Kommentarer til Jesper Juul og Gutter i en feminin verden

To blogger som er skrevet som en kommentar til spalten til Jesper Juul i A-magasinet. Artiklene kan letes opp på aftenpostens sider.

GUTT I EN FEMININ VERDEN 19.mai

Det skriver Jesper Juul om i dagens A-magasin. Han har fast spalte der hver fredag, hvor han skriver om barn og familieliv. Jesper er en 58 år gammel dansk familieterapaut.

Det er ikke noe nytt at det snakkes om av vi lever i en femininisert verden. Som Jesper sier det: “Dagens barn er kontrollert av voksne nesten hele døgnet. Først og fremst av kvinner – som i liten grad aksepterer naturlig aggresjon.” Han trekker trÃ¥dene 50 Ã¥r tilbake i tid, der barn hadde hjemmeværende mødre, og de ble oppdratt primært av mødre, med mer eller mindre aktiv oppbacking av fedrene. Men barna var jo ikke sammen med mammaen sin hele tiden, den gangen heller, de var ute i gaten og lekte, og bygget pÃ¥ den mÃ¥ten sosial kompetanse.

Men i dag, sier Jesper, vokser de fleste barn opp i familier og institusjoner som er nesten fullstendig dominert av feminine verdier. Dette feminine universet er anti-agressivt og konfliktvegrende (med unntak for kvinners lidenskap for å synliggjøre konflikter i parforhold). Voksne går imellom barn som sloss og krangler lenge før de er ferdige.

Og både gutter og fedrene deres samarbeider for å tilpasse seg dette feminine universet, og fungerer på det annet kjønns premisser, hevder Jesper. Til proppen en dag ryker, og aggresjonen kommer til overflaten. Aggresjon får ikke være en naturlig del av dem, men før eller siden blir den eksplosiv.

Til slutt nevner han en dansk undersøkelse der barnehagepedagogene hevder at 18% av barna er “risikobarn”, og at mer enn 80% av disse er gutter. Og det mener han sier mer om voksne kvinners perspektiv og verdier enn om guttenes sosialpsykologiske habitus.

Og omtrent der stopper Jesper sin utgreiing om det femininiserte samfunnet.

Var det noen som hørte et ekko her? Er det noen som har hørt dette før?

Jeg blir altså litt hoppende sint av Jesper i dag. Han har sikkert noen poenger, men det er noe med vinklingen som jeg ikke liker. I det hele tatt.

Jeg lurer pÃ¥ om Jesper har sett rundt seg i samfunnet i det siste, og fÃ¥tt med seg at det er endret? At vi lever i et kunnskapssamfunn, der den viktigste suksessfaktor er kunnskap, og ikke styrke eller aggresjon. At vi lever i et samfunn der kvinner tar del i yrkeslivet og der de tar en større og større del, fordi de utdanner seg mer og har bedre resultater. Og at min tigerunge og andre gutter i fremtiden en gang skal leve i det samfunnet. AltsÃ¥ ikke i samfunnet fra Jespers barndom pÃ¥ 50-tallet, men i fremtidens samfunn der det er utdannelse og kunnskap som blir de viktigste konkurransefortrinn, og et samfunn der menn i alle deler av samfunnet mÃ¥ forholde seg til kvinner og kvinners mÃ¥te Ã¥ gjøre ting pÃ¥. Slik at den sosiale kompetansen som gutter fÃ¥r i sin gang gjennom det sÃ¥kalte “femininiserte” samfunnet, av kvinnelige førskolelærere, lærere og av sine utearbeidende mødre, kanskje er akkurat den kompetansen de trenger for Ã¥ klare seg bra i fremtidens samfunn.

Og så lurer jeg på om Jesper har fulgt med på hvordan menn i min generasjon har det? Mitt inntrykk er at mange av dem ikke har det så godt. Deres manglende evne og vilje til å sette ord på hvordan de har det, og til å løse mellommenneskelige konflikter gjør at de blir skilt, alene, har liten kontakt med barna sine, og i omtrent 75% av skilsmissene er det kvinnene som vil ut. En undersøkelse rangerte hvordan folk føler at de har det, fra best til verst, og den listen så slik ut:

Best: Gifte menn
Nest best: Ugifte kvinner
Nest verst: Gifte kvinner
Verst: Ugifte menn

