I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Dette er basert på omtale av boken Jenter som kommer. Jeg har ikke lest den.
Snakkisen på nett de siste dagene har vært boken til Virrvarr og Grevinnen – Jenter som kommer. I går ble de intervjuet av Dagbladet om hva boken inneholder og hvorfor de skrev den. Intervjuet avsluttes med et “pulepolitisk manifest”:
“Uten at jenter puler, får masse orgasmer, har det deilig og vet hva de vil gjøre i senga er ikke kvinner frigjort.”
Dette hadde jeg ikke fått med meg. Jeg har aldri tenkt at det som avgjør om jeg som kvinne er frigjort er hvorvidt jeg puler og får masse orgasmer. Men så kan jeg vel ikke kalle meg jente lenger heller, jeg er jo en generasjon eldre enn forfatterne, og vokste opp i en tid da vi var opptatt av like muligheter, like rettigheter, likelønn og sånt. Ikke det at vi ikke var opptatt av retten til egen seksualitet, det var vi også, og leste Marilyn French’ bok “Kvinner” som kom i 1978, med stor interesse.
Seksualiteten er en del av oss, men den er ikke den eneste delen av oss, eller den delen som avgjør om vi er frigjorte eller ikke. Eller det som avgjør om vi har gode liv. Vi kan være lite frigjorte med masse orgasmer og veldig frigjorte uten. Vi kan leve gode liv med få orgasmer. Sex er ikke like viktig som mat, drikke og søvn. Mennesket er et komplekst vesen.
I boken “11 minutter” har Paulo Coelho en folkeopplysnings-seksjon på slutten der han beskriver den kvinnelige anatomi. Det virket på meg som en totalt unødvendig gjennomgang. Vi vet både hvor klitoris er og hvordan vi får orgasme, tenkte jeg. Så slo det meg at det kanskje er ment for brasilianske lesere. Jeg har en følelse av at de ikke har like god oversikt der. Men i følge forfatterne av denne boken har ikke unge norske kvinner den oversikten heller. 30 år etter “Kvinner” var det overraskende.
Når det gjelder å vite hva man skal gjøre i senga, så tror jeg ikke det er noe man kan lese seg til heller. Det handler egentlig ikke så mye om teknikk, men om feeling og kontekst og *huttetu* følelser. Jeg ser at forfatterne nærmest avskriver det som relevant, men der er jeg litt sta. Sex er best med følelser. Det tekniske fokuset som også denne boken legger opp til, gjør at det poenget blir borte.
Men forfatterne sier jo at dette ikke er en bok om at seksualitet som noe mykt og ømt, de ser den ikke som det. Dermed er det klart at forfatterne og jeg i utgangspunktet er uenige om hvilken kontekst man skal se seksualiteten i.
Her i huset oppdras det et guttebarn. Jeg er opptatt av at det er lite fokus på mannens seksualitet. Mediebildet av den er at det er en enkel sak, og noe som går helt av seg selv. Fokus er på kvinnelig seksualitet, og i denne boken er mannen helt borte, den er “penisfri”. Og jeg har på følelsen at kravene til fremtidens menn og det de må prestere ikke akkurat kommer til å gjøre fremtiden som partnere spesielt enkel. Uten at jeg helt vet hvordan jeg skal forberede den lille mannen på dét.
Budskapet er at kvinner fikser seksualitet selv, og klarer seg fint uten menn.
Så når det sies i blogger og kommentarfelt at dette er en bok som menn kan lese for å lære om kvinnelig seksualitet, så tror jeg ikke det. For de er ekskludert, budskapet er at de ikke er nødvendige og at de ikke tilfører noe som menn. Dermed mener jeg at dette ikke er en bok menn kan lære mye av.
For ganske lenge siden har jeg skrevet en tråd om menn, kvinner, seksualitet og orgasmepresset. Jeg mener seksualiteten er en sanselig opplevelse som kan eller ikke kan lede til orgasme. Masse orgasmer blir en helt feil målestokk, mener jeg. Snarere vil jeg bort fra orgasme-presset og over til den sanselige opplevelsen. Forfatterne og jeg er ikke enige om hvorvidt dette er noe sart og vart og noe som ligger tett på følelsene våre. Jeg mener altså at det gjør det, og at teknikken ikke er hovedpoenget. Det er noe av grunnen til at One night stands fortsatt ikke fungerer for kvinner.
Basert på det jeg har lest om denne boken, og jeg skal ta høyde for at det faktisk er i Dagbladet jeg har lest om den, så ser den ut til å mangle noe vesentlig. Topplokket. Følelsene. Det kan komme av at forfatterne ikke ser på seksualiteten som noe “mykt og ømt”.
