Kontantstøtten ble innført pÃ¥ slutten av 90-tallet fordi det ikke var full barnehagedekning og alle fikk ikke barnehageplass dersom man ønsket det. I hvert fall var det begrunnelsen da. I tillegg var det et ønske om “mer tid til barn”. NÃ¥ har begrunnelsen flyttet seg over mot at det handler om valgfrihet. Foreldre skal kunne velge omsorgsform, som det heter sÃ¥ fint. Velge Ã¥ være hjemme selv, ha barna hos dagmamma eller altsÃ¥ i barnehage. Som nÃ¥ er et reelt alternativ, ettersom vi nærmer oss full barnehagedekning. Det betyr imidlertid ikke at vi er i nærheten av Ã¥ ha politisk flertall for Ã¥ fjerne kontantstøtten. Argumentet om kompensasjon for manglende barnehageplass er ikke det som gjelder lenger.
De ulike politiske partiene har sagt følgende om sine holdninger til kontantstøtte i følge Aftenpostens partisammenligning:

Det er altså ikke politisk flertall for å fjerne kontantstøtten. Senterpartiet blokkerer det i den rød-grønne regjeringen, og det er borgerlig flertall for.
En ordning som dypest sett er overføringer over statsbudsjettet for tjenester man ikke bruker, blir altså opprettholdt år etter år, selv om vi nå har full barnehagedekning noe så nær. Selv om det ikke er slik at foreldre bruker mer tid med ett- og toåringene sine. Yrkesdeltakelsen er omtrent på samme nivå som før reformen. Det kommer selvsagt av at det foreldre ikke har noe ønske om å være hjemme til barna er 3 år. Eller, for den sakens skyld at de kan gjøre det fordi de får 3.500 kroner ekstra i måneden. Det er bare de som har økonomisk mulighet til å være hjemme med barn uansett som gjør det.
I Oslo har 80% av kontantstøttemottakerne minoritetsbakgrunn. Det betyr at barn med minoritetsbakgrunn i mindre grad enn andre er i barnehager, og det betyr igjen at de lærer norsk språk og kultur i mindre grad. Det bedrar negativt til integrering og det gjør skolestart vanskeligere. OECD sier det slik i sine anbefalinger i sin rapport om integrering i det norske arbeidsmarkedet:
Immigrants have disproportionately taken advantage of this measure, and there is also evidence that it has hampered labour market entry of immigrant women. At the same time, it also prevents children of immigrants’ early participation in host country educational institutions, at an age when such participation begins to have a beneficial effect on later education outcomes for this group. There thus seems to be a rather clear case for abolishing the cash-for-care subsidy, at least for children after the age of two.
I tillegg er det ikke mulig for enslige forsørgere å benytte kontantstøtten, du må ha minst èn ganske stor inntekt for å kunne gjøre det. Interessant nok har et parti som FrP hakket veldig på støtteordninger til enslige forsørgere (les: enslige mødre), de er sett som snyltere på samfunnet. Mens det er særdeles verdig at familier med store inntekter er hjemme med barn under 3 år, er det snylting når enslige mødre er det.
Noen av som mottar kontatstøtte har sannsynligvis så god råd at de kan bruke pengene på cruise i Karibien.
De resterende bruker kontantstøtten til å betale svarte dagmammaer og au pairs.
De fleste vil heller ha barna i barnehage. Utviklingen er helt entydig; som barnehagedekningen har økt, har antallet kontantstøttemottakere gått ned (Kilde: SSB):

Frykten for at kvinners arbeidsdeltakelse ville gå ned som følge av denne ordningen kan vi imidlertid avblåse. Den ligger omtrent på samme nivå som før kontantstøtten ble innført. Den nedgangen man ser, kan ha andre årsaker. For eksempel at det har vært gode økonomiske tider i perioden.
