Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Kvinner, menn og yrkesvalg (bidrag i Nordstafett 2007)

29.04.07 i Mennesker

Jeg fikk følgende oppgave av Rockette i Nordstafett 2007, som selv skrev om menn i barnehager:

Jeg håper hun ikke har noe i mot å spinne likestillingsgreia videre og skrive noe om hvorfor det tilsynelatende er lettere å få kvinner til å innta typiske mannsyrker enn omvendt. Eller kanskje er det ikke slik?

Jeg har ikke noe imot å skrive og ikke minst forsøke å finne ut av både om det er slik, i den grad jeg klarer å finne tall for det og skrive ned noen tanker om hvorfor jeg tror ting er som de er. Mine beste venner jobber jo hos SSB, og den som leter i databasene der, hun finner som regel både dette og hint.

Men først litt om den menneskelige hukommelse og tidsperspektiv. Det er ikke bare som barn vi mangler det, ofte er det jo slik at vi husker til for omtrent 10 år siden. Om så ting ikke er slik vi ønsker det, så kjenner vi utålmodigheten gnage og lurer på hvorfor ting ALDRI utvikler seg. Når den slår inn, hender det jeg ser bakover i historien, gjerne ved hjelp av mine venner hos SSB, for å se om det er slik at ikke noe har skjedd. Det gjorde jeg nå også.

Og det har skjedd en revolusjon, uten at vi helt har merket det, og uten at vi synes de problemstillingene vi baler med i dag kan løses fort nok.

NB: De fleste illustrasjonene er lagt inn som thumbnails, ellers hadde posten blitt for lang. Det er bare å klikke for å forstørre bildet.

Deltakelse i yrkeslivet
I historisk perspektiv og litt utvidet i forhold til oppgaven, vil jeg si et rungende JA på Rockettes spørsmål. Lenge før vi kommer til typiske mannsyrker og kvinneyrker må vi se på deltakelsen i arbeidslivet.

deltakelse1.jpgJeg har funnet frem tall fra 1972 og til i dag. Og mens 55% av norske kvinner mellom 16 og 74 år to utenfor arbeidsstyrken i 1972, gjorde 30% det i 2002. Det er en dramatisk endring på 30 år. Tilsvarende tall for menn er 22% både i 1972 og 2002. Og det mange mener er hovedgrunnen til at den skandinaviske modellen har bygget så mye økonomiske vekst og verdens høyeste levestandard, det er nettopp det at kvinnene i langt høyere grad enn før og enn i andre land, har kommet i arbeide og bidrar til verdiskapningen. Kvinner har bidratt med både innsats og kompetanse.

Det som dermed kan fastslås er JA, kvinner har villet og evnet å delta i arbeidslivet, uten at det fører til at færre menn gjør det.

Yrkesvalg
Her nærmer vi oss Rockettes spørsmål. Hvilke yrker velger kvinner og menn? Går de i større grad inn i mannsyrker enn omvendt? Her har jeg ikke funnet tall langt tilbake, men jeg har tall for perioden 1996 til 2006.
naeringer.jpgDet er ingen bombe, vil jeg tro, at flere menn enn kvinner jobber i industri, olje og bygg og anlegg. Totalt jobber 32% av mennene og 8% av kvinnene i disse næringene i 2006. Dette er tradisjonelle mannsyrker.

yrker_prosent.jpgNår det gjelder de tradisjonelle kvinneyrkene, altså undervisning og helse- og sosialtjenester, jobber 46% av kvinnene der, mens 12% av mennene gjør det.

detaljer_yrker.jpgDe mye omtalte lederyrkene domineres fortsatt av menn. 2/3 i lederyrker er menn.

I varehandel, hotell og restaurant jobber litt flere kvinner (19%) enn menn (17%). I transport jobber litt flere menn (9%) enn kvinner (4%). I privat tjenesteyting jobber flere menn (13%) enn kvinner (9%). I de andre næringene, inklusive offentlig administrasjon og Bank/finans jobber det omtrent like mange kvinner og menn.

endring-naering-prosent.jpgOg på de 10 årene siden 1996 – har så noe endret seg?

Svaret er ikke så mye. Primærnæringene og industrien går tilbake i sysselsetting for begge kjønn. Det handler om samfunnsutvikling. De næringene som øker sin andel av sysselsettingen er bygg og anlegg (2%), privat tjenesteyting (7,5%)og helse- og sosialtjenester (4,5%). Og her nærmer vi oss Rockettes spørsmål igjen.

Menn står for omtrent hele økningen av sysselsetting i bygg- og anlegg, mens kvinner står for 2/3 av økningen i helse- og sosialsektoren. Altså de tradisjonelle valgene. Det skulle ikke indikere at det er lettere for kvinner å innta typiske mannsyrker enn omvendt. Selvsagt kan det bety at det er i tråd med hva kvinner og menn ønsker, men uansett – det velges tradisjonelt av begge kjønn.

