Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Hvordan få mødre til å føle seg mislykket

I går sto det en kronikk om det å fø opp barn på flaskefor i Aftenposten. Og som alltid når jeg leser om amming og dogmene rundt det, blir jeg sint inni meg. Selvsagt fordi jeg ikke fikk til å amme selv, selvsagt fordi jeg forventet at jeg skulle gi barnet mitt det beste, og selvsagt fordi jeg hadde mye å slite med totalt i tilknytning til fødselen. Det er tildels fortrengt, men det kommer tilbake med jevne mellomrom. Når det f.eks. står en kronikk i Aftenposten.

Når du blir mor er du ekstremt sårbar. Du vil at alt skal være perfekt. Og det er dogmene rundt det å få barn tilsier at perfeksjon oppnås blant annet ved følgende kriterier

* Du har en forventningsfull partner ved din side (mor, far, barn er den perfekte entitet)
* Du føder naturlig (helst uten epidural og andre kraftige smertedempere)
* Du ammer barnet ditt i minst 6 måneder (barn som ammes blir mer intelligente, motstandsdyktige etc.)

Ikke noe av det klarte jeg å få til. Jeg var alene gjennom hele graviditeten, og hadde med en venninne under fødselen. Som ble dramatisk, fordi jeg måtte ha hastekeisersnitt. Og fordi jeg var veldig syk i lang tid etter fødselen, fikk jeg ikke til å amme. Med feber i ukesvis, en keisersnitt som var infisert i 8 uker, gikk det ikke.

Og det føltes som et stort nederlag. For amming fremstilles som det eneste saliggjørende. Og ja, jeg vet at amming er bra, men hvorfor skal det måtte bety at informasjon om alternativet overhode ikke gis. I følge kronikken i Aftenposten er det slik at

«Produsentene av morsmelkerstatning har ikke lov til å svare på spørsmål fra småbarnsforeldre. De må henvise til helsestasjonen. Når helsestasjonen ikke kan svare, har flaskeforeldre ingen andre å spørre. Det kan lett virke som man gjør noe ulovlig når man gir flaske i stedet for pupp. Det står røde advarsler på pulvermelkpakkene om at morsmelk er det beste for våre barn. Bare tobakk og alkohol advares mot på samme måte i Norge.»

Så ille er det faktisk. Det er ingen du kan spørre, om du ikke får det til. Når du er på barselgruppe på helsestasjonen, snakkes det mye om amming. Og der sitter du og får høre om viktigheten av det, for alt fra IQ til motstandskraft til vekt, og om du spør, får du ingen svar i forhold til ditt eget barn. Hele systemet er indoktrinert til å fokusere på amming. Og andre mødrene legger ansiktet i bekymrede folder med en gang du forteller at du ikke ammer. Du får spørsmålet om hvorvidt du prøvde nok, direkte eller indirekte, flere ganger enn du kan telle. Gang på gang må du fortelle om at det er vanskelig å få melkeproduksjonen i gang med 40 i feber i flere uker. Og du kjenner deg litt glad for at det i hvert fall var en dramatisk og fysisk årsak. Selv om du sier til deg selv at du sikkert kunne prøvd litt hardere. Selv om du ser det (rett eller feil) i blikkene.

Det må være ekstremt vanskelig å fortelle at du ikke ammer fordi du har valgt det. Da ER du en dårlig mor.

P.g.a. at Tigerungen fikk en infeksjon etter fødselen, ble han flyttet fra Aker til Ullevål. Siden nybakte mødre ikke er tilregnelige, ga jeg meg ikke før jeg ble flyttet etter, selv om jeg var syk og nyoperert. Den som ikke har kjørt bil fra Aker til Ullevål med et døgn gammelt keisersnitt, vet ikke hvor mange dumper det er i veien mellom de to sykehusene. Jeg måtte få morfin da jeg kom frem. Men jeg skulle dit, for barnet mitt var der. Jeg skulle dit, selv om de hadde multi-resistente gule stafyllokokker der på den tiden, og barselavdelingen var isolert. De 10 dagene jeg var der, så jeg ikke noe annet enn sykepleiere og leger som så ut som romfarere.

Men tilbake til ammingen. Jeg prøvde, febril som jeg var. En natt ble jeg fersket av en nattevakt. Klokken 2 om natten satt jeg der med melkemaskin og 40 i feber, mens jeg omtrent besvimte. Hun sa at om jeg gjorde det en gang til, så tok hun maskinen fra meg for godt. Fornuftig dame. Og det ble ikke bedre da vi kom hjem. Jeg fikk det rett og slett ikke til. Etter en del slitsomme forsøk, ga jeg opp. Tigerungen tok flaske, og hadde det bra. Jeg skjønte at jeg også måtte ha det bra, og ga opp helt etter en stund.

Gro Nylander og andre amme-generaler står ikke høyt i kurs hos meg. For når det er slik at amming blir så til de grader et dogme at det fratar de som ikke får det til, til og med retten til informasjon. Når tildels misvisende undersøkelser brukes til å begrunne ens dogmer, og etterlate de som ikke er perfekte med vonde følelser og dårlig samvittighet, da er det gått for langt. For eksempel er det vist at en undersøkelse som basunerte ut av amming øker IQ, ikke viser det om du korrigerer for mødrenes utdanning og IQ. Ammingen er korrelert med IQ, men den er ikke årsaken. Dersom mor bare har ammet et av barna, er det ikke nevneverdig forskjell mellom barnas intelligens. Det ammede barnet er ikke mer intelligent.

Og det er sikkert flere slike undersøkelser. Dessuten sier aldri disse undersøkelsene noe om hvor stor forskjellen er. Den kan være mikroskopisk for alt vi vet. Det lages overskrifter og dogmer uten at vi får nyansene.

Men det verste er all skyldfølelsen du etterlates med. Gudene skal vite at nybakte mødre er lette å gi skyldfølelse. Alle de bekymrede blikkene. All informasjonen og hjelpen du ikke får. Du får en sterk følelse av å være annerledes, når du rett og slett vil være som alle andre.