Kvinner ønsker å jobbe, selv om de har barn, og de vil heller ha barnehageplass enn kontantstøtte til å betale svarte dagmammaer. Imidlertid vil jeg tro det kan bidra til at kvinner i betydelig større grad enn menn arbeider deltid. Deltid bidrar til at kvinner fortsatt tjener omtrent 85% av det menn tjener, og til at de også blir fremtidens minstepensjonister.
Bruk heller 1,4 milliarder pÃ¥ andre tiltak – for eksempel som OECD foreslÃ¥r:
The amount saved through the abolition of the subsidy should be used to create more places in formal institutions in those parts of the country where there are still shortages, and to finance kindergarten attendance for the children from low-income households.
Eller hvorfor ikke pøse noen kroner inn i SFO?
I prosessen “Iskwew mÃ¥ finne en stemmeseddel” blir det poeng til Arbeiderpartiet her. Høyre og Venstre er begge for. Uten at det Ã¥ stemme pÃ¥ et parti som er for Ã¥ avvikle kontantstøtten vil bety noe som helst for hvorvidt den ordningen blir opprettholdt. Det er ikke flertall for Ã¥ avvikle den, uansett.
*sukk*
Skal vi se: avvikle kontantstøtten, opprettholde Iskwew, og øke overføringene til SFO. Hvor kan jeg stemme på det programmet, egentlig?
Selv har jeg et alvorlig problem med at partiene bruker valgfrihet som et argument for å beholde kontantstøtten. Det er bare sludder; folk har uansett et valg. Ingen stopper noen som helst fra å være hjemme med barna sine, eller betale under bordet for noen til å se etter dem. Hva politikerne virkelig sier er at skattebetalerne skal støtte de hjemmeværende økonomisk, og det er jo bare fjollete.
Men jeg er ikke sikker på om kontantstøtten har noen stor effekt på integrering. Immigrantene som velger å motta kontantstøtte er sannsynligvis de som ville vært hjemme uansett, og så tar de likesågodt imot pengene som tilbys. Jeg greier ikke å klandre dem for det. Immigranter er da iallefall ikke skyld i at norske politikere gjør dumme ting!
Kanskje disse pengene kunne vært benyttet til å gjøre noe som faktisk kunne fremme integrering, og få minoritetsforeldre til å sende ungene sine i barnehage? Jeg vet ikke akkurat hva som trengs, men det er sikkert noen eksperter der ute som har peiling.
Amen!
Jeg skjønte ikke poenget med kontantstøtten i utgangspunktet. I praksis var det bare de høytlønte, de som trengte den minst, som kunne velge den. De lavtlønte hadde ikke råd til å si nei.
For folk flest, som meg, var den uaktuell fra et økonomisk synspunkt. Regnestykket gikk ikke opp. (Den var også uaktuell fordi jeg mente ungen hadde det bedre i barnehage osv)
Det korte argumentet for å beholde kontantstøten er valgfrihet.
Jeg har ogsÃ¥ et lengre resonnement, men det er ganske langt (rett og slett redegjørelse fra flertallet i Høyres programkomite ifm at det var dissens og debatt om dette pÃ¥ Høyres landsmøte). Om det er i orden limer jeg det inn her, eller jeg kan maile det til deg. Vil bare ikke “belemere” deg med masse tekst om du ikke ønsker det her.
Godt det var debatt og dissens i hver fall, PS. Hvor lang er skrivelsen da? Mange A4 sider ser dumt ut i et kommentarfelt. Men jeg vil gjerne se resonnementene. Siden jeg ikke skjønner standpunktet over hode. Det er i beste fall valgfrihet for en veldig liten gruppe menneser.
HÃ¥kon, da mÃ¥ du lage et parti 😀
Marina, der oppsummerte du veldig bra! Det er nettopp det de gjør. Og ja, folk har et valg uansett, og de som mottar kontantstøtte ville sannsynligvis valgt det likevel. Da det ikke var nok barnehageplasser hadde man vel et argument (da var det kompensasjon for at man ikke fikk barnehageplass) om enn ikke så godt. Men nå er argumentene for ordningen elendige.