Fremtiden – studentene
På studieretninger har jeg tall fra 1995 og 2005. 60% av de som er under utdanning i 2005 er kvinner, mot 56% i 2005. Slik fordeler de seg på studieretninger:

utdanning.jpgMenn dominerer innen Naturvitenskap, håndverk og tekniske fag (70%) og Samferdsel/sikkerhetsfag (75%). Det gjorde de også i 1995 (72% og 84%).

Kvinner dominerer innen Humanistiske og estetiske fag (63%), Lærerutdanning (74%) og Helse/sosial (79%). Det har vært liten endring i dette siden 1995.

Siden kvinner har økt sin totale andel av studentene, fra 56% til 60%, så er det interessant å se på hvilke studier de har økt tilstedeværelsen mest i. Størst er økningen for Økonomisk/administrative fag (8%). Her har kvinneandelen gått fra 44 til 53%. I samferdsels og sikkerhetsfag er det også en økning på 8% av totalen.

Om du ser på sammensetningen innenfor kjønnene, altså ikke tar hensyn til at kvinner med nødvendighet øker andelen innenfor de fleste studier, så ser bildet slik ut:

studenter_prosent.jpgKvinner tar i mindre grad Humanistiske/estetiske fag og lærerutdanning. De tar i større grad økonomi/administrasjon og helse/sosialfag. Det ser dermed ut til at de i hovedsak – med unntak av økonomi/administrasjon – bytter ut tradisjonelle kvinnedominerte retninger med andre tradisjonelle kvinnedominerte retninger.

Menn har ikke så store innbyrdes endringer innen fagene. Tendensen er likevel at de tar mindre humanistiske fag og mindre naturvitenskapelige fag. Økningen er mest i økonomi/administrasjon og i helse og sosialfag. Her er altså bildet mindre utpreget enn for kvinner.

Konklusjonen er vel likevel at kvinner fortsatt velger tradisjonelt, mens menn for eksempel øker andelen sin i helse og sosialfag. Økonomi/administrasjon har en ganske like fordeling mellom kjønnene. Det er verken en typisk kvinneutdanning eller omvendt.

Hvor mye det jobbes
Når man diskuterer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, så viser det seg at kvinner i gjennomsnitt tjener omtrent 85% av hva menn tjener. Det er selvsagt mange grunner til dette. Men en hovedgrunn til at kvinner sakker akterut er at de jobber mye mer deltid enn menn gjør. Og der har det skjedd lite på 10 år.

arbeidstid.jpg90% av mennene jobber heltid, mens 56% av kvinnene gjør det. 24% jobber 20-36 timer, og 20% jobber under 20 timer i uken. Her gjøres det svært tradisjonelle valg for begge kjønn. Det har vært en liten økning i deltid for menn, og en liten økning i heltid for kvinner, men den er minimal.

husarbeide.gifTid brukt på husarbeide har kvinner redusert kraftig siden 70-tallet. Uten at menn har økt det noe særlig. Det vaskes og ordnes altså mindre i norske hjem enn før.

Hva vil samfunnet?
Om du følger samfunnsdebatten så utkrystalliserer følgende hovedfokus seg:

• Det er ønskelig med flere menn i skoler, barnehager og omsorgsyrker
• Det er ønskelig med flere kvinner i lederstillinger, og mannsdominerte yrker

Og basert på de tallene som er funnet over, vil det sannsynligvis ta tid. Spesielt kvinner velger tradisjonelt.

Hvorfor velges det tradisjonelt?
Jeg tenker det er dette Rockette egentlig ville at jeg skulle svare på, men jeg er ikke sikker på om jeg har noe svar.

I kulturen ser det ut til å være større aksept for tøffe jenter på guttas banehalvdel enn det er for omsorgfulle gutter på jentenes banehalvdel. Det har kanskje med at kvinners ønsker og krav om å få spille på den banehalvdelen har vært en av likestillingskampens hovedformål. Tøft, sier vi, når kvinner velger mannsyrker.

Hva sier vi så når menn velger omsorgsyrker? Samfunnet sier at det ønsker vi. Men hva sier vi? Pyse, homse, myk mann sier vi kanskje. Det er kanskje holdninger som gjør at menn har vanskeligere for å velge kvinneyrker enn hva kvinner har for å velge mannsyrker.

Men begge kjønn velger tradisjonelt. Det har endret seg svært lite de siste 10 årene.

Noen konklusjoner
Jeg tror jeg vil ha problemer med å besvare Rockettes spørsmål i særlig grad utover å se på hva tallene sier. Selv har jeg valgt utradisjonelt, både når det gjelder jobb og næring, og jeg kan ikke si at jeg føler jeg har møtt motstand mot mine valg som har vært kjønnsbaserte. Snarere tvert i mot egentlig. Men det er ikke sikkert alle har vært like heldige som jeg har. Å møte fordommer basert på kjønn er ikke hyggelig. Og jeg tror kanskje menn kan møte den i større grad en kvinner. På den annen side er det egentlig først de siste årene at menn har begynt å kreve sin rett til å være omsorgspersoner. De deltar i mye større grad enn før i sine barns liv, og krever det naturlig nok også i større grad etter skilsmisse. Det kan være det første tegnet på at de også vil ønske et arbeidsliv i omsorgsyrker. Og det tror jeg hadde vært positivt, spesielt i skolen.

