Kravene til Ã¥ være Den Perfekte Forelder øker fra dag til dag. Her i forrige uke leste jeg at det nye kunnskapsløftet kommer til Ã¥ stille nye krav til foreldre. Et utsagn jeg bet meg merke sto i en eller annen nettavis, og gikk omtrent som følger “Man mÃ¥ ha utdannelse for Ã¥ bli lærer, men dessverre ikke for Ã¥ bli forelder”.
Det er veldig viktig at vi foreldre innser at skole og lærere forstår og kjenner våre barn best. Det hjelper ikke at du har levd sammen med barnet 24 timer i døgnet siden det ble født. I skolen er de jo utdannet. At det går bra med de fleste barn er bare flaks, og ikke noe som skyldes noe foreldre gjør.
Følgende kreves (som et minimum) av en perfekt forelder:
06:00-08:00 Morgenstund har gull i munn
Det hjelper ikke at du synes det er tull i grunn. Du står opp 30 minutter før barnet, og før du vekker ham eller henne eller for all del, dem, kler du på deg selv, og smører en sunn og fristende matpakke. Etter at du på mild måte i dempet belysning og med et smil har vekket barnet, spiser dere frokost sammen. Det er veldig hyggelig, og dessuten er frokosten dagens viktigste måltid. Og du kjøper ikke brød, du baker brød, mens du følger nøye med på hva pålegget inneholder; hvor mange e-stoffer, kalorier, fett etc. Etter en rolig frokost-hyggestund, kler barnet på seg, mens det spilles klassisk musikk eller du eventuelt traller på en liten oppbyggelig sang. Mens alt dette foregår, maler selvsagt katten fornøyd i vinduskarmen.
08:00-08:30 Vi vandrer med freidig mot – Skoleveien
Om du bor mindre enn 3 km fra skolen, skal du gå med barnet, ellers er du lat og udugelig. Mens dere går smilende avgårde, snakker dere sammen og har en hyggelig forlengelse av den lune morgenstunden.
I tillegg skal barnet ha korte dager på SFO, for det er slitsomt for de små. Det er i denne sammenheng av underordnet betydning at barnet faktisk må forsørges, noe som gjør at du må jobbe. Ikke bare skal du gå med dem til skolen, 3 km hver vei, de skal ikke være der lenger enn til ca. 15:30.
09:00-15:00 Mens barnet er på skolen
Etter at du smilende har brukt et kvarter pÃ¥ Ã¥ si “Ha det!” til barnet, løper du sÃ¥ fort som bena bærer deg til jobben. Siden du bare kan være der kort tid, jobber du i ekspressfart for Ã¥ rekke alt. Lunsjpausen plystres, slik at du kommer deg ut i god tid før du skal hente barnet kl. 15:30 – senest.
15:00-17:00 En sunn sjel i et sunt legeme 1 – Middagen
Når du smilende har hentet barnet ved 15-tiden, skal dere gå og handle. Det skal kun handles utsøkte middags-råvarer, og alle middager skal lages fra bunnen av. Ikke på noen måte skal det brukes halvfabrikata, for det er ikke sunt. Alle måltider skal være sunne, apetittvekkende og ikke inneholde noen e-stoffer. I så fall er det bare all mat laget fra bunnen som holder mål.
Den hjemmelagede middagen spises sammen pÃ¥ et pent dekket bord, gjerne med levende lys. Under middagen snakker man om løst og fast, med barnets opplevelser i løpet av dagen som hovedtema. NÃ¥ er det slik at smÃ¥ menn pÃ¥ 7 Ã¥r gjerne ikke har sÃ¥ mye Ã¥ fortelle fra dagen sin, sÃ¥ her gjelder det Ã¥ mobilisere intuisjon, kreativitet og avansert spørsmÃ¥lsstilling. Men husk; ledende spørsmÃ¥l er ikke tillatt, Ã¥pne spørsmÃ¥l fungerer ikke og direkte spørsmÃ¥l møtes som regel med “Vet ikke jeg” eller “Ikke noe”. Du mÃ¥ være kreativ og empatisk!