Jeg tror det kan ha negativ effekt på integrering, hvor stor den er vet jeg ikke. Og ja, selvsagt tar de imot pengene, som vi andre gjør om det er en ordning der som gjør at vi kan få noen ekstra kroner. Jeg tror OECD har veldig rett i sine synspunkter.
Kamikaze 😉
Anne, jeg tror jeg skjønner hvor den kom fra da den kom. KrF synes ikke barn skal være i barnehager mens de er små, og benyttet muligheten til å få de andre med da det ikke var barnedekning. Det fantes et fungerende vikarierende argument.
Nei, regnestykket går jo ikke opp. Jeg kunne ikke brukt kontantstøtte som enslig heller. Hvor skulle inntektene komme fra? Dette er en ordning for folk som har èn høy inntekt (som regel mannens) og der man ville vele å være hjemme uansett.
OK – prøver – er ikke sååååå lang: Her er begrunnelse for Ã¥ videreføre kontantstøtten, samt nederst begrunnelsen for Ã¥ fjerne den (altsÃ¥ dissensen):
Begrunnelse for teksten:
Vi mener familier skal ha valgfrihet i hvordan de organiserer sine liv. Etter flertallets mening har kontantstøtte både en ideologisk og en praktisk begrunnelse.
Den ideologiske er at kontantstøtten bidrar til at flere mennesker har mulighet til å gjøre sine egne valg for seg og familie Kontantstøtte er ett lite økonomisk bidrag til familier som velger å prioritere andre kombinasjoner av jobb og arbeid enn fulltidsarbeid før barna fyller 3 år.
Den praktiske sider er at kontantstøtte også hjelper de som trenger omsorgstilbud på andre tidspunkt enn det tradisjonelle barnehagetilbudet . Kontantstøttedebatten tar ofte sitt utgangspunkt i at man tror at alle jobber eller kan jobbe 9-4, og har regelmessige organiserte arbeidsformer. Det er ikke slik verden er. 1/3 av norske kvinner er i jobber med arbeidstider som er utenfor dette mønsteret. Selv om barnehagenes åpningstider bør kunne utvides, så blir det aldri så individualisert at det passer for alle. Kontantstøtte hjelper og til å kunne strekke tiden hjemme med barn etter en permisjon. Ser man igjen på undersøkelser så viser de at kontantstøtten brukes hyppigst de første 5 månedene etter at barnet er fylt 1 år. Alle barn fødes ikke rundt 1. august slik at de står klar som ettåringer til å starte i Barnehage i august året etter. Mange familier vil ha behov for å strekke hjemmeoppholdet noen måneder etter barnet er ett år eller skaffe seg annen hjelp til omsorgen.
Beløpene som brukes til kontantstøtte over budsjettene vil falle fremover fordi mange foretrekker barnehage og har brukt kontantstøtte som ett hjelpemiddel for å få ordnet ett omsorgs og tilsynstilbud til sine barn fordi de ikke har fått barnehageplass. Likevel vil det for mange være behov for den fleksibiliteten kontantstøtten kan gi enten i noen måneder eller litt lengre. Og det er vel ikke slik at vi ikke kan akseptere at noen familier velger å prioritere eget samvær med barn høyere enn full yrkesdeltagelse i noen år. Med vårt verdigrunnlag bør vi akseptere at andre prioriterer annerledes enn oss selv i balansen mellom jobb og familie.
Blir det noen penger å overføre fra kontantstøtte til annet?
En barnehageplass koster får offentlig støtte som er mellom 2,5 og 3 ganger så mye som kontantstøtte. Begynner altså ca 40% av de som i dag har kontantstøtte i barnehage, så er det ingen frigjorte kroner til andre tiltak, men økte barnehageutgifter.
Er det ingen problemer?
