Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

St. Nicholas-Ridderne av det Firkantede Bord

04.12.06 i KonspiratorISK

Sannheten om det hemmelige brorskapet St. Nicholas-Ridderne av det Firkantede Bord (S.N.R.F.B.) kom delvis frem i tråden om Julenissen fra finansielt ståsted. Nå skal jeg utdype litt mer om hvem disse ridderne er og hva de faktisk gjør, den dag i dag.

Nicholas var en svært snill og grei kristen biskop, som levde på 300-tallet i det som i dag er Antalya-området i Tyrkia. Det er kanskje ikke så kjent at Julenissen er tyrker, men det er han altså. Nicholas ga bort hele formuen sin (den var ikke ubetydelig) til fattige og trengende og var spesielt opptatt av barn. Så tradisjonen med gaver på bursdagen til Jesus er altså gammel. Nicholas av Myra ble forfulgt på det groveste av den romerske keiseren Deokletian, som fylte fengslene med prester, biskoper og andre kristne, snarere enn mordere, tyver og voldsmenn.

stnicholaschurchHan ble satt i fengsel og sendt i eksil. Nicholas døde den 6.desember 343, i Myra, og ble begravet i katedralen der.

Og i graven hans ble det formet en unik relikvie, kalt manna. Dette er en væske, strengt tatt er det veldig rent vann, som sies å ha helende kraft. Og da begynte dyrkelsen av Julenissen, som han etterhvert ble hetende. Pilgrimer begynte å komme, og Nicholas ble gjort til en offisiell helgen, St. Nicholas, og dagen hans feires på den 6.desember.

squaretableSom kjent er det mange hemmelig sekter i den katolske kirken. Ridderne var opprinnelig satt til å vokte levningene etter St. Nicholas og også den verdifulle mannaen som hadde helende kraft. De møttes i hemmelighet, to ganger i året i en fjellhule i nord-Italia (etter at levningene av St. Nicholas ble flyttet dit i 1087, fra Myra), og rundt et ornamentert firkantet bord med rød duk på (avbildet mellom møtene og dermed uten duk og ornamenter, men med kandelaber), satt Ridderne og la planer for hvordan de skulle beskytte både levningene og rikdommen. De var kledde i den røde bispefargen og hadde høye, spisse røde hatter på hodene. De sverget troskap og de sverget på å hemmeligholde borskapets riter og innhold. Hemmlighold er viktig. For det første er det vanskelig å skattlegge hemmelige brorskap, og for det andre er det morsommere å være ridder i en hemmelig orden. Da blir man omspunnet av myter, og dermed er man særdeles viktig.

Allerede da innså de at for å bevare St. Nicholas ånd, altså det å gi gaver (spesielt til barn), måtte de inngå et forbund med sentrale kommersielle krefter. De visste at om det skulle være mulig å fortsette med gaveutdelingen, så var det nødvendig å sørge for finansiering. Og her var de tidlig ute, før Robin Hood faktisk, med å ville ta fra de rike og gi til de fattige. De inngikk forbund med den mektige Medici-familien (her representert ved Lorenzo, for anledningen i, ja nettopp, røde klær), blant annet. Dette var noe de måtte gjøre i skjul, for den katolske kirken ville grafse til seg all rikdommen selv. Det var en svært grisk og grådig kirke på den tiden (se reformasjonen).
Ettersom den kristen religionen vokste i omfang, ble det klart for Ridderne at det måtte endringer til. Det holdt ikke å skaffe noen kroner her og der, det var rett og slett for mange barn som fortjente gaver. Det var utfordringer på to fronter:

* Finansiering av gaver
* Logistikk

Så hvordan finansiere gavene? Jo, man lot en eldre ridder avbilde i den røde uniformen. Så tok man litt manna, blandet det med en dash stjernestøv. Mens man viste frem bildet, sørget man for at en dråpe av mannaen fant frem til pannen til foreldre (eller besteforeldre, onkler, tanter og alle som har en relasjon til barn – de fleste altså) som så det, og alle ble fra seg av begeistring, høytidsfølelse og fulle av kjærlighet. Dermed begynte folk å etterspørre bilder av St. Nicholas, og for disse måtte de betale et tiende. For dette tidendet for bilder av Julenissen (som St. Nicholas nå populært ble kalt) kjøpte ridderne inn gaver, fornuftige og gode gaver, gjerne etter å ha gitt gaveprodusenter rett til å bruke navnet, det at S.N.R.F.B. ble stemplet på gavene.