17:30-18:00 Kunnskap løftes, strekkes og tøyes – Lekser
Etter at du har ryddet bort middagen, og tatt oppvasken, samt dratt over stuegulvet med støvsugeren, er det tid for lekser. Du sitter smilende og tålmodig sammen med barnet, og selv om du ikke helt har forstått hva leksen er, så leser du gjennom tre ganger til du tror du har skjønt det. Nå som Kunnskapsløftet kommer må foreldre som sagt skjerpe seg. Det kan ikke forventes at barna i hovedsak lærer det de skal på skolen. Foreldremedvirkning er essensielt. Strengt tatt burde foreldre ha 3 års ekstra utdannelse før barna begynner på skolen. Noen politikere bør snarest lovfeste sertifisering før folk får barn.
18:00-19:00 En sunn sjel i et sunt legeme 2 – Fysisk forstring
Så er det trening. Alle barn må gå på en eller annen form for trening. Det er viktig å finne den treningsformen som passer ditt barn best, og det er ingen unnskyldning at det er slitsomt å ha trening 25 t-banestopp unna, du bare smiler og gjør noe hyggelig utav turen. Det er så viktig for barnet! I tillegg til spesialtreningen, skal alle gutter gå på fotballtrening og alle jenter på balett, eller fotball de også, om de på død og liv ikke vil gå på balett. Synd, i så fall, for balett er såå bra for motorikken.
18:00-19:00 Kultur og sÃ¥nt – Kveldsaktiviteter pÃ¥ ikke-treningskvelder
De dagene det ikke er trening, kan barnet få se barne-tv på NRK, der det er kvalitetskontrollert og pedagogisk barne-tv. Kanaler som Cartoon network og Disney er strengt forbudt! Alternativt kan barnet spille litt dataspill. Men da bare pedagogiske og ufarlige spill på f.eks. på siden til Barne-tv. Det spiller ingen rolle at barnet synes dette er fryktelig kjedelige spill; de er pedagogiske, helt ufarlige og det er ingen slåssing i dem. Det er det viktigste.
Etter treningen/barne-tv/data bruker du Dagsrevy-halvtimen til leke smilende med barnet, og da kun med pedagogiske leker. Eventuelt tegning og maling. Gå gjerne ut i naturen om den er tilgjengelig. Vær sammen med barnet og lytt til dets behov.
19:00-20:00 SprÃ¥k er makt – Kveldsstell og lesestund
Etter at barnet er dusjet/vasket/badet og ørene er rene, neglene er rene og nyklipte, og pysjen er på, er det lesestund. Gode foreldre leser for barna sine, hver kveld. Det er så utrolig viktig for den lilles språkutvikling. Sørg for å få en liste fra noen som i motsetning til deg har greie på barn, over hva som er god og oppbyggelig lesning tilpasset aldersgruppen. Les i omtrent 30 minutter, og det spiller ingen rolle om du synes det er lettere å lese bøker du selv synes har mening; det er det som står på den pedagogiske listen som betyr noe. Bare smil og les.
20:00-20:15 So ro, lille mann, nÃ¥ er dagen over – Leggetid
Etter lesningen er det leggetid, og først mÃ¥ da tennene pusses. Du pusser dem grundig, mens du synger “Det blir ikke hull i en tann som er ren” tostemt mens du tar noen knebøy, smiler oppmuntrende til barnet, og roser det om det klarer Ã¥ gape i mer en 5 sekunder sammenhengende.
Du synger selvsagt en godnatt-sang eller tre, for å sørge for at barnet sovner fredelig etter kun kort tid. Søvn er uendelig viktig for barn, det er noe alle vet. Du strekker deg langt for å få barnet til å sove, men du kjefter ikke. Kjefting er en uting, rett og slett. Skaper du bare en trygg atmosfære, så sovner barnet helt etter oppskriften. Om barnet ikke sovner med en gang, har du gjort noe galt og bør gå i deg selv.
