Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Julenissen fra finansielt ståsted

01.12.06 i HumoristISK

Siden ingeniørene nå har regnet frem en del ting knyttet til Julenissen, er det vel på tide at vi økonomer bruker de tallene til å se litt på lønnsomheten i prosjekt «Julenissen». I beregningene tar jeg ingeniørenes underliggende beregninger for gitt. Noe jeg normalt IKKE vil gjøre, altså. Slike ingeniør-tall er av de tingene jeg pleier å gå ganske grundig etter i sømmene.

Men da er jeg avhengig av kommunikasjon, og det er ikke alltid lett, ettersom ingeniører har det med å se økonomer som mer eller mindre irriterende summende fluer med alt snakket om at ting ikke bare skal være stort, det skal også lønne seg. Det lar seg gjøre å kommunisere med ingeniører, er min erfaring, om du bare er tålmodig, innser at det er ingeniørene som kommer til å gå inn i historiebøkene, ikke økonomer, og dessuten smiler blidt. Men siden ingeniøren som har gjort beregningene er Ukjent, lar det seg altså ikke gjøre i dette tilfellet. Dermed får vi ta det han sier for gitt, selv om det strengt tatt er en litt skremmende beslutning.

Det første som må gjøres for å se på lønnsomheten i prosjekt «Julenissen» er å ta noen grunnleggende forutsetninger om fremtiden. For å gjøre det, må vi sørge for at startpunktet stemmer noenlunde med virkeligheten.

Forutsetninger om startpunktet og utviklingen derfra.

Antall barn:
378 millioner, hvorav 350 millioner er snille barn som dermed skal få noe av nissen. Det vil si at omtrent 92,5% av alle barn er snille, og det tror jeg på. Vi forutsetter at antall barn vokser med 1% i året.

Antall reinsdyr:
360.000 til å begynne med, deretter vekst med 1% per år, som for antall barn. Vi antar at det å fore og passe på et reinsdyr koster kr. 5.000 per år.

Antall smånisser:
Noen må selvsagt pakke inn alle pakkene. Her har ikke den ukjente ingeniør regnet ut noe, men det kan jo vi gjøre. Om vi antar at det tar 2 minutter å pakke inn en gave, at smånissene jobber innenfor arbeidsmiljølovens rammer i 45 uker per år, vil det si at vi trenger omtrent 6.500 smånisser totalt for å få pakket inn alle gavene. Antall smånisser må også vokse i samme takt som antall barn, altså med 1%. Vi antar at smånissene har en timelønn på omtrent 100 kroner per time.

Det kan høres lite ut, men de kan jo ikke akkurat velge og vrake i jobber. De er nisjearbeidstakere.

Kostnadsutvikling:
Vi forutsetter at kostnadene utvikler seg i takt med en inflasjon på 2,5% per år, med unntak for lønn til smånissene, som vi antar vil utvikle seg med 4% per år. Det vil altså si at smånissene vil få forberet sin reallønn, som andre norske arbeidstakere (ja da, Julenissen og smånissene er norske, om det var noen tvil om det).

Basert på dette kan vi beregne budsjettet til Julenissen i år 1:

Driftskostnader:

* Gaver
Dette er den største utgiftsposten. Barn blir som kjent mer og mer kresne, det skal være xbox, Legoborg, mp3-spiller og så videre. Vi antar at Julenissen er såpass til økonom at han har forstått at han må holde kostnadsnivået nede, og dermed kjøper inn i stort i Kina til lave priser og får de 350 millioner gavene fraktet til Nordpolen på billigste måte. Om vi antar at kostnaden til innkjøp er 100 kroner per barn, vil det si en kostnad på

35 milliarder kroner

* Lønn til smånisser
Nå vet ikke jeg hvor mye smånisser jobber, men vi får vel anta at Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidstiden. Da vil et normalarbeidsår tilsi 1.760 timer a 100 kroner, og totale lønnskostnader på

1,1 milliarder kroner

* Driftskostnader til reinsdyr
Reinsdyr må ha mat, stell og dermed noen til å passe på seg. Dette er som sagt anslått til 5.000 kroner per dyr og år, altså totale kostnader på:

1,8 milliarder kroner

* Overhead
Dette er kostnader til administrasjon, utstyr, husleie, forsikring o.a. For å gjøre det enkelt kan vi si at det er 10% av andre kostnader. Det kan være lite eller mye, jeg aner egentlig ikke hvor mye kostnader Julenissen vil ha for å drifte virksomheten. Total kostnad:

3,9 milliarder kroner

I tillegg kommer finanskostnader. Dem kommer jeg tilbake til.