  • Menn og kvinner gjør tradisjonelle valg når det gjelder yrke, fortsatt
  • Kvinner utdanner seg i større grad enn menn, men velger ofte tradisjonelt
  • Kvinners mest tradisjonelle valg er at de jobber mye deltid
    • Det er det ikke tradisjon for i de fleste tradisjonelle mannsyrker
    • Det gjør at de fortsatt ligger etter menn lønnsmessig
  • Når det gjelder studier velger menn kanskje mindre tradisjonelt enn kvinner

Kanskje det er lettere for kvinner å velge mannsyrker fordi det er noe som har vært krevet gjennom mange års likestillingskamp. Selv om det fortsatt er slik at karrierekvinner ugleses fordi de ikke bruker nok tid med barna sine, og eventuelt ikke rydder og vasker nok.

Menns inngang i tradisjonelle kvinneyrker gjør kanskje at de fortsatt ikke ses som skikkelige menn, og dermed er det kulturelle barrierer mot det.

Men vi gjør stadig vekk rimelig tradisjonelle valg – kvinner og menn.

Jeg tror jeg skal legge dette ut til debatt jeg – så får vi se om noen har noen synspunkter som er klarere enn mine.

Oppgave til Utenfor pensum:

Hvorfor det er viktig å få flere menn inn i skolen. Hva kan menn bidra med som er forskjellig fra det kvinner bidrar med?

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: , ,

38 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. tamen sier:

    Det er interessant at tallene du presenterer og den nest siste boksen din ser ut til å motsi hverandre. Det er kanskje lettere for kvinner å velge utradisjonelt (pga. veldig mye bevisstgjøring rundt dette i den nyere tid) enn det er for menn som risikerer i større grad å bli nedvurdert som mann pga. sitt utradisjonelle valg. Da er det interessant og ikke så lite paradoksalt at økningen av menn som velger utradisjonelt ser ut til å være større enn økningen av kvinner som gjør det.

    Jeg tror du definitivt er inne på noe med at tradisjonelt mannsdominerte yrker sjelden har mulighet for deltidsarbeide. Jeg har sett referert til en undersøkelse der en stor majoritet av kvinner sa at mulighet for deltidsarbeide var viktig for dem – for menn var dette bare noen få prosent som mente det samme.

    Hvorfor er dette så viktig for kvinner? Omsorg for barn og familie fremstår som en innlysende årsak. Men med en svangerrskap-/fødselspermisjon på 1 år og mulighet for barnehage så er det for veldig mange kvinner fullt mulig å jobbe fulltid. Likevel velger mange kvinner deltidsarbeide. Er det fordi de føler at de må (pga. forventningene fra omgivelsene) eller er det fordi de ønsker det?

    Jeg heller mot at det er fordi de ønsker det. Men jeg vet ikke.

  2. Rockette sier:

    Du er jaggu kjapp!:-)

    Og bra løst, Iskwew.
    Jeg fant en del om dette med(mis)oppfatninger og stereotyper da jeg skrev mitt stafettbidrag, blant annet dette:
    Mange av mytene rundt menn i barnehagen og menn i omsorgsyrker generelt dreier seg om stereotypier rundt kjønn. Gjennom ideologien om kjernefamilien har mannen fått en forventet rolle som forsørger i familien, og menn har identifisert seg med yrkesretninger av det tradisjonelle slaget. Menn vil bli politi, flygere og ingeniører etc., mens kvinner enten blir hjemme med barna eller velger de typiske omsorgsyrkene som sykepleier og førskolelærer.
    Gir menn barn annerledes omsorg enn hva kvinner gjør? Det er først og fremst ikke kjønn som er vesentlig for omsorg, men hvordan man er som menneske. Rammeplanen for barnehagen beskriver omsorg blant annet som nærhet, ømhet, oppmerksomhet, tålmodighet og innlevelse. Dette er kvaliteter som finnes både hos menn og kvinner. En forskjell på menn og kvinner i barnehagen kommer ofte til syne gjennom leksituasjoner. Pedagogiske ledere vi har intervjuet mener at menns lek med barn ofte er mer fysisk, mens kvinner ofte tilbringer tid med barna gjennom bordaktiviter som for eksempel spill og tegning. Dette kan sees i sammenheng med undersøkelser som viser at fedre leker mere kaosleker med sønnene sine en mødre gjør, mødre leker gjerne fantasileker og da helst med døtrene sine (Olofsson 1986).

  3. Iskwew sier:

    Tamen, det syntes jeg var interessant også, at kvinner ser ut til å velge tradisjonelt.

