Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Åpent brev til Justisminister Knut Storberget

Du er av de som har deltatt i debatten rundt voldtekt. Det er bra, for det er en viktig debatt. At landets justisminister også synes det setter jeg stor pris på.

En av de tingene jeg har satt pris på ved det du har sagt, er at du ikke har falt for fristelsen til å være en «rådgiver», altså du har mer sett det som en justisministers oppgave å si at det er overgriperen som har ansvar for overgrepet, ikke offeret. Som en av de som bidrar til å skape holdninger er det et eksempel til etterfølgelse. At du ville gitt råd til din datter, er en helt annen sak. Det gjør vi alle, som privatpersoner. Vi tar forholdsregler og formidler dem til de nær oss, de aller fleste. I det offentlige rom trengs det i større grad klare meldinger som ikke legger ansvar for overgrep på offeret. Du har skjønt at i det offentlige rom er du en holdningsskaper, der politiet kan være en instans som går ut med råd.

Men etter den senere tids debatt, og etter å ha gravd en del i statistikk, har jeg noen spørsmål og dilemmaer.

Om vi antar at det hvert år begås omtrent 8.000 voldtekter, så vet vi at 10% av disse anmeldes (800), og at 80% av disse etterforskes (640). Det tas ut tiltale mot 130 av disse, og omtrent halvparten av de som tiltales, vil ende opp med å dømmes (65).

Om du måler 65 mot et anslått antall på 8.000, så vil det si at sannsynligheten for å dømmes for voldtekt er 65/8000=0,8%. Om vi sier at faktisk antall voldtekter er halvparten, 4000, så er tallet 1,6%.

Om vi bare ser på anmeldte voldtekter, så er tallet 65/800=8%. Hvordan du enn snur og vender på det, så viser tallene at sannsynligheten for å dømmes for en voldtekt er svært liten.

Den er betydelig lavere enn for annen grov vold. Dermed kommer mitt første spørsmål til deg:

Hvorfor skal kvinner anmelde voldtekt?

Vi vet at rettsprossessen for voldtektsofre er svært tung, og bidrar til å forsterke de traumer voldtekten påførte henne. Med 12:1 i odds på at overgriperen dømmes – hvorfor skal hun gå til anmeldelse? Det er svært dårlige odds. Belastningen slår meg som så stor at jeg ikke ville anbefalt noen å anmelde med slike odds.

Samfunnet viser at man verken kan beskytte kvinner mot voldtekt eller sørge for at voldtektsforbrytere dømmes. Hvorfor skal man da gi allerede skadede kvinner ansvar for å males gjennom rettskverna? Hvem er tjent med det? Ikke kvinnene, for de blir ikke trodd og får ikke oppreisning. Ikke andre potensielle voldtektsoffer, for budskapet fra rettsystemet er at vi ikke kan forvente at våre rettigheter til selv å bestemme over vår egen kropp tas vare på. Og kanskje ikke voldtektsforbryteren, for han får ingen signaler om at han har gjort not galt, snarere et signal om at han kan gjøre som han vil og lyve om det, da går han fri. Og i tillegg, siden alle går fri, har det jo ingen verdi å ikke idømmes straff. Det har ingen moralsk utsagnskraft.

Så hvem tjener på at kvinner anmelder?

Samfunnet ønsker anmeldelse fordi det ikke er OK at noen krenker andres grenser så graverende i et sivilisert samfunn. Men kan vi forlange at voldtatte kvinner skal ta det samfunnsmessige ansvaret for det, ved å anmelde, når det for dem ikke betyr oppreisning og kan påføre den ytterligere traumer?

Jeg har lest en rapport fra en undersøkelse som ble gjort i 2001, et samarbeide mellom Likestillingssenteret og Barneombudet, for å se på behandlingen av voldtekts og incestsaker i rettsystemet. Og det var forstemmende lesning. Det viser at offeret i stor grad er på tiltalebenken og gis ansvar for overgrep begått mot dem. Her er mitt andre spørsmål:

Om det er slik at kvinner skal anmelde fordi det er ønskelig for samfunnet at de gjør det, må noe gjøres for åsikre at begrepet voldtekt brukes objektivt og ikke subjektivt. I rettssalen må det faktum at kvinnen sa NEI være styrende, ikke hva hun hadde på seg, hvor hun var, om hun hadde drukket, og i hvilken grad hun var fysisk skadet av overgrepet.

Hva kan du gjøre for å bidra til at begrepet ikke blir subjektivt bestemt og avhengig av dommeren som ser?

  • Visste du at det i rettsaker er slik at mens kvinners påkledning som regel er beskrevet i detalj, har man funnet mannens påkledning beskrevet i svært få tilfeller?
  • Visste du at en kvinne som ikke har fysiske skader ofte ikke er troverdig, selv om det å ikke gjøre kraftig motstand kan være det lureste hun gjør? Det handler om å berge liv og helse.
  • Visste du at det ofte bruk av alkohol eller andre rusmidler ser ut til å kunne gi kvinnen et medvirkningsansvar, mens det i forhold til tiltalte synes å ha karakter av formildende elementer? Altså, uansett hvem som var full så diskrediteres kvinnen, mens det for mannen er en formildende omstendighet.

Alle mine spørsmål og dilemmaer kan egentlig samles opp i følgende: Hvordan kan det i Kongeriket Norge i 2007 være en så dårlig rettssikkerhet for voldtatte? Ingen andre grove forbrytelser har en så lav sannsynlighet for å pådømmes etter anmeldelse, så vidt meg bekjent. Selv om tiltalte skal sikres sine rettigheter, så blir det meningsløst å ha en paragraf i lovverket som man kan forbryte seg mot med 99% sannsynlighet for å gå fri.

I 2004 ble 45 dømt for voldtekt, 29 ble dømt for drap, og 286 ble dømt for vold mot offentlig tjenestemann. Og uansett hvordan du snur og vender på det, så tror jeg at antallet faktiske voldtekter er betydelig høyere enn antallet drap og mengden av vold mot offentlig tjenestemann. Sier dette noe om hvordan samfunnet ser på voldtekt?

Til slutt, igjen takk for at du er klar når det gjelder holdninger til voldtekt og ansvar for voldtekt. Jeg tror det i lengden betyr noe, faktisk ganske mye. For det handler om holdninger når man ikke respekterer andres grenser og deres rett til å bestemme over sin egen kropp, uansett hvordan de ser ut og hvor de er.

Iskwew

Knut Storberget svarte på brevet mitt.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

Top