Driftsinntekter:

Julenissen må jo ha noen inntekter for å finansiere alt dette. Og det er mangt og mye en Julenisse kan tjene penger på.

Det vi må ha klart for oss, er at ikke noe er gratis, ei heller Julenissen.

* Bruk av merkevarenavnet «Julenissen»
Her er det selvsagt store muligheter til å tjene penger. Hvor mange ganger blir ikke merkevarenavnet brukt i løpet av et år? Uendelig mange ganger, spør du meg. F.eks. har Tigerungen brukt det daglig i noen måneder nå. Om vi antar at hvert barn bruker navnet 50 ganger (alle barn, selv de som ikke er snille), og at andre (500 millioner) bruker det litt mindre, la oss si 1/4 av frekvensen til barn, og at det koster 1 krone å bruke navnet (det vil si omtrent 60 kroner for vår familie per år, ikke urimelig om du spør meg), så gir det en inntekt på ca.

25 milliarder per år, som forventes å vokse med 1% mer enn inflasjonen per år (i takt med befolkningsveksten)

* Honorar for modelloppdrag
Julenissen er jo avbildet overalt; på julekort, julepapir, i form av Julenissestatuer, Julenissedukker etc. Det er bare rett og rimelig at han får betalt for det. La oss anta at Julenissen skal ha 1 krone og 50 øre per avbilding og at han avbildes (minst) 10 milliarder ganger i løpet av et år. Det gir en inntekt på

15 milliarder kroner

* Honorar for opptredener i førjulstiden
Som kjent opptrer Julenissen også med sitt fysiske kontrafei både her og der. Dette skal han selvsagt ha godtgjørelse for. At han i hele tatt har tid til det midt i alle forberedelsene er en gåte, men det har han i hvert fall. Vi får anta at han synes det er verdt det. 1.000 kroner pr. gjesteopptreden bør ha få. Om vi regner med 1 million slike, gir det inntekter på

10 milliarder kroner

reisdyr* Utleie av reinsdyr
Julenissens flotte reinsdyr har bare arbeidsoppdager ett døgn per år, og det vi si at det er mulig for Julenissen og leie dem ut andre deler av året. Dog ikke for mye, ettersom de må fetes opp for å klare påkjenningen på julaften, og de må hvile en lang periode etter den påkjenningen. Men om vi antar at hvert reinsdyr kan leies ut i 1.000 timer per år, gir den en inntekt på

360 millioner kroner

Investeringsbudsjett:

Før Julenissen setter i gang må det investeres noen kroner for å få det hele i gang. La oss anta at dette kommer til å koste:

15 milliarder for fasiliteter på Nordpolen.
Det er ikke billig å bygge i så ugjestmilde strøk. og om du skal ha oppstalling av f.eks. 360.000 reinsdyr, sier det seg selv at du trenger en del stallplass. I tillegg kommer lokaler for pakking av gaver, administrative fasiliteter, infrastruktur etc.

7,2 milliarder til innkjøp av reinsdyr
Så store mengder reinsdyr kan du ikke bare dra på vidda og plukke inn. Sannsynligvis måtte Julenissen ha drevet med avl av reisdyr i årevis for å ha 360.000 reinsdyr klare. Men vi får anta at de kan kjøpes. Og vi snakker ikke om hvilke som helst reinsdyr her, men om reinsdyr med jetmotor. De er nok ikke billige. Sannsynligvis er de 20.000 per reinsdyr jeg har anslått for lite.

Vedlikeholdsinvesteringer
Julenissen kan ikke investere, uten å regne med å måtte vedlikeholde anlegg og reinsdyr. Jeg har derfor antatt 15% av kapitalbasen som årlige vedlikeholdsinvesteringer.