    Dette med deltidsarbeide er interessant – og det har ikke endret seg mye på ti år. Jeg vet ikke hvorfor kvinner i såpass stor grad velger deltid, det jeg vet er at livet med små barn gjør det vanskelig å rekke alt, og jeg kjenner mange som i den perioden har jobbet f.eks. 80%. Det er nok de som i stor grad fyller opp mellom 20 og 36 timers arbeidsuke.

    Det kan selvsagt være fordi de ønsker det, men jeg tror at siden det er så få menn som jobber og/eller vil jobbe redusert, og siden det er lettere å få til i kvinneyrker, så blir det fort slik at kvinnen jobber redusert. Og i tillegg så tjener jo kvinner i gjennomsnitt mindre.

    Rockette, du ga en spennende og løsbar oppgave, og da går det fort. Men det ble litt sent i går kveld altså.

    Du hadde mye interessant i den posten din om barnehager. Jeg tror det er slik at menn leker på en annen måte enn kvinner ja – og ikke minst tror jeg de leker mer enn vi gjør. De prefererer andre aktiviteter. Men den omsorgen som trengs er den samme, og den tror jeg både kvinner og menn kan gi. Og dermed tror jeg også det vil være av det absolutt gode med flere menn i barnehage og skole. De tilfører andre ting, og det gir barn et mer helhetlig menneskebild, kanskje?

  4. Rockette sier:

    Jeg tror også det er slik at (de fleste) menn leker mer. Men jeg er litt usikker på om det er en biologisk ting. Uansett tror jeg barn vil ha veldig godt av flere menn rundt seg.

    For øvrig har jeg et litt anstrengt forhold til dette med dameting og manneting, kanskje fordi jeg ikke kan relatere til det selv. Det har gitt en del identitetskriser oppgjennom, og jeg tror og håper at de som vokser opp i dag er friere til å være den de er – nettopp fordi de har et bredere spekter av rollemodeller.

  5. Iskwew sier:

    Ja, jeg kan heller ikke fordra å plasseres i boks, en boks som forsøker å begrense handlingsrommet mitt. Og jeg tror du har rett i at det kanskje blir bedre, selv om det kan virke som om stereotypiene sitter skikkelig hardt.

    Wenche Mühlheisen sier det slik:

    “Undersøkelser tyder på at både kvinner og menn ser det som en fordel å slippe presset fra foreldede forestillinger om hva som egner seg for menn og kvinner, forteller Wencke Miihleisen. Hun legger til at konservative kjønnsroller bidrar til å legge press å individet, og følgelig blir sjansen for å mislykkes større.”

  6. Håkon sier:

    «Hva sier vi så når menn velger omsorgsyrker? Samfunnet sier at det ønsker vi. Men hva sier vi? Pyse, homse, myk mann sier vi kanskje.»

    Det er en interessant observasjon også i forhold til holdninger som går i arv og beslektede diskusjoner. Det er liksom ikke helt akseptert at menn velger slike yrker, i alle fall ikke at de begynner å jobbe fra bunnen. Jeg har en liten mistanke om at det kan være en sammenheng her.

  7. Iskwew sier:

    Ja, det er det. For vi ser annerledes på kvinner som velger «tøft» enn menn som velger «mykt».

    Holdninger er jammen en tung og treg materie.

  8. tamen sier:

    Når man skal prøve å endre holdninger (eller effekten av dem), som f.eks. det vi snakker om her: jevne ut kjønnsforskjellene i typiske kvinne- og mannsyrker så er det også viktig at man ikke kritiserer (eller til og med synes å kritisere) den enkelte som foretar tradisjonelle valg. Da driver man mennesker i forsvarsposisjoner og det har en tendens til å sementere holdninger i stedet for å endre dem. Kvinner har vært mye mer utsatt for denne kritikken enn menn – trolig pga. fokuset på å få kvinner til å våge utradisjonelt har vært mye større enn fokuset på å få menn til å gjøre det samme. Som nevnt så sier man gjerne «tøff» om en kvinne som velger utradisjonelt – hva er da nærliggende å tenke om en kvinne som velger tradisjonelt?

    Nå har fokuset på kvinner å arbeidsliv de senere år vært veldig fokusert på den lave andelen av kvinnelige ledere og styremedlemmer. (I hvert fall i mediebildet – jeg har ikke undersøkt hvilke tiltak/kampanjer som rettes mot unge kvinner på f.eks. ungsomsskolen og vgs.)
    Det er ikke noe tvil om det hadde vært bedre med en høyere kvinneandel her enn i dag. Ideelt sett 50%. Men har denne fokuset gått utover de andre tradisjonelle mannsyrkene? Som Iskwew påpeker i tallene sine så er det svært liten eller ingen økning av kvinneandelen i bygg og anlegg. I min branse (IT) så er kvinneandelen synkende – på alle nivåer. Innen IT så er det initiativ for å snu denne utviklingen og det er endel bevissthet rundt det. Jeg vet ikke om det er noe tilsvarende innen bygg og anlegg f.eks.
    Er denne nokså ensidige fokusen bunnet i en bevisst strategi fra noen? Handler det om få en gjevnere fordeling av makt?
    Man kan se det samme rundt menns valg av utradisjonelle yrker. Vi ser en verdi av at flere menn jobber i skolen og i barnehagen. Fordi vi mener at de har en vikitg funksjon i utformingen av jenter og gutter. En agenda altså. En positiv agenda. Når hørte man sist: Vi ønsker å få flere menn inn i eldreomsorgen?

