Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Fakta om rettsvesenet og voldtektssaker

17.09.06 i StatistISK

Debattdel til denne faktadelen om voldtekt finnes her. Tråden ble for lang som en tråd.

Tallenes tale
Jeg har brukt litt tid på å samle inn data om dette. Dataene er forholdsvis lett tilgjengelige om du vet hvor du skal lete. De ligger i Statistisk Sentralbyrås databaser. Nå handler denne debatten i liten grad om fakta, som regel, den handler mer om kvinners skjørtelengder og om hvorvidt kvinner selv har ansvar for at de voldtas. Men som alltid synes jeg det er greit å begynne med fakta.

Amnesty International anslå at det begås 8-9.000 voldtekter i Norge hvert år. I hovedsak er det menn som voldtar, enten offeret er mann eller kvinne. Noen kvinner voldtar også, men de er få i den store sammenhengen. Så derfor er mitt fokus i denne tråden kvinner som er voldtatt av menn. Fordi det rett og slett er flest av dem. Uten at det finnes statistikk på det, meg bekjent, vil jeg tro det er scenariet i 90% av tilfellene. Så de som blir indignert over at jeg skriver om kvinner voldtatt av menn anbefaler jeg at skriver selv om menn som voldtas. For det er selvsagt et minst like stort overgrep.

Antall anmeldte voldtekter i Norge er stigende. Hvorvidt dette skyldes flere anmeldelser eller holdningen til det å faktisk anmelde, vet jeg ikke. Men jeg tror i hvert en del av det arbeidet som er gjort i form av voldtektsmottak har virket positivt.


Når det gjelder konsekvensen av disse anmeldte voldtektene er bildet følgende:


Altså: i gjennomsnitt for 1991-2001 ble 83% av alle anmeldte voldtekter enten ikke etterforsket (16%) eller henlagt (67%). I 17% av tilfellene ble det tatt ut tiltale, og av disse ble 60% omtrent pådømt straff.

Antallet voldtekter som etter anmeldelse er etterforsket ligger relativt høyt, i gjennomsnitt på 84% i den perioden der jeg har data, altså 1991-2001. Men antallet der det tas ut tiltale er fallende.


Tiltaleprosenten er altså halvert fra 1991 til 2001. Jeg vet ikke hvorfor, men det jeg har sett beskrevet er at bruken av DNA-bevis har gjort det vanskeligere å få en voldtektsforbryter tiltalt og dømt. Det som nemlig skjer, er at mens strategien før var å nekte for å ha vært på stedet, og dermed bli tatt i løgn av politiets etterforskning, er strategien nå å si at samleiet var frivillig. Det kan sjelden bevises i teknisk bevisforstand. I så fall må det være vitner til voldtekten, og det er det sjelden.

Interessant nok ble 45 dømt for voldtekt i 2004. 29 ble dømt for drap, og 286 ble dømt for vold mot offentlig tjenestemann. Og uansett hvordan du snur og vender på det, så tror jeg at antallet faktiske voldtekter er betydelig høyere enn antallet drap og mengden av vold mot offentlig tjenestemann.

Behandlingen i rettssystemet

Når en sak først har kommet gjennom det rimelig trange nåløyet det er at en voldtektsforbryter blir tiltalt, vil jeg tro at vi sitter igjen med relativt grove saker. Ofte er det teknisk bevist at det har foregått et samleie – man har DNA-bevis. Det som da gjenstår er hvem man tror på. Jeg fant for en stund siden en rapport som gikk gjennom 248 rettsavgjørelser i voldtekts- og sedelighetssaker. Av disse gjelder 178 saker voksne, og resten barn. I denne forbindelse er voksne definert som over den seksuelle lavalder, altså over 16 år. Rapporten er et samarbeide mellom Likestillingssenteret og Barneombudet.

Hovedkonklusjoner:

Den forførende kvinnen

Sitat fra en herredsrettsdom avsagt i 1996: “Hun hadde drukket et par øl… Hun hadde på seg en gul, prikket, helt oppkneppbar sommerkjole. Den samme kjolen hadde hun for øvrig hatt på seg den siste gang hun var seksuelt sammen med tiltalte i begynnelsen av juni.”