Finansiering:
Jeg antar at Julenissen vil finansiere dette med omtrent halvparten gjeld og halvparten egenkapital. Jeg har antatt 5% rentenivå, og at egenkapitaleierne vil forlange 15%. Det ligger nemlig mye risiko i prosjekt Julenissen. Inntektene er usikre. Kanskje vil fremtidens mennesker ikke verdsette Julenissen nok til å ville betale for bruk av navnet eller Julenissen som modell? Kanskje vil ikke folk lenger ta seg tid til opptredener av Julenissen? Og kanskje vil samtidig barnas krav til kvalitet på gavene øke? Da ser ikke regnskapet så bra ut. Selv om det er sannsynlig at långiverne vil få igjen pengene sine – for det er en solid kontantstrøm de første årene. Men på sikt vil ikke lønnsomheten bli god. Så for aksjeeierne er det risikabelt, dette prosjektet.

Aksjeeierne bør få omtrent 1,5 milliarder i utbytte per år.

Jeg har antatt at Julenissen er en virksomhet som ikke skattebelastes. Julenissen holder tross alt til offshore, selv om det ikke er palmer, strender og paraplydrinker på Nordpolen.

Så altså, her er Julenissen fra finansperspektiv, i milliarder kroner:

Dette gir en rimelig god kontantstrøm og evne til å betjene eiere, långivere og til å bygge opp bufferkapital. Går det etter forutsetningene kan nok eierne forvente ekstraordinært utbytte også.

MEN! Og det er et stort men: Det innebærer at vi må fortsette å verdsette Julenissen, vi må fortsette å se på gleden som tindrer i barneøyne ved juletider som den store verdien det er. Og vi må også få barna til å forstå at det ikke hvor dyr gaven er, som betyr noe, men gaven i seg selv. Det er opplevelsen av overraskelsen, det er forventningen, og det er drømmen som gjør Julenissen så verdifull.

Klarer vi det, vil Julenissen og prosjekt Julenissen kunne leve lenge i landet og være til glede for små og store i overskuelig fremtid. Og for å gi mitt bidrag til det – skal jeg i dag hente frem nissefamilien, med hjemmestrikkede klær og røde toppluer, og glad og fornøyd betale mitt modellhonorar. Til gjengjeld får jeg en strålende blid og forventningsfull Tigerunge. Det vil si at inntekten dekker kostnaden mer enn en gang.

Ho, ho, ho – er det noen snille barn og voksne her?

God førjulstid til alle!

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

30 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Goodwill sier:

    Her må jeg altså ærlig innrømme at jeg stoppet lesingen allerede i første avsnitt, bare MÅTTE inn og kommentere. For dette kan ikke stå uimotsagt! *endelig et tema hvor du og jeg er rungende uenige!*

    Det er da ingen grunn til ikke å ta ingeniørenes beregninger for gitt! Rene faktaopplysninger, rett og slett. Man har da gått år ut og år inn på Norges beste læresteder, studert både Newtons og Archimedes’ lover, og lært å regne ut alt som måtte behøves.

    Jeg synes rett og slett du skal spare deg tiden med å leke controller på noe som en ingeniør har utført! Det er da mye annet å bruke energien sin på.

    Som f.eks å regne ut om julehandelen er lønnsom!

    Men nå: KAKE!

    :o))

  2. Goodwill sier:

    …nisjearbeidstakere, ja! Det er det de er!

    Men ettersom det later til at selv en økonom kan se verdien i noe så ukvantifiserbart som gleden i tindrende barneøyne ved juletider er det håp for fremtiden, og herværende ingeniør kan gå på julebord med lystig sinn 🙂

    *god klem*

  3. Iskwew sier:

    Hah! Ingeniører har det med å tenke at «Big is beautiful» uansett. Før de i det hele tatt har tenkt over om stort er mer lønnsomt enn lite. Så dermed MÅ noen som kan telle penger inn tidlig i prosessen, ellers kan det skli helt ut. Trust me, I know. DIALOG er tingen, Goodwill. Synd jeg ikke kan legge ut noen herværende skrekkeksempler!

