I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg har alltid vært helt marginalt interessert i fotball. Til nød har jeg klart å mobilisere en smule engasjement om Norge spiller landskamp, og spesielt om det er litt spektakulært, som i Marseilles i 1998 da Norge slo Brasil. Men det er vel mer nasjonalfølelse enn fotballentusiasme, når sant skal sies.
Noe har endret seg.
Alt dette selv om jeg fortsatt er bare helt marginalt interessert i fotball. Men jeg har ikke noe valg. Om jeg vil snakke med den lille mannen i huset, så må jeg være litt interessert i fotball. Det er omtrent alt som står i hodet på ham.
Jeg angrer pÃ¥ innkjøp av bÃ¥de FIFA2009 og PES2009 til Wii’en, for de spillene er alt for morsomme, og noen ganger blir Tigerungen borte sÃ¥ lenge at jeg lurer pÃ¥ om han har flyttet. Han mÃ¥ lokkes/lures eventuelt kjeftes pÃ¥/trues for Ã¥ skru av Wii-konsollen. Han har en gigantisk samling av Match Attack kort, og jeg skal hoppe av begeistring nÃ¥r han har klart Ã¥ bytte til seg et bra kort. Gjør jeg ikke det, blir han sur. Jeg mÃ¥ høre pÃ¥ laaaange utgreininger om fotball-taktikk, og hvem som scoret hvilke mÃ¥l nÃ¥r. Hvem som er flinkest/tøffest/dÃ¥rligst/filmer mest.
Hjemmet og livet mitt er rett og slett overtatt av en fotball-fantast. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Så jeg må bare være med på galskapen.
Telenor Arena kommende mandag. Stabæk – Brann. MÃ¥tte Stabæk vinne 5-0 igjen, sÃ¥ vi kan danse en liten samba pÃ¥ vei hjem! Tigerungen er i hvert fall overbevist om at dette blir overskriftene neste mandag:
Jeg hÃ¥per det ogsÃ¥, ellers kan det fort blir litt uggen stemning hjemme hos oss. “VÃ¥lerenga” er fortsatt Ã¥ betrakte som banneord etter det forsmedelige tapet i Cupfinalen.  Hos oss heter det laget bare V-laget.
Tigerungen har en elefants fotball-hukommelse og ditto fotball-formidlingsbehov. Det leder meg noen ganger til grenselandet mellom normal og gal. Jeg innrømmer det glatt. Fordelen er selvsagt at jeg kan delta i samtalene over lunsjen. Tross alt jobber jeg på en mannsdominert arbeidsplass. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Jeg hÃ¥per det roer seg litt ned til Tigerungen har tenkt Ã¥ begynne med kjæreste og sÃ¥nt. De fleste damer synes nemlig dette overfokuset pÃ¥ foppall er rimelig døvt. Foreløpig finnes det bare jentelus, sÃ¥ det er ikke noe poeng i Ã¥ snakke om dét enda. Men etterhvert… rimelig teit Ã¥ miste den dama p.g.a en Stabæk-kamp.
Mener nå jeg, i hvert fall.
Hahaha! Dette lyder veldig kjent, Isk! Ikke at sønnen min har fotballdilla, men fremgangsmÃ¥ten er omtrent den samme nÃ¥r det gjelder spillene han er opptatt av. Spesielt Travian. Puh, jeg blir jo nesten gal nÃ¥r han skal utrede om ressurser og angrep, og ikke-angrepspakter med den og den grupperingen… og hvordan enkelte bryter pakter og angriper med et eller annet jeg ikke husker navnet pÃ¥, men som jo selvsagt er megadøvt da det selvsagt ikke funker! Nemlig.
Og så skal jeg selvsagt vite hvor mange innbyggere han har i de ulike byene sine. Jaddddda.
Greit de er opptatte av noe, men det er visse grenser for hva jeg vil engasjere meg i. NÃ¥ er sønnen min pÃ¥ ferie og ringer hjem sÃ¥ jeg kan gÃ¥ pÃ¥ nett og sjekke ressursene hans… Er jeg ikke heldig? 🙂
Jeg tror det er tilfeldig hvor fokuset havner, Lothiane, men det er gjerne det samme innbittet fokuset på én ting.
Aksepten for at en stakkars forelder slett ikke er like opptatt av temaet, er fullstendig fraværende, og intelligens avgjøres av hvorvidt du kan alle disse greiene, har jeg skjønt. Makan!
Jeg har lært meg til å følge med på Stabæks gjøren og laden. Men er det nok?
“Hva ble resultatet i de andre kampene?”
“Hvem scoret mÃ¥lene?”
“Sto Jamfall bra?”
etc.
HÃ¥pløst 🙁
SÃ¥pass ja… Ikke lett Ã¥ leve opp til slike forventninger! Hadde det enda vært litt mer sammenfallende interesser, men nei… 😉
Jeg har i hvert fall fått en viss aksept for at jeg ikke trenger å få hver minste detalj, ettersom ME-huet mitt ikke orker ta inn så mye, men det varer ikke lenge før jeg får samme oppramsinga igjen.