Kvinnens atferd er av stor betydning i dommene. Vurderinger av kvinnens atferd gjennom hennes bruk av alkohol, hennes klesdrakt og hennes relasjon til overgriperen. Om kvinnen ifølge retten i tilstrekkelig grad motsatte seg overgrepet synes også å være sentralt for domstolens vurdering. Altså er det en holdning i rettsvesenet som går ut på at kvinnen selv har ansvar for at hun er voldtatt. Om den ikke er uttalt eksplisitt, så ligger den der underforstått.

Mens kvinners påkledning som regel er skrevet i detalj, har man funnet mannens påkledning beskrevet i svært få tilfeller. Kvinnens påkledning har der med betyning, men ikke mannens. Og mens enhver politimann sannsynligvis vil råde en kvinne som blir voldtatt til å ikke slåss mot en sterkere overgriper, for på den måte å begrense potensialet for å bli skadet, så gjør det sannsynligheten mindre for å få en overgriper dømt.

Er fornærmede sammenbruddet nær?
Det gjelder å være skikkelig knekt om du er blitt voldtatt. Er kvinnens psykiske påkjenninger så store at medisinsk behandling er påkrevet, synes dette å virke særlig styrkende på domstolens vurdering av hennes troverdighet.

Min tolkning av dette er at det er en bestemt oppskrift kvinner må følge for å være troverdige. Jo mer av et ynkelig offer kvinnen er, jo bedre er det, om hun ønsker at overgriperen skal dømmes.

Tidligere relasjoner

Det har betydning om du kjenner overgriper eller ikke. De fleste voldtekter er ikke overfallsvoldtekter, de er begått av en kvinnen kjenner. Hvordan det tillegges betydning varierer imidlertid. “I enkelte saker er forholdet vurdert som skjerpende. Begrunnelsen retten da gir er i hovedsak det tillitsbruddet som har funnet sted. I andre saker har retten vurdert helt motsatt. Da kan det fremstå som formildende at tiltalte er, eller har vært, en kjent seksualpartner.”

Det som i hvert fall er sikkert, er at man ikke kan se voldtekt som en objektiv forbrytelse der kriteriet er om begge parter samtykket til samleie.

Bruk av alkohol og andre rusmidler

“Vurderingen av rusatferd fremstår som ulik og uforutsigbar når det gjelder tiltalte og fornærmede. Bruk av alkohol eller andre rusmidler ser ut til å kunne gi kvinnen et medvirkningsansvar, mens det i forhold til tiltalte synes å ha karakter av formildende elementer.”

Altså: Kvinner må ta delansvar for overgrep mot dem, om de er påvirket av rusmidler, mens det samme for mannen er formildende. Kvinnen skulle ikke ha drukket, mannen får mindre straff fordi han var påvirket.

Den impulsive og ukontrollerbare mannen

Både betydningen kvinnens påkledning har, og den overfor beskrevne betydningen av rus, viser en holdning til mannen som går på at han rett og slett ikke kan styre seg, under gitte omstendigheter. Er han full og en kvinne har sommerkjole på, så er det liten en mann kan gjøre: han er styrt av driftene sine.

“I noen av dommene vurderer retten tiltaltes overgrep som en impulshandling – at overgrepet skyldes tiltaltes «primitive drifter». I de dommene hvor dette er et tema tenderer vurderingene mot et formildende hensyn.”

Noen sitater fra noen dommer som sier en del om holdninger:

“fornærmede var lettkledd, iført en tynn nedringet selskapskjole til tross for kulde og tidspunktet, om lag 23.30″

Fornærmede “var ikledd nattkjole og morgenkåpe da hun lukket opp og slapp [ham] inn i leiligheten”. Denne kvinnen ble utsatt for voldtekt av en venn som kom på besøk.

“hun hadde drukket et par øl […] Hun hadde på seg en gul, prikket, helt oppkneppbar sommerkjole […] den samme kjolen hadde hun for øvrig hatt på seg den siste gang hun var seksuelt sammen med tiltalte i begynnelsen av juni.”