Hva ser de den i så fall som? Det er mitt spørsmål til Virrvarr og grevinnen. Så får jeg håpe jeg ikke kommer på Virrvarr-listen over surmagede kritikere. For jeg liker Virrvarr veldig godt, selv om jeg er kritisk til prosjektet, basert på det jeg har lest om det.
Trackback URL | Comments RSS Feed
Kanskje både kvinners og menns seksualitet kan være begge deler, både sart, ømt og sanselig og fylt av føølelser, og rått og vått og “teknisk”? Av og til på samme gang, av og til hver for seg? Av og til er følelsene med, av og til er det bare kropp? Og begge deler kan kanskej være godt? Kanskje menn og kvinner er ganske like, der også? Men herregud, hva vet vel jeg om kvinner og sex og sånne ting… 😕
Jeg tror faktisk den er likere enn vi liker å tro, tb.
Men anekdotiske bevis sier meg for egen regning at det stort sett er greit om følelsene er med. På et eller annet nivå.
Og kanskje er nok en gang de individuelle forskjellene større enn forskjellene mellom kjønn?
“Jenter som kommer og jenter som går, jenter som glipper, jenter du aldgi’ får…, jenter som smiler en tidlig vår…”
(sitat “De Derre”, m/vår senere krimforfatter og sportsjournalist Jo Nesbø, ca. 1998-1999, CD’en het “Jenter og sånn” så vidt jeg husker)
Den har jeg skrevet om, vettu 🙂
Exxxxellent! 😎
Men jeg var ikke klar over at den var blitt såååå gammel…
😕
Anyway, det er synd at De Derre ikke fortsatte å lage musikk. De traff mye og mangt rett på “knappen” med sine tekster.
😛
Hm, interessant. Jeg har stor sans for prosjektet til Virrvarr og Grevinnen, og ser det ikke som at de mener sex er uten følelser. Jeg tror og håper at boka blir et godt alternativ til ukebladenes og medias “sexhjelp” som stort sett består av meningsløse greier om at man ikke skal fjerne sminke mens mannen ser på, eller at han ikke liker joggebukser. Det blir for dumt for meg, ikke noe gjenkjenbart i forhold til hva jeg har opplevd og opplever med de jeg har hatt forhold til.
Jeg tror at kvinner fortsatt har ting å lære, selv om vi nok vet mye mer enn hva de gjorde for noen tiår siden. Tips kan være greit å få, i hvert fall.
For min del tenker jeg at menn har et voldsomt press på seg nå, i forhold til tidligere. De skal liksom tilfredsstille kvinnen og klarer de ikke gi henne x antall orgasmer er de mislykka. Vel, det er jeg sterkt uenig i og synes kvinner kan ta ansvaret for egen orgasme. De har hender og kan bruke dem, for å si det sånn. 😉 Husker jeg hadde en slik samtale med ei dame som prostituerte seg (jeg jobba med rusmisbrukere en stund) og hun fortalte meg om unge menn som kom til henne fordi de ikke følte de strakk til i forhold til “vanlige” kvinner.
Hvis boka til Virrvarr og Grevinnen kan være med på å gi kvinner mer innsikt i seg selv, så er det flott! Ellers så oppfatter jeg det som at de laget boka for kvinner som har sex med kvinner (først og fremst) ettersom det ikke fantes noe tilsvarende litteratur fra før av. Dermed er det jo ikek så merkelig at den er penisfri. Det kryr jo av sexbøker, så ønsker man et mer heterofilt fokus er det nok å ta av.
Jeg husker da den kom jeg, men så er jo jeg en gammel dame, da.
Jepp, synd at de ikke lager musikk, men Jo Nesbø er vel alt for opptatt med å skrive (glimrende) bøker.
Jeg liker å tro at vi er likere enn vi tror, jeg..
Og at individuelle forskjeller er større enn kjønnsforskjeller, det stemmer i alle fall godt med det meste av det jeg tror jeg har opplevd. Derfor rygger jeg unna hvis noen skal fortelle meg hvordan kvinner og menn ER. For noen kvinner og noen menn er nok one night stands helt topp, for andre kvinner og menn er det lite tilfredsstillende.. og så der bortetter… men som sagt, ikke vet jeg…
Fortsatt god helg, med eller uten orgasmer i fleng 😀
Jeg baserer meg jo på det jeg har lest på nett, Lothiane, så det kan ligge ting der som de selvsagt ikke har fremhevet i f.eks. Dagbladet.
