Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Dette, hint, søte katter og litt om Døving

Helgen har bestått av shopping (mislykket fredag, vellykket lørdag), strikking, skitur, varm sjokolade, fiskesuppe laget fra bunnen av.  Samt vonde skuldre.

Etter å ha jobbet mer enn vanlig, med en pult som ikke var justert i riktig høyde, har jeg fått noe som kan ligne skummelt på en låsning i nakken.  Det er ikke behagelig.  Derfor har jeg ikke rørt verken denne PC’en eller jobb-PC’en noe særlig i helgen.  Forhåpentligvis løser fredagens skruing av pulthøyde problemet, ellers skal det blir vrient å jobbe noe særlig.

Jeg kommer ikke på noe særlig å skrive om for tiden, hodet er for fullt av nye oppgaver og muligheter.  Men jeg noterte meg at Runar Døving hadde et innlegg i Aftenposten i dag, der han snakker om kontrakten mellom avis og leserne, som går ut på at leserne skal kunne stole på det som står i avisen, ellers vil leserne miste tilliten til avisen.  Døving benytter muligheten til å snakke om medienes bruk av eksperter.  Et interessant tema, som jeg har skrevet om før.

Han snakker om at når han brukes som ekspert av mediene, synder de selv i like stor grad i forhold til denne kontrakten med leserne, vet at de

  • Feilsiterer, sitatsjekk er helt nødvendig
  • Bruker bare det spektakulære som er uttalt, gjerne tatt ut av sammenhengen
  • Bruker ikke anbefalte tilleggskilder
  • «Deskinformasjon», det vil si at selv om journalisten gjør en god jovv, velger desken vridde billedtekster og illustrasjoner
  • Bruker ekspertens funn og meninger som sine egne
  • Sitatjakting, journalisten har bestemt seg for vinling, og trenger autorativ bekreftelse. Journalisten intervjuer lenge, til de får det de i utgangspunktet er ute etter, og trykker bare det

Her sier Døving interessante ting.  Men med forrige ukes stunt friskt i minne er det vanskelig å ta ham seriøst selv når han snakker om noe viktig.  Det er jo nå Døvings problem.  Hvem tar ham alvorlig som samfunnsdebattant?  Hvem vil bruke ham som ekspert? Som han selv sier i kommentaren i Aftenposten: «Trond Blindheim og jeg giret nok hverandre infantilt opp, og konsekvensene var ikke helt gjennomtenkte.»

God oppsummering det.  Infantil og uten å tenke konsekvens. De som bruker Døving som ekspert bør tenke over om de vil like lignende stunt.  DN har som kjent allerede tenkt over det, og kommet til at Nei, det er ikke så lurt å ha Døving på skribentlisten.

Selv var Døving innom her i Hjørnet (vi får tro det var ham) og lurte på om vi var anonyme fordi vi er feige, vi som skriver og kommenterer her.  En skikkelig knusegod saklig kommentar, vil jeg si.

Neida, vi er ikke feige, om vi ikke bruker fullt navn.  Selv bruker jeg pseudonym, som er noe annet enn anonym.  Jeg bruker det samme pseudonymet overalt, og det er et kontaktskjema i bloggen min.  Dessuten skriver jeg ikke bloggposter som Hjorthen om jeg tror hans navn gjør det lettere for meg å bli hørt.  Jeg tenker nemlig alltid over konsekvensen av å skrive noe.  Det tror jeg er lurt.

Dessuten har både venner, familie og arbeidsgiver bloggadressen.  Å ikke ville være søkbar på nett med fullt navn er noe annet enn å være feig.  Særlig ettersom vi bloggere, i motsetning til Døving, ikke er betalt for å synse og mene om dette og hint.

Nuvel. Om jeg ikke har så mye å skrive om, har jeg som i hvert fall veldig søte katter.  I ettermiddag filmet jeg dem med mobilen i et særdeles fredelig øyeblikk.  I full harmoni, selv om det krangler så bustene fyker stadig vekk.  De er gode venner likevel.