Hvorfor beskrives dette så nitidig? Hvorfor tillegges det betydning? Det kan ikke være av andre årsaker enn at retten mener at hvordan kvinnene var kledd har betydning for hvorvidt dette er en voldtekt eller ikke.

“Flertallet peker her på at fornærmede kunne ha utøvet en noe større motstand, og at dette ville være naturlig, dersom samleiet ikke var frivillig fra hennes side. Flertallet legger til grunn at i det minste det at fornærmede ble med mot soverommet, må innebære et element av frivillighet.”

“…hadde hatt et sosialt liv med deltakelse på fester også etter den påståtte hendelsen.
Hun hadde også arrangert fest selv.”

En annen kvinne (ble) ansett troverdig fordi hun “ga ekte uttrykk for angst og redsel, hun gråt og hyperventilerte”. I en annen sak forklarte et vitneseg om liknende reaksjoner fra den fornærmede. Til dette bemerket retten: “Slik retten ser det, er fornærmedes reaksjon i ettertid forenlig med voldtekt.”

Det er om å gjøre å være traumatisert i veldig stor grad, om du skal ha håp om at overgriperen dømmes. Du skal yte motstand i en grad som kan påføre deg store fysiske skader, altså ikke på noen måte være paralysert eller passiv for å begrense skade. I tillegg skal du ha så store psykiske traumer i etterkant at du ikke evner å ha et sosialt liv. Dessuten bør du være rolig, du bør være hysterisk.

“Eneste formildende [omstendighet] er at handlingen synes skjedd impulsivt og under en viss alkoholpåvirkning”

“Det legges en viss vekt på at hendelsen var situasjonsbetinget og at tiltalte var uvant med inntak av større mengder alkohol”

Alkohol er formildende for en overgriper.

Det er mange flere interessante sitater i rapporten, som understreker det jeg mener er et holdningsproblem i rettsvesenet. Og det kan kanskje ha sammenheng med kjønnssammensetningen. I de undersøkte sakene var 27% av rettens medlemmer kvinner og 73% menn.

Dommens lengde

Jeg har foreløpig bare tall for 2004. Da ble 45 dømt for voldtekt, med følgende straffeutmåling:

1 Betinget
7 Betinget+ubetinget
2 Ubetinget 6-11 mnd
16 Ubetinget 1-2 år
15 Ubetinget 3-4 år
4 Ubetinget 5-6 år

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med:

25 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Undre says:

    Hør! Hør!

  2. Iskwew says:

    Var ikke sammenligningen med antall dømte for vold mot offentlig tjenestemann interessant?  Jeg nekter å tro at vold mot tjenestemann er 7 ganger så vanlig som voldtekt.

  3. Undre says:

    Ikke snakk om at “vold mot tjenestemann” er 7 ganger så vanlig, nei.

    Jeg vil tro at tjenestemenn anses som særs troverdige vitner pluss at de mest sannsynlig i nærmere 99 av 100 tilfeller har vitner til volden. Og selvsagt skal man ikke akseptere vold mot tjenstemenn, men “vold mot tjenestemann”-statistikken satt opp mot voldtektsstatistikken viser at noe er svært råttent i systemet.

  4. Iskwew says:

    Nei, det tror ikke jeg heller. Og det er vel neppe slik at offentlige tjenestemenn får påkledning brukt mot seg.

    Something is rotten in the Courts of Norway.

  5. blues4u says:

    Voldsomt så produktiv du har vært i dag da Isk! Interessant tema og analyse!
    Har endel kommentarer, men trenger søvn etter lang arb. dag, så jeg nøyer meg med en kort en nå foreløpig.
    Du tar opp kvinnens påkledning. Jeg mener (selvfølgelig) ikke, at om så en kvinne skulle ha gått naken, gir det noen en større grunn/rett/unnskyldning til voldtekt, men i.f.t sexy påkledning er vel DET noe kvinnen er ganske alene om. Jeg tenker på lettkledd (gjennomsiktig), åpent for visning av litt kløft, evt. mye og dyp, høy kjolesplitt og/eller veldig korte skjørt. I mange tilfelle et sex-objekt for mannen! Opplagt, og dette er jo som oftest kalkulert, vil jeg tro! (Ikke noe galt i det i utgangspunktet, jeg liker at en kvinne både ser, og liker å se sexy ut!)
    Hvor ofte er mannen ett sex-objekt for kvinnen, i form av påkledningen? Selvfølgelig pynter endel menn seg, men det blir allikevel ikke på samme måten. Ikke SÅÅ “dristig”, på en måte. Blir ikke den samme sex-appealen i dress!
    I lys av dette er det vel mer forståelig at kvinnens påkledning kommer oftere i fokus (i retten), enn omvendt?
    Eller?