Ridderne reiste rundt og sjekket produsenter av leker og andre gaver, og fant de ikke stempelet, tok de de røde kappene av. Under hadde de rustninger og fryktinngytende våpen, dessuten en flaske med manna blandet med helvetesild og ormetunger, heksetenner og trollmannsmagi. Etterhvert visste alle at om en, bare EN dråpe av denne miksturen kom på produksjonutstyret, ville det være umulig å selge et eneste produkt. Maskineriet rustet, og barn, selv svært fattige barn, snudde seg bort fra gavene i avsky. Dette kan vi se den dag i dag. Se på Lego, for eksempel, ingen vil ha lekene deres lenger, spesielt siden de bare lager gutteleker. Her er det noen som har glemt en regning, det er helt sikkert.

leonardoSå var det logistikken. Her tok Ridderne kontakt med et svært spesielt medlem av ordenen. Leonardo da Vinci. Leonardo hadde, i tillegg til å male noen spektakulære bilder, klart å løse blant annet alkymiens gåte. Han ble forelagt det logistiske problemet, og forsvant inn i atelieret sitt i flere måneder. En dag kom han løpende ut, mens han ropte Eureka for full hals, og viftet med en tegning. Han hadde funnet frem til et dyr fra det fjerntlignende nord, som kunne påmonteres jetmotor.

Dyret så egentlig ganske unnseelig ut i utgangspunktet (selv om det hadde horn), men det var en god ting. For det var bare noen folk kalt samer som ville savne dem, om de forsvant. Slike hedninger var det jo bare å overse, og dermed oppsto Det Flygende Reinsdyr, DFR. Med en blanding av manna i drikkevannet, stjernestøv i mosen og en biologisk jetmotor klarte Leonardo å få dyrene fra nord til å fly. I tillegg lagde Leonardo alkymiske varmeskjold av noe skrapjern, og det beskyttet den under den høye hastigheten de beveget seg med. Bildet til venstre representerer en av de første prototypene, og som illustrert måtte det jobbes en del på den. Det er ikke ulikt andre beta-versjoner av diverse programvare og andre varer.

For å ordne med innpakking av gaver og andre oppgaver, så Ridderne seg rundt etter egnet arbeidskraft. Arbeidet måtte foregå i huler (dette var før utflaggingen til Nordpolen grunnet kostnadsnivået) og det var trangt. Dessuten var det press i arbeidsmarkedet på den tiden, europeisk økonomi boomet, og man måtte se i de arbeidslediges rekker. I en avsidesliggende dal fant Ridderne en stor befolkning av gnomer, som levde i sult og elendighet siden ingen ville ansette dem. I Julenissens ånd (siden småtassene faktisk var på størrelse med barn, selv som voksne) ble disse hyret inn. Siden har ingen ellers i verden sett dem, man trodde de var utdødd, men det er de altså ikke. De levde videre i beste velgående i pene små hus med halmtak inne i Ridder-hulene. Nå som de er bosatt på Nordpolen, lever de i mye varmere hus enn det, kalt iglooer. Det har dere vel allerede forstått, tenker jeg.

Og hvert år på Jesu fødselsdag (da feiret man uansett, selv protestanter som syntes at helgener var noe stort tull) reiste Den Eldste Ridder rundt i verden med gaver til alle snille barn. Reinsdyrene med jetmotor og alkymisk varmeskjold fungerte svært bra, og det ble igangsatt avl på avsidesliggende strøk på noe som het Finnmarksvidda og til dels i Sibir og noen i Canada. Den kristne befolkningens bruk av Julenissen i ord og bilder økte kraftig, spesielt ettersom det ut av jetmotoren sprutet manna med stjernestøv i passelige doser hvert år. De aller, aller fleste betalte regningene sine. De som ikke gjorde det, gikk ikke inn i historiebøkene på noe vis, de gikk heller konkurs og endte opp i gjeldsfengsel der de mumlet noe om hemmelige brorskap, magiske eleksirer med destruktiv kraft, og slikt som man kan sperres inn på asyl for alltid for.

Derfor er det, som nevnt i kommentarfeltet i finanstråden, slik at St. Nicholas-Ridderne av det Firkantede Bord fortsetter sitt virke, til snille barns beste. Ingen ser dem, ingen vet hvem de er. Men alle som bruker navnet i kommersiell sammenheng får regningen. Og av ordlyden på den, vet de også at det er best å betale den. Det er ikke mange som har kommet godt fra å ikke gjøre det, for å si det slik. All deres virksomhet har gått den veien høna sparker, og siden dette dokumenteres grundig i vedlegg til regningen (med bilder av falittanter på asyl, opp gjennom tidene). Regningen er dessuten ikke ublu, det ville ikke vært i St. Nicholas ånd, og derfor er det slik at regningene stort sett betales. På forfallsdato, og uten ugrunnet opphold.