  9. Milton Marx sier:

    Midt oppe i dette kommer de lønnsforskjellene som ikke minst handler om deltid. En ting er om menn aksepterer å tjene mindre, men en annen ting er om forholdene mellom mann og kvinne er forberedt på at «mannen forsørges av kvinnen», og ikke omvendt?

    Noen kvinner er vel det, men skraper vi ikke litt borti noe ganske dypt her? (mannens selvbilde, mannsroller, kvinneroller, kvinnens oppfattelse av en mann som hun «forsørger» etc).

  10. Iskwew sier:

    Tamen, jeg kan ikke si jeg har hørt mange innspill om flere menn inn i eldreomsorgen, nei.

    Det som slo meg da jeg lette frem statistikkene i går, er at vi ser ut til å ha veldig dårlig hukommelse. Om du ser på utviklingen siden 1970-tallet så er det jo bemerkelsesverdig som ting har endret seg. En reduksjon fra 55 til 30% kvinner utenfor arbeidsstyrken er rett og slett formidabelt. Det har skjedd på en generasjon. Og i det perspektivet er det jo merkelig så utålmodige vi er, når det gjelder kvinner inn i ledelse og menn inn i skole/barnehager og omsorg. Jeg tror kanskje vi må erkjenne at Ting Tar Tid. Spesielt om det har med holdningsendring å gjøre.

    Jeg synes man skal la folk gjøre de valgene de selv vil, enten det er tradisjonelt eller ikke. Man skal legge til rette for ting, gjerne gi insentiver også, men mennesker må få gjøre sine egne livsvalg.

    Var det ikke flere kvinner både som tok IT-utdannelse og jobbet i IT før, mon tro? Jeg mener jeg har lest noe om det.

    Milton, selvsagt skraper vi borti noe dypt her. Og min erfaring er i hvert fall at mange menn ikke liker at kvinner tjener mer enn dem. Det er sikkert tilfelle motsatt også.

  11. bluebird sier:

    MM : «En ting er om menn aksepterer å tjene mindre, men en annen ting er om forholdene mellom mann og kvinne er forberedt på at “mannen forsørges av kvinnen”, og ikke omvendt?»

    Hm…….. gift eller samboer med en som tjener bedre enn meg, og som kan sørge for økonomisk sikkerhet mens jeg pusler med mitt. Det er en mannsrolle som jeg melder meg frivillig til med en gang. Hvor signerer jeg ?

  12. Iskwew sier:

    Jeg har hatt planer om et lite filarkiv på iskwew.com, Bluebird. Kanskje en egen seksjon med standardformularer kunne være noe også?

  13. Milton Marx sier:

    Selv lever jeg i en noe spesiell situasjon. La oss si at jeg tjener fem eller ti ganger bedre enn kona. Det ville i tilfelle være normalt, når jeg har en mer eller mindre europeisk inntekt, mens hun er underbetalt offentlig ansatt akademiker i Panama.

    Vi har faktisk endt opp i den situasjon at livet vårt i høy grad er tilrettelagt rundt konas jobb, til tross for at den ikke ville kunne ville kunne finansiere livet vårt, og til tross for at vi saktens kunne greie oss uten den inntekten.

    Det vi kanskje har kranglet mest om, er de begrensningene som jobben hennes legger for vår livsførsel (ferier, fridager, overtid etc.). Er tryggheten ved at hun har en jobb verdt de begrensningene det gir?

    Burde vi ikke heller valse rundt oppe i Bolivia eller sjekke ut Mexico, i stedet for å prioritere at hun gjør sin lille jobb i det offentlige maskineriet?

  14. tamen sier:

    Jo, det var flere kvinner som tok utdannelse og jobbet innen IT før. Særlig under dot-com bølgen. Ah, det var tider; litt Klondyke mikset med revenge of the nerds og altfor mange dumme folk med altfor mye penger som trodde at burn-rate var en brukbar indikator på hvilke selskap man burde kjøpe eller investere i. Jeg var vitne til idiotoppkjøp til 10 millioner pr. hode der kjøperen dreit på draget og nærmest sa til 70% av de ansatte i det oppkjøpte selskapet at de kunne bare ta med seg produktet og starte eget selskap fordi de drev med «hosting» som core-business. Det virket som de ikke visste hva de hadde kjøpt for mellom 500 og 1000 millioner. Beklager, blir litt nostalgisk her 🙂
    Men så sprakk dot-com bobla og mange (både menn og kvinner) forsvant fra bransjen. Nå som bransjen igjen er på vei opp har ikke kvinnene blitt med i så stor grad som det var før. Dermed er kvinneandelen synkende. Det er synd.

