Finanskurs for datere V – Mergers and Acquisitions

Datingmarkedet har soleklare paralleller til såkalt M&A-aktivitet i finansmarkedet, det vil si Fusjoner og oppkjøp. Det er her de helt store pengene innenfor finans ligger, det er her de internasjonale storbankene tjener masse penger på å gi mer eller mindre dårlige råd. Og dette kan det se ut som om Dagbladet allerede har skjønt, i sin lansering av den grovt overprisede date-tjenesten Hei!. Men den gjennomskuet jeg jo med en gang, siden jeg altså har sett griske meglere før, og vet hvordan de opererer.

Vi kan vel ganske raskt se bort fra rene oppkjøp, da kjøp av kjæreste meg bekjent ikke er tillatt verken i Norge eller de fleste andre deler av verden. Dog er det mange tilfeller i grenseland her, må jeg si, for eksempel korpulente menn i femti-årene med mye penger, som av en eller annen grunn ser ut til å ha vakre fruer i 20-/30-årene de fleste av dem. Jeg mistenker at det her har foregått transaksjoner som kan ligne skummelt på oppkjøp, men det fanges ikke opp av lovverket. Og i mitt tilfelle ser jeg helt bort fra det, jeg kommer ikke til å kjøpe meg en kjekk ung mann på 25, og sånn er det med den saken.

Det er fusjon jeg tenker meg. Mellom Iskwew AS og et annet egnet selskap.

Ulike typer fusjoner
En fusjon defineres som en transaksjon som skaper en økonomisk enhet av to eller flere tidligere enheter. Jeg vil her se bort fra en fusjon med flere enn et selskap, da det vil være polygami, og heller ikke være tillatt. For øvrig tror jeg det fort kan bli mye tull og lite synergier av slike flerselskaps-fusjoner også. Jeg tviler sterkt på at Iskwew AS i det hele tatt egner seg til å fusjonere med flere enn et selskap.

Horisontal fusjon
En sammenslÃ¥ing av to selskaper som driver innenfor samme bransje. OgsÃ¥ kalt “Like barn leker best”-alternativet.

Vertikal fusjon
En sammenslåing av to selskaper som opererer i ulike deler av den samme verdikjeden.

Konglomerat-fusjon
En sammenslÃ¥ing av to selskaper som driver i helt ulike bransjer. OgsÃ¥ kalt “Motsetninger tiltrekker hverandre”-alternativet.

For Iskwew AS er det ønskelig Ã¥ fusjonere med et selskap som er bÃ¥de horisontalt og konglomerat. “Ja takk, begge deler”, som Ole Brumm ville sagt. Med overvekt pÃ¥ det horisontale følelsesmessig og pÃ¥ det konglomeratiske mentalt. Vertikalt tror jeg det er mindre gevinster Ã¥ hente. Selskapene bør allerede ha god kontroll pÃ¥ egne verdikjeder.

Gode grunner til å fusjonere og noen problematiske sider
Det er mange gode grunner til å fusjonere. Dog skal det nevnes at fusjoner ofte ender opp i fisjoner etter noe tid. Det er selvsagt beklagelig, og kan skyldes mangt og mye. Først og fremst at selskapene i utgangspunktet ikke passet sammen, eller at markedsutsiktene for det ene eller begge selskapene endret seg underveis. Eller at det ene selskapet ble lei det andre, at det ene ville ha for mye av styringen eller selvsagt at noen av datterselskapene var så deleide at det rett og slett ble for turbulent for det fusjonerte selskapet. Men vi får anta at det i hvert fall ikke skyltes mangelfull verdsettelse, for finansfaget er jo FULLT av gode verdsettelses-teknikker, så det skulle være aldeles unødvendig. Eller?

Effektiviseringsgevinster
Det er ofte både dyrt og mindre effektivt å drive to selskaper, enn å drive ett. Det er såkalte synergieffekter ved å slå sammen selskaper. Etter fusjonen er regnestykket ikke lenger 1+1=2, men 1+1=3 eller mer. Man får mer ut av sine eiendeler, og man får lavere faste kostnader. Og jeg kan underskrive at det er dyrt å drifte Iskwew AS som enkeltstående selskap. Særlig ettersom selskapet er lokalisert på vestkanten.

Utnyttelsen av selskapenes immaterielle eiendeler vil kunne bli vesentlig bedre, når man etter en fusjon kan slå seg til ro med å drive virksomheten, snarere enn å løpe rundt på Blink og andre steder og se etter fusjonspartnere.