Synes du det er moro med fotballkampene, da? Jeg har ingen interesse, men har merket at de få gangene jeg har sett på fotball (eller annen sport), så har jeg visst et mye større konkurranseinnstinkt enn jeg ante. Jeg kan bli riktig revet med, selv om jeg trodde jeg ga blaffen.
Ã… ja, det er gøy, skikkelig gøy Ã¥ være pÃ¥ kamp 🙂 Det er en helt særegen stemning. Dessuten er den arenaen vi frekventerer (Telenor Arena) et særdeles behagelig sted Ã¥ være. Du sitter godt, ser godt og har det meste du trenger tilgjengelig.
Jeg var pÃ¥ noen kamper i Brasil ogsÃ¥, og det er rock’n’roll (eller samba egentlig) sÃ¥ det holder. 50.000 gale brasilianere pÃ¥ vanlige seriekamper 😀
Dermed vet du omtrent hvordan jeg opplevde Ã¥ begynne pÃ¥ en arbeidsplass hvor det viste seg at nesten samtlige av de nærmeste kollegaene var 🙄 fotballidioter.
If you can’t beat them, join them 😀
Dakkar!
Jeg føler med deg ❗ 😎
Takk, Ivar 😉
Får vel si kondolerer fra Trondheim i dag da. Litt tung dag i går?
Har nesten mista interessen helt, jeg, gamle mannen. Men det er svinaktig fint Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ hjemmekampene til det lokale 2.divisjonslaget sammen med guttungen, som heller ikke er fanatiker, slik noen av kompisene er, han vil heller spille gitar og klatre og spille data og sÃ¥nn, han, og mangler visst fantiker-genet som jeg ser hos sÃ¥ mange andre, solskinn, 200 tilskuere, pølse og cola i pausa, hyggelig stemning, dÃ¥rlige supportersanger (“Vet du, den ble kÃ¥ra til landets VERSTE supportersang i fjor”, sa en bak meg, svulmende av stolthet…), det er visst det som egentlgi er fotball. Ikke leielsoldat-millionærer pÃ¥ milliard-arenaer…
Den lille mannen tok det med fatning. Det var ventet, for Ã¥ si det sÃ¥nn 🙂
Det er fint Ã¥ være pÃ¥ kamp – selv pÃ¥ store Telenor Arena med 9000 andre. Det er mer alt det andre som er slitsomt. NÃ¥r man ikke er interessert, egentlig 😯
Den verste supportersangen er forøvrig den til V-laget.
Aldri hørt Ranheimsangen dere,forstÃ¥r jeg.. 😉 Sjekk ut den nederste sangen pÃ¥ denne sida http://www.forzaranheim.no/Audio/tabid/60/Default.aspx og forstÃ¥ at V-laget er amatører, pÃ¥ dette feltet ogsÃ¥.
“Vi” ligger for øvrig en plass foran Stabæk 2 pÃ¥ tabellen nÃ¥, sÃ¥ det gjør oss vel til en slags dødsfiender der? 😉
Det betyr at vi slett ikke er på talefot, ja! Hutte meg tu.
Sangen… ’nuff said, egentlig. Enga-sangen er jo fin i forhold 😀
Ranheim gruser V-laget der, ja!
Og godt med klare linjer og fiendebilder 🙂
Er helt enig i at fotball(idioter)/fanatikere ikke utgjør de beste kjæresteemnene. Men det kommer jo ann pÃ¥ dama, selvfølgelig. Jeg er sjeleglad samboeren min er null(!) interessert i fotball selv om han har nÃ¥ sparka litt ball i sine yngre dager han og. Vi er begge enige i at fotball skal spilles pÃ¥ løkka med gode venner og uten særlige regler, pÃ¥ en hullete bane og med en ball uten for mye luft… Men jeg blir jo litt bekymra nÃ¥r jeg skjønner at man er litt “ut” om man ikke spiller fotball pÃ¥ barneskolen? Vi venter vÃ¥r første om noen mÃ¥neder og jeg vet ikke om jeg kan klare Ã¥ engang prøve Ã¥ være like engasjert i denne sporten som du prøver pÃ¥. Men det vil vel tida vise. Har noen Ã¥r pÃ¥ meg ennÃ¥, og med en far som er nesten anti-fotball sÃ¥ spørs det om poden engang tør Ã¥ vise seg med fotballsko hjemme, he he 🙂
Hvis du er riktig heldig finner gutten seg foppallgal dame om noen år! Damer som ikke har ordentlige interesser er da bare ikke verdt bryet, eller hva?
Fint med et enkelt og oversiktlig verdensbilde, ja, tb 😉
Frøkna, i hvert fall blir man ut om man ikke spiller fotball her i strøket. Og jeg er temmelig sikker pÃ¥ at dersom poden velger fotball, sÃ¥ kommer du og mannen til Ã¥ klare og engasjere dere 🙂 Ingen grunn til bekymring.
Damer med ordentlige interesser er en stor fordel, ja, Marina. HÃ¥per han finner en slik, enten det er fotball eller noe annet 🙂