Julenissen er altså en kombinasjon av magi (i form av eleksirer) og glade, snille barn (på grunn av eleksirer) og som alle vet gir glade snille barn, glade snille foreldre, og dermed blir alle litt lykkeligere på grunn av Julenissen. Selvsagt helt i St. Nicholas ånd.

Og de rike og vi andre betaler, gladelig. Da en overdose manna med stjernestøv en dag ble sluppet i hodet til en gründer som fant på så mye lurt at han tjente mer penger enn noen andre i hele verden, ved en feiltakelse, endte det med at mannen nå skal gi bort 430 milliarder kroner. Og han smiler fra øre til øre over det, samtidig som han vaksinerer verdens barn og skal finne en kur mot HIV. Det hadde faktisk vært en skikkelig julegave til mange barn. Selv er jeg for flere lignende arbeidsuhell med eleksiren, når Ridderne nå engang allerede reiser land og strad rundt for å forberede julen.

Og til alle, i førjulstiden:
Om du ser noe støv på jakkeslaget, og tror det er flass, så er det helt feil. Det er St. Nicholas-Ridderne av det Firkantede Bord som har vært ute for å skape den riktig gode julestemningen. Du så dem ikke, du hørte dem ikke, i hvert fall visste du ikke at han som dumpet borti deg på bussen var en av Ridderne.

Men du trenger ikke løpe ut for å kjøpe flass-shampoo. Ikke i førjulstiden. Da er det stjernestøv du har på jakkeslaget. Tro meg!

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

24 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Iskwews hjørne på www » Blog Archive » Lesbare blogger | 10.12.06
  1. Iversen sier:

    Jeg liker kategorien denne ble plassert i. 😀

  2. Iskwew sier:

    Jeg fant ingen annen som passet :o))

  3. Goodwill sier:

    Så det er Leonardo da Vinci vi kan takke for at vi feirer jul! Visste jeg det ikke! En ingeniør!!

    («;)

  4. Iskwew sier:

    Der kan du se, Goodwill, selv en ingeniør vet ikke alt 😀

  5. Tiqui sier:

    Jeg trodde tradisjonen med gaver startet allerede ved Jesu fødsel, rettere sagt på dag 13 da han fikk besøk av de hellige tre konger som gav ham myrra, røkelse og gull.

    I Bolivia er det tradisjonelt sett 6. januar, altså på hellig tre kongers aften (bare kalt Reyes) at barna får gaver, ikke til jul. Nå begynner julegave-tradisjonen å snike seg inn der også, men siden ingen har råd til et sånt kommers-stress som vi har her, så har man et system av «hemmelig-venn» slik at alle kjøper bare en gave, alle får bare en gave, men ingen vet fra hvem.

  6. Iskwew sier:

    Det er St. Nicholas som er gaveutdelingens far, selv om det stemmer at de hellige tre konger kom med gaver til Jesus-barnet.

    Jeg synes den bolivianske tradisjonen høres fin ut jeg – EN gave fra en hemmelig venn. Spennende og morsomt og ikke til å bli ruinert av.

  7. Undre sier:

    Glimrende, Iskwew!

    (… men det heter gevir og ikke horn det som Rudolf har på hodet da Rudolf er et hjortedyr…)

    Og det med én gave, Tiqui, synes jeg høres veldig forlokkende ut.

  8. Iskwew sier:

    Jasså, det heter gevir. Men det er vel horn i geviret?? Sånn går det når finansfolk begynner å tulle med biologien. Ikke bra, ikke bra.

  9. Goodwill sier:

    Bedre med Gevir enn Horn i siden!

  10. Iskwew sier:

    Det vil jeg også tro, Goodwill. Selv om det fort kan bli en del tagger på gevirene. Ingen av dem er særlig egnet i siden.

  11. Goodwill sier:

    *urk* er nok derfor geviret er plassert oppå hodet!

  12. Iskwew sier:

    Ja, jeg tror det er ganske praktisk, egentlig :o))

  13. Tiqui sier:

    Undre og Iskwew: Ja, det var en utrolig fin side ved å begrense julegavene til bare en. Både fikk man tid og mulighet til å legge ekstra energi og omtanke i den ene gaven, samtidig som man slapp å bruke masse tid og penger på å sikre et stort antall gaver. Da rakk man også å nyte julefreden mye mer, kose seg sammen med venner og familie (jeg var heldig og hadde hele tre familier). Det er jo det det til syvende og sist handler om.