  6. Iskwew says:

    Det som ikke er forståelig eller akseptabelt med at dette brukes i retten på en måte som indikerer at man mener at kvinnens påkledning har vært medvirkende årsak til at hun er voldtatt. Det skulle ikke ha noen betydening men det har betydning.

    Noen ganger i debattene om dette får man inntrykk av at kvinner helst burde gå i burka. Dit vil vi ikke, vi vil kunne kle oss som vi vil. Poenget er, som du sier, at uansett påkledning har man selv rett til å sette grenser.

    Og… kvinner vil gjerne være sex-subjekter, ikke objekter.

  7. Tiqui says:

    Det er jo klart at en kvinne ønsker å kle seg flott, både for å føle seg vel, få oppmerksomhet og fange interesse. Men det er fryktelig langt mellom oppmerksomhet fra andre til å ikke lenger ha rett til å si nei… Selv om man med påkledningen ønsker å fange interesse, er det på ingen som helst måte en unnskyldning for enhver mann å ta for seg, edru eller full, uavhengig av hennes aksept! Nei er nei, uansett når, hvor, hvordan eller hvor beruset det er uttalt. Nei er nei uansett omstendighet.

    Unnskyldningene i overgrep mot barn er ofte det samme: “Hun gjorde seg sexy for meg.” Der snakker man ikke om barnets påkledning som formildende i rettsalen fordi man forventer at voksne folk skal kunne oppføre seg ansvarlig overfor barn. Hvorfor skal man ikke sette samme forventningen til ansvarlig oppførsel overfor voksne kvinner?

  8. Iskwew says:

    Tiqui: Dette handler om holdninger, det er der støtet må settes inn. Vi må bare gjenta til vi blir blå i fjeset, at nei uansett er nei.

    I tillegg handler det om at menn bør bli veldig provosert over å bli sett som hormoner på to bein, uten styring og kontroll over sine egne handlinger. Jeg hadde ikke funnet meg i å bli fremstilt slik.

  9. Goodwill says:

    Ja, jeg føler det provoserende at menn settes i bås, at vi ses på som hormoner med bein. Jeg vet jo at det ikke er sånn, i hvertfall ikke det store flertall. Derimot et “lite” mindretall, det er de som begår slike handlinger, og er det mulig å påvirke holdningene deres?

    Jeg lar meg berøre av fortellinger om overgrep, men gjør disse det? Er ikke egentlig det å ikke kunne styre seg selv et avvik?

  10. Iskwew says:

    De det i hvert fall bør kunne la seg gjøre å påvirke, er de som sitter i rettssalene, og som er med på å underbygge dette synet på mannen. Noen av de sitatene jeg har sett fra dommer viser jo at man ser mannen som en som ikke kan styre seg.

    Om du kan påvirke de som begår overgrep? Ikke vet jeg, men jeg har i hvert fall den grunntanke at alle kan påvirkes og alle er i konstant utvikling. Og jeg er heller ikke av de som tar avstand fra behandling av overgripere på individnivå, slik som deler av den ekstreme kvinnebevegelsen gjør. Det er håp for alle, selv overgripere. Og jeg har jo tro på ansvarliggjøring også. Hva lærer en overgriper som får kortere straff fordi offeret hadde dyp utringing og han selv var full? Han lærer at

    a) Det var ikke min skyld, jeg trenger ikke ta ansvar for egne handlinger.
    b) Godt at jeg hoppet på hun med den dype utringingen.
    c) Godt at jeg var full.

  11. Goodwill says:

    Der er jeg helt enig med deg. Retten, av alle, skal være korrekt i forhold til ikke å vektlegge forhold som ikke skal ha betydning for skyldspørsmål, ikke vektlegge formildende omstendigheter som ikke er det.