Så om det nå er slik at menn som ikke er i et parforhold ikke har det noe bra, får en spørre seg hva de så kan gjøre for å komme seg opp i den gruppen der de har det bra. Jeg tror ikke veien å gå i så fall er å lettvint si at det er det femininiserte samfunnets skyld. Faktisk tror jeg det er der løsningen ligger, for neste generasjon. Altså, i dette utskjelte kvinnesamfunnet som Jesper snakker om, bygges det sosial kompetanse som fremtidens menn vil trenge, for å både klare seg i yrkeslivet og for å klare å leve i parforhold. For jeg er helt sikker på en ting, og det er at utviklingen kommer ikke til å reversere. Kvinnefrigjøringen har skapt et samfunn som kvinner ikke vil oppgi, for vi liker å ha muligheter på lik linje med menn, og vi ønsker å bidra i samfunnet med våre evner, verdier og styrker/svakheter. Og det er ingen vei utenom for menn. De må tilpasse seg nye realiteter.

Og dessuten så er det jo slik da, at om disse oppdragerinstitusjonene er så femininiserte som Jesper vil ha det til, og at det er negativt, så hadde det vært fint om han også sa noe om hva vi skal gjøre med det. Det gjør han jo ikke. Han stopper tankerekken lenge før det.

Men slik er det: om dette femininiserte samfunnet til Jesper er så negativt, hvem kan gjøre noe med det? Kvinner, denne gangen også? Altså; kvinner skal nok en gang løse problemer knyttet til menns opplevelse av maskulinitet ved å reversere sin egen likeverdighet? Neida, Jesper og alle andre. Det skal vi ikke. Om det skal bli flere såkalte maskuline verdier i barnehager og skoler og ellers i samfunnet, så må MENN gjøre den jobben. Menn må ville jobbe i skolen eller i barnehager. Menn må definere hva det vil si å være mann i 2006, og hvilke maskuline verdier som bør være fremtredende. Ikke slik det var på 50-tallet, da Jesper vokste opp, men i år 2006. Det nytter ikke å sitte og sutre om at oppdragerinstitusjonene har for stor grad av feminine verdier, og så ikke gjøre noe med det selv.

Og jeg da? Enslig mor med en sønn uten en far, som er plassert i den femininiserte skolen, jeg bør vel være seriøst bekymret for det stakkars barnet?

Det er jeg nok ikke. For det jeg ser er at han for det første blir maskulin og har såkalte maskuline interesser, helt av seg selv. I tillegg ser jeg at han får kunnskap og at han lærer å løse konflikter på en ikke-aggressiv måte, han lærer å forstå følelsene sine og å sette ord på dem, og han lære å omgås andre på en måte som jeg tror vil være det som gjør at han kan lykkes senere i livet, både i det moderne arbeidslivet og i relasjon til andre.

Når det gjelder denne danske undersøkelsen Jesper nevner, og hevder at det ikke er guttene det er noe galt med, men kvinnene som observerer dem, så utviser han virkelig en total mangel på respekt for disse kvinnene. Hva i alle dager vet Jesper om deres perspektiver og verdier. Hva vet han om disse guttene? Hvor lettvinte vurderinger er det lov å gjøre, og fortsatt forvente å bli tatt seriøst?

Jeg har sikkert tolket Jesper maksimalt negativt. Muligens er han egentlig ikke en sur gubbe på 58. Men etter dagens lesning tror jeg han er det, og jeg tror ikke han helt ser hvilke egenskaper som vil være nødvendige for å ha suksess i fremtidssamfunnet.

Et sted skriver Jesper at menn i dag har en mer nærværende og konstruktiv rolle enn før. Så slutter han helt å snakke om mannen i denne problemstillingen. Og det leder meg jo til å tro at Jesper nok mener at det er kvinner som skal gjøre jobben, i form av å avfemininisere oppdragerinstitusjonene og kanskje også oss selv. Men det jeg tror vi trenger, i 2006, er menn som kommer på banen og tar tak i sin egen rolle, gitt den virkeligheten vi lever i. Gitt det samfunnet fremtiden vil gi oss. Altså et samfunn der kvinner er likeverdige i alle aspekter av samfunnet, og der menn rett og slett ikke har noe annet valg enn å tilpasse seg det. Komme etter utviklingen, så å si. Gå i dialog. Slutte å sutre om vanskelige kvinner, og heller gjøre noe med sin egen rolle.