    For meg var dette en av det mest ekte julefeiringene jeg har vært med på. Og det selv om jeg ikke hadde en eneste norsk tradisjon.

    (Det siste er forresten ikke helt sant. Vi var tre-fire nordmenn i byen og laget en risgrøt-fest i førjulstiden. Det var fryktelig rart for bolivianere å spise risgrøt med melk, kanel og sukker. Ettersom man pleide å lage rispuddinger med ost og salt i Bolivia. Ny opplevelse for oss, og ny opplevelse for dem.)

    St. Nicolas er nok opphavet til gavetradisjonen i Europa, mens man heller legger vekt på kongenes gaver når man feirer Reyes 6. januar i Bolivia. Da er det også bare barna som får gaver, ikke de voksne. Jeg feiret den dagen med naboens fem barn og det var utrooolig koselig.

  14. Iskwew sier:

    Det kan godt være at det er mer en katolsk tradisjon, mens vår julenisse er en protestantisk. Den første avbildingen av Julenissen i noenlunde den formen harn er i nå var vel i Tyskland. Det var juletreet også.

    I Brasil var julefeiringen omtrent som her, bortsett fra maten. Og den var mye mer avslappet og mindre formell. Det likte jeg kjempegodt.

    Konseptet med en gave synes jeg er kjempeflott!

  15. Undre sier:

    Horn og «horn», fru Blom. 😉

    Gevir felles, det gjør ikke horn. Horn er dessuten festet til pannebeinet og omgitt av en hornslire. Gevir hos hjortedyr består av bein og dannes fra beintapper (rosenstokker) og geviret felles en gang i året.

    Kilde: caplex.no

    Rudolf har derfor gevir.

  16. Iskwew sier:

    Aha :o) Jeg håper Leonardo fikk med seg dette da han bygget om dyret. Om ikke, så har den horn. Det står nemlig «corno» i originaltegningene, har jeg sett.

  17. Undre sier:

    Mulig at grunnen til at Rudolf kan fly er at han har horn og ikke gevir, for som vi alle vet kan ikke vanlige reinsdyr med gevir fly.

    I såfall hadde vel reinsdyret som eide reinsdyrfellen jeg har liggende her, flydd sin veg før det sa «pang» i skallen på det?

  18. Iskwew sier:

    Nå var det en skremmende ting som slo meg her, Undre. Hva med alle disse vindmøllene som spiser havørn? Når Julenissen og reinsdyrsleden har vært i Norge og levert og drar ut over havet for å dra til andre steder, da må de over, forbi eller rundt en del vindmølleparker. Tenk om… de ikke ser dem, og flyr rett inn i dem?

    Hjææææælp!

  19. Undre sier:

    Du, Iskwew … nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet:

    [hviske-hviske]

    – … Rudolf har innebygget radar i den røde nesa si, derfor ingen fare for vindmøllekræsj … men dette er strengt konfidensielt … Hysj! Tenk om Gjårge Dåbbel-Ju Bøsh fikk vite det!?! Da ville Ruolf bli fanga inn av navy seals og utsatt for skumle eksperimenteringer og den eneste som kunne ha reddet ham ville være Supermann, men han finnes jo ikke! Derfor: «Hysj!»

  20. Iskwew sier:

    Åååååååå – nå ble jeg glad. Jeg skal ikke si det til noooen, jeg lover. Jeg vil da virkelig ikke at han skal snatches av noen navy seals og tas med til et eller annet sted på Bush-territorium, eller der han synes det ville passe, for å utsettes for skumle eksperimenter!

    På den annen side… i så fall VILLE det blitt liv i S.N.R.F.B. Da ville de vist hvor sterke de er. Og siden Supermann vitterlig finnes (han er bare midlertidig passivisert av kryptonitt), ville de i hvert fall ha gitt ham motgiften de har for påkommende tilfeller, og sendt ham ut for å redde den stakkars pels- og GEVIR-kledde.

  21. Undre sier:

    *phew*

    Det er godt jeg kan stole på at du holder kjeft, Isk, for det er nok av korrupte og kyniske mennesker der ute som gjerne vil ha litt reinsdyrstek (if you know what I mean …).

    At Supermann finnes, det var nytt for meg. Han er altså bare slått ut av kryptonitt, altså?

    (Supermann er kjekk. *knis*)

  22. Iskwew sier:

    Selvsagt holder jeg kjeft. Dette er tross alt bare et hjørne av www, ikke noen allfarvei.

    Klart Supermann finnes! Han bare hviler seg litt.

Top