    Det er ikke mye som har større verdi en tindrende barneøyne :o) Det er opp til oss å verdsette dem :o)

    God tur på julebord, Goodwill :o))

    *klem*

  4. Arne Brendmo sier:

    Jeg er ingeniør, og må få protestere! Ja, ikke på nisseregnestykket – det er sikkert korrekt – men på dine innledende bemerkninger.

    Når det gjelder hvem som kommer i historiebøkene, må du ta i betraktning at det er en viss forsinkelse ute og går. Man blir ikke historisk mens man lever, for å si det slik. Ihvertfall ikke vanligvis. Og før, til utpå 60-tallet en gang, var det helt klart vi ingeniører som sto i fokus. Så kom et lite intermezzo der ymse andre verdier dominerte, og de siste tjue årene har vi levd i økonomens tidsalder. Så fremtidens historiebøker blir nok fylt med økonomer, skal du se.

    Men det er fint at du går ingeniør-tallene etter i sømmene. Slike økonomer skulle jeg gjerne ha kjent. Min erfaring er at de kommer springende og skal ha et tall nå med en gang, og bare føyser vekk innvendinger om at dette blir ren gjetning. Så tar de med seg gjetningen, oversetter det til kroner, og presenterer det med to strek under svaret på fine plansjer som de viser til andre økonomer.

    Selv har jeg ingen problemer med at ting skal lønne seg. At dette er en _forutsetning_ i de fleste sammenhenger, er en selvfølge. Det er når det blir en _målsetning_ at jeg faller av lasset.

  5. Goodwill sier:

    Hehe – du vet jo at jeg for en gangs skyld ikke var helt seriøs her…som ingeniør er veldig oppmerksom på verdien av samarbeid, ikke bare med økonomer, men med arkitekter, landskapsarkitekter, sosionomer, helsepersonell, og jeg vet ikke hva jeg IKKE har samarbeidet med i jobben min. Driver med planlegging, og planlegging ER samarbeid. Det er det som gjør det så artig!

    Du får ha deg hjem til tindrende barneøyne og islendergarn-i-ball og ha en deilig fredagskveld – hører vinflaskene trekkes opp her!

    *blopp!*

  6. Iskwew sier:

    Det var da voldsomt som ingeniørene glemte nissen :o)

    Arne, problemet med økonomer er at lite av det vi gjør materialiserer seg i store byggverk og sånt. At det står noe lurt i en rapport et sted, det er glemt som mye annet, om 100 år. Men ingeniørverket står fortsatt der :o)

    Jeg driver med litt spesiell lønnsomhetsanalyse. Stokastisk, det vil si at jeg tar høyde for usikkerhet i estimatene og kjøre alt i en simulieringsmodell. Dermed kan godt tallene være usikre. Og det er de jo. Alltid.

    Lønnsomhet er en forutsetning. Og om kapital er et knapt gode, så er den høyeste lønnsomheten et mål, også. Men det blir vel mat for en senere superseriøs post, tenker jeg :o)

    Kanskje du ikke var helt seriøs her, Goodwill :o) Og ja, samarbeide er nøkkelen. Ergo ville jeg kommunisert, spurt og gravd, om ingeniøren i dette tilfellet ikke var Ukjent.

    Islendergarnet og den påbegynte islenderen var merrrrkelig nok ikke rørt. Hmmm. Sjekke om snuter er kalde eller varme…

    Ha et fint julebord! Saude! som vi ville sagt i Brasil.

    Jeg skal hente nissene, tenker jeg :o)

  7. Milton Marx sier:

    Ikke for å være negativ, men jeg har dårlig nytt: Julenissen som merkenavn har gått tapt fordi han ikke har visst å holde det vedlike. All den stund at man aldri ser Julenissen (R) eller Santa Claus (TM), betyr dette at Julenissen innser at han aldri vil kunne forsvare merkenavnet. Trolig har det skjedd det samme med Julenissen, Santa og Santa Claus som skjedde med Dynamite, Eternit og Thermos.

    Det betyr inntekstsiden av regnskapet forverres dramatisk, med mindre Julenissen har andre inntekter (f.eks. royalties fra deltakelse i erotisk film etc). Dermed har trolig nåverdien av Julenissens aktiviteter blitt brakende negativ (dog vet vi ikke hva Julenissen tjener på sine porn star-aktiviteter).