Jo hvis barn i fattige familier og i noen innvandrerfamilier holdes hjemme fra barnehage av økonomiske grunner. Men derfor trenger vi å etablere også noen tilbud som gir mulighet for disse barna å delta sammen med andre barn f. eks gjennom åpne barnehager. Men hvis det er dette som er hovedbekymringen må vi først og fremst se på tilbudene til barna over kontantstøttealder – f. eks språkstimulering før skolestart eller andre tilbud for de eldste førskolebarna som ligger i komiteens andre forslag.
Begrunnelse for dissensen:
I dag gjelder kontantstøtten barn mellom ett og tre år og gir en utbetaling på i overkant av 3300 kroner i måneden. Kontantstøtten er i dag for lav til å fremme reell valgfrihet for foreldrene. Samtidig ser vi at færre bruker ordningen, og at økningen i kontantstøttemottakere i stor grad kommer fra minoritetsgrupper eller personer som midlertidig arbeider i Norge. I førstnevnte tilfelle kan støtten gjøre at færre kvinner kommer ut i arbeidslivet, i det andre tilfellet dreier det seg om en ekstra støtte til arbeidstakere som ikke er norske statsborgere. Å fase ut kontstøtten gir mulighet til å prioritere andre tiltak som øker foreldrenes reelle valgfrihet.
Her er jeg enig med dissensen, PS. Valgfriheten er uansett ikke reell. Dermed blir det en premiering av de som kan velge å være hjemme. Det får mn tro er fordi man mener det er ønsket atferd. Hadde forskning vist at barn utvilsomt hadde det bedre hjemme, kunne det være en god investering. Men slik forskning finnes ikke. Noen mener det, men det er langt i fra vist. Snarere kan det se ut som det motsatte er tilfelle. Spesielt for barn med minoritetsbakgrunn.
Skulle valgfriheten være reell, måtte man gjøre som Liberaleren sier her:
Dette var vel forøvrig det FrP i sin tid foreslo, og som alle andre mente var helt idiotisk.
Veldig god analyse Iskwew, og jeg er selvsagt enig med deg. Her også. Kontantstøtte er betaling for å la være å benytte seg av et offentlig tilbud (barnehageplass), og det syns jeg er prinsipielt feil.
Hvis man ønsker generelt å styrke småbarnfamilienes økonomi og øke deres valgfrihet hadde det vært bedre å øke barnetrygden, tror jeg. Selv om jeg ikke er sikker på at det ville gjøre så stort utslag heller.
Jepp, det er jeg enig i, Goodwill. Jeg har aldri skjønt ordningen. Og har kommet til at det rett og slett er en premiering av det man mener er god atferd – altsÃ¥ Ã¥ være hjemme med barn. Premiering av de som uansett kan og vil velge det.
Mange foreldre ønsker faktisk å være hjemme med ettåringene sine fordi de disse ikke er klare for barnehage. For at disse foreldrene skal ha et reelt valg, uansett lønnsnivå, bør heller kontantstøtten, eller barnetrygden, økes!
Jeg blir trist når jeg lesr hvordan fjerning av kontanstøtten i hovedsak defineres som et politisk virkemiddel for likestilling. Kontantstøtten er for barna våre! At kontanstøtten bidrar til at noen mødre velger deltidsjobber skjer sikkert. Men å fjerne kontantstøtten vil ikke endre noe i forhold til samfunnets verdsettelse av mødres, og kvinners, totale innsats i lønnet og ulønnet arbeid. Og det er det som er viktig.
Du trekker en del slutninger, og gjør en del generliseringer i analysen din omkring kontantsøttemottakere. Karibisk cruise … ikke med dagens kontanstøtte, ihvertfall:-) Noen bruker helt sikkert kontantstøtte annerledes enn det den var ment til, men Ã¥ avskaffe den av den grunn er ikke god politikk.
Dersom et tiltak ikke virker i trÃ¥d med begrunnelsen – og det gjør ikke kontantstøtten – sÃ¥ bør man selvsagt revurdere.
At mange foreldre ønsker å være sammen med ettåringene sine, det er sikkert rett. Men det er svært få som får til det på grunn av kontantstøtten. Det er få som får et reelt valg på grunn av den. Du må i utgangspunktet ha én høy inntekt.