Presset på menn er betydelig. Og kunnskapen om den mannlige seksualiteten i ikke-tabloidisert form er så godt som fraværende, mener jeg. Jeg mener også at kvinner må ta ansvar for egen orgasme.
Grunnen til at jeg nevnte det med penisfri, var at jeg lese en rekke bloggkommentarer der man mente at alle menn burde skaffe seg denne boka for å forstå kvinner. Det tror jeg ikke de vil av å lese den, basert på det jeg har lest om den.
Det var ikke negativt ment. (PS: Jeg tror jeg er ca. et år eldre enn deg). 😎
Uansett trenger vi nok bøker som forteller annet enn de de gamle historiene, ja. Både om kvinner og om menn…
Jepp, jeg tror vi er det jeg også, tb. Og det er masse individuelle forskjeller, som går utenpå kjønnsforskjellene.
Jasså, Ivar? 🙂
Jeg tror vi trenger nye bøker jeg også, og jeg tror jeg vil ha noen som ikke er bare teknisk fokusert.
Er det bare meg eller er det mange bloggere rundt om i denne svært så lille verdenen som velger å identifisere seg som feministiske? Det er så “slitsomt”, jeg synes det er så mange feminister som er så veldig m a s e t e. Det virker som om det er så mye drama å trekke ut og trekke opp i fra “kjønnskampen”. Jeg blir så lei.
Det er fint å se at ikke alle sluker kvinners pulepropaganda for god fisk. Man burde muligens ikke forhåndsdømme uten å ha lest boken, men man kan ikke lese alt heller. :>
Aberlor:
JEG synes kvinner generelt er masete. Uansett om de er feminister eller ei..
Jeg identifisere meg vel ikke som feministisk, og jeg skriver en økonomi/politikk/psykologi/finans/livet-blogg. Men du finner helt klart tekster du kan karakterisere som feministiske.
Folk skriver om det de er opptatt av, tror jeg, og mange kvinner er opptatt av feminisme. Det er jeg også, selv om vi alle legger ulikt innhold i det. Og selv om jeg er opptatt av mye annet også.
Jeg er dessuten et barn av feminismen, som har levd ut dens visjoner.
Men det betyr ikke at jeg bruker mine mangefasetterte briller når jeg leser og skriver. Og nei, jeg kan ikke lese alt. Og denne boken er ikke skrevet for meg, heller.
Du synes det, ja, Ivar? 😯 Åssen masete da?
Isk:
Life is too short to start explaining.. 😈
Chicken 😛
Yeah… “whatever turns you on”
Sitat “West, Bruce & Laing”…
Chicken don’t turn me on!
Noe helt annet, en liten avsporing pga kommentar over her. Jeg var så heldig å oppleve Jo Nesbø nylig, på en konsert i kulturkirken Jakob. Han sang en ny sang (for meg i hvert fall), den heter Håp. Den spilles i bakgrunnen i det NRK-klippet jeg har linket til i konsertomtalen. Men altså.. kanskje det betyr at mannen fortsatt lager musikk? Håper det, han er så flink. Om det er solo eller med Di Derre er ikke så nøye for meg.
Nei, den er ikke ny. Har den på mp3 fra før. Veldig fin sang. Legger den ut, jeg 🙂
Han lager nok musikk, en gang musiker, alltid musiker. Men han prioriterer vel bokskrivingen.
Selv om jeg er enig i at sex er best når følelsene er med, synes jeg ikke man bør ha det samme kravet til bøker om sex.
For hvis det faktisk er slik som Virrvarr sier, at folk har dårlige kunnskaper om hvordan jenter har sex – rent teknisk – hvis det ikke er en pikk med i bildet, så synes jeg at en bok som fokuserer på dette er en god ting.
Litt som når jeg leser bøker om musikkteori: selv om musikk for meg er følelser, legger jeg helst det til side når jeg ønsker å lære meg de mer tekniske sidene av saken.
Følelsene omkring sex synes jeg det må være opp til den enkelte av oss å legge til selv. Enten de er av typen “mykt og ømt”, eller noe helt annet.
Ellers er jeg enig i det du sier om “manifestet”.
Interessant problemstilling, Iskwew! Jeg tror vi får holde døren åpen for at Dagbladet-intervjuet ikke gir helt riktig bilde av boka. Det bildet jeg har fått av boka borte hos Virrvarr har vært veldig sympatisk, mens Dagbladet-intervjuet var veldig sånn “oh my, hun sa fitte på restaurant og så har hun skrevet en håndbok for lesber!”
