Okay. Så du har endelig klart å fusjonere. Du og selskapet du fusjonerte med har slått sammen eiendeler, fordelt ledelsen av det nye konsernet mellom dere, fått hver deres datterselskaper til å fungere sånn noenlunde sammen og alt er fryd og gammen, inntjeningen øker og balansen er solid.
Dette Finanskurset kan derfor betraktes som Etterutdanning for datere. Lærerne trenger det, økonomer trenger det, ingenører og altså datere trenger det. For uten at du er klar over det står det barbarer ved porten og krafser med klørne. Faren er ikke over selv om du er godt fusjonert, om du trodde det.
Da jeg for (veldig) mange Ã¥r siden var ferdig pÃ¥ BI og begynte Ã¥ jobbe i den virkelige finans-verdenen, var den første boken jeg fikk utdelt en som het “Barbarians at the gate”, eller “Barbarer ved porten” som det vel ville være pÃ¥ norsk. Muligens fikk jeg den fordi han jeg fikk den av ville skremme meg bort fra finans for evig og alltid, ikke vet jeg. Boken var skikkelig skremmende, det skal den ha. Uten at jeg ble skræmt vækk fra faget, altsÃ¥. Boken handler om fientlige overtakelser av selskaper, nærmere bestemt historien om RJR Nabisco.
Grunnen til at jeg kom pÃ¥ den, er at jeg skrev om interessant forskning som viser at kvinner er mye mer opptatt av slike fiendtlige overtakelser av selskaper enn man skulle tro, og enn hva menn er. PÃ¥ den annen side – menn er generelt mer ga-ga uansett om selskapene er klare for horisontal, vertikal eller en hvilken som helst annen fusjonsform eller ikke.
Jeg skrev altså en kvasi-seriøs post om saken, men kom til at dette muligens er like mye tema for Finanskurs som for Diskurs.
Kvinner er i større grad klare for hostile takeovers enn fredelige sådanne, visstnok. Der fikk vi den, ja. Vi er relasjonenes Barbarians at the gate om vi får det som vi vil. Vi er det man på godt amerikansk kaller mate poachers eller altså tyvfiskere i datingens hav. Dog skal de sies at vi er mer kresne på fusjonspartnere enn vårt maskuline motstykke. De hopper i større grad på alt som rører på seg, dersom det har pene fordeler og kan gjøre noenlunde rede for seg. Kvinnelige datere er mer kresne, men av en eller annen grunn synes de å ha større lyst på å kjøpe opp halvparten av fusjonerte selskaper enn enkeltmannsforetak. De ser ut til å ha nesegrus beundring for de beslutningene andre kvinnelige Adm.dir. fatter og de selskapene de finner interessante.
Hvorfor foreta et fiendlig oppkjøp?
Det en forutsetning som mÃ¥ være til stede; selskapet mÃ¥ være pÃ¥ børs. NÃ¥ sier jo ordtaket noe ala “jeg er gift, men ikke død” sÃ¥ det skulle tilsi at de fleste selskaper er til stede, enten direkte (“Komme hit, komme hiiiit!”) eller indirekte (“Bare det er bra nok, sÃ¥…”). Alle ser pÃ¥ husprisene selv om de egentlig ikke har tenkt Ã¥ kjøpe hus, om du skjønner hva jeg mener.
Det er bare en grunn for et utenforstående selskap (heretter kalt Barbarene) vil forsøke å ta over et annet selskap, som i utgangspunktet ikke er villig. Barbarene tror selskapene har støtte potensial i en annen konstellasjon enn den de er i. En Barbar tror av en eller annen grunn at h*n kan få selskapet til å yte mer. Der selskapet nå bidrar til produksjon av gråstein, ser en Barbar potensial for diamantproduksjon. Nå skal det sies at det sjelden er sånn. Fusjoner er dyre å inngå, og enda dyrere å bryte opp. Det ligger sjelden skjult potensial der. Og det er veldig, veldig dyrt som regel. Svært få selskaper har nok egenkapital til å unngå Canossa-gang til banken for å finansiere alle de fagre løftene de på legge inn på passiva-siden sin for å gjennomføre oppkjøpet. Vi kan dermed undres på om Barbarene har lest noe som helst om rasjonell økonomisk tenkning. Bare konstatere at mange gjør det, verden er irrasjonell og gå over til å snakke om mulige mottrekk.
Hvordan få Barbarene til å slutte med krafsingen på porten
Som fusjonert selskap kan det bli veldig forstyrrende å høre på den frenestiske krafsingen på porten dag ut og dag inn. Det tar management-fokus i veldig stor grad, fokus som bør være på strategisk utvikling, daglig drift og ikke minst oppfølging av datterselskaper. Dersom krafsingen blir veldig irriterende, er det selvsagt ting man kan gjøre.
Det mest effektive er Ã¥ gjøre selskapet veldig vanskelig Ã¥ fisjonere. Disse strategiene kalles med en fellesbenevnelse for “Hai-gift” eller Barbar-oppdragelse som vi ogsÃ¥ kan kalle det.
Gyllen fallskjerm
Du gir din medkonsernsjef en skikkelig god lønnsavtale. Du lover ham kort og greit gull, grønne skoger, sol hele året og dessuten å gjøre absolutt alt husarbeidet. Du stiller i forkle og undertøy fra Victorias Secret hver dag når han kommer hjem fra jobben. Du gjør deg selv til den perfekte partner, rett og slett. Dette trenger jo ikke realiseres, du bare lover det til faren er over, og Barbarene har fått neglesprett ved porten. Så lar du sakte tingene gli tilbake til normalen. Det skal ikke være nødvendig å få ukentlige forsendelser fra Victorias secret eller slite seg ut helt generelt. Resultatet bør bli at det blir alt, alt for dyrt for Barbaren å kjøpe opp halvparten av selskapet.