Kontantstøtta gjer det økonomisk mogleg for min betre halvdel og meg sjølv å vera meir heime med småtassane. Barnehage ville ha vorte dyrt for oss med dei noverande prisane. Pengane går ikkje til cruise, au pair eller hushjelp; men til mat, men no skal eg vedgå at me helst kjøper økologisk og difor har eit stort matbudsjett.
Men så bur me heller ikkje i Oslo. Hadde me gjort det hadde husleiga antakeleg tvunge på oss fulltidsstillingar (eg jobbar i staden som sjølvstendig næringsdrivande, kona har deltidsarbeid) og dermed barnehage som staden for borna å vera. Men Noreg er då meir enn Oslo!
Sjølv er eg noko usikker på om born under 3 eigentleg har godt av å vera i barnehage framfor å vera heime med forelder eller foreldre, men det er ein såpass stor diskusjon at eg let han liggja her. At ein har høve til å velja er iallfall positivt for min familie, og eg trur det er bra at folk konkluderer ulikt. For oss representerer kontantstøtta valfridom, og difor ser ikkje det argumentet så dårleg ut frå min ståstad.
Norge er mer enn Oslo, ja, men det er hevet over tvil at det er veldig mange der kontantstøtte ikke er noe reelt alternativ. Det er ogsÃ¥ hevet over tvil at høyinntektsgrupper mottar kontantstøtte uten at det er avgjørende for valget om Ã¥ være hjemme med smÃ¥ barn. Det er dessuten umulig for eneforsørgere Ã¥ være hjemme ved hjelp av kontantstøtte, med mindre de som mange gjør der jeg bor – jobber som svart dagmamma betalt av andres kontantstøtte.
Go, Iskwew!
Jeg har sittet og prøvd Ã¥ skrive en bloggpost om hvorfor kontantstøtta bør avvikles et par uker nÃ¥, men kom aldri i mÃ¥l. 😛
“Alt” om kontantstøtta kan man forresten lese hos NAV:
http://www.nav.no/page?id=265
Maksbeløpet man kan få utbetalt er 3 303 kr/m for 0 timer i barnehage med offentlig driftstilskudd, men man kan faktisk få utbetalt kontantstøtte om man har barnet så mye som 32 timer pr uke i barnehagen: 25-32 t/uke = 661 kr. Har folk ungen 33 t/uke i barnehage får man kr 0.
Jeg fant også SSBs tall som tydelig viser at folk velger vekk kontantstøtta. Mye tyder på at det ikke er så mye vits i å fri med kontantstøtte til dem som er i i en alder der der de kan tenkes å velge kontantstøtte i alle fall. Jeg tipper at sponsing av barnehageplass ville gjøre mer susen.
3 303 kr/mnd … selvsagt
Nettopp. 3.300 kroner i måneden.
Sponsing av barnehageplass driver man vitterlig med – der er det jo makspris. Og omtrent full dekning. SÃ¥ jeg tror man har gjort det man kan, og bør bruke kontantstøtten pÃ¥ andre og bedre formÃ¥l.
Jeg har vel hatt en kontantstøtte-post pÃ¥ blokka et Ã¥r eller sÃ¥ – 3 uker er ingen ting 😀
Ja, barnehager er sponset. 😉 Men i stedet for Ã¥ markedsføre det som makspris burde de markedsført det som sponsing. 😉
Det er en grunn til at butikker priser opp varer for sÃ¥ Ã¥ sette dem ned til sÃ¥kalt “salg”. Eller at butikkjeder tar inn sÃ¥kalt “partivarer”. Folk blir gale nÃ¥r de tror de kan spare penger. 😉
Veldig bra innlegg, enig paa alle punkter!! Jeg argumenterer alltid med dette at 3000 ekstra i maaneden ikke utgjor en stor nok forskjell til at man plutselig kan klare seg uten en ekstra maanedslonn. Sponsing av de rike, vil jeg nesten si. Vi har allerede barnetrygd som er likt for alle og det synes jeg er mye bedre.