  15. Håkon sier:

    Jeg har ikke oppdatert meg på tallene for kvinner og IT, men dotcom-boblen og dens endelikt hadde stor effekt for valgene til begge kjønn. Først strømmet det folk med kort eller ingen utdanning til bransjen, og da boblen brast påvirket det søkertallene til både kurs og all utdanning på området. Det merker vi i dag ettersom det er mangel på kvalifiserte kandidater til jobber. De som kommer ut av høyskoler og universitet i dag gjorde sine valg for 4 år siden, og da var det nedtur. (Studenter oppfører seg gjerne som en saueflokk med flere års forsinkelse når det gjelder å vurdere jobbmarkedet :o)

  16. Iskwew sier:

    Milton, hun gjør vel jobben i det offentlige maskineriet fordi hun ønsker det? Fordi det betyr noe for henne, å gjøre den jobben. Det er ikke alltid penger betyr alt.

    Tamen, hvorfor tror du kvinnene ikke blir med? Er det risikoaversjon?

    Håkon, et eller annet sted leste jeg en undersøkelse om kvinner og IT, som viste at de var veldig lite interessert i det som fagfelt. Tror det hadde å gjøre med at det var for nerdete og maskulint i den bransjen.

  17. Beklager, men jeg har alt sagt fra til Saccarina og jeg har ikke tid eller lyst til å ta denne oppggaven. Får ikke fulgt opp blogginga om dagen, er for mye annet å gjøre.
    Har ikke lest innlegget ditt ennå, men det virker som om du har gjort god reasearch og lagt mye i oppgaven. Jeg har ikke mulighet til å følge opp med noe gjennomført nå, sånn må det desverre bare bli.
    UP

  18. Iskwew sier:

    OK, det er jo opp til deg :o)

  19. Håkon sier:

    Her må jeg basere mine antagelser på et så lite utvalg at det ikke holder til noen statistikk, men mitt inntrykk er at kvinner som studerer IT i større grad enn menn er reflekterte i forhold til fag og yrkesvalg/jobbmuligheter. (Det er selvsagt ikke uventet, og jeg vil anta at menn som har valgt omsorgsfag også kan gi tilsvarende inntrykk.)

    Noe jeg gjerne skulle visst mer om er hva yrkes- og studieveiledere i ungdoms- og videregående skole vet om IT-fag ut over at det kanskje kan ha noe med elektronikk og programmering å gjøre.

  20. Iskwew sier:

    Det vet jeg ikke, Håkon, men det er jo der «slaget» står. Har de ikke kunnskap nok til å formidle innholdet, så kan det jo formidles som noe helt annet enn det er.

  21. tamen sier:

    Iskwew: Det er svært vanskelig for meg å si hvorfor kvinnene ikke blir med. Men jeg tror ikke risikoaversjon er hovedgrunnen i hvert fall. Jeg har ikke snakket med mange kvinner om hvorfor de ikke går inn i bransjen, men en manglende interesse for faget synes å være en grunn. Adskillige flere gutter enn jenter har «data» som hobby og interesse. For mange av disse guttene er bransjen en mulighet til å få oppfylle en drøm – nemlig å ha hobbyen sin som jobb. Kjærlighet til faget er en viktig drivkraft.
    Da dot-com bølgen begynte ble kulhetsfaktoren høyere og vi opplevde en økning av både menn og kvinner som kom inn i bransjen uten denne bakgrunnen. Veldig mange av dem, både menn og kvinner forsvant fra bransjen når boblen sprakk. Bransjen er igjen på vei opp både mhp. økonomi og sysselsetting. Men denne gangen har vi ikke den samtidige økningen av denne «kulhetsfaktoren» som vi hadde da. Tvert i mot så er stereotypen forsterket av bl.a. det kjøret med ekstremt lite skille mellom jobb og privatliv som var fremtredende i dot.com tiden.

    Stereotypien om et mannsdominert arbeidsmiljø for introverte nerder som pusler med sitt med minst mulig mennesklig kontakt lever i høyeste grad.
    Av grunner til at kvinner har sluttet i bransjen har jeg hørt følgende:
    1. Jente som avbrøt IT-studiene sine: Hun likte ikke studiemiljøet – det var for nerdete.
    2. Jente som byttet jobb til annen bransje: Kjedelige arbeidskolleger.
    3. Av flere: Forventninger til lange arbeidsdager og om å holde seg faglig oppdatert på fritiden sin.
    4. En kvinner som ble omtalt i media klaget på oppsigelsen sin og mente seg oppsagt fordi hun ikke deltok i firmaets arrangementer utenfor kontortid (fredagspils, fester etc.).

    Alle disse sluttet under/rett etter dot-com tiden. I etterkant har jeg bare førstehåndkjennskap til en kvinne som har hoppet over til en annen bransje – og hun jobbet og var utdannet innen salg/ledelse.

