Det er vel ingen hemmelighet lenger at jeg synes en del tilhengere av å se mennesket som et resultat av gener (kan også kalles “Me Tarzan, you Jane”-tilnæringen), ikke har mest å tilføre. Dermed blir jeg selvsagt direkte fnisete av å lese en artikkel på nrk.no der en av våre venner fra debatten om fødselspermisjon, Terje Bongard ved NTNU, utgyter seg om at gentlemen prefer blondes og hvorfor. Særlig når han passer på å si at alle menn som ikke blir snurrige i skallen av unge vakre damer, lyver. Muligens har han lært denne teknikken av Preben Z.

Når menn ser en ung, vakker kvinne med de rette formene og pupper som ser spenstige ut, er det som sukker i hjernen til menn, sier Bongard.

Han mener at heterofile menn som sier noe annet, lyver.

Jammen, da så.

Jeg skal dermed bare strekke meg til å påpeke et par ting:

Når Bongard sier at sjalusi er et medfødt insitament for å hindre “oss” i å oppfostre andres barn, kan vi slutte en av tre ting

1. Kvinner er ikke sjalu (de vet jo om barnet har vært i deres mage)
2. Det har foregått så mye ombytting av barn fra menns side at de ikke kan være sikre, og derfor er de sjalu
3. Sjalusi skyldes noe annet enn bekymring for avkommets gener

Ikke vet jeg, men i hvert fall har jeg hørt om sjalu kvinner. Dermed stryker jeg alternativ 1. Jeg har vanskelig for å se at menn i stor grad har løpt rundt og lagt andre barn til sine partneres bryst, og dermed stryker jeg alternativ 2. Min konklusjon er at sjalusi skyldes noe annet. Eietrang, usikkerhet, you name it.

Alternativt er det selvsagt bare menn Bongard snakker om. Og de som ikke opplever det samme, lyver, ifølge Bongard.

Så vises det til en studie av 400 menn som ifølge nrk understøtter Bongards påstander. Den viser at

• 37% vil ha blondiner som elskerinner
• 30% vil gifte seg med brunetter
• 15% vil gifte seg med en blondine

Nå er jeg alltid skeptisk til undersøkelser der jeg ikke kan lese litt mer i detalj hva som er funnet ut, siden journalister gjerne ikke er de skarpeste knivene i skuffen når det gjelder å tolke slike. Men om vi antar at dette er korrekt gjengitt, er det naturlig å kommentere at

• 63% vil ikke ha blondiner som elskerinner
• 55% vil verken gifte seg med brunetter eller blondiner

Hårfargen til de 55%’erne vet jeg ikke noe om, men jeg tror ikke det vil være nok rødhårede, i hvert fall. Ei heller vet jeg om 37% vil ha en mørkhåret elskerinne, eller en rødhåret, eller for den saken skyld en skallet.

Jeg vet ikke om det var bilder av den samme kvinnen, med parykk med ulik hårfarge, eller om det var ulike kvinner. I så fall kan det være grunn til å spørre om det var andre atributter med disse kvinnenes utseende enn hårfargen, som kan ha forvirret mennene som så på dem.

Personlig ser jeg ikke helt hva jeg skal bruke denne skjellsettende forskningen til. Bleke håret om jeg vil ha en elsker? Farge det enda mørkere om jeg vil bli gift? Det er ikke godt å si hva denne innsikten virkelig kan brukes til.

Og nå tror jeg at jeg går over til å ta oppvasken, file neglene, se maling tørke eller noe.

Relaterte poster

• Kvinneguiding igjen
• Angående definisjonsmakt
• …eller har kvinner dårligere pokerfjes?
• Menn er fra Mars. Kvinner er fra Tellus.
• One night stands er fortsatt ikke noe for kvinner, nei?