20:15-23:00 Etter at barnet sover
Nå må du gjøre alt du ikke har gjort mens barnet har vært våkent. Altså i tiden mellom ca. 20:00 og 23:00. Nå trenger du ikke å smile lenger. På dette tidspunktet kan smilet imidlertid ha stivnet, slik at det likevel fortsatt er der.
1. Rydde/vaske/vaske opp/vaske klær/stryke klær/rydde klær og pakke bort klær som ikke passer. Sørg for all del for at alle klær er behøring merket med navn, adresse og telefonnummer.
2. Lese all informasjon fra skolen en gang til, så du er sikker på at du har fått med deg alt.
3. Sørge for at alt skolen har bedt om at skal være i ranselen, er i ranselen.
4. Arkivere alle tegninger og andre kunstneriske uttrykk barnet har laget i løpet av dagen. Om noen av verkene er på parketten, så tenk på at det er viktig for barnet å få utløp for sine kreative sider.
5. Les noen timer på nett om Kunnskapsløftet. Som sagt, bør foreldre rett og slett på skolebenken, og det må de ta inn over seg. Det er foreldrene det bør stilles krav til, ikke lærerne eller skolen.
6. Strikk votter/sokker/ullbukse/luer/gensere i norske tradisjonsmøstre til vinteren. Den kommer før du aner det!
7. Siden du bare kan være noen timer på kontoret, tar du igjen det du ikke har fått gjort på jobben i løpet dagen, på kveldstid
8. Legg deg i skikkelig tid, slik at du er opplagt og smilende morgenen etter. Om du leser på sengen, bør det være oppbyggelig litteratur om barn og barns beste. Hver fredag leser du Jesper Juuls eminente innspill i A-magasinet. Mannen vet simpelthen ALT om barn.
Dette repeteres fra mandag til fredag.
Tillegg i helgene
Husk at du er norsk og bor i Norge. Å få bo i Norge er en stor velsignelse. Lær barnet til å sette pris på det. Bruk naturen. Dra på turer i skog og mark, i hvert fall hver søndag. Frognerparken holder ikke mål til annet enn en ettermiddagstur på lørdag. Smør nistepakke, sørg for å ha riktige klær, og dra på tur i skogen, på sykkeltur eller på skitur om vinteren.
Det spiller ingen rolle om du selv hater det. Det forplikter å oppdra nordmenn. De SKAL ha det norskeste norske, som er turaktiviteter, inn med teskje fra de er nyfødte. Det står i kravspesifikasjonen til det å være en god nordmann. For nordmenn er ikke sammensatte, vi er en spesiell type mennesker, og vi skal og må like de samme tingene. Det norske samfunnet er tuftet og bygget på dette. Liker du det ikke, får du heller flytte et annet sted. For uten det, vil samfunnet bryte sammen, oljefond eller ikke oljefond.
Kulturelle aktiviteter er viktig. Her anbefales teater, eventuelt Norsk Folkemuseum som har oppbyggelige og tradisjonsrike aktiviteter for barn. Kino bør bare benyttes unntaksvis, da det ofte slett ikke er like oppbyggelig alt som kommer fra Disney, Pixar og hva det nå er de heter.
Det kan slakkes litt av på kravene til mat i helgene. Barnet bør helst få frukt og melk til kosestunden, men det kan gis litt godteri på lørdag, og dessuten muligens også brus, men husk tannpussen. Når det gjelder middag, er det lov å spise pizza, men den skal for all del være hjemmelaget, og ikke kjøpt.
Og jeg?
Heldigvis var det ikke noe krav til perfeksjon da jeg fikk barn. Jeg hadde garantert strøket på sertifiseringstesten.
Smiler, og kjenner meg sÃ¥ godt igjen i beskrivelsen 🙂 Det er jo sÃ¥nn det visstnok skal være, hvis man summerer opp idealløsningene pÃ¥ alle gjøremÃ¥l gjennom dagen, og selvsagt er det ikke mulig.