Mitt råd til nybakte mødre er dette: Prøv å amme. Prøv en god stund. Men får du det ikke til, klarer du ikke å sørge for at barnet får nok mat på den måten, så gi barnet ekstra flaskefor. Forsøker du å amme så til de grader at du blir utslitt, uten at barnet likevel får nok, gi opp.

Da jeg bodde i Brasil ga jeg det rådet til en mor som forsøkte å fullamme, men hadde et barn som skrek og skrek. Barnet fikk ikke nok mat, rett og slett. Litt ekstra på flaske var det som skulle til. Barnet fikk det bedre, mor fikk det bedre. Mor kunne fokusere på andre ting, og hun kunne sove om natten. Og husk at det skal mer til enn amming for å være en god mor. Får du det ikke til, betyr det ikke at du er en mislykket mor, selv om jeg skjønner hvorfor du kan sitte der med den følelsen. Jeg satt med den selv.

Når det gjelder Tigerungen, så har det gått bra med ham. Han sov hele natten fra han var 2 måneder. Han er nesten aldri syk. Han er intelligent. Jeg tror at selv om forskning viser at amming er bra, å handler det om nyanser, mer enn drama.

Til slutt anbefaler jeg en kronikk som sto i Bergens Tidende i sommer, skrevet av Torgrim Eggen. Han sparker kraftig i skinneleggen til alle amme-nazier. Gro Nylander svarte, litt forurettet over å være så misforstått. Det får hun bare være, for det er godt at noen tar litt kraftig til motmæle. Les også på siden til forfatteren av kronikken i Aftenposten, Margrethe Vik, som heter Flaskeposten. Selv har jeg ikke informasjonsbehovet lenger, men det sitter godt, det nederlaget det var å ikke få det til. Så jeg blir engasjert med en gang det er snakk om amming, keisersnitt og perfekte mødre. Jeg er ikke en perfekt mor.

Forøvrig lot jeg være å melde flytting til Bærum til etter at Tigerungen var født. For på Bærum sykehus regjerer Dr. Koss. Anti-keisersnitt-generalen. Siden jeg hadde potensielle komplikasjoner under fødsel, ville jeg ikke ende på et sykehus der du omtrent må dævve før du innvilges keisersnitt.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

49 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Søt jente sier:

    Åååååå – så godt å se deg skrive om dette! Jeg følte det nøyaktig likt da jeg leste kronikken i går. Alt det vonde fra nesten 12 år tilbake dukket opp igjen.
    …den strenge helsesøsteren som mente at jeg selvfølgelig kunne produsere nok melk ‘for alle kan det, bare man jobber nok med saken’. Den samme helsesøsteren som sendte meg hjem med et magert barn, og med beskjed om at jeg IKKE skulle gi tillegg men amme hver 3.time døgnet rundt, de neste fem dagene… Legen på helsestasjonen som etter nevnte fem dager så veldig bekymret ut og ba meg sporenstreks reise til SiA med sønnen min…

    Fortsatt orker jeg ikke se på bilder av sønnen min fra den tiden, for han var mager…men som nybakt mor totalt uten erfaring med småbarn kunne jo ikke jeg vite hvordan han skulle se ut.

    Da sønn nr.2 kom, drøyt to år senere skulle jeg IKKE gå i samme fella, så jeg ga opp ammingen etter to uker (merket at han ikke fikk nok melk av meg). Med en ny helsesøster på plass, fikk jeg skryt for at jeg ihvertfall hadde prøvd, og at to uker var bedre enn ingenting – snakk om forskjell fra helsesøster nr.1!!

    Det er ingenting i veien med IQ’en til mine gutter, og de er omtrent aldri syke. Begge to har utviklet seg helt normalt, de er ikke overvektige, har sovet hele natten siden de var veldig små…altså er de så normale som man kan forvente.

    Det viktigste er å stole på seg selv, sitt eget instinkt, og sin egen magefølelse. Skulle ønske jeg hadde tenkt slik for 12 år siden, men det ender som regel godt – heldigvis. 🙂

  2. Iskwew sier:

    Jeg tror det er mange som har hatt det slik jeg, Søt Jente. Heldigvis for nattevakten på Ullevål, som sa at «Du må da skjønne at det er viktigere at du blir frisk enn at du ammer.»

    Jeg synes det er utrolig viktig at dette snakkes om, og var glad for kronikken i Aftenposten i går, selv om jeg kjenner på dette, akkurat som du gjør, hver gang det skrives om.

    Barn som ikke har kolikk, men gråter og er urolige, og ikke sover som de skal, får sannsynligvis ikke nok mat. Jeg glemmer ikke Carol i Brasil og den forandringen som var og se både på barnet og henne etter at hun hadde begynt å gi tillegg. Fra en mor på sammenbruddets rand, og en utslitt unge, til en blid unge og en fornøyd mor etter 2 uker med tillegg.

    Når du blir mor for første gang er du så usikker at du stoler på det som sies på helsestasjonen. Men ja, følg ditt eget instinkt og sørg for at barnet for nok mat.

  3. Frida K sier:

    Godt å sette søkelyset på dette! Tror det er mange som føler at det finnes et «ammepoliti» som ønsker å «arrestere» de som ikke ammer. Det finnes også et annet «ammepoliti» som mener at man ikke skal amme barna for lenge, da blir det ekkelt. Tror hver enkelt kvinne må gjøre det som hun synes er best for sitt barn og seg selv. Amming er sunt og godt for mor og barn, om man får det til, men flaskebarna vokser også opp og blir flotte voksne mennesker 😉

  4. Iskwew sier:

    Ja, det var faktisk en av de tingene Margrethe Vik skrev i kornikken sin, Frida. Du ses rart på i begge ender. Om du ikke ammer, og om du ammer barn over et år.

    Jeg er helt enig i at mødrene må få større rom til å gjøre det som er riktig for dem og deres barn. Og det må ikke være slik at man ikke en gang får rådgivning om man ikke passer inn i malen. At det skal være forbudt for produsentene å gi råd, er helt forkastelig. For på helsestasjonen har de gjerne ingen råd å gi.