Jeg fikk et veldig mye hardere og smalere inntrykk av prosjektet gjennom Dagbladet enn hva jeg har fått hos Virrvarr. Og jeg velger å tro at Virrvarr er en sikrere kilde 😉
Så kan man jo mene hva man vil om pulepolitiske manifest, men det er jo ganske stor forskjell på å se på “hver kvinne” og “kvinner som gruppe”, og et godt sexliv er da også verdt å stå på for, selv om det ikke er det største likestillingsproblemet vi har?
Abre, det er selvsagt et godt poeng, men jeg mener at seksualiteten som bare teknikk ser bort i fra at mennesket er et komplekst vesen, og at seksualiteten også er det.
Jeg er dessuten overrasket over at folk har dårlige kunnskaper om dette. At norske kvinner ikke vet hvordan de skal stimulere seg selv. Dette har det jo vært et veldig fokus på. Det er noe av det jeg skriver om i den ene tråden jeg lenker til her.
Kamikaze, det tror jeg vi skal holde døren åpen for, ja 🙂 Men med mindre de mener å være feilsitert, så er de jo sitert på det jeg skriver om.
Retten til et godt seksualliv var en stor del av tidligere tiders kvinnekamp, og det er selvsagt verdt å stå på for. Men jeg mener altså at det ikke er alfa og omega, verken for å være frigjort eller for å ha et godt liv.
Iskwew – du baserer denne kritikken på intervjuet i Dagbladet. Du kan gange de tingene vi sa med ti og få det de skrev. Er du intressert i et anmeldereksemplar for å nyansere ting litt?
Vi ble spurt om hvorfor vi ikke har skrevet det som alle klassiske jenteblader skriver om når det kommer til onani og ha det bra med deg selv – som å tenne romantiske stearinlys, smøre seg inn med dyre oljer og ha aromaterapi på badet. Vi sa at vi har valgt å skrive om kvinners seksualitet som noe mangfoldt, og ikke bare noe mykt og ømt. I intervjuet på klikk.no står det at «kvinners seksualitet er ikke interiørdesign» som oppsummerer det samme vi sa til dagbladet. Vi mener vi har ivaretatt både dem som liker en erotisk kosestund til Vivaldi og en erotisk kosestund til Rammstein – men hva tror du Dagbladet valgte å fokusere på?
Grunnen til at vi sier at boka vår er penisfri, er fordi vi skriver om alle sexteknikkene du kan gjøre uten kuk. Vi skriver om flerfoldig fingersex, om øm oralsex, om kos, forspill og alt det andre enn sexbøkene skriver om. Grunnen til at vi får stempelet som «harde» er at vi har valgt å si fitte, ikke blomst. Du får selv definere om det gjør oss følelsesløse – men jeg skulle ønske at du ikke ville basere en kritikk på sensasjonsformuleringer.
Utdraget fra pulepolitisk manifest ble lagt til etter sitatsjekken – og selv der er vi feilsitert. Jeg kommer til å ta dette videre på egen blogg for å oppklare og ta de faktiske uengighetene våre på en skikkelig måte.
Kort innpå mens jeg ser Cupfinalen:
Det er kjempefint om du utdyper i din egen blogg, Virrvarr. Det er ikke sikkert vi er så uenige når det kommer til stykket. Når det gjelder at jeg baserer meg på Dagblad-artikkelen, så er det jo det vi bloggere gjør når det gjelder nyhetssaker. Du vet alltid at avisene, kanskje spesielt Dagbladet, vinkler sakene på sin måte, men det er det vi har å basere oss på. Og det er jo sjeldent at vi har “en av våre” som kan utdype hva som faktisk er sagt og ment. Se det som en mulighet, jeg ser frem til utdypningen din.
Å si fitte og ikke blomst gjør dere selvsagt ikke følelsesløse – og det skrev jeg da heller ikke. Debatten om betegnelser skriver jeg ikke om i det hele tatt.
Hvordan skal man få ment noe om bøker man ikke har lest hvis man ikke kan bruke avisintervjuer og bokomtaler? 😀
Om jeg skal tro Dagbladet (det er i så fall et unntak) så er manifetstet et sitat fra boka og ikke fra intervjuet. Litt dumt om avisen ikke har klart en relativt kort avskrift, men jeg er uansett ganske så enig med hva Iskwew skriver om utsagnet slik det står i Dagladet.