Det forundrer meg at ellers oppegående mennesker som dere faller for klisjeer og myter av en annen verden.
Jeg er hjemme pÃ¥ fulltid sammen med min datter pÃ¥ snart 22 mÃ¥neder. I Ã¥r har vi ikke hatt ferie, fordi hennes far har jobbet i hele sommer – lite Karibien pÃ¥ oss, for Ã¥ si det sÃ¥nn, men vi har klart to langhelger (en i Hallingdal og en i Kristiansand, for Ã¥ være eksakt). Det er sÃ¥nn det mÃ¥ være nÃ¥, vi har andre prioriteringer enn luksus. (Og nei, hans inntekt er forøvrig ikke sÃ¥ stor heller, og jeg tar heller ikke ut lønn. Vi har regnet oss frem til at 20 000 kr i mÃ¥neden er et absolutt minimum av det vi trenger, og det gÃ¥r akkurat. Du vet, det er ikke alle som bor i Oslo.)
Dette skulle sÃ¥ledes plassere oss i kategorien “resterende” i følge ditt heller dÃ¥rlige resonnement, men jeg beklager Ã¥ mÃ¥tte skuffe deg. Ingen svart dagmamma og ingen au pair. Ungen min har nettopp tilbrakt sin første natt borte, og jeg kan telle pÃ¥ en hÃ¥nd hvor mange ganger vi har brukt barnevakt. Da har hun vært hos besteforeldrene sine.
De fleste vil IKKE ha barna sine i barnehage, i alle fall ikke fulltid. Faktisk viser en fersk undersøkelse utført av Foreldre&Barn (som i bunn og grunn representerer foreldre som sÃ¥dan) viser at tre av fire smÃ¥barnsforeldre mener at barnet ikke bør begynne i barnehagen før det er 18 mÃ¥neder, og sÃ¥ mange som 39% mener at det beste for en ettÃ¥ring er Ã¥ være hjemme med mamma eller pappa. 53% mener en kombinasjon vil være det optimale. Realiteten er dermed at veldig mange foreldre mÃ¥ “velge” noe annet enn det de egentlig ønsker, fordi det ikke er økonomisk mulig for dem Ã¥ gjøre det de selv anser som best for sitt barn.
Og mens vi er i gang, siden jeg vet mange antar mye og vet lite, kan jeg også fortelle deg at barn ikke blir mer sosiale av å gå i barnehage. En dansk undersøkelse viser faktisk at hjemmebarn og barnehagebarn kommer likt ut, med mindre barnehagebarna tilbringer mer enn 30 timer i uka der. Det har faktisk en negativ effekt på dem (dette er forøvrig det samme som en amerikansk undersøkelse konkluderte med for noen år siden).
Barn har normalt sett ikke noe behov for å gå i barnehage før de er 2-3 år gamle, tre av fire vil utsette barnehagestarten om de kan, og over halvparten vil kombinere barnehage med hjemmeomsorg om de hadde kunnet. Hvem er barnehagen til for da, om det ikke er ungene og ikke foreldrene?
Kontantstøtten må videreutvikles og økes, ikke fjernes.
Ah. Facebook’erne skriver ogsÃ¥. Og med en sÃ¥ trivelig tone 🙂 Du bør være forsiktig med antakelser om hva jeg har fulgt med pÃ¥ og ikke, sÃ¥ det er sagt.
Vi kan godt konkurrere i anekdotiske bevis, Jeanette. Her jeg bor, i Bærum, er det ikke mulig å leve på 20.000 i måneden. Du får ikke rare leiligheten for 10.000. Jeg vet et mange her
* bruker kontantstøtte til å betale svart dagmamma
* har millioninntekter og ville valgt å være hjemme uansett, og dermed går kontantstøtten til ferie
I tillegg vet jeg at det for meg som enslig forsørger ville vært umulig å ikke jobbe. Du må i utgangspunktet være to foreldre for å kunne benytte godet.