    Tar vi en realitetssjekk på hvordan folk flest opplever jula, finner man støtte for at inntektssiden ikke strekker til. Det viser seg nemlig at Julenissen har måttet ty til en utstrakt bruk av brukerbetaling for sine tjenester: Ikke bare har det vist seg at foreldrene har blitt nødt til å betale gavene – i enkelte tilfeller har de sågar vært nødt til å betale Julenissen for å dele dem ut.

    Alt dette hadde vært unngått dersom Julenissen hadde vist mer om merkevarebeskyttelse.

    Det interessante er imidlertid at de verdiene som var sentrale den gang Julenissen fortsatt hadde merkevarerettigheter ikke har endret seg synderlig. Det viser seg at de økonomiske begrensningene som julenissen slet med, kun er overført til brukerne av tjenestene – som på grunn av sine egne økonomiske begrensninger er nødt til å til å pushe falske verdier som tindrende barneøyne, julefred, hvit jul og medmenneskelighet som alternative juleverdier. Spørsmålet er: lar barna seg lure?

  8. Iskwew sier:

    Neida, Milton. Julenissen får royalty for alt han. Du ser bare ikke merket. Men noen sørger for at Julenissen får sitt.

    St. Nicholas, den originale, levde som kjent på 400-hundre tallet, i Myra. Han opprettet en hemmelig ridderorden for å beskytte sine rettigheter. Dette er en hemmelig ridderorden, som er videreført til vår tid, kalt St. Nicholas Ridderne av det Firkantede Bord (S.N.R.F.B). Ingen ser dem, ingen vet hvem de er. Men alle som bruker navnet i kommersiell sammenheng får regningen. Og av ordlyden på den, vet de også at det er best å betale den. Det er ikke mange som har kommet godt fra å ikke gjøre det, for å si det slik. All deres virksomhet har gått den veien høna sparker, og siden dette dokumenteres grundig i vedlegg til regningen, og den dessuten ikke er såååå ublu, er det slik at regningene stort sett betales. På forfallsdato, og uten ugrunnet opphold.

    Ser du noen gang forkortelsen S.N.R.F.B. på en regning, Milton, er det best å betale.

  9. Tonje sier:

    Jeg er redd du har glemt noen store utgiftsposter, Iskwew! 350 millioner snille barn sender selvsagt brev til julenissen, og i tråd med god forvaltningsskikk skal de ha svar innen 3 uker. Det må altså settes av midler til å lønne store mengder nissesaksbehandlere (flerspråklige), og det må opprettes diverse klageorgan (gavetvistutvalget, misfornøydnemnda, uteblivelsesdirektoratet m.fl.).

    En annen stor kostnad vil bli portoutgiftene! Selv om alle svar sendes som B-post må det settes av milliarder av kroner til dette. Jeg er redd at 10 % av andre kostnader til overhead blir alt, alt, alt for lite…

  10. Iskwew sier:

    Hmmm. Jeg er enig i at det trengs noen Nissesaksbehandlere. La oss si 5.000 a 1760 a 110 (litt mer en smånissene). Det blir 968 mill. Frimerker på .. skal vi se… 250 millioner (ikke alle sender brev) brev a 2 kroner (Julenissen har rabattordning med Posten). Det blir 500 millioner.

    Snille barn klager ikke på gaver! Det går ikke an. De som klager får gaven inndratt og strykes på listen neste år.

    Altså totalt 1.468 millioner, godt innenfor kalkulert overhead på 10%.

    For tenk!

  11. Milton Marx sier:

    Iskwew: Er det derfor at Bandidos inkasso og HA Inkasso har så mange ansatte med skjegg?

    BREAKING NEWS!!!!!!!!

    Fra M&A-fronten meldes det at Gilette forbereder en fiendtlig overtakelse av Julenissen. Det spekuleres i at det hele handler om kald og kynisk asset stripping. Fra andre kilder meldes det at Gilette står foran å skulle lansere en spektakulær reklamekampanje med utstarkt bruk av TV-spot den 18 desember. Gilette-kursen har styrket seg 8% på ryktene, men markedet avventer det endelige tilbudet, som ventes å bestå av en kombinasjon av cash og aksjer.