  5. Retttroenhet og dogmatisme i enhver form er noe jeg misliker sterkt! Det kan ytre seg på mange måter og i mange sammenhenger. Ammesaken er et eksempel. Selv fikk jeg til å amme, men med barn nr to opplevde jeg nettopp det som du beskriver over her. Han var sulten og skrek, fikk ikke nok/fort nok melk. Det ble en negativ runddans, hvor ungen skrek seg opp, så når melken endelig kom, satt jeg der med en hysterisk unge og melk som sprutet. Løsningen ble litt morsmelktillegg, så han var roligere. Ungen ble fornøyd, og ammingen kom etterhvert inn i riktig spor igjen. Men jeg husker den utrolig dårlige samvittigheten jeg fikk, bare av dette. Følte at jeg nærmest ga ungen min noe skadelig, noe som jo er direkte sprøyt og tull og tøys!! Og enkelte helsesøstres dogmatiske holdninger i forhold til mye annet kan jeg også bare riste på hodet av… Fant ut at det var bare å si ha og ja til dem, og gjøre ting på min egen måte.
    Ungene mine er alle tatt med keisersnitt pga uvanlig trange mål på bekken hos meg. Jeg snakket for ikke lenge siden med en yngre jordmor i et selskap, hun sa noe sånn som at «i dag hadde vi nok latt deg prøve å føde først…». Jeg ble veldig provosert, og glad for at det ikke var holdningen for 20 år siden. Hvordan hadde det gått mon tro, med den digre ungen min på 4,7 kg…. Helt sikkert hadde det blitt en uhyrlig opplevelse. Glad jeg slapp unna keisernitt-dogmatistene!!

  6. Iskwew sier:

    Det er mase dogmer rundt keisersnitt. Jeg var helt bevisst på at jeg ikke kunne melde flytting før jeg hadde født, jeg ville ikke føde på Bærum Sykehus under det regimet. Og fritt sykehusvalg gjelder IKKE fødsler. Selv om jeg hadde gått til ukentlige kontroller på Aker i 3 måneder, hadde jeg måttet føde på Bærum om jeg hadde meldt flytting.

    Du gjorde selvsagt det helt riktige når du penset den lille inn på et bedre spor ved å gi litt tillegg. Og selv av det fikk du dårlig samvittighet. Det sier det meste, Skorpionkvinnen, om hva dise dogmene gjør med oss.

  7. Goodwill sier:

    Vi opplevde noe av dette på en litt annen måte med vår første, som hadde stort behov for mat. Ammingen gikk etterhvert greit, heldigvis skjønner jeg, så slapp vi i hvertfall dét trykket fra «politiet», men det var andre ting: Ikke oftere enn så-og-så, også om natten var det viktig å holde på faste tider osv…

    Resultatet ble en unge som skrek, foreldre som ikke sov og en familie som ble utslitt. Vi trodde hun hadde kolikk og alle mulige andre ting, men tilslutt så orket vi ikke mer. Vi merket jo at hun alltid roet seg når hun fikk melk, så da gav vi blaffen i tidsskjemaet og gav ungen mat når hun trengte.

    Og – hvilken bombe – problemet løst.

    Nestemann fikk mat etter behov, og da hadde vi ingen problemer. Poenget må være å finne løsninger som passer i hvert enkelt tilfelle. Ingen barn eller mødre er like, og siden man er så ekstremt sårbar alle sammen i den situasjonen er det rett og slett stygt å generalisere slik som mange gjør i den fasen. Det ødelegger mye.

    Det viktigste er å gi barna nok mat, og god nok mat, nok søvn og MASSE KJÆRLIGHET!

  8. Iskwew sier:

    Goodwill, dette tror jeg de har endret nå, altså til å anbefale nettopp det dere så viselig gjorde, nemlig å mate når behovet er der. I hvert fall håper jeg det. For selvsagt skriker sultne barn!

    Og det viser jo hvor usikker man naturlig nok er… selvsagt hørte dere på rådene dere fikk. Til dere var utslitt.

    En ting er at amming er en del av offentlig helsepolitikk. Noe ganske annet er at man på helsestasjonene er så dogmatiske. Når du som forelder ikke kan få hjelp der, når det er forbudt å snakke om alternativer, hva skal du da gjøre?

  9. Drusilla sier:

    Veldig god gjennomgang, Iskwew. Jeg har også lest at en del av forskningen på effekter av amming er villt overdrevet, og at det stort sett er små forskjeller mellom flaskebarn og ammebarn i industrialiserte land. (Note to self, lete frem rapportene). Men tror du folk hører på vitenskap når det gjelder dette temaet? Som du sier: Indoktrinering på høyt nivå.

  10. Iskwew sier:

    Ja, det tror jeg de er, Drusilla. Og let gjerne, veldig gjerne, frem de rapportene. For jeg tror det er mye selektiv og grumsete bruk av statistikk. Det hadde vært veldig interessant å vite om amming var en del av innhentede data i ECLS-undersøkelsen fra USA. Jeg tror jeg må forsøke å finne hele den analysen.

    Dette er indoktrinering på høyt nivå ja, og det er sannsynlig i beste fall dårlige tolkninger av undersøkelser, som i den nevnte undersøkelsen om IQ. Statistikk kan brukes og misbrukes. Og det blir den over en lav sko.

  11. Frida K sier:

    Jeg tror ikke man skal undervurdere, eller underkjenne de gode effektene av amming. For de finnes!

    http://www.vgb.no/18713/perma/140716

  12. Cirkelin sier:

    Jeg tror at i mange sammenhenger har sunt bondevett forsvunnet ut i samme tempo som fagkunnskap er trykket inn. Dette gjelder særlig i fag som har med behandling av mennesker å gjøre.

    Står det ikke i boka så kan vi ikke gjøre det liksom. Har vært borti det samme i skoleverket. Hmm, kom i tanker om en bok jeg nylig leste om en som jobbet i barnehage. Der skiftet de modeller annenhver uke. Alt i pedagogikkens navn. Først skulle de overse barn som gråt. Neste uke var det helt ut å gjøre sånn, da skulle de trøstes. Bokens mannlige hovedperson syntes det var fullstendig i tåka å la regler styre hvordan man reagerte for han hadde observert at alle ungene var forskjellige.