Giftpille
Få datterselskapene på banen. Datterselskaper, enten de er Homo sapiens eller Felis Catus, har det med å ikke like forandring i det hele tatt. Management i datterselskapene er dermed enkle å få på banen for å bidra til at selskapet virker lite attraktivt å overta for andre. Og de er ofte gode skuespillere. Innad kan de være greie som bare det, utad kan de virke klengete, uselvstendige og generelt vanskelige.
Kronjuvel-forsvaret
Det er ofte en eller noen få grunner til at Barbarene fatter interesse. Selve Kronjuvelene, om dere skjønner hva jeg mener. Den tabben du da har gjort, er å gå rundt å se lykkelig og tilfreds ut. I tillegg kan du ha fremhevet kronjuvelenes utsøkte egenskaper i det offentlige rom. De funker HVER GANG, kan du ha sagt, eller også; Ingen i verden har kronjuveler som det. Dette vekker selvsagt Barbarene, og dermed nærmer de seg porten din. Så fine kronjuveler har de ikke verken hørt om, sett eller opplevd. Du har kort sagt skrytt for mye av medkonsernsjefen.
Det du mÃ¥ gjøre er Ã¥ snakke kronjuvelene ned. Skaff deg rynke i pannen. Se dratt og sliten ut. Bli mindre meddelsom. Si ting som “Jeesus, 5 minutter…!”, eller “Alderen krever jammen sitt” eller “Jeg skulle ha funnet noe yngre” og sÃ¥ videre. Du vil merke at krafsingen ved porten avtar ganske snart, tenker jeg. BrÃ¥tt virker kronjuvelene mye mindre attraktive for utenforstÃ¥ende.
Det viktigste er å være klar over at du aldri kan slappe helt av, selv om du er fusjonert. Barbarene finnes der ute, og de har ofte veldig gode triks i ermet. De har dessuten ofte verken egne datterselskaper eller stor gjeld, og dermed kan de sitte der å plotte fisjonsstrategier i ro og mak. Siden de altså tror at de selv kan få ut så mye mer at ditt selskap. Tøv selvsagt, det vet du jo. Men er din medkonsernsjef godtroende nok, har vær
og føreforhold internt i selskapet vært grått og regnfullt en stund, så kan co-piloten fort nappe på det han innbiller seg er et bedre tilbud. Da hjelper det lite å være skadefro i etterkant.
Og til alle Barbarer der ute: se bare hvordan det gikk med Gordon Gekko, kongen av hostile takeovers. Selv om markedet for enkeltmannsforetak ser veldig(!) dårlig ut, er det å gjøre fiendtlige oppkjøp rett og slett veldig tidkrevende, dyrt og som regel er det gråstein og ikke diamanter i markedet for allerede fusjonerte selskaper. Der også. Det er rett og slett mye mer gråstein enn det er diamenter i bergrunnen på Tellus.

Sånn. Der fikk dere vellykkede i fusjonsmarkedet litt etterutdanning. Selv skal jeg lese gjennom de 23 andre kursene. Som jeg alltid sier: Do as I say, not as I do.
Hm, sÃ¥ det du forsøker Ã¥ fortelle er at barbarer ikke er sÃ¥ interessert i enkeltmannsforetak, samtidig som barbarer gjerne er enkeltmannsforetak selv. 😕
Hmm… Hv er det du prøver Ã¥ fortelle meg her?
Ofte er de nok det, ja, Håkon. Og dermed kan vi muligens konkludere med at selvinnsikten ikke alltid er påtrengende stor.
De ser det kort sagt ikke som noe problem pÃ¥ egne vegne 🙂
Godt, jeg var et øyeblikk litt nervøs for at du tenkte Ã¥ foreslÃ¥ at flere enkeltmannsforetak burde prøve seg i bararbransjen: If you can’t bait them, join them… 😉
😀
Nei, jeg tror ikke det er noen lur strategi å bli Barbar(ella). Historien har vist at det sjelden har vært synderlig verdiskapning å hente på det.
Og som sagt: se hvordan det gikk med Gordon. ’nuff said.
(Gleder med til Wall Street II, uansett)
Loking forward to “Wall Street II”, No doubt 😕
Of course 🙂
huff i min freudiansk inspirerte alderdomsdysleksi trodde jeg lenge at denne posten handlet om barbering ved porten, og ble en smule overrasket… 😉
men så leste jeg en gang til
HAHA! Skjønner at du stusset (Sic!) litt da, ja, tb.
var veldig til stilskifte, lissom… 😉
😀 Heldigvis var det ikke sÃ¥ stort!
Heldigvis. Liker stilen din bra som den er 🙂
.. men nÃ¥ glir vel dette ut i sÃ¥nt meningsløst pjatt og hyggeligheter som man ikke skal bedrive pÃ¥ nett 😉
Hyggeligheter er hyggelig, altsÃ¥. PÃ¥ nett kunne man med fordel bedrive mer av det, tror nÃ¥ jeg 🙂
NÃ¥ trodde jeg et ögonblinck at Iskwew AS hadde fusjonert og alt det der, men det viser egentlig bare hvor innskrenket bloggleserunden min etterhvert er blitt 😉 Enten det, eller sÃ¥ kan det hende jeg er nede for telling med et alvorlig tilfelle av TL;DR.
Jeg må visst skjerpe meg (eller gi opp å følge med på hele bokmerkelista).
Hehe TL;DR er det nok mange som lider av! Veldig kjent tilstand her også, skal jeg innrømme.