I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Som i hvert fall de fotballinteresserte fikk med seg, tok ikke Tigerungen det at Stabæk tapte for VÃ¥lerenga i Cupfinalen spesielt pent. For Ã¥ si det mildt. Men etter omtrent 10 gangers avspilling av “Kom an, Stabæk”-videoen fikk han i hvert fall sove etterhvert den kvelden.
Men det viser seg at det har resultert i VÃ¥lerenga-hat. I litt større grad enn jeg trodde, siden vi jo snakket om at Stabæk ikke kan vinne alltid, og at VÃ¥lerenga rett og slett var bedre i Cupfinalen. SÃ¥nn er livet, men vi heier pÃ¥ Stabæk “Alltid, Uansett” som det stÃ¥r pÃ¥ genserne vÃ¥re. Slike utsagn ble møtt med motvillige nikk og “Mmhmm”.
I gÃ¥r kveld oppdaget jeg at han nok snakket meg etter munnen. Vi sÃ¥ pÃ¥ programmet “Den syngende bydelen”. Det handler om en samling mennesker fra Stovner som skal lære seg Ã¥ synge i kor. MÃ¥let er at de skal synge Händels Messias ++ i Oslo konserthus i desember. Og for Ã¥ øve seg skulle de i gÃ¥r synge pÃ¥ UllevÃ¥l under en kamp mellom VÃ¥lerenga og Lillestrøm. De skulle synge VÃ¥lerenga i vÃ¥re hjerter for Klanen, nærmere bestemt. En skikkelig stresstest altsÃ¥.
Og en bitterhetstest her i Iskwew AS.
“Æsj, de skal synge den teite sangen..”, mumlet Tigerungen fra sofakroken.
“Mja”, sa jeg. “Er den sÃ¥ teit da?”
“Ja, det hører du vel??!”, kom det temmelig krasst fra Tigerungens sofahjørne.
NÃ¥ skal det sies at programmet viste at den knapt nok er sangbar.
“Jeg hÃ¥per Lillestrøm vinner 5-0!”, sa Tigerungen.
“Ehh. Det er vel det samme for deg om VÃ¥lerenga eller Lillestrøm vinner?”, mente nÃ¥ jeg.
“Nei. Det er ikke det. Jeg hÃ¥per alltid at VÃ¥lerenga taper”, var svaret.
“Det synes jeg er ganske usportslig, altsÃ¥”, sa jeg.
“Det bryr jeg meg ikkeno om”, mumlet den grinete Tigerungen.
Vi så videre på programmet, og imponerende nok klarte de å synge sangen rimelig bra selv med solid piping fra Kanarifansen. Klanen stemte i refrenget og det låt riktig bra. Sangen tatt i betraktning, i hvert fall.
“Jeg hÃ¥per de selger Moa til et utland langt borte!”, var Tigerungens brummende sluttkommentar.
Jeg har (hadde?) planer om å ta med Tigerungen på innvielseskampen på Telenor Arena 8.mars. Da spiller de nemlig mot Vålerenga. Serievinner mot Cupvinner. Men det er jeg ikke helt sikker på om er lurt. For om de taper kan det vel gjerne hende at Tigerungen flyr på en eller annen stor tøffing fra Klanen i purt sinne.
Han simpelthen hater VÃ¥lerenga.
Programmet i går var nok fra kampen den 20.oktober. Vålerenga vant 3-1. Jeg tror ikke jeg skal nevne det. Da blir det vel kjefting halve kvelden i kveld også.
Og jeg skjønner ikke hva det er med denne fotballen som gjør at små og store menn blir så vekselvis glade og sinte når laget vinner og taper. Det er jo bare foppall?
Men si for Guds skyld ikke at jeg sa dét!
Tigergutten har skjønt det. Det er aldri feil å hate Enga.
*lagrer i foppall-databasen*
“aldri feil Ã¥ hate Enga”
Det jeg ikke vet om foppall er nemlig ganske bindsterkt. Det får jeg (urimelig) mye pepper for.
Selv om jeg ikke er spesielt interessert i foppal, og heller ikke holder med VÃ¥lerenga, sÃ¥ mÃ¥ jeg innrømme at jeg syns de har noe…de har sjel.
…men jeg synes det er litt urovekkende at han gÃ¥r blitt bitt av den hardeste supporterbasillen allerede!
Ja, og de har jo trofaste tilhengere, og en egen stemning på kampene.
Jepp, jeg synes det er bittelitt urovekkende ogsÃ¥! Tør jeg ta ham med pÃ¥ kamp, f.eks.? De kan jo taaaape 😯
Eh? Vel… Nei, dette kan jeg ikke noe om 😛 Nesten ikkeno i allefall. Jeg tror det er en ganske viktig identitetsgreie for mange menn(esker?) at man først og fremst alltid vil holde med laget fra heimtraktene og etter hvert finner et favorittlag for livet.