    Sånn er det med amming også. Både mødre og barn er forskjellige. Jeg tror det er mye verre å stresse opp en nybakt mor med ammeproblemer, enn å la henne finne roen uavhengig av om ungen får morsmelk eller erstatning.

    Jeg hadde hadde et omvendt ammeproblem. Mer enn nok melk, men følte meg nesten mobbet fordi jeg ikke leverte nok til morsmelksentralen og samtidig fikk jeg kjeft fordi ungen la på seg for mye. Alle hadde sin mening om hvordan ting skulle gjøres og diskuterte over hodet på meg mens jeg vekslet mellom lysten til å sove noen døgn og grine noen liter. Jeg trodde jeg skulle bli mor, i stedet ble jeg plutselig ei ku med konstant dårlig samvittighet. Dette hadde jeg nesten glemt i grunnen. Nå fikk jeg plutselig lyst til å banke opp noen.

  13. Iskwew sier:

    Frida, som jeg ser det handler det ikke om å underkjenne positive effekter av amming. Det handler om at det er lov å stille spørsmålstegn ved vedtatte sannheter, og ikke minst ved de effektene det får for folk som ikke klarer det. Dessuten er propagandaen nå blitt så grunnfestet i folk flest, at det ikke gjør at noen tror at det ikke er positivt å amme. Dermed er det plass for modererende synspunkter. Og kritikk av dårlig tolkning av statistiske data er nødvendig.

    Cirkelin, det der hørtes veldig slitsomt ut. Og jeg kjenner igjen sinne, selv mange år senere. Jeg får også det. Og det å føle seg som en melkeproduserende enhet, snarere enn en nybakt mor, der ikke hyggelig. Du fikk vel i hvert fall indirekte følelsen av at det at du ikke leverte nok satte for tidlig fødte kuvøsebarn i fare?

    Sunt bondevett trengs det mer, ikke mindre av. Og en god dose empati.

  14. E.R. II sier:

    Her er en sak der det gjøres alt man kan for å kaste barnet ut med badevannet. Min første reaksjon er at det finnes så mange mennesker som ikke er i stand til å se nyanser. Som det står i bibelen at din tale skal være ja ja og nei nei. Jeg er ikke en hyppig leser, men det burde stå at man burde finne fram til generelle løsninger, men uansett være pragmatisk.

    Det du ser Iskwew er resutater av selskaper som Nestlé, som kynisk har pusha sine produkter i uland, og sagt til mødre at deres produkter er mye bedre enn morsmelk.

    Så lenge morsmelk lar seg servere har den jo utrolige mange positive sider.

    Den er fri for bakterier.
    Alltid serveringstemperatur.
    Lett å frakte med seg.
    Som om ikke dette var nok har designerne vært utrolig heldig med utformingen av emballasjen, den er jo fin å se på! (never goes out of style…)

    Så tilbake til røynda. Næringsmiddelindustrien har markedsført sine varer på en måte som har fått folk til å anse morsmelk som mindreverdig. Det er naturligvis helt feil, og derfor har noen bestemt at de ikke har anledning til å informere i det hele tatt. Dårlige løsniner i begge tilfeller.

    Lenge leve nyansene. Standardisering er et maktinstrument som i uhyggelig stor grad blir misbrukt. Regler er jo til for å følges!

  15. Iskwew sier:

    At det har vært kynisk pushing i u-land er det ingen tvil om, og at det i noen tilfeller har gått veldig galt, er sikkert. Mødrene har jo ikke en gang forstått at de må sterilisere flaskene. Eller for den del hatt muligheten til det.

    Men det betyr ikke at jeg ikke burde ha fått rådgivning da jeg selv endte med flaskebarn. Å si at nordmenn flest ikke vet at amming er best, er som å si at nordmenn flest ikke vet at røyking er farlig.

  16. E.R. II sier:

    Ja, og det som vekker undring (og liten beundring) hos meg er hvor bombastisk og kompromissløse mennesker blir når de får en rolle i et system. Selv om de har en relativt liten rolle kan de likevel utøve utrolig mye makt over andre mennesker. (selv som «rådgiver»)

    Sykehusene og de som jobber der burde være sin rolle bevisst. Mennesker som er syke eller trenger medisinsk assistanse til ett eller annet er i en rolle overfor sykehuspersonell som gir en sterk ubalanse i forhold til «makt». Allerde Hippokrates i sin legeed påpeker at helsepersonell skal være seg bevisst denne «maktubalansen» og være utrolig forsiktige med å bruke den til sin fordel. Det er jo bakgrunnen til at personlige/seksuelle relasjoner mellom pasient og helbreder er strengt forbudt.

    Men det er et interessant eksempel på menneskesinnets skrøpelighet. Evnen til å være maktmisbruker ligger der rett under overflaten. Du trenger bare settes inn i et system som er litt rigid og som ikke tillater å utvise skjønn. De sitter der i hundre- og tusentall som saksbehandlere i kommuner, trygdekontor og mange andre steder.

    Jeg tror plutselig at jeg ble litt anarkist.

  17. Elle sier:

    På en sammenkomst med venninner nylig, ble det (naturlig nok) snakk om barn og fødsler- Alle de andre har barn, og jeg er jo synlig gravid. Jeg ga uttrykk for at jeg regner med at det meste med barnet ville gå greit i og med at vi alle er utstyrt med visse foreldreinstinkter, og greier å fange opp hva som er bra og ikke for barnet vårt. Dette var det stor uenighet om. Vi kom og i snakk om når man skulle ha neste barn, og ei sykepleiervenninne av meg viste til ny »viten» om at man burde la det gå minimum 2 år mellom hvert barn. Jeg uttrykte at det viktigste var vel at man ga det første barnet nok oppmerksomhet når det andre var født, så det ikke følte seg oversett- Og i en alder av 34 (35 like før fødsel) kommer ikke mitt fokus til å være »minst 2 år» men heller- Når passer det for oss å få nr 2. Slike pedagogiske »sannheter» har det og med å endre seg over tid. Om ett par år er det kanskje – maks 2 år.