Bortsett fra pussige politiske manifester så kan det godt hende at boka kan hjelpe en del til å få det litt bedre, sånn innimellom alle andre deler av livet, og det er jo bare fint. 🙂
Håkon, det er vel mer et spørsmål om man skal kommentere ting man ikke har lest, men det mener jeg man skal og gjør det hele tiden. Det er bloggingens natur 🙂 Vi skyter fra hofta.
Jepp, boka kan godt være til hjelp for folk!
Nok en avsporing: Takk for at du la ut Håp! Den er så fin. 🙂
Ja, den er det 🙂 Det er ganske lenge side jeg fikk den, fra et eller annet sted.
Klart vi kan kommentere bøker vi ikke har lest og filmer vi ikke har sett. (Hadde bare flere gjort det så hadde ingen hatt tid til å drive med krig og sånn. 😀 )
Nettopp, Håkon 🙂 Jeg tror dette ville blitt en tynn blogg om jeg måtte ha dybdekunnskap om alt jeg skrev om.
“Jeg ser at forfatterne nærmest avskriver det som relevant”
Du mener vel “irrelevant”, formoder jeg? 🙂
Jeg er veldig enig i at følelser er viktig, men det er mye annet som er viktig og. Men følelsene kommer vel gjerne litt i bakgrunnen stadig vekk, så å vektlegge dem er sikkert ikke dumt. Men jeg har ikke tenkt å uttale meg om boka på noen måte før jeg eventuelt har lest den. Noe jeg vel egentlig tviler på at jeg kommer til å gjøre. Sorry, Virrvarr.. 🙂 Men jeg må si at politisk grunnlag-posten gjorde meg mer interessert i den, da.
Takk for språkpirk, Børge 🙂 Ja, det er det jeg mener.
Posten til Virrvarr var meget god. Jeg skjønner prosjektet bedre etter den posten.
Tro meg Isk. Gutter og menn kan lære mye om kvinner av denne boken. Akkurat som jenter og kvinner kan lære en masse av boken “Kukbruk”.
Sex er ikke ren teknikk, men det er faktisk en del elementære kunnskaper man bør ha, og som en del mangler. Bertold Grunfeldt uttalte en gang at “sex er et talent”, det er ikke alle som kan bli like flinke, men for de aller fleste hjelper det en masse å øve. Og vite hva man skal øve på.
Orgasme i seg selv er en ryggmargsrefleks og det trengs ingen følelser i det hele tatt for å få orgasme. Det holder med riktig stimulering, om vi skal skjære det ned til beinet. (Og det er grunnen til at noen kvinner som opplever å få orgasme under overgrep får det dobbelt så dårlig etterpå)
Boken er en gullgruve, frisk og freidig. Både kvinner og menn kan lære seg en hel masse. Herligbok, uten skam.
Ja, elementære kunnskaper er viktig, Frida. Jeg har jo ikke sett boken, men etter at Virrvarr har utdypet ser jeg den annerledes enn etter å ha lest intervjuet i Dagbladet.
Men manifestet er jeg fortsatt ikke enig i gyldigheten av, slik det er gjengitt.
Slike bøker har oss middeladrende damer godt av å lese. Den anbefales ;-)Manifest eller ikke.
Den står nok ikke høyt oppe på leselisten min, Frida. Jeg føler meg ikke helt i målgruppen 🙂
Jeg er dobbelt så gammel som virrvarr og kan ikke annet enn å synes det er rart at det er nødvendig å utgi en slik bok. Antagelig følger jeg ikke godt nok med på hvordan det står til med unge kvinners (og menns) forhold til kropp og seksualitet. Jeg trodde at man var kommet en smule lenger, slik at det nå var en selvfølge at jenter visste om elementære anatomiske forhold og fysiologiske prosesser som kan føre dem frem til en orgasme eller flere. At jenters seksualitet er tabubelagt i den grad som man får inntrykk av er trist.
Jeg har døtre som snart er i puberteten og trodde at samtalene kom til å gå i retning av kontroll over egen kropp og at de skal selv velge hvilke relasjoner de skal inn i, samt å komme dem i møte når de er ulykkelig forelsket, eller lykkelig med samtaler om følelsene rundt dette.
Dette er ikke en kritikk av bokprosjektet som sådan, men heller en refleksjon over at 20-40 år med kvinnefrigjøring hvis man kan kalle det ,det ikke har brakt oss lenger enn det min mor og hennes venninner snakket om, da jeg som jentunge i smug lyttet til dem.