Jeg innrømmer det gjerne, hvis dette er kravene, da er jeg ogsÃ¥ en dÃ¥rlig forelder. Ok, jeg er snill og myk om morgenen, men hvis han ikke stÃ¥r opp etter 30 sekunders pusekattvekking, sÃ¥ er det brÃ¥tt opp med rullegardina og klar beskjed – OPP AV SENGA!!! *jeg har da vært i militæret*
PÃ¥kledning, frokost og tannpuss foregÃ¥r etter “dytte-en-hyssing” prinsippet. Blir dÃ¥rlig med smil av det. Og jeg kjører ham i bil til skolen. Ja, jeg vet det er forkastelig, men skoleveien er 3 km og i motsatt retning av veien min til jobb. 3 km er ganske langt Ã¥ gÃ¥ for en snart 8-Ã¥ring, det tar i hvertfall tre kvarter, og det har rett og slett ikke jeg tid til. Bil er tingen.
Han hentes pÃ¥ SFO sjelden tidligere enn kl 16, altfor sent selvfølgelig. Men man mÃ¥ jo jobbe for Ã¥ fÃ¥ til pÃ¥legg pÃ¥ brødskiva. Middag? Som regel, men ofte halvfabrikata. Noen ganger til og med pølser med potetstappe. Posepotetstappe. Jada, jeg vet, det er en skam – men det gÃ¥r fort. Og ungene spiser det *og jeg ogsÃ¥*.
Resten av ettermiddagen, med lekser, trening og kultur er et kapittel for seg, men der er det storesøster som bidrar mest til logistisiske utfordringer. Minsten er bedagelig anlagt, og nøyer seg med to kvelder i uka. Resten gÃ¥r med til tv og data. Ehh…hva sier du – er det ikke bra med Cartoon Network?? *grøsser* Da svikter vi der ogsÃ¥!
Husrengjøring tas “etter behov”, dvs ikke sÃ¥ ofte, og nødvendig sektretærarbeid for ungene utføres i den grad det er nødvendig. Og det er det faktisk ikke sÃ¥ veldig ofte, de er faktisk i stand til Ã¥ følge opp en del ting selv, etterhvert. Det blir bedre, nemlig. De lærer ett og annet om Ã¥ bli oppegÃ¥ende mennesker selv om vi foreldrene egentlig ikke er kvalifisert til Ã¥ ha dem.
Heldigvis! 🙂
Jeg tror de fleste av oss hadde strøket pÃ¥ sertifiseringstest pÃ¥ forhÃ¥nd. Men som du skrev til Tigui i en annen trÃ¥d her sÃ¥ skjer det noe nÃ¥r barnet kommer, man vet hva som skal gjøres og bare tar tak i foreldrerollen pÃ¥ strak arm, uten opplæring, og vokser i rollen, sammen med barnet. Det er egentlig ganske fint 🙂
Vekking, løping til skole, rekke t-bane, rekke jobb, jobbe ….
Løpe for å rekke banen hjem igjen, rekke butikken for å rekke å lage middag for å rekke det som skal skje på ettermiddagen, rekke å bli ferdig med det som skjer på ettermiddagen; besøk, foreldremøter, arrangementer her og der, rekke å komme hjem igjen til riktig tid for å rekke å få ungene i seng for å rekke å vaske opp, sette på en vaskemaskin, henge opp tøy, smøre matpakker, gjøre alt klart i sekken til neste dag, kanskje rekke å ta en dusj før man stuper i seng og må rekke å sovne fordi man må rekke å få et visst antall timer innen klokka ringer igjen til neste økt..