    Jeg setter pris på gode råd og innspill fra folk, men tar ikke alle »sannheter» for gitt, og mener selv at så lenge man tar hensyn til seg selv og ens barn, får tidspunkter ol innrette seg etter det.

    Jf det geniale uttrykket: »For å ha tro på egen vei, trenger du ikke finne feil ved andres.» (fritt etter hukommelsen).

  18. alliene sier:

    Igjen et godt innlegg, jeg hadde det nogenlunde på samme måte med lang rekonvalens etter tøff (tvilling)fødsel. Selv om jeg til slutt ammet ungene mine, følte jeg meg ikke god nok siden jeg ikke FULLammet barna mine. Jeg kan le og riste på hodet i dag, men det var veldig sårt.

    Jeg rives mellom å tenke at vi trenger sånne som GN som fronter sitt syn temmelig kompromissløst til å tenke at hun burde tones ned, ref egen erfaring og utilstrekkelighetsopplevelse. Når hennes syn blir toneangivende på helsestasjoner og i barselgrupper (heldigvis opplevde jeg selv en solid støtte i helsesøster, bless her soul), så tenker jeg at det kan slå begge veier.

  19. Iskwew sier:

    E.R., jeg tror helsepersonell er blitt så indoktrinerte at de ikke fikser annet. Legger du så til at de gjerne har dårlig tid, så er du i grunn i mål. Og leger og annet helsepersonell får makt fordi vi lar dem. De tar ansvar for vår og barnas helse, og får gudestatus. Mens de i realiteten er like feilbarlige som oss andre.

    Elle, det er utrolig så besserwissere folk der, spesielt om de trenger å overbevise seg selv om hvor riktige deres egne valg er.

    Når du får barnet, har du på magisk vis god oversikt over hva du skal gjøre. Det er jo en helt naturlig ting å få barn, og vi er rett og slett utstyr for å klare det.

    Og når det gjelder å få barn tett eller ikke… noen får jo tvillinger også :o) De foreldrene klarer jo utmerket å dele oppmerksomheten mellom barna.

    Alliene, det er nok mange som har følt på dette, og det er godt at det snakkes om.

    Når det gjelder GN, så synes jeg det kompromissløse kan dempes, for hovedbudskapet om amming er kommet frem, og de aller aller fleste vet det. Det er blitt en etablert sannhet. I tillegg er det jo slik at en ting er hva en premissgiver gjør og sier, men når det nå er slik at det så grundig er plantet i systemet på grasrotplan, at det faktisk ikke finnes veiledning om alternativer, da har det gått for langt.

  20. Undre sier:

    Det finnes masse fine antistoffer og alt som trengs til en baby i morsmelk, men samtidig får man jo masse annet «fint» på kjøpet i disse moderne tider, f.eks. dioksiner. Derfor bør ikke ammende slanke seg for fort etter en fødsel, fordi bla.a. dioksiner lagres i fettvev og frigjøres når fettvevet blir forbrent og overføres da til babyen gjennom morsmelk.

    Det høres bare helt feil ut å «skremme» nybakte mødre til å amme. Jeg vil mene at det er riktig å oppmuntre til å amme, fordi morsmelk tross alt er «spesialdesignet» for nettopp babyer (og hvorfor kjøpe noe du kan produsere selv om ting går på skinner), men jeg har lite tro på at det er verdt å ofre mor eller barns helse for å få gjennomført amminga. Det mest positive med amming vil jeg tror er overførselen av antistoffer fra mor til baby, slik at babyen beskyttes av morens immunforsvar, men jeg vil anta at det ikke kreves litervis med melk i uka for å få den effekten, så derfor skulle det egentlig ikke forundre meg om man beholdt «antistoff-effekten» selv om mor ikke fullammer; m.a.o. ser jeg ikke bort i fra at semi-amming (dvs amming pluss morsmelkerstatning) er et særlig dårligere alternativ enn enn fullamming.

    Ok, kreativ synsing dette, men jeg beholder hypotesen til noen kan motbevise den.

  21. Iskwew sier:

    Jeg mener å huske at de viktigste antistoffene ligger i råmelken, Undre, altså den aller første melken. I hvert fall fikk jeg klapp på skulderen for å ha klart å tyne ut den under feberriene.

    Å oppmutre til amming er ikke det som er blitt gjort. Det har vært utrolig dogmatisk, og gjennom hele systemet.

    Jeg tror du har helt rett i at en kombinasjon kan fungerer veldig bra, spesielt om det gjør at mor og barn blir roligere, folk sover om natten og så videre.

  22. Tiqui sier:

    Det er interessant hvordan det som fremstilles som «vitenskap» så til de grader er plassert innenfor moralen, selv om man vet at vitenskapelige anbefalinger endrer seg til stadighet.

    Selv er jeg et flaskebarn, min mor brøt alle moralske regler. Jeg ble ikke ammet, hun overlot meg i fars og flaskens omsorg allerede 1 måned gammel og reiste på ferie i 14 dager alene. Hun nektet å være hjemmeværende (noe ALLE gode mødre var den gangen og som hun stadig ble minnet på både før og etter fødsel) og begynte i jobb igjen etter 3 måneder.

    Med fare for å skryte synes jeg at jeg har klart meg utmerket tross både aleneomsorg av far i noen uker, uten amming og uten hjemmeværende mor. Hodet mitt virker som det skal (så lenge det ikke er unntakstilstander) og scorer høyt nok til mensa på iq-tester, og jeg er svært sjelden syk. Men du verden så mye pepper og bekymrede blikk min mor måtte tåle. I den tiden var det vel enda mer moralsk forkastelig enn nå vil jeg tro.

  23. Iskwew sier:

    Jeg skriver under på at alt tyder på at du ser ut til å ha klart deg alldeles utmerket, både på flaskefor, og alene hjemme med far. Du skulle fortalt den historien til Professor Dahlstrøm, så tenker jeg hun hadde satt kaffen og mere til i vrangstrupen.