  22. Iskwew sier:

    Jeg har en venninne som har forsket på kjønn og data/internett, og tror en av hennes konklusjoner er at kvinner ser på data og nett som en ny mulighet til å kommunisere, de har altså ikke den nerdete tekniske tilnærmingen til det. Det blir litt som meg når jeg skal lage ny header. Jeg vil si noe med den, men jeg orker ikke bruke kveld etter kveld på å lære meg Paint shop pro, og ender opp på en enkel løsning, som sier det jeg vil. Jeg vil altså kommunisere først og fremst, og orker ikke fundere for mye på de tekniske greiene.

  23. tamen sier:

    Ja, hun venninnen din er nok inne på noe. Den forklaringen har jeg selv hørt ved flere anledninger. Dette er litt morsomt, fordi på dette området er kvinner «løsningsorienterte» mens menn er mer interesserte i prosessen/middelet. Vanligvis hører man jo det omvendte: Kvinner liker å shoppe og selve shoppingen «prosessen» er viktigere enn resultatet (hva man har kjøpt). Mens menn ikke liker selve shoppingen, men fokuserer på resultatet. Et annet eksempel er den konvensjonelle «sannheten» at kvinner gjerne vil prate _om_ problemet og blir irritert når mannen kommer med løsningsforslag.
    Vel, tilbake til tema:
    Hvorfor er ikke kvinner nysgjerrige på hvordan data/internett/dingser fungerer?

    Er det sosialt tillært?

  24. Iskwew sier:

    Ja, dette er litt interessant :o) En jeg kjenner sa en gang til mannen sin at hun noen ganger bare trengte å snakke om et problem, hun verken ønsket eller forventet at han skulle løse det. Det sa hun fordi han ble helt stresset fordi han trodde hun forventet at han skulle løse det.

    Jeg tror ofte menn er mer detaljfokuserte enn kvinner, og derfor vil en mann forsøke å finne ut hva som får klokka til å tikke, der kvinnen konstaterer at den tikker og dermed viser tiden. Forøvrig er det jo fortvilelse fordi det ikke går an å plukke fra hverandre moderne klokker.

    Om det er sosialt tillært eller noe som har med hjernen å gjøre, det vet neimen ikke jeg.

  25. tamen sier:

    Du mener nok at menn kanskje er mer detaljfokusert enn kvinner på noen områder. Kvinner er adskillig mer detaljfokuserte enn menn på andre områder.

    Det er nok en blanding av sosial tillæring og forskjeller i hjernen. Man vet jo det er forskjeller i hjernen mellom kjønnene. Hva disse forskjellene egentlig betyr vet man ennå ikke mye om.

    En annen måte å stille spørsmålet er å spørre om man kan jevne ut forskjellen med sosial tillæring? Om man ikke tror det så må man ganske enkelt leve med færre kvinner i disse bransjene. Tror man det så blir jo konklusjonen at man må begynne tidlig når barna er små – i barnehagene f.eks. Det er for sent når man kommer til yrkes- og studieveilederen i ungdomsskolen eller videregående. Jeg hadde en kommentar om menn i barnehagen i bloggen til Rockette, men den ser ikke ut til å ha kommet igjennom. Rollemodellene små barn opplever i barnehagealderen er altfor snevre og få og selv der menn kommer inn i barnehagene så bekreftes det gamle kjønnsrollemønsteret ytterligere. «Tantene» sitter inne og har bordleker og fingermaling og utøver «myk» omsorg. Når «onklene» kommer inn i barnehagen så ser dedt ut til at de ofte tar på seg rollen som «speideren» med uteleker og mer «røff lek». Det er et framskritt at menn kommer mer inn i barnehagene fordi den rollemodellen («speideren») var før nærmest fraværende i barnehagene. Samtidig er resultatet et stort tilbakeskritt fordi det bare bekrefter det gamle kjønnsrollemønsteret enda mer.

    Det er vanskelig å gjøre noe med kjønnsrollemønsteret vi innehar da det for oss voksne allerede er blitt endel av identiteten vår. Dette er ikke noe vi kan endre for oss selv uten videre. Så i ytterste konsekvens så må man «fake» det. «Tanter» må også sparke fotball og kaste unger i været og late som de synes det er gøy mens «onkler» må også fingermale og ha bordaktiviteter og late som de synes det er gøy.

    Når man har ekskursjoner til f.eks. arbeidsplasser så kan man arrangere det slik at om man f.eks. er på et verksted så snakker man med en kvinnelig mekaniker – mens man ikke under noen omstendigheter sier at hun er spesiell/uvanlig fordi hun er kvinnelig mekaniker. Hun er en mekaniker. Punktum. Sosial tillæring er i ytterste konsekvens manipulering og indoktrinering.

  26. Iskwew sier:

    Det jeg mente er at menn ofte har mer «nerdete» interesser enn kvinner. Smalere og mer fokuserte interesser om du vil.

    Jeg har ikke generell erfaring fra barnehager, men i den barnehagen Tigerungen gikk var det ikke slik som du beskriver i det hele tatt. Der var det både mye utelek, turer og røff lek. Selv om det bare jobber kvinner der.