    Moody’s Investor Services har nedgradert alt av Julenissens fixed income til BBB.

    Kort sagt: Sjekk TVen dne 18. desember. Da blir trolig julenissen barbert både her og både der!

  12. Tonje sier:

    Thi-hi! Du er økonomen, ikke jeg :o) Jeg var bare så sikker på at du hadde oversett noe store utgiftsposter… Rabattordning med Posten? Særdels godt jobba – sånt er sjeldent! Jeg bøyer selvsagt av og sier meg enig i kalkylene nå som saksbehandlerne er med i regnestykket.

  13. Iskwew sier:

    Her er du virkelig på sporet av noe, Milton. Skjegget er seff svart for å kamuflere at det virkelig er S.N.R.F.B. som er på ferde.

    M&A-sfæren kommer til å få skjegget i postkassen, bokstavelig talt. For når nyheten om fiendtlig overtakelse nå er ute av sekken, vil det selvsagt mobiliseres kraftig, og S.N.R.F.B. kommer til å gå sammen med Opus Dei for å sørge for en miserabel endelikt på det forsøket. Det kommer verdensomspennende forbud mot barbering av skjegg inntil situasjonen er under kontroll.

    Jeg kommer til å kjøpe de Julenisse-junkbondsene i bøtter og spann. Fremtiden er sikret!

    Men jeg skal følge med 18.desember. Vær du sikker.

    Tonje, jeg tror vi har det meste under kontroll. Rabattordningen med Posten er en kvantumsrabatt, siden vi jo snakker kvantum av dimensjoner her. Da er ALT mulig!

  14. Sexy Sadie sier:

    He, he, he, he.
    Dødsbra post, men nå må jeg dukke ned i teoriene om lærende regioner igjen. 🙂

  15. Iversen sier:

    Du er splitter, pine gal. 🙂

  16. Iskwew sier:

    Lærende regioner? Hva er det da, Sadie??

    Moi, Iversen? Gal? Langt derifra. Tror jeg, vaffal. Selv om jeg ikke alltid er heeelt sikker.

  17. Milton Marx sier:

    Reuter: Etter at Julenissen fikk støtte fra Al Quaeda i kampen mot Gilettes overtakelsesforsøk, har Gilette falt 20%. Det menes at Al-Quaedas motiver er motstand mot avskjegging.

    Som en følge av den felles forbindelsen med Julenissen, har Opus Dei nå havnet på NSAs liste over terrororganisasjoner, og vil bli etterforsket for hvitvasking av terror-nettverkets penger.

    Fortsatt mangler en redegjørelse fra Julenissen om hans Al-Quaeda-forbindelser, men det meldes fra pålitelig hold at President Reagans SDI, det såkalte «Star Wars-programmet» for satellittbaserte laservåpen vil bli gjenopplivet for å kunne skyte ned Julenissens slede dersom han skulle komme inn over Nord-Amerikansk luftrrom.

    Dersom dette medfører riktighet vil det formentlig rokke betydelig ved de fundamentale forutsetningen til Julenissen, men inntil det kommer mer informasjon har investorene holdt seg på sidelinjen.

    Sikkert er det imidlertid at usikkerheten har økt med hensyn til Julenissens pakkeleveranser til USA.

  18. Iskwew sier:

    Milton, nå har jo krefter i USA det med å se Al Qaida overalt, uten skjellig grunn. Dessuten har de det med å se dem på feil steder. Jeg tenker at det egentlig er i administrasjonen til Gilette forbindelsen er. Og hva kunne egentlig vært bedre kamuflasje for Al Qaida? Både El-g Qaida og Al Qua-da ble jo avslørt. I de skjeggløses rekker ligger svaret.

    Det gjør imidlertid ikke at Julenissen bør føle seg trygg over amerikansk terrotorium. Men det kan jo i grunnen innebære besparelser på Julenissens budsjett både når det gjelder antall gaver og reinsdyr. Han vil dessuten kunne bruke mer tid på andre inntektsbringende oppgaver, og dessuten til ikke Rudolf og de andre bli så slitne, dermed kan de leies ut noe mer enn de stipulerte 1.000 timene.

    Kloke investorer selger ikke Julenisse-aksjer i panikk. Snarere kan det vel være tid for ytterligere investeringer i aksjer også, i tillegg til junk-bonds.