    Din mor var en modig dame, for jeg er sikker på hun fikk pepper og bekymrede blikk i bøtter og spann. Da var det enda mer uglesett, men jeg tror kvinner i dag også får skråblikk om de gjør slike ting. Selv om det er en helt kapabel far som er der og tar seg av barnet.

  24. Undre sier:

    Råmelka er den «viktigste» melka hos alle pattedyr, Isk – Men ammenazier kan gå hjem og legge seg for man overlever uten.

    Forresten fant jeg artikkelen «Når flaske er løsningen», og den støtter oppunder at melk på flaske virkelig er helt greit, og at semiamming for mange er en god løsning.

  25. Iskwew sier:

    Det var en god siden, Undre. Den får vi håpe mange leser, og at de er blitt flinkere til å informere på helsestasjonene. Jeg tror rett og slett ikke de har fått «lov» jeg.

  26. ellingzine sier:

    Flott at du tar opp temaet. Jeg har selv tatt meg i å se skeptisk på kvinner som flaskeforer babyene sine, uten at jeg har tenkt de kanskje har en grunn for det. Ammekampanjen har virket selv på meg som er barnløs. Men med tiden har flere av mine venninner fått barn, og jeg har fått høre deres historier. Når amming blir negativt fordi helsepersonell presser nådeløst på utenforståelse og gangsyn, da er det noe galt med helsevesenet. Og har ikke puppen melk, da må jo barnet få mat på en annen måte. At ikke helsepersonell ser den logikken, forundrer meg.

  27. Iskwew sier:

    Ammekampanjen har nok virket på alle, Ellinzine. Det har vært et enormt dogmatisk fokus, og også et mediefokus.

    Jeg tror de er indoktrinerte i helsevesenet også, og at de omtrent ikke har fått lov til å rådgi skikkelig.

  28. nessie sier:

    Jeg har ikke barn, så jeg skal ikke uttale meg om hvor lett/vanskelig det er å amme, men er det virkelig så mange som sliter som jeg får inntrykk av her? I såfall må babyene ha strøket med ganske ofte i gamle dager. Men det var kanskje nettopp det de gjorde?

  29. Iskwew sier:

    Det er nok en del som sliter. Og mange sliter med skyldfølelse.

    Om det var mange babyer som strøk med i gamle dager? Det var det sikkert, og det var mange mødre som døde også.

  30. Sissel sier:

    Du skriver utrolig mange gode poster Iskwew, og denne føyer seg inn i en lang rekke av dem.

    Jentene mine er 11 og 13 år i dag, og det er lenge siden jeg var borti problemstillingen – men da jeg leste posten din fikk jeg et flash-back. Jeg husker forsøk etter forsøk, melk som ikke vil «komme ned», nesespray, barn som skreik av sult, verkende og blodige brystvorter som etterhvert ble til blødende åpne sår. Jeg satt med papir og tørket blod, gråt sammen med barnet … ringte helsesøster, fikk liten støtte annet enn anbefalinger om å kjøpe brystvortebeskyttelse og forsøker mer.

    Amming, amming, amming. I 3 måneder gjorde jeg ikke annet enn å gråte – jeg og barnet. Av sult. Av håpløshet. Av smerte. Av utmattelse. Det var så fryktelig.

    Men en dag var det stopp. Jeg sa stopp. Og «nå får det være nok. «. Jeg gikk på butikken og kjøpte erstatning, tok en telefon til helsesøster og spurte om de overhode fattet hva de gjorde med småbarnsmødre som meg. Som bare ville det beste for barna sine, og som i redsel for å gjøre noe feil, var villig til å ødelegge seg selv. Jeg var et aspeløv. Helt utslitt. Jeg skrev innlegg i avisen og forbannet Nylander og hele hennes team som ikke var (er) istand til å nyansere sine uttrykk.

    En ny verden åpnet seg for meg med morsmelkerstatning. Jeg sov. Julie sov. Vi spiste og vi sov. Vi var helt utslitte. Og når jeg endelig våknet klarte jeg omsider å nyte det å bli mor. Også gråt jeg litt til.

    Da Jenny kom 2 år senere, forsøkte jeg amming i 3 uker uten at det fungerte da heller. Jeg gikk rett på butikken og kjøpte erstatning og tenkte at aldri, aldri, aldri om jeg skal gå gjennom det samme igjen.

  31. Iskwew sier:

    Takk, Sissel!

    Jeg var nok «heldig», for jeg var så syk at alle skjønte at jeg ikke kunne få det til, hvor mye jeg enn prøvde. Det du opplevde høres rett og slett forferdelig ut, og dessverre har andre opplevd det samme. På helsestasjonene har de virkelig ikke noe å gi i forhold til de som ikke får det til. Og selvsagt skrek og skrek den lille, som ikke fikk næring. Det gjør meg så forbannet å høre om.

    Det var veldig bra at du skrev et flammende innlegg i avisen. Det er jammen viktig at dette skrives om.

    Og helsestasjonen fikk velfortjent pepper også – hva sa forresten helsesøster?

  32. Sissel sier:

    Jeg skulle gjerne fortalt at jeg rolig og rasjonelt sa henne noen sannhetens ord om utilstrekkelighet og manglende kvalifikasjoner i forhold til råd og hjelp til ALLE mødre – at morsmelk er viktig, men ikke så viktig at det skal gå på bekostning av mødres mentale og fysiske helse. Jeg skulle ønske jeg kunne si at hun var enig med meg i at det er viktig å ta vare på seg selv – og at hun støttet meg i beslutningen.

    Sannheten er vel heller den at jeg gråt da jeg ringte – jeg var forbannet og irrasjonell. Jeg balanserte helt på grensen av hva jeg kunne orke, og jeg var ikke mottakelig for input – jeg var altfor fortvilt og følte meg helt sinnsykt alene. I flere måneder ventet jeg og håpet at noen av «disse» ville foreslå å legge ammingen død da de så mine blødende sår på brystene og lyttet til fortvilelsen som gjennomsyret hverdagen, men ingen brydde seg om meg. Så den telefonen … jeg aner ikke hva hun sa. Jeg tror jeg har fortrengt det.