    Et tankekors er at i lavere rettsinstanser sitter det legdommere…plukket ut blant vanlige folk. Det har ført til mange merkelige domsavsigelser. Heldigvis blir mange av dem omgjort høyere opp i systemet, men de er likevel med på legitimere svake holdninger. Skremmende.

  12. Iskwew says:

    Det er også interessant å lese at lavere rettsinnstanser ikke følger opp presedens fra høyesterett. Høyesterett har jo skjerpet en del straffer, uten at det endre noe i lavere instanser. Men jeg har forstått det dithen av Storberget har tatt tak i det, overfor rettsvesenet.

    Bruken av legdommere har nok ført til mange merkelige dommer ja. Forøvrig er også fordelingen mellom kvinner og menn skjevest i lavere rettsinstanser. Det kan også ha betydning. Det er mer balanse i lagrett og høyesterett.

  13. ARRRG! says:

    Og over til noe helt annet..

    Hva med kvinner som med vilje blir gravide og dekker seg under at de bruker f.eks p-piller når de verker etter å ha barn.

    Hvor er mennsrettigheter til selvbestemt abort?. Kanskje f.eks i tidlig 30 årene, “bruker pulepiller” og “tilfeldig” ble gravid. Da er menn prisgitt hva kvinnen ønsker, velger hun å ha barnet så står vi rettsløse i den sammenhengen. Selv om man ble lurt av kvinnen, `hva med våres rettigheter, barnebidrag i den sammenhengen, ja man kan sikre seg bedre men alle vet at de fleste som har vært sammen med noen en eller fler ganger ofte dropper gummi hvis jenta bruker f.eks p-piller.

    nei takke meg til å kappe kabelen så raskt som mulig eller holde seg unna verpesjuke kvinner i tidlig 30 årene. Og ja, det finnes mange kvinner der ute som er verpesjuke i midten av 30 årene og kanskje litt eldre som uten å ha funnet mannen i sitt liv sikter på en som er snill, grei, har gode gener og inntekt nok til å kunne bidra med barnebidrag. Eller de dropper å si noe og blir gravide og tar jobben selv, om det er noe bedre vet jeg ikke. Kan jo kanskje spørre kvinner som har gitt bort sitt barn ved fødsel om de angrer senere i livet på at de ikke har møtt sitt barn, ja jeg tror det blir litt av det samme for oss menn.

    Jeg skjønner godt at det er en moralsk vanskelig debatt siden kvinnene tross alt bærer livet i sin mage, men det er mange aspekter rundt dette som er vanskelig. Menns rettigheter i denne sammenhenger er ikke eksisterende og dette kan du som oppegående dame skrive litt i stedet for den feministiske varianten som alltid skal kritisere menn og ikke sak.

    Takk og lov for at det har gått bra så langt, men etter noen litt skumle damer og noen som har tatt angrepillen (der jeg slapp å bekymre meg fordi jeg var til stedet (takk)) så tror jeg at jeg skal klippe kabelen.

    Så her er utfordringen til deg, ta denne diskusjonen din i bloggen din, prøv å se det fra alle vinkler. En belysning av menn og kvinners rettigheter, moralske dilemma osv.

    Dette ble usammenhengende og rotete, men en del stikkord og brannfakler. Lykke til med artikkelen.

  14. Iskwew says:

    Først: Du er relativt anonym. Da er det lettere å stikke frem brannfakler. Og om du er så opptatt av dette, så kan du jo skrive om det selv? Jeg skal i så fall både lese og kommentere. Selv skriver jeg om det jeg ønsker å skrive om, det jeg kommer på og skrive om, og ikke nødvendigvis om det en anonym bloggleser synes jeg bør skrive om. Det er et hav av muligheter til gratis blogger der ute.

    Når det gjelder menn som ikke vil ha barn, finnes det kondom. Menn har like stort ansvar for prevensjon som kvinner. Dessuten er det da menn som har kontroll. Vil du ikke ha barn, så sørger du for at kvinne du er sammen med, ikke blir gravid. Det er lov å sette grenser, og det er lov å ta ansvar.