Til sist vil jeg si at om jeg er for kjønnskvotering noe sted, så er det i skoler og barnehager. Jeg tror helt sikkert at skoler og barnehager vil bli bedre med en større andel menn der. Men da må menn ville jobbe der. Tenk om alle kvinnene sluttet slik at skolen ble avfemininisert? Da hadde det ikke vært mange barn som hadde lært noe som helst. For det er neimen ikke mange menn som vil jobbe der.

JESPER UTDYPER 26.mai.

I dagens A-magasin utdyper Jesper Juul synspunktene sine fra forrige uke, om gutter i en feminin verden. Uten at det gjør meg særlig mildere stemt. Men folk kan jo gjøre seg opp en mening om det selv. Han sier imidlertid noe som jeg vil kommentere.

“Det betyr ikke at jeg har noe imot de feminine verdier eller den plass de har fÃ¥tt i samfunnet. Det var pÃ¥ tide, kan man rolig si, og det er jo ikke kvinnenes feil at de maskuline verdier de siste Ã¥rene har spilt annenfiolin. Det er ikke kvinnenes ansvar Ã¥ skape plass til mennene.”

Nei, Jesper, det er ikke det. Menn må selv skape mannsrollen og de må selv kreve plass der barn er og i hvordan barn sosialiseres og oppfostres. Menn MÅ komme på banen med noe mer enn klaging på at verden er femininisert. De må bidra til en balansering mellom de feminine og det maskuline. Kvinner er ikke menn. Rett og slett. Og vi kan ikke skape mannsrollen for menn, den må de selv skape.

“At gutter og jenter ofte uttrykker sin aggresjon pÃ¥ forskjellige mÃ¥ter, betyr ikke at gutter er mer aggressive.”

Jesper mener at jenters aggresjon er kulturelt undertrykket snarere enn til stede i mindre grad. Det vet jeg ikke nok om til å kunne si noe kategorisk om det. Men i den serien som går på nrk på søndagene var det vist et eksempel der kvinner og menn skulle kjøre gokart. Underveis ble testosteron-nivået i hjernen målt (kvinner har også testosteron). Mens menns testosteronnivå underveis i løpet steg kraftig, med det resultat at de kjørte mer aggressivt, og vant løpet, var kvinners helt stabilt på samme nivå under hele løpet. Forøvrig var det slik at høyere testosteron virket positivt på ytelsen inntil en grense. Ble det for høyt, ble personen skjødesløs og tok så stor risiko at han tapte av den grunn.

“Mitt ærend er et annet, nemlig Ã¥ gjøre oppmerksom pÃ¥ at bÃ¥de store og smÃ¥ mennesker oftest blir aggressive (fra lett irritable til voldsomt rasende) nÃ¥r de mister opplevelsen av Ã¥ ha verdi for de menneskene som betyr noe for dem.”

Det tror jeg er riktig. Det ligger alltid noe under aggressiv atferd, tenker jeg, når det gjelder sønnen min. Og da er det den årsaken jeg forsøker å finne. Jeg sier fortsatt at det ikke er en god måte å håndtere vanskelige ting på, å bli aggressiv.

“Hvis man leser forrige ukes spalte en gang til, vil man se at jeg ikke pÃ¥ noe mÃ¥te har kritisert eller fordømt de feminine verdier eller mødre.”

Bullshit, Jesper! Om du ikke hadde ment Ã¥ kritisere, sÃ¥ ville du formulert deg annerledes. Det er virkelig ikke rart at mange leste deg pÃ¥ en slik fordømmende mÃ¥te. Noen nyttige avklaringer kom du med i dag, men fortsatt svært lite i form av løsninger, annet enn at “Og nettopp fordi de to kjønn ligner hverandre nÃ¥r det gjelder aggresjon og har et felles behov for Ã¥ bevare den sunn og tilgjengelig, kan dette ogsÃ¥ gjøres av kvinner.” Siden “Det ville være deilig med flere menn i barnehager og skoler, men det er nok lenge til.”

Så fortsatt skal nok kvinner ha ansvar for ikke bare de feminine verdiene, men også de maskuline.

Forøvrig skrev jeg om voksen maskulin aggresjon i dagboken min i går. Intet eksempel til etterfølgelse.