    Jeg håper mange leser posten din. Dette er et viktig tema, og det er mange som trenger trøst og støtte. Det får de her.

  33. Iskwew sier:

    Ja, jeg håper også mange leser den. Og at de som trenger det finner Flaskeposten-siden. Stor takk til Margrethe som skrev kronikken i Aftenposten. Og ikke minst at de som styrer og steller tar til vettet, for de å fratas gleden over å bli mor på den måten du ble, det synes jeg rett og slett er forskrekkelig.

    Ingen er vel så usikre som førstegangfødende mødre. Og det å møtes med så lite forståelse og et slikt fravær av konstruktiv input, det er utrolig opprørende. Jeg er imponert over at du i det hele tatt klarte å ringe, jeg. Uansett fikk du sagt noe av det som lå deg på hjertet, og selv om du ikke husker det slik, er det jo det rasjonelle å gjøre, det du gjorde – å sørge for at barnet ditt fikk mat.

  34. Iselin sier:

    Som en klok sykepleier sa til meg: » en hel generasjon franskmenn er oppflasket på morsmelkerstatning, og det ser da vitterlig ut til å ha gått greit med det landet».

    Imidlertid var jeg selv så inne i ammediskursen i sin tid at jeg slet meg fullstendig ut med amming om natten. Vi hadde også hørt at
    samsoving var skrekkelig farlig, så jeg tok ikke sjansen på å kunne sovne med barnet inntil meg, men sto opp og holdt meg våken i den evigheten det tok å amme
    – og jeg fikk store søvnproblemer. Det er da heller ikke spesielt bra for barnet.

  35. Iskwew sier:

    Nei, det er i hvert fall lite bra for barnet. Å ikke få sove over lang tid gjør deg jo rett og slett ganske tussete.

    Dette med samsoving er det mitt intrykk at er det beste det ene året, og så veldig farlig det neste. Grunnen til det er jo at de ikke vet, de har tolket noen undersøkelser rundt krybbedød, og trodd at noe er årsak. Neste gang viser data noe annet, og så kommer det ny informasjon.

  36. Kristine sier:

    Jeg er en av de som ingen helsestasjoner forteller noen om, uvisst av hvilken grunn: jeg ammet jenta mi i fjorten måneder med…. brystskjold!

    Jepp, de unaturlige uhumskhetene som ødelegger ethvert anstendig forsøk på naturlig ammesituasjon og nærheten mellom mor og barn. Disse fryktelig skjoldene som ødelegger barnets naturlige sugeevne og som medfører for lite inntak, tidlig ammeslutt og allmen fordømmelse,
    Ja, jeg fullammet sogar i 6 måneder med skjold.

    Disse ufyselige silikongreiene hvis eksistens holdes skjult for de fleste nybakte førstegangsmødre som sliter med sår og skorper, reddet ammingen på Fremad. Det er ingen tvil om det.

    Jeg blir så ransede på alle disse besserwisserne som misbruker posisjonen sin. Alle vet at det enkleste er pupp, men når det for enkelte ikke er så enkelt allikevel, så hindrer ammedoktrinene totalt for normal empati, gode råd og veiledning.

    Alle har krav på veiledning og støtte, pupp eller ikke pupp.

  37. Iskwew sier:

    Hvorfor i himmelens navn opplyser de ikke om det da?? Om det finnes noe som kan gjøre det mulig for mor å amme, om det er så at det da er mulig å amme uten at brystvortene får sår og træler?

    Makan! Selv det, som altså gjør det mulig å gjøre det vi «skal» gjøre, nemlig å amme, får kvinner ikke veiledning i?

    De er jo omtrent som et ekstra lag med hud….

    Gro Nylander og de andre besserwisserne bør pinadø skjerpe seg. Jeg tror jeg skal sende henne lenke til denne tråden jeg.

  38. Iselin sier:

    Iskwew: Veldig god idé å sende en link til Gro Nylander. Jeg tror det er mange som er lei den urkvinne-ideologien som råder blant mange jordmødre og helsesøstre for tiden. Når det idag faktisk finnes hjelpemidler som feks brystskjold og gode morsmelkserstatninger, hvorfor skal dette underkommuniseres av helsevesenet.

    Dette urkvinne-maset gjelder jo i høyeste grad også selve fødselen. Jeg blir kjempesur av begrepet «naturlig fødsel», altså flink-pike-fødsler uten epidural etc. En fødsel er da like naturlig uansett.

    Det er vel gjerne sånn at ting ofte går fra en ytterlighet til en annen. Det kan vel gjerne ha vært for mye «legens-ord-er-lov» tidligere, slik at den tradisjonsrike kvinnekunnskapen ble satt til side, men jammen synes jeg pendelen har svingt for langt i andre retningen nå.

  39. Iskwew sier:

    Ja, Iselin, jeg skal sende den til henne, for jeg er ganske sjokkert over de historiene folk forteller.

    Det er skremmende at selv ikke råd om å bruke brystskjold er noe man legger vekt på. Det virker som om ethvert forsøk på å gjøre noe annet enn vi gjorde i middelalderen er unaturlig.

    Jeg vet jo ikke hva som hadde skjedd med meg om jeg hadde født på Bærum sykehus, men jeg er glad jeg ikke gjorde det. For jeg har hørt noe skrekkhistorier om kvinner som måtte vente så lenge på keisersnitt at de var fullstendig utslitt i lange tider etterpå. Det virker som om det for Dr. Koss et all er et personlig nederlag at kvinner tar keisersnitt. Og slik kan det jo ikke være.

  40. Sexy Sadie sier:

    Jeg ble ikke ammet overhodet, jeg er genial alikevel.

  41. Iskwew sier:

    Jepp! Du hadde vært skummelt genial om du var blitt ammet også :o)

  42. Sexy Sadie sier:

    Da hadde jeg sikkert ikke vært til å ha i hus.