Uansett, har du først vekket fotballgenet er det nok ingen vei tilbake. (Om det er noen trøst så aner jeg ikke hva det der dreier seg om jeg heller.)
Hehe Håkon, da er vi to om å ikke ha greie på det. Tipper det er en identitetsgreie, ja, og at den lar seg tøyle, på noen vis, når monsteret er vekket til live, det tror jeg ikke.
(Men jeg vil helst ikke ha en foppall-hooligan i hus, altså)
Huffda! Dette høres alvorlig ut. Du kan vel trøste deg med at de fleste foppallsupportere verken dreper noen eller blir drept selv. Stort sett gjør de ikke alvorlig skade på hverandre eller andres eiendeler heller?
Men jeg må innrømme at iblant kan surmulingen forårsaket av tapte foppallkamper være så ille at man heller ville tatt turen innom legevakta.
Eller rettssalen…
Hm… sist jeg fikk en uke fri sÃ¥nn litt plutselig og uventet brukte jeg den pÃ¥ Ã¥ gÃ¥ i retten og høre pÃ¥ en sak. Er det mulig Ã¥ foretrekke fotball i stedet for en frisk rettssak? 😯
Til og med fotball er bedre enn å høre på en rettsak, Håkon.
Du kan hilse Tigerungen og si at jeg føler med ham. Jeg har det akkurat som ham. Med Molde, riktignok, men det er samme følelse!
Men, og her er han nok i alle fall sviende uenig med meg, selv om jeg langt fra holder med ‘Enga, sÃ¥ mÃ¥ jeg si at de er gode pÃ¥ synginga. Kjenner nesten klumpen i halsen nÃ¥r jeg hører Klanen stemme i “Og orgelet spilte aleine – jeg sverger pÃ¥ at det er sant/og kjerkeklokka ringte – da taket til slutt forsvant/Naken, grÃ¥ og øde – som en skygge mot Ã¥sen bak/
sto VÃ¥lerenga kjerke – med himmel`n sjøl til tak”…
Uansett sÃ¥ vil han nok oppdage at det Ã¥ være fotballfan handler om mye smerte. Og som med god blues, det er en viktig del av det…
Marina, det er en trøst, ja. Det er bare noe veldig forvirrende med styrken i engasjementet. Jeg skjønner ikkeno av det 🙂 Og tror du har rett i at det i noen hardnakkede tilfeller kunne vært like greit med turen innom legevakta.
Jeg er enig med Goodwill, HÃ¥kon. Foppall før rettsak 😯
Det er nok en ganske universell følelse, tb. Du har den i enda sterkere grad i Brasil, der de mest fredsæle, laidbacke, balanserte surfere blir til bannende galninger på fotballkamp.
Dirigenten i programmet var omtrent like oppgitt som Tigerungen og meg over syngbarheten til den sangen, altså. Den er rett og slett vrien å synge. Vanskelig å få selv ordet Vålerenga til å høres naturlig ut.
Jeg tror den godeste Tigerungen mÃ¥ venne seg til at Stabæk taper innimellom. Lære seg til Ã¥ leve med smerten 🙁
VÃ¥lerenga Kjerke er jo en orntli’ sang, skrevet av en orntli’ musiker, og ikke en fotballsang, kanskje derfor den er sÃ¥ fin Ã¥ høre pÃ¥. Som sÃ¥ mange fotballsanger er jo f.eks. “VÃ¥lerenga i vÃ¥re hjerter” litt krøkkete Ã¥ synge, sikkert? Som sang betraktet litt under pari? Men det er jo ikke relevant, ikke for bruksmusikk som dette…
Ja, dirigenten rev seg i hvert fall i håret da han jobbet seg gjennom sangen.
Stabæk-sangen er sånn sett mye bedre. Den er lett å synge og lett å huske.
Men, nei, det er ikke relevant 😀
Det er nok mange VÃ¥l’enga supporter som har problemer med Ã¥ fÃ¥ VÃ¥lerenga til høres naturlig ut nÃ¥r de synger. De kommer jo ikke fra VÃ¥lerenga… De har bare “kjøpt seg” en Oslo-identitet. Hm. Merkes det at jeg er gift med en Enga-hater?
Nettopp, Anne! De har kjøpt seg inn.
Det kommer sikkert til Ã¥ merkes at jeg har en Enga-hater til sønn etter hvert 😉
Da er det bare Ã¥ ønske Tigerungen velkommen til selvplagernes krets 😈
Morsomt med alt Vålerengahatet, men det er jo naturlig at en så unik klubb vekker følelser land og strand rundt. Hvem gidder vel å hate Strømsgodset?
Jepp, han er medlem der nå! Jeg ser for meg et langt liv i selvplagende fotballtitting, Kristoball.
Tror du er inne på hvorfor man hater Vålerenga litt over alt. Samme med Rosenborg, vel?