Informasjonsgevinster
Under en fusjonsforhandling vil partene Ã¥pne bøkene for hverandre, og foreta en sÃ¥kalt “Due dilligence”. Det vil si Ã¥ gÃ¥ bøkene etter i sømmene, samt Ã¥ bli kjent hverandres innretning og formÃ¥l. Teorien om informasjonsgevinster har underteorier som “Kick-in-the-pants”-teorien, som gÃ¥r ut pÃ¥ at begge selskapene skjerper seg betraktelig i prosessen, og gjør operasjonelle grep som høyner verdien pÃ¥ selskapet. En annen underteori er “Sitting-on-a-goldmine”-teorien. Markedet tror at siden partene er i forhandlinger, er verdien av selskapene høyere enn man tidligere har trodd. Dette er helt parallelt til dating. Ja, man skjerper seg kraftig nÃ¥r man er i forhandlinger med en potensiell fusjonspartner, og det er definitivt slik at om alle vet at man er i forhandlinger med et selskap, sÃ¥ strømmer tilbudene inn fra alle kanter. Helt plutselig og aldeles uforklarlig. Noe som selvsagt kan forvirre selskaper som allerede er i seriøse forhandlinger ganske kraftig, og til og med fÃ¥ dem til Ã¥ velge Ã¥ fusjonere med et annet selskap i stedet for.

Risiko-reduksjon
Det er sannsynlig at en fusjon vil innebære mindre risiko enn tilfellet vil være for de to enkeltstående selskapene. Selskapene vil slå seg til ro, og ikke bruke masse tid på dating med lav suksessrate, froskekyssing og masse penger på nye klær som kan eller ikke kan være moderne neste år.

Markedsmakt-problemet
En fusjon mellom to store selskaper vil i finansteorien skape problemer, og eventuelt føre til at Konkurransetilsynet vil gripe inn. Dette kan ikke sies å være et problem i vårt tilfelle, da slike fusjoner det her er snakk om SKAL føre til at man ikke lenger er deltager i markedet. Jeg vet selvsagt at alle fusjonerte selskaper slett ikke ser det slik, og fortsatt deltar i markedet med fynd og klem, selv om de ikke alltid har det med å si at de har fusjonert allerede. Men i tilfellet dating er det i en slik situasjon Konkurransetilsynet vil gå inn og forlange at selskapet trekker seg ut av markedet. Unntak kan gjøres for selskaper som har det skrevet i fusjonsavtalen at man kan inngå et joint-venture med andre selskaper av kortere eller lengre varighet. Men da må dette eksplisitt være avtalt mellom partene, og det må også opplyses for joint-venture selskapet at selskapet allerede er fusjonert.

Skatteproblemer
Iskwew AS er grunnet 100% eierandel i datterselskapet Tigerungen AS, skattlagt i skatteklasse 2 og mottar dobbelt barnetrygd. Ved en fusjon vil disse skattefordelene bortfalle, og må tas med i beregningen. Eventuelt kan dette løses ved at de fusjonerte selskapene beholder hvert sitt hovedkontor.

Erklæring om ønske om fusjon med et annet selskap fra Iskwew AS:

Med bakgrunn i ovenfor nevnte fordeler ved fusjon, erklæres det herved at Iskwew AS ønsker å fusjonere med et dertil egnet selskap. Iskwew AS er i den forbindelse villig til å åpne bøkene, når selskapet har fått erklæringer om det andre selskapets intensjoner og etter at en intensjonsavtale er undertegnet. Prosessen bør innledes med sonderinger mellom partene. Iskwew AS har forståelse for, og ønsker, at en slik prosess tar noe tid, og at ingen av partene forhaster seg, men tar seg god tid til å verdsette hverandre, horisontalt, vertikalt og som konglomerat. Det tas sikte på at en intensjonsavtale kan undertegnes før sommeren (den kommer vel ikke før i juli), men for Iskwew AS er det viktigste å finne en verdifull fusjonspartner, ikke å forsere prosessen. Det kan gå både vinter og vår, sommer og høst om det er nødvendig.

Pressekonferanse avholdes i gjesteboken på Blink fra i morgen kveld kl. 21.00 når datterselskapene forventes å ha gått til ro.

Forespørsler om selskapet kan også rettes til selskapets revisor/juridisk rådgiver, Bestevenninnen (aka juliet7). Hun har inngående kjennskap til selskapet gjennom flere år og noen kriser.

For ISKWEW AS

Iskwew
C.E.O.

Factsheet Iskwew AS
Undertegnede, Iskwew, har vært CEO i selskapet siden jeg var 18, og fikk gradvis større innflytelse mellom 0 og 18 år. Stort sett vil jeg si at selskapet er verdifullt og at det (med noen veldig graverende unntak) er blitt fattet gode beslutninger i selskapet, og at verdiene er godt forvaltet. Noen vil hevde at selskapet er et modent selskap, men om du går bøkene litt nærmere etter i sømmene, vil du fort oppdage at det er stort potensial for ekspansjon i selskapet.

Selskapsstruktur:
Selskapet har to heleide datterselskaper, Tigerungen AS, stiftet i 1999 og Pondus AS, stiftet i 2005.

Balanse:
Enhver finansanalytiker vil se at dette selskapet er attraktivt på fusjons-markedet. Det handler bare om å finne den rette partneren. Selskapet har lite gjeld, og det er bokført store verdier i form av immaterielle eiendeler og poster utenfor balansen. Tallene er fiktive, da ingen selskaper åpner bøkene før man har en intensjonsavtale i boks.

Iskwew ©