  43. Margrethe sier:

    God post og innholdsrik diskusjon etterpå 🙂

    Jeg vil bare bekrefte at barnet ikke trengs å fullammes for å få i seg de viktige antistoffene. Det er et faktum som er forsøkt holdt hemmelig. Man trenger bare en viss mengde morsmelk for å «fylle kvoten». Hvor mye? Det er det ingen som tør/kan si noe om. Det er nevnt noe om 100-150 ml morsmelk i døgnet. Flaskeposten.org jobber med saken om mer informasjon rundt dette.

    Det er ingen som betviler at morsmelken er førstevalget når det kommer til spedbarnsmat. Flaskeposten.org jobber imidlertid for at det også skal finnes informasjon om alternativet.

    Så vil jeg bare legge til at Gro Nylander var en av de første til å gratulere oss med en flott nettside da vi åpnet http://www.flaskeposten.org for ett år siden. Hun har hjulpet oss med råd, forskningsartikler og fakta. Både hun og nasjonalt kompetansesenter for amming har uttalt at de ser behovet for en nettside som flaskeposten.org. Jeg tror ikke det er de store navnene som kvalifiserer til å kalles ammepoliti – om noen gjør det i det hele tatt. Jeg tror den største feilen gjøres på helsestasjonene. Av helsesøstre og andre lite oppdaterte fagfolk.

  44. Iskwew sier:

    Hei Margrethe :o)

    Jeg synes det virker helt logisk at fullamming ikke er nødvendig, og det synes jeg også det er noe det kan opplyses om.

    Det er et veldig, veldig bra tiltak dere har satt i gang ved å opprette den siden. Den er det mange som trenger – og kronikken din var også veldig bra. Som du skjønner av kommentarene er det mange som sitter med opplevelser som gjør at det er utrolig flott at det finnes et sted der det gis informasjon. Jeg håper mange finner den, OG at helsestasjonene opplyser om den.

    Jeg «frikjenner» nok ikke Gro Nylander :o) Hun og Nasjonalt kompetansesenter for amming har stått for veldig mye av dogmatikken rundt dette, og har vært bidragsytende til at det man møtes med på helsestasjonene er så ureflektert, lite empatisk og med regelrett tilbakeholdelse av informasjon. Og jeg synes hun selv kunne gå ut å si dette offisielt, innrømme at politikken har forårsaket mange traumer. Men det gjør hun ikke. Inntil hun gjør det, er hun ikke frikjent i min bok eller i min blogg.

    Men det er selvsagt fint at hun har hjulpet dere :o)

  45. Delirium~ sier:

    Ikke omtrent dævve på Bærum, men faktisk dø… Jeg hadde en venninne som desverre døde på Bærum pga slik de har organisert sin barselsavdeling og kulturen der (ja, familien har kjørt sak).

    Jeg skal føde i april, og har informert Riksen om at hvis de er propfulle av fødende med komplikasjoner når jeg kommer inn med veer og full åpning så føder jeg heller på gata enn å bli overført til Bærum.

    Ellers har jeg følgende ammefilosofi: Får jeg det til er det ypperlig, men jeg ammer f* meg ikke med blødende brystvorter og hylende skrubbsulten unge. Da kaster jeg inn håndkleet og skal gi morsmelkerstatning uten et fnugg av dårlig samvittighet. Får da være måte på, dessuten er jeg flasket opp selv, har ikke fått så mye som en dråpe fra pupp siden mamma var knusktørr da jeg kom til verden.

    • Iskwew sier:

      Godt at de har kjørt sak, Delirium. Jeg fikk jo akutt behov for keisersnitt selv, og er veldig glad for at jeg var på Aker. Kanskje irrasjonelt, men jeg skjønner veldig godt at du heller vil føde på gaten.

      Ammefilosofien din synes jeg høres veldig god ut!

  46. Martha Joy sier:

    Fullamming i seks måneder anbefales fordi det kan virke forebyggende på allergi. Før seks måneder har gått er ikke tarmen helt moden og klar for annen mat. Morsmelkserstatning/grøt kan gi risp og sår i tarmen, og dermed blir den mer mottagelig for å reagere allergisk. Slik jeg har forstått det. Visstnok ser man en litt høyere forekomst av eksem og matallergi/intoleranse hos flaskebabyer enn hos ammebarn. Men det finnes selsvagt flaskebarn uten allergi, og ammebarn med masse eksem, osv.

    Jeg har inntrykk av at det gis annerledes informasjon nå enn for noen år siden, for jeg har ikke opplevd et så vanvittig fokus på amming som mange skriver om her. Eller… jeg fikk jo til ammingen relativt greit, men visste hele tiden om at flaske var et alternativ. Jeg trengte ikke å sette meg inn i det fordi jeg faktisk fullammet, og dermed fikk jeg nok ikke oppleve at det er vanskelig å finne god nok informasjon.

    Apropos Carlsen: Han blir kraftig imøtegått i mange poster på denne bloggen her, fulle mugger. Den kan kanskje bli vanskelig å lese for alle dere som har hatt vanskeligheter med å amme? Men jeg håper ikke det. Jeg opplever at den tar høyde for at noen ikke får til amming og at morsmelkserstatning da er det beste alternativet, uten å være propaganderende.

    Det er utrolig kjipt at «ammingens gode sak» samtidig har blitt en sånn veldig fordømmelse av flaskemating, som faktisk er et godt alternativ. Dessuten, flere kunne kanskje fått det til hvis de hadde fått god nok veiledning? Jeg opplevde å få i alle fall fem forskjellige råd om hvordan barnet helst burde ligge, og hvordan munnen burde være, etc. Så jeg siterer litt fra et innlegg 13. januar 2010:

    Det er sant at kvinner som stadig hører fra alle kanter hvor viktig amming er, blir sterkt frustrert når de opplever at disse formaningene om å amme ikke ledsages av kyndig hjelp med startvanskene mange opplever etter fødselen. Den økende tendensen til flere inngrep ved fødsel gjør sitt til at flere og flere starter å amme med betydelige hindre, de trenger mer tid og mer oppmerksomhet fra personalet i mødrehelsetjenesten, mens tilbudet til barselkvinner er blitt en stadig salderingspost når budsjetter skal strammes inn.

Top