Det gÃ¥r i hurtigmiddager og det er stress og mas og smilet er ikke alltid pÃ¥ plass, innimellom blir jeg kjempesur… 🙂 Innimellom ønsker jeg meg et annet sted. Til et sted hvor jeg bare kan ligge rett ut pÃ¥ en strand og røyke og drikke vin, masse vin!!! 😉
Jeg stryker med glans:-) Det er godt å være på jobb, da kan man slappe av litt:-)
For en lettelse å høre, Goodwill! Det er altså ikke bare meg som ikke var blitt sertifisert.
Jeg lurer virkelig på hva mannen som uttalte dette om late og udugelige foreldre som ikke går med barna 3 km til skolen har tenkt. Hvordan skal man få tid til det? I ditt tilfelle skulle du jo da først gå 3 km med sønnen, og så skulle du gå tilbake for å hente bilen. Det er bare i en svært virkelighetsfjern verden at sånt er mulig.
Uansett så er det oss de små håpefulle har fått utdelt, så vi får gjøre som best vi kan. Men den neste læreren som syter om at de har utdannelse og det trengs ikke for foreldre, ligger rett og slett syltynt an altså. For vet du; ingen kjenner ungene våre som vi gjør. Så for tenk.
Juliet, smører du også matpakker kvelden før? Uffameg altså! Det er forøvrig en av vinterens store logistikk-besparelser.
Jepp, kravene på jobb er jo ikke de som belaster mest :o)
Jeg vil være med til den stranden og røyke og drikke vin mens vi ser på noen dødskjekke strandløver!
NÃ¥ skal jeg gÃ¥ ca 4 Ã¥r tilbake i tid…
Da var eldstemann 9 år og yngstemann var 2 år. Eldstemann gikk på skitrening to dager i uka: Tirsdager og torsdager. Treningen begynte klokka 18:30 og varte i 1 1/2 time. Da rakk vi å kaste i oss middag etter henting i barnehage for å være på treningen alle sammen. Siden jeg var alene tok jeg med meg minsten i bakken. Jeg investerte i egne ski for å kose meg med junior mens senior var på trening.
Det samme var helgene, da var det renn her og der og vi var her og der innen klokka 10:00 lørdager og søndager. For Ã¥ si det rett ut. Jeg hatet det og syntes alt var et mas… 🙂
NB: Jeg er alenemor…
Samme vinteren, til jul, fÃ¥r eldstemann snowboard av pappa’en sin i julegave. Far melder ham pÃ¥ snowboard-kurs. Kurset gikk pÃ¥ onsdager og begynte klokka 18:00. Ca 1/2 times kjøring hjemmefra… Hvem skulle ta ham med pÃ¥ trening? Jo, jeg selvfølgelig…
Det sier seg selv at det ble et rotterace uten like. Jeg har bare diverse vage minner fra den vinteren fra snø og trening, frysing og sutrete unger og en evig kamp mot klokka for Ã¥ rekke ditten og datten i tillegg til alle andre plikter ila av uka…
Da senior fortalte meg at han ikke ville på skitrening året etter, jublet jeg og danset av glede..
Jeg burde ikke hatt lov til Ã¥ ha barn… 🙂
Vi har jo den beste foreldreutdanningen som finnes, den praktiske. Lærerne har jo bare lært pedagogikken pÃ¥ lærerskolen. Leste i avisa om alle de nye lærerne før skolestart, de var en del av satsingen pÃ¥ skolen i Lørenskog, og de var sÃ¥ unge alle sammen neppe mer enn 25 Ã¥r gamle…
Heldigvis har mine unger voksne lærere…
Ellers sÃ¥ smiler jeg til drømmingen om stranda her, og tenker pÃ¥ at nÃ¥ er det under en uke igjen til jeg drar til Mallorca 🙂
Er det rart jeg ikke skjønner hvordan foreldre fÃ¥r dette til? Jeg har jo knapt tid til Ã¥ ta pÃ¥ meg smilet selv! Og jeg passer bare pÃ¥ meg selv og ingen andre…
Strandløvene venter pÃ¥ oss:-) Det vil alltid være strandløver pÃ¥ strendene, selv om det muligens er enda 10 Ã¥r til før vi fÃ¥r sjansen til Ã¥ legge oss rett ut og sikle etter de… 😉
Men de er der, alltid:) Ã…rene gÃ¥r… og det rare er at de som har voksne barn ofte savner smÃ¥barnsperioden… Kan det virkelig være sant???? 🙂
Juliet, jeg husker da du fortalte om skiskole-helvetet første gang. Da så jeg mørkt på fremtiden. Men så kom jeg på at han jo ikke mååå være med på alt. Jeg skjønner utrolig godt at du danset da han ikke ville på skiskole året etter! Og jeg kommer ikke til å savne småbarnsperioden. Det må være noe ala det som skjer når man føder. Man glemmer det. Ellers ville vel neppe noen født mer enn et barn.