Det er selvsagt slik at det bor folk utenfor Oslo, men det er samtidig slik at veldig mange bor her. På en måte kan du si at kontantstøtten er distriktspolitikk, om du ikke skal ta høyde for det.
Ã… kommentere undersøkelsene du viser til er selvsagt ikke mulig, uten Ã¥ ha lest dem. Det som er sikkert er at undersøkelser rundt dette spriker. Dette vil kreve forskning i fremtiden. Ã… vise til tilfeldig undersøkelser i Foreldre&Barn, Danmark og USA (de er gjerne ikke sammenlignbare med norske forhold) er ikke bevis pÃ¥ noe som helst. For det jeg vet er at det kommer undersøkelser som gir indikasjoner pÃ¥ at tidlig barnehagestart er bra og pÃ¥ at det ikke er det. Du har bastante pÃ¥stander som du selvsagt kan begrunne med et selektivt utvalg av undersøkelser – men det gjør det ikke til sannhet. Du har en mening, og lytter til de undersøkelsene som passer meningen din.
Kontantstøttens rolle blir mindre og mindre, ettersom barnehageutbyggingen skrider frem. Det er fordi det er få som har kunnet eller villet bruke den til å være hjemme lenger selv.
Jeg har ikke kommet med det samfunnsøkonomiske regnestykket en gang. Det taler ikke til kontantstøttens fordel.
Det er mange bedre formål å subsidiere, enn det man oppnår med kontantstøtten.
Fjern kontantstøtten!
Jeg hadde helt glemt dette innlegget.
Iskwew, alle bor ikke i Bærum. Og av de som bor i Bærum, er det sikkert noen som har mulighet til Ã¥ flytte hvis de vil. Det er det som er problemet i stor grad, synes jeg, at “man” tar utgangspunkt i Osloforhold nÃ¥r man skal analysere hele landet.
I min kant av landet er det til og med mulig Ã¥ være alenemor, leie leilighet og være hjemme med barn uten de helt store økonomiske bekymringene. En av mine “kolleger” gjør det, og klarer seg helt fint.
De problemene du skisserer finnes helt sikkert. Men man fjerner ikke en støtteordning fordi noen misbruker den, da kan vi likegjerne takke farvel til både arbeidsledighets- og uføretrygd i samme slengen. Man kan gjerne behovsprøve og sette krav om mindre yrkesdeltagelse, men det er en annen diskusjon.
Angående undersøkelsen i Foreldre&Barn, så tror jeg ikke den ble lagt ut på nett noen gang. Men den danske undersøkelsen jeg refererte til blir i alle fall ansett av Kunnskapsdepartementet som relevant nok til å publiseres der: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/aktuelle-analyser/aktuelle-analyser-om-barnehager/like-bra-hjemme-som-i-barnehagen.html?id=544253
Det forskningen sier så langt, er at barnehagebarn gjerne kommer bedre ut språklig og kognitivt enn hjemmebarn, men hva det sosiale, emosjonelle og ikke-kognitive angår så er det hjemmebarna som ligger best an. Innen skolealder er forskjellene på det kognitive feltet i stor grad utjevnet, mens de barna som lå etter på det ikke-kognitive sliter en god del mer.
Så det koker på en måte ned til hva det er som er best for barna og samfunnet, da. Vil vi ha barn som er smarte når de er små, eller vil vi ha barn med en god emosjonell grunnmur som varer lenge etter at småbarnsårene er forbi?
Kom gjerne med det samfunnsøkonomiske regnestykket ditt, ikke fordi jeg skal plukke det i stykker, men fordi jeg gjerne vil se det. Har du tatt med det miljømessige aspektet med lavere forbruk i hjem/fritid samt det samfunnet kanskje sparer av ressurser på å gi ungene fred, ro og kroppskontakt når de er små, så blir jeg ekstra glad.
Det blir nok ikke pÃ¥ denne siden av jul 🙂