjent med avdeling, jordmor, og så videre.
    Tror dette kunne vært med på å redusere min angst for fødsel. For meg tok det 10 år før jeg våget og tenke på søsken til førstefødte! (noe som jeg OGSÅ fikk dårlig samvittighet for…)

Top