Har du ferie halve året, Goodwill? Du var da nylig på en veldig lang ferie på det blide Sørland?? Jeg er bare litt misunnelig på at du skal til Mallorca. Bare bittelitt.
Tiqui, jeg får ikke på meg smilet jeg heller. Men som sagt så har du en bryter et eller annet sted inni deg som gjør at du gjør det som er nødvendig og riktig når du får dem. Det går faktisk bra med de fleste barn :o)
Jojoy, jeg tror vi er mange som strøk til den testen, men det går jo bra med de fleste likevel :o)
Muligens bør jeg tilby denne tråden til skoleverket som en del av prevensjons-undervisningen. Hva tror dere?
Jeg fungerer som prevensjonspille for et par venninner.. 🙂 Jeg er veldig flink til Ã¥ fortelle om alt maset.. Men midt i alt kunne man ALDRI tenkt seg Ã¥ være de ungene foruten… 🙂
Det er flaks at vi er skapt slik.. 🙂
Men Ã¥ fÃ¥ en til nÃ¥…? NOPE!!!!
Ja, det er jeg også, det er ingen grunn til å gi en rosenrød fremstilling av tingene. Men det er som du sier, du kunne aldri tenke deg å være dem foruten :o)
Herlig! You made my day!!
…………………………………………… sÃ¥ vidt jeg kan erindre strøk jeg med glans jeg ogsÃ¥!
Ble nesten inspirert til Ã¥ skrive en alternativ post – En dag i en uperfekt foreldres liv… Men skal la det være…. Jeg hadde i hvert fall ogsÃ¥ strøket i henhold til de fleste av kravene over.
Aldri har jeg vært sÃ¥ sliten som i de Ã¥rene ungene var smÃ¥, med jobb, skolebuss, barnehage, middager, forballtrening osv osv. Selv om jeg ikke var alene da. Men pappa`n deltok nesten ikke i den daglige logistikk, sÃ¥ i realiteten kunne jeg like gjerne vært alenemamma. Den halvtimen med middagshvil som jeg bevilget meg mens ungene sÃ¥ pÃ¥ barne-tv var gull verdt. Turde ikke si det høyt til noen, for man skulle jo helst sitte og se tv sammen med dem…
NÃ¥ er ungene store – 14, 17 og 20. Det er veldig deilig og veldig hyggelig med store barn. Men innimellom savner jeg likevel smÃ¥barnstiden litt, det er nok fordi jeg den gang hadde det for travelt til Ã¥ virkelig nyte tiden med ungene. Savner IKKE stresset og hverdagene.
Den posten synes jeg du skal skrive, Skorpionkvinnen!
Jeg har også ALLTID tatt en halvtime på øyet under barne-tv. Han var ikke store tassen før jeg begynte med det. Og den tror jeg faktisk har reddet mange kvelder opp gjennom tiden. Så du er ikke alene om å omtrent aldri ha sett barne-tv sammen med barna. Men sånt kan man ikke si nei.
Det er jammen synd man har det for travelt til å nyte tiden.. men slik er det jo.