    Forøvrig er det jo ikke sikkert man trenger å late som? Jeg tror både kvinner og menn er så mangefasetterte at det bor både speiding og bordlek i absolutt alle.

    Jeg er helt enig i at det å fokusere på at kvinnen er kvinnelig mekaniker blir helt feil. Hun er mekaniker.

  27. Elle sier:

    Av og til setter jeg pris på at mannen min er »nerdete»- Da han fikser alle problemer med tekniske dubeditter, som jeg bare blir frustrert over. Men når han sitter og spiller dataspill en hel dag, er jeg ikke så begeistra for den siden 🙂

  28. tamen sier:

    Jeg tenkte på f.eks. mote og klær som et eksempel der kvinner er mer detaljfokuserte enn menn – flere kvinner som er klesnerder enn menn.

    Da går tigerungen i en bra barnehage som hadde blitt enda bedre med noen allsidige menn. Jeg har heller ikke noen generell erfaring med barnehager, men forholdt meg til Rockettes bloggpost; brukerpanelet og temaheftet hun refererte til der samt et par artikler jeg googlet om emnet. Der fremgikk det at barnehager med bare kvinnelige ansatte var preget av mye fingermaling og bordaktiviteter og mindre uteleker/røff lek. En mann inn i barnehagen endret ikke så mye på dette, men når mannsandelen kom opp i 30-40% så skjedde det mer. Men fremdeles innenfor de gamle kjønnsrollemønstrene.

    Nei, det er ikke sikkert at man trenger å late som. Det beste haddde vært om man ikke latet. Men jobber man i barnehage og er kvinne og man ikke liker å leke røft, spille fotball etc. så er det ens jobb å gjøre dette likevel og å late som man har det gøy selv om man holder på å kjede vettet av seg. Tilsvarende gjelder selvsagt også for menn.

    Eksempelet med et bilverksted begynte egentlig som et eksempel med en brannstasjon fordi jeg vet at noen barnehager har vært på besøk hos brannstasjoner. Men halveis ute i eksempelet så slo det meg at jeg ikke kunne et kjønnsnøytralt ord for en brannmann. Brannkvinne kan da umulig bli brukt og jeg hadde heller aldri hørt brannbetjent. Jeg skrev om eksempelet til å bruke en mekaniker i stedet for. Men nysgjerrig som jeg er så måtte jeg jo finne ut hva en brannmann heter nå. Ifølge brannskolen . no heter det «brannkonstabel». Jeg har dessverre aldri hørt et barn si noe annet enn brannmann og i hvert fall ikke brannkonstabel. Og jeg tror at i mange tilfeller så brukes «I dag skal vi til brannstasjonen og møte brannmennene» fra de ansatte i barnehagentil barna. Til og med på barneTV på NRK brukes ordet brannmann i serien «Brannmann Sam». Hva med å kalle ham Brannkonstabel Abel? Detaljer, men viktige detaljer tror jeg. Eller kanskje jeg bare er fanget i kjønnsrollemønsteret der menn er detaljfokuserte?

  29. Iskwew sier:

    Språk og betegnelser er som regel veldig viktige, Tamen.

    Når det gjelder menn i barnehager og skole så må de ville inn der. Før de gjør det kommer det ikke til å skje. Og hvordan få dem til å ville det?

  30. Håkon sier:

    “Tanter” må også sparke fotball og kaste unger i været og late som de synes det er gøy mens “onkler” må også fingermale og ha bordaktiviteter og late som de synes det er gøy.

    Påstander om hva slags aktiviteter jeg må late som jeg synes er gøy får tale for seg selv, men jeg kan jo svare med å anbefale Onkelboken.

    Det er vesentlige forskjeller i hjernen til kvinner og menn, men ekspertene er uenige om hvor mye som er biologisk betinget og hvor mye som skyldes miljø. Les en populærvitenskapelig framstilling av problemstillingene boken Why Gender Matters tar opp.

    Nå er det også viktig å huske på at forskjellene mellom kjønn ikke deler oss inn i to klart adskilte grupper. Individuelle forskjeller gjør at det antagelig at området hvor gruppene overlapper er større enn området hvor det ikke er noen overlapp. Jeg kan underskrive på at kvinnelige teknologinerder og skarpe matematikere finnes, og noen av dem har tatt doktorgrader i bl.a. hvordan datamaskiner og Internettet fungerer.

  31. Iskwew sier:

    Jeg kom til å tenke på hva som skjer når man får hjerneslag. Om områder i hjernen dør, så vil andre deler av hjernen etterhvert kompensere. Slik er det med mennesker uten skader også, vi utvikler de egenskapene som er nødvendige, gitt den konteksten vi er i.

    Dermed vil vi snart oppleve menn med simultankapasitet, for eksempel.

    ;o)

  32. bluebird sier:

    Huh….. simultankapasitet, du mener drikke øl og se fotball samtidig? 😉

  33. Iskwew sier:

    Jeg har akkurat lagt ut en gammel post om det, Bluebird :o)

Top