Ja, jeg tenkte de tankene jeg også, blåstrømpe. Og kan ikke helt forstå at vi skal ha kommet så kort siden jeg var på forfatternes alder. Det har i så fall vært en backlash. For vi hadde ganske god oversikt da jeg var på forfatternes alder, som jeg husker det.
Dessuten så er jeg som sagt inne hos Virrvarr opptatt av at det ikke er slik at teknikk løser alt, den kan du ha, uten å få det til. For seksualiteten handler om så mye mer.
Selv har jeg en sønn, og trodde jeg skulle snakke med ham om de samme tingene som du tror du skal snakke med døtrene dine om. Strengt tatt tror jeg vel fortsatt det.
Det har vært et backlash, tro du meg, et gedigent backlash. Tror ikke folk på vår alder, som vokste opp og ble voksne da vi gjorde det, egentlig fatter hvor voldsomt det backlashet har vært. Så dessverre tror jeg det er behov for den slags kunnskap
På hvilken måte er det backlash? jeg var barn på 70-tallet og leste som tenåring med gru alle “kvinneromanene” som var skrevet av generasjonen over meg fordi de fremstillte kvinnelivet og mine muligheter som et bur. Men prosessen var jo igang. Da 80-tallet inntraff åpnet jo slusene seg. Det var fritt frem for all slags eksperimentering også på det seksuelle plan. Jeg opplevde denne tiden som fantastisk fri og mine grumme mistanker om et ufritt kvinneliv ble på alle måter gjort til skamme. Min generasjon er jo foreldre til virrvarr og grevinnen.
Nå har man jo på alle måter tilgang til informasjon og refleksjon bla, gjennom nettet,
Nei, jeg skjønner det i hvert fall ikke, tb.
Javisst, har man det, blåstrømpe. Og det er jo ikke mye som er tabu.
Jeg er jo et barn av kvinnefrigjøringen, og vi snakket leste og undersøkte. Krevde både plass og rom, og fikk det, i hvert fall har ikke jeg opplevd det annerledes.
Jeg hadde konfirmantundervisning i vår. Jeg la det opp slik at ungdommene kunne skrive lapper med spørsmål om det de lurte på fordi jeg antok at de ikke turde å spørre. Jeg ble i grunnen ganske sjokkert over spørsmålene jeg fikk. En del ting visste de, men de avslørte vesentlige mangler i kunnskaper angående seksualitet. Eks så var det en person som lurte på hvorfor det gjorde vondt å ha samleie når gutten bare stakk penis inn i henne. Det er selvfølgelig fordi jenta ikke var oppvarmet eller våt i skjeden. De kan en del tekniske ting og vet om mange måter å gjøre det på, men det er jammen mye de ikke vet. Det de lærer på skolen (og hjemme) er forplantningslære, intet annet.
Det er relativt basal kunnskap, ja. Som bør sitte, for at det skal bli vellykket.
Men konfirmanter er unge, da, og jeg tror også at seksualiteten er noe man finner bedre ut av etter hvert, selv om man ikke har så mange tekniske kunnskaper i ung alder. Seksualitet handler om modning.
Fortsatt mener jeg forøvrig at dette ikke er boken for gutter. Fordi fokus ikke er på deres seksualitet og samspill meg kvinnelig partner.
Jeg har hørt svært MYE om denne boken i bloggverdenen. Det er jo bare å se overskrifter som har dukket opp på Bloggrevyen de siste ukene. Det er ironisk siden jeg antar den ikke kommer til å selge så veldig mye, da den i stor grad virker å appellere til lesbiske eller biseksuelle jenter/kvinner? Som det er veldig få av. Mellom 1 og 2 prosent av den norske befolkning.
Men det kan godt hende at boken appellerer til gutter mye mer enn jeg antar. Og seksualundervisning er jeg langt fra i mot så det er sagt. Jeg er kort sagt ingen Palin-tilhenger.
Men ordet “fitte” har jeg forsåvidt ikke noen problemer med. Det er bedre å bruke ordet som det det faktisk er, enn et banneord f.eks – noe som er helt patetisk for å si det rett ut 😯
Ellers er jeg enig med Iskwew at kvinner, og også menn, absolutt er “frigjorte” selv om de kanskje ikke har sex hver uke. Sex er nedskrytt,etter min mening.
Nedskrytt? Ja, nedskrytt, fordi man fokuserer mer på sexen enn det som skal ligge bak: Følelser for et annet menneske. Gode motiver kan man nesten si. Jeg har ikke levd som noen munk selv, men jeg sier at dette glemmer vi ofte. Vi bruker andre mennesker lett som produkter, spesielt i en postmoderne tid.