Dersom ovenstående var absolutte krav til foreldresertifisering, så ville det ikke vært behov for annen prevensjon! Det fungerer ikke slik hos de fleste jeg kjenner. Heldigvis for det, ellers ville det vært mange praktfulle mennesker som hadde latt være å føre sine gener og kreative ideer videre og vi ville endt opp med en gjeng små, tilsynelatende velfungerende små mennesker som aldri ville vært i stand til å takle uventede utfordringer.
Jeg strøk på alle punkter unntatt ett, vi har nemlig 6 km til skolen så vi kjører med god samvittighet. Av øvrige synder kan jeg nevne at jeg ved ett tilfelle (riktignok når han gikk i første) glemte å ta med sekken hans når vi skulle på skolen og i går ca 5 minutter etter at vi burde vært ute av døra oppdaget jeg at brødet vi skulle lage matpakke av på mystisk vis var blitt grønt i løpet av natta. Heldigvis var bestekompisens mor hjemme og lovet å utstyre min håpefulle med to skiver muggfritt med gulost.
Heldigvis hadde du ikke med noen punkter om det Ã¥ være hjemme med sykt barn. Da hadde jeg nok strøket i enda flere disipliner. Særlig nÃ¥r barnet er i vippeposisjon, for sykt til Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ skole og for friskt til Ã¥ være hjemme liksom…
På tross av mine tilsynelatende slette morsevner virker avleggeren forbausende kvikk og veltilpasset. Faktisk har han tildelt meg den beste attest en mor kan få, nemlig en klem av mykt barnekinn ledsaget av den lilles ekspertvurdering: Du er den beste mamman i hele verden selv om du er litt dust noen ganger!
I can live with that 😉
Godt du ikke er bedre enn resten av oss, Cirkelin ;o)Â Og blir egentlig barn av perfekte foreldre syke?
Det som skjer er at vi vel får litt dårlig samvittighet hver gang vi leser om noen av disse kravene til perfekte foreldre. Litt mer når vi leser det neste. Men så til slutt innser vi at alle kravene i sum er laget for folk med ubegrensede menneskelige og finansielle ressurser. Og det er ingen av oss! Vi er i veldig godt selskap.
Her om dagen ville Tigerungen flytte til bestevennen.
“Vil du ikke bo sammen med meg mer?” sa jeg
“Jooooo, du og Pondus skal flytte dere ogsÃ¥”, var svaret.
“Ã… jeg trodde du ikke ville bo sammen med meg mer”
“Joooooooo, du er jo verdens beste mamma!!”
“Men hvorfor vil du flytte da?”
“Fordi Bestevennen har xBox!”
SÃ¥ strengt tatt ville han bare bytte elektronisk utstyr.
Barn av perfekt foreldre blir selvsagt ikke syke. Ikke de perfekte foreldrene heller!
……..aaaaahhhhtschjOOOOOOO!!!!
Nei, det hadde tatt seg ut!
*host*
*atschooooo*
*feber*
Enda en kommentar fra barnemunn… 🙂
For en ukes tid siden var eldstemann og yngstemann etter hverandre i 2 timer i strekk… SmÃ¥krangling, dytting, knuffing, sutring…
Jeg hadde sagt fra maaaange ganger om at nå fikk det holde, men styret fortsatte..
Da sa jeg ganske så høylydt til slutt:
“Hvis dere ikke kutter ut nÃ¥ sÃ¥ sprekker jeg snart!”
Minsten i fullt alvor: “Hvordan gjør du nÃ¥r du sprekker da mamma?”
Det endte med at jeg knakk sammen i rÃ¥latter… seff….
Ja, det skjønner jeg! Det er veldig morsomt når man bruker abstrakte bilder overfor barn, og de tolker det (selvsagt) helt konkret. Slikt noe skulle man jammen notere seg ned til senere glede og latter.
Tant og vas! Lange dager på SFO er tingen, det sa alle når jeg var SFO-onkel. Men så var jeg usedvanlig kul også da.
Hmmm. Sier du det? Tror du det er derfor han blir sur om jeg henter ham tidlig? Ting kan tyde på at han synes det er morsommere å leke med de andre på SFO enn med meg :o/
Vil tro du var over snittet kul, ja.