  19. Iskwew sier:

    Breaking news:

    This just in from an undisclosed location, over US territory. As a result, Christmas is cancelled this year.

    Children all over the world are crying. More later, when reporter at location has dried tears and can speak in full sentences.

  20. bluebird sier:

    Hm.. du glemte sponsoravtalen med Coca-cola. Minst en milliard i inttekter + kostnadskutter er du ikke. Gave pakking outsources til India reduserer kostnaden til 350 mill + jeg har hørt rykter om en deal med UPC om distirbusjonen (SLA’en inkluderer pipekryping).

  21. Iskwew sier:

    Coca-cola avtalen er inkludert. Outsoucing til India KAN være en ide. Det bør utredes. UPC er jeg redd ikke har hurtig nok materiell til å klare det, innenfor en fornuftig kostnadsramme. At de slenger inn pipekryping er et godt tegn, imidlertid.

  22. Britt M. sier:

    Julenissen burde nok vurdere å ansette deg som revisor… 🙂

  23. Iskwew sier:

    Det kunne kanskje være en ny karriere ja :o)

  24. Milton Marx sier:

    Julenissens død har gjort det klart hvor mye han egentlig betydde for verdensøkonomien. Da jula er avlyst har kalkunprisene stupt, mens varehandelen sender ut profit warnings i hytt og pine og flyselskapene fortviler over avbestilte juleferier.

    Det er blitt smertelig klart at dersom Julenissen ikke hadde eksistert, ville man ha vært nødt til å oppfinne han – og enda mer så når vi allerede har blitt vant med hans eksistens. Sikkerhetsrådet har derfor blitt innkalt for å meisle ut detaljene for vår nye Julenisse. Det er lange og harde diskusjoner om hvorvidt det i fremtiden 1) kun skal deles ut gaver til snille barn og 2) om Julenissen skal utvide aktivitetene til å omfatte alle trosretninger.

    Konservative kristne i USA motsetter seg at Julenissen skal betjene hedninger, til tross for at økonomer anser at det ville kunne gi verdensøkonomien et varig oppsving. Det ventes likevel at alle sikkerhetsrådets faste medlemmer vil stemme for en felles Julenisse for alle trosretninger, men som kun skal gi gaver til snille barn, definert som barn som oppfører seg bra i henhold til de normer og regler som gjelder i deres hjem.

    Jula vil dermed, under forutsetning av Sikkerhetsrådets vedtak, fortsatt kunne bli avviklet også i 2006, slik at vi ikke taper de sanne juleverdiene av syne: lekkert fransk undertøy, parfyme, sigarer, god mat, leker, tindrende barneøyne og rølpefyll ved minst én anledning.

  25. Iskwew sier:

    Her er det jammen godt at Sikkerhetsrådet er på ballen, for det var i ferd med å spre seg en viss desperasjon her i huset. Jeg er enig i Sikkerhetsrådets anbefaling om å la dette komme alle barn til del, MEN det går ikke for julen 2006. Vi snakker her om en økning fra 350 millioner gaver til 1,9 milliarder eller noe slikt, og selv med reinsdyr med jetmotor er det rett og slett en logistisk umulighet. Julenissen må dessuten i markedet med en emisjon for å skaffe mer kapital. Med mindre Norge kan åpen opp kranene fra Statens pensjonsfond, Utland – det er det eneste fondet som vil være stort nok til å kunne løfte oppgaven alene. Imidlertid vil en slik kapitalbruk ikke skape inflasjon innenlands i Norge, noe Gjedda og Dama i FD vil vite å sette pris på.

    Prinsippet om snille barn er viktig og bør opprettholdes. Tilpasset lokale forhold, selvsagt.

    Da tror jeg at julefreden atter kan senke seg over heimen her i huset, og vi ser frem til å innta pinnekjøtt i morgen. Rølpefyll blir det vel ikke, men det kan vi leve uten.

  26. Sexy Sadie sier:

    Lærende regioner er en meget optimistisk økonomisk teori som tar for seg lokal entrepenørskap.

  27. Iskwew sier:

    Aha. Det høres interessant ut! Mer, mer!

Top