Og ser vi på andre mennesker som produkter, kan vi også lett anta at prostitusjon er helt ok f.eks. Og derfra kan vi også automatisk anta at pornoindustrien er ganske stueren. Og det er en farlig vei å gå, for da glemmer vi kynismen, og objektifiseringen av mennesket – uavhengig av kjønn.
Men de tingene jeg skriver nå er litt på siden. Jeg bare ønsker å nevne det.
Det er ironisk nok noe feminister og kristne som identifiserer seg som konservative er opptatt av – kampen mot objektifiseringen av kvinner. Kanskje ikke nok for en sterk dialog dem i mellom, men det er da noe.
Martin, det siste du skriver, som er et tegn i tiden, det er vi ganske enige om. Jeg mener at objektiviseringen er noe som omgir oss så til de grader at vi tar preg av den. Så ja, sex er nedskrytt. Men så mener jo jeg at seksualiteten på sitt beste er en fysisk manifestasjon av kjærlighet. Ikke at den alltid må være det for å være bra, men for å være eksepsjonell så er den det. Slik jeg ser verden, i hvert fall 🙂
Kom litt seint inn i denne diskusjonen, men velger å kommentere likevel. Jeg har ikke fått lest boken ennå, fikk den i posten for et par-tre dager siden, men har ikke fått åpnet den mer enn bittelitt foreløpig.
Uansett – jeg tror det er en fundamental forskjell mellom “sex uten følelser” og “sex uten ømhet og mykhet” – sex kan gjerne være øm og myk, “kosesex”, men den kan også være hard, brutal, nærmest voldelig – uten at det betyr at noen blir utnyttet eller mishandlet.
Samtidig har sex som regel med følelser å gjøre – men følelser kan være mye mer enn kjærlighet. Følelser kan også oppstå og forsvinne i øyeblikket – de trenger ikke være noe som varer livet ut.
Dermed blir det ikke nødvendigvis en forutsetning å ha en fast partner, en fast kjærlighet, for å ha sex – eller for den del for å ha god sex.
Jeg er ikke av typen som har sex med alle og enhver – jeg foretrekker sex med personer jeg kjenner, vet hva liker, og som jeg er trygg på. Jeg har faktisk kun hatt sex med jenter jeg har et forhold til – dog, “friends with benefits” er for meg et fenomen som, selv om jeg ikke har opplevd det noe særlig selv, ser på som et glimrende utgangspunkt. Problemet med det er gjerne at følelsene utvikler seg sterkere hos den ene parten, og dermed at forholdet kommer i ubalanse. Men sannsynligheten for at det skjer i et “fast forhold” er egentlig like stor.
Så, jeg må si at jeg har stor tro på boken – uten å ha lest den.
Og som en liten kommentar til tankekorset – 1-2 % av den kvinnelige norske befolkning, sier du? Det var et interessant tall, og i alle fall om jeg skal ta hensyn til mine omgangskrets, noe undervurdert, tror jeg.
Jeg tror jeg heller mer til det en venninne av meg sa en gang: “Alle jenter er biseksuelle – noen har bare ikke oppdaget det ennå” 😉
Interessant bemerkning. Mener du da også at alle menn er biseksuelle, uten å ha oppdaget det? Det er vel ingen grunn til at dersom det resonnementet er gyldig, at det ikke gjelder begge kjønn?
Når det gjelder prosenter, mener jeg å huske at man regner med at omtrent 10% er homofile.
Rent fysiologisk kan erogene soner og kjønnsorganer stimuleres til orgasme av – hva som helst – bare de blir behandlet pent. Seksuell dragning tror og mener jeg er noe annet, men heller ikke den er upåvirkelig av hvilke tabuer som eksisterer.
Det finnes en teori om at seksuell dragning fordeler seg omtrent som den Gausske kurven. (Den som sier at rene genier og rene idioter er uhyre sjeldne, og at resten av populasjonen fordeler seg likt på hver side av en midtakse. Kurven ser da ut som en relativt smal og høy fjelltopp, avrundet øverst, med like store, svært lave åskanter på hver side, nederst).
Noen homofile venner av meg som tilbragte noen heftige ungdomsår i Oslos den gangen relativt lite offentlige homsemiljø (Gudmund Vindland & co), mente at denne teorien hadde mye for seg.
I så fall er det unødvendig å jakte på prosentandeler, for ikke å snakke om åpning og lukking av skapdører hvor en erklærer seg som å ‘være’ en eller annen ‘fil’. Det blir mer et spørsmål om å velge å ‘kjøre’ i en fil. (Jeg husker med et flir Mia Hundvin som gikk høylydt ut av skapet det ene året, mens hun året etter blusset av heterofil lykke 😳 ).