  15. ARRRG! says:

    Regnet ikke med at du tok tak i denne saken nei.

    Da lar jeg den ligge, orker ikke å engasjere meg noe mer i den saken.

  16. Iskwew says:

    Det du ikke orker å engasjere deg i selv, det kan du ikke regne med at andre orker å engasjere seg i. Eller hva synes du?

  17. ARRRG! says:

    Nei, ser det, dårlig forsøk på å få en feminist til å se ting fra menns ståsted også men det var relativt dødfødt. At du er en blogger med daglige artikler vitner om mer engasjement enn andre som ikke har blogger eller orker å argumentere for alt til en hver tid.

    Glem det, nå er det lunsj.

  18. Iskwew says:

    Jeg blogger fordi jeg er opptatt av, og skriver om, alt mellom himmel og jord. For at jeg skal skrive, så må jeg skrive det som til enhver tid faller meg inn, og ikke det som andre synes jeg burde skrive om. For det tar nok tid som det gjør. Og tatt i betraktning at jeg har vurdert å ta en pause, siden det tar mye tid og krefter, tror jeg at om du ønsker innlegg skrevet så får du skrive dem selv. Du vil dessuten kunne beskrive det bedre fra en manns synsvinkel enn jeg gjør. Så er du opptatt av prevensjonsbruk, angrepiller og kabelkutting, synes jeg du er rette mann til å skrive.

    Jeg skal lese og kommentere.

  19. Goodwill says:

    Man SKAL sette grenser, og man SKAL ta ansvar. Menn også.

    Dette synes jeg var tøvete, Arrrg.

  20. Iskwew says:

    “SKAL” er bedre enn “Er lov til”, Goodwill. Det er jeg enig i.  Sutring om “Urettferdig!!” i etterkant har jeg ikke så stor respekt for. 

  21. ET says:

    Syns det var en veldig interessant sammenligning det med antall dømte for voldtekter vs dømt for mord og og vold mot offentlig tjenestemann, sier litt om mørketallene. Jeg tror det har bakgrunn i noe av de andre forholdene som du nevner, som feks påkledning og “forventet reaksjon”. Genrelt tror jeg jenter har lettere for å ta ansvar/skylda for ting enn det gutter har, så hvis ei jente er på vei hjem fra fest i en utringet kjole, for så å bli voldtatt, har hun lett for å ta skylda selv: “Det var min skyld for jeg hadde på meg den kjolen”. Dette underbygges av voldtektssakene media skriver om, feks den der en 23 år gamle mann ble frikjent fordi juryen mente at offerets jeans var så trang at hun måtte ha hjulpet til selv for å få den av (http://www.dagbladet.no/2010/05/01/nyheter/utenriks/overgrep/11528666 ).

    I tillegg kan det være vanskelig å skjønne HVORDAN og HVORFOR et annet menneske kan gjøre noe slikt mot en, spesielt hvis det er en man kjenner, og fordi det egentlig er ufattelig, må det jo være en selv det er noe galt med dvs det er ens egen feil.

    Du nevner også “forventningen” om at voldtektsofferet er ei knekt og traumatisert jente. Jeg tror at en slik offerrolle er vanskelig å anerkjenne eller relatere seg til for mange oppgående, selvstendige og tøffe jenter. De sier kanskje at “ja, det var ikke et samleie jeg var med på, men det var ingen voldtekt” fordi det er uforenelig med den de er, på en måte. Man vil ikke settes inn i den båsen samfunnet har skapt av ei jente som ikke kan ta vare på seg selv, et slags objekt der alt koker ned til “frivillig sex or not”.

    Det aller tristeste i denne saken syns jeg likevel er at mannfolka lar “alkohol” og “drifter” passere som naturlige formildende omstendigheter, at de lar seg redusere til personer uten kontroll over egne lyster som om de er mer dyr enn mennesker. Nei, makan til stereotypisk syn på mann og kvinne som det man finner i voldtektskontekst, skal man lete lenge etter!

  22. Iskwew says:

    Den med at alkohol er formildende for overgriper og diskrediterende for den som voldtas er ganske forstemmende, ja. Du skulle nesten ikke tro det gikk an i vår tid, men det gjør det altså.

Top