Vel, det kan jo hende han er bortskjemt med både kule kamerater/venninner OG kule SFO-onkler/tanter? Da jeg slutta måtte SFO-sjefsdama trøste to unger på kontoret hele dagen etter, da fikk jeg litt klump i halsen.
Ja, det tror jeg faktisk stemmer ganske bra, han stortrives i hvert fall på SFO.
At to små måtte trøstes en hel dag da du sluttet, skal du ta som et svært så ekte kompliment. Unger juger ikke om sånt!
Du høres ut som den perfekte barnevakt 😀
Åh, jeg kan være ganske bisk om kidsa ikke oppfører seg!
Det er da langt fra negativt. Barn simpelthen elsker grenser, selv om de aaaaldri innrømmer det.
Det blir nå folk av de fleste. Tenk bare på hvordan ting var før: http://www.phespirit.info/montypython/four_yorkshiremen.htm
Ja, det kan du si! *ler*
Jeg har 14 DVD’er med Monty Python Flying Circus. MÃ¥ sjekke om jeg har den der 😀
Ajaj, nÃ¥ skjønner jeg at jeg ogsÃ¥ hadde strøket pÃ¥ den eksamenen…
Men jeg er sÃ¥ enig, Iskwew – hvert enkeltpunkt pÃ¥ den lista gir meg litt dÃ¥rlig samvittighet, men alle punktene lagt sammen gjør at jeg ser det urealistiske i den, og takk og pris for det.
Forøvrig er timeplanen for den fysiske fostringen for barna her i huset slik:
Eldstemann: svømming torsdag og søndag
Yngstemann: fotballtrening tirsdag, fotballkamper torsdag, hÃ¥ndballtrening fredag (og noen ganger onsdag), og etterhvert opptil to hÃ¥ndballkamper pÃ¥ lørdag/søndag. I tillegg kommer selvfølgelig de beryktede cup’ene som gjerne stjeler en hel helg.
Er det rart jeg ikke rekker å drive egen fysisk fostring?
…og jeg vil ogsÃ¥ være med pÃ¥ den stranden og drikke vin, røyke og se pÃ¥ de dødskjekke, passe unge, single strandløvene…som bare henger rundt oss og flørter vilt og uhemmet…
Jeg tror jeg skal starte charterreiser til Brasil for å drikke paraplydrinker, røyke Gudang Garam og se på strandløver. Der tror jeg at det ligger et forretningskonsept.
Hvordan i all verden rekker du å få til alt det programmet? Jeg blir stresset bare ved tanken!
Ikke noe problem å få det til. Jeg er jo tross alt en av de mange dårlige foreldre som lar barna sykle til trening på egenhånd, med alle de farer det kan medføre. I tillegg så lager jeg mat av halv- og helfabrikata, jobber mine tilmålte 7,5 timer hver dag med den grusomme konsekvens at barna ikke er sammen med meg mellom halv åtte og fire, lar barna få lese nedbyggende litteratur (som f.eks. Donald-blad) på senga selv, og sørger for at jeg bare har klær som ikke behøver å strykes.
I tillegg hjelper det selvfølgelig at de er 9 og 11, og er hos pappaen sin annehver uke. :-))
Donald-blad på sengen høres veldig kjent ut. Spiderman også. Hvordan skal det gå?
Ja, det hjelper nok at de er større og at du har dem annenhver uke. Samtidig så må det jo bli et litt pussig liv; bånn rulle en uke, helt stille den neste.
Er du ironisk her? Jeg er nemmelig akkurat sånn jeg. Er det noe galt med det?
Om jeg er ironisk? Det hadde tatt seg ut! Neida, gravalvorlig :o)
Det er ikke noe galt med å være perfekt, selvsagt ikke!
Flirer til Moby…det er ikke enkelt Ã¥ være beskjeden, nÃ¥r man er helt uten feil! 🙂