Backlash? Falt litt av her. Men ja, jeg mener det hr vært et backlash på dette området. Nypuritanismen og nykonservativismn har sneket sg inn, man snakker ikke lenger om slikt. Feminisme og kvinnefrigjøring har blitt et skjellsord. Kropp er noe man bare ser i glansete reklamer. Foruroligende mange unge mangler helt basale kunnskaper. Vi er på mane måter på 60-tallet igjen. At masse informasjon (og enda mer desinformasjon) finnes tilgjengelig, betyr desverre ikke at man blir stadig mer opplyst. Pessimist, jeg? 😯
Jeg ser ikke helt at det har sneket seg inn noen nypuritanisme og nykonservativisme. For det er jo informasjon tilgjengelig overalt, og det meste er stuerent. Det kan jo være mulig at jeg ikke har fanget opp at det er slik, fordi jeg ikke får med meg strømningene. Så jeg har problemer med å se det.
“Men så mener jo jeg at seksualiteten på sitt beste er en fysisk manifestasjon av kjærlighet”
Å ja. Absolutt.
At informasjonen er tilgjengelig betyr ikke nødvendigvis at den når frem? Jeg vet ikke om nypuritanisme eller nykonservatisme er riktige ord, men vi har fått en verden der unge jenter ikke tør å skifte eller dusje nakne sammen med andre jenter fordi de skammer seg over kroppen sin. (Kjent problem fra vårt lokale badeland f.eks, der toalettet i damegarderoben når det er mye folk aldri er ledig fordi noen alltid skifter og dusjer der) Unge jenter slanker seg syke, og får det stadig verre, mens resten av befolkningen får det bedre. Kjønnsrollene ser heller ut til å befeste seg igjen, heller enn å oppløses? Prepple Houmb kaller en følsom Sivert Høyem for “homo” fordi han er lavmælt og følsom. Feminist har blitt et belastet begrep, snakker man om likestilling blir man oppfattet som masete?
Det skyldes nok ikke bare at vi har blitt mer puritanske og konservative, det er vel en suppe av årsaker, men at man godt kan kalle det som skjer for et backlash er jeg nok enig i.
Begrepet nypuritanisme fra Wikipedia, riktig nok en omstridt artikkel:
Jeg oppfatter ikke at det med den definisjonen er slik at vi har noen bølge av nypuritanisme gående. Eventuelt er jeg nypuritaner, for jeg vil gjerne bli kvitt noe av pornofiseringen av det offentlig rom, for eksempel.
tb, hva legger du i begrepet?
Dett handler om seksualisering og utseendefokus, Hjorten. Samt fokus på overvekt som et onde og et resultat av at noen er “svake mennesker”. Ikke om nypuritanisme. Jeg mener vi er det motsatte av det. Kyskhet er ikke fremhevet som en dyd, snarere er de fleste seksuelle retninger akseptable og det skrives om det meste.
Helsefokuset er påfallende i mediene. Og vinklingen av språket også. Ikke bare i ukepressen, men i dagspressen. De har f.eks. en tendens til å konsekvent bruke begrepet “feit” (negativt ladet) i stedet for begrepet overvektig (nøytralt). Vi lever i en tid der ungdom er malen og dersom du ikke er perfekt, så er det bare å finne frem kniven. Vi lever i en tid der Jan Thomas og hans like ruler, rett og slett. Lillesøs ønsker seg boken hans til jul. Men den får hun IKKE av meg.
I boken som kom i nylig, Motebibelen, står det at kvinner over 50 bare skal kle seg i blått, brunt og svart. Det tror jeg ikke er noe nytt under solen, og det skal bli interessant å se om min generasjon kommer til å bry seg om det. Vi er jo vokst opp på 70-tallet. Jeg har vondt for å se meg selv i bare de fargene om noe år.
Men motepresset er sterkt, og vi har ikke vært flinke nok til å stå imot.
I sommer så jeg ett-åringer på stranden i bikini. Små jenter hadde bikini. Små gutter var nakne. Her bør man kjefte både på butikkene som selger de seksualiserte klærne og på foreldrene som kler barna i bikini på stranden.
Men jeg tror ikke det handler om puritanisme. Da hadde ikke det offentlige rom vært så seksualisert som det er.
Seksualisering har jeg skrevet om. Den tråden er verdt å lese om igjen og om igjen. Det er det heldigvis mange som gjør også.