Der har vi kanskje noe å lære?  For ikke noe er som å ha en venn som kan hjelpe deg med de vanskelige tingene du ikke klarer selv.  Som å vaske deg bak ørene 😉

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde
Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: , , ,

13 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Vidar sier:

    Tillit er vel kjernen, ikke bare i forhold til aviser generelt men også til uttalelser fra både skribenter og høyt profilerte synsere. Enkelte kan ha tillit i en uttalelse, om de med gjerning viser at de står for det de sier. Men det viser seg jo ofte at meninger endres…og bevares, selv Døving og andre kan sikkert ta til seg både lærdom og lære av egne erfaringer.
    Problemet blir når en idè eller en tanke lanseres som en sannhet, og om man tar Døving’s holdning til dette som et utgangspunkt mener han at vi som lesere SKAL stole på at det vi leser i avisen er sant.
    Å svelge ukritisk det som står på trykk gjør jeg ikke, og å ta som sannheter det som ofte med heller slett journalistisk arbeide er hastverksformulert rett før en deadline… Well. 🙂

  2. Goodwill sier:

    Ufattelig søte, kattapusene! 😛

    Skrev virkelig Døving om kontrakt mellom avis og lesere? At leserne skal kunne stole på det som står i avisen? For ellers ville de miste tilliten til avisen?

    Skrev HAN det?

    *kan det ha vært en annen? som ville kødde med ham?*

  3. Er enig med deg i at Døvigs troverdighet som forsker kan stå for fall, men som samfunnsdebattant mener jeg han kom med et vettugt innlegg i går. Det var som om jeg kunne fornemme de kriblende, barnslige latterhikstene han og kompisen hadde hatt da de (i fylla?) sendte innlegg i Try’s navn. Utover det mener jeg han hadde lett gjenkjennnelige poenger mht journalistenes vinkling. En journalist er aldri helt «nøytral» samme hvor mye man ønsker at andre skal tro det. Det eneste «nøytrale» i en avis, er de innleggene som går gjennom debattredaksjonenes nåløyne, og ikke gjennom journalistenes vinklinger. Avisdebatt er/skal representere de «ekte» stemmene, selv om man som leser kan være uenig i meningsinnholdet. Og det er vel der Døvig syndet, da han forkledde meningene i Trys navn.

    Han skriver i Aftenp. bl.a. at de heller skulle valgt et pseudonym, enn å stjele navneidentiteten til Try. Men kan man være sikker på at pseudonymer ikke representerer en annens identitet? Og hva er egentlig forskjellen? Pseudonymer har til alle tider vært benyttet av forfattere. Pseudonym iflg. fremmedordboken står for «oppdiktet» /»som fremkommer under et oppdiktet forfatternavn».

    Vel, navnet til en av landets mest kjente reklamebyrå, Try , er ikke lett å dikte opp.:oops:

  4. Anne sier:

    Goodwill får sagt det 🙂

    Hadde Døvings innlegg kommet fra hvemsomhelst andre, hadde jeg tenkt at «Ja, det er helt sant, godt sagt» osv
    Men siden det kommer fra han, så… Vel. Kniser fortsatt, jeg.
    Så han har på en måte illustrert poenget, men kanskje ikke helt på den måten han hadde tenkt.

  5. | Jeg tenker nemlig alltid over konsekvensen av å skrive noe.

    “Famous last words” spring to mind … 😈

  6. Iskwew sier:

    Vi får håpe evnen til å lære av erfaring er der, Vidar. Døving har noen gode poenger i kommentaren sin, men han burde ventet litt med å skrive, synes jeg. Nå har han jo ikke all verdens troverdighet.

    Goodwill, han sa virkelig det, ja. Med mindre det er Kjetil Try, kanskje? 😀

    Viktor, innlegget i går hadde gode poenger, det er ikke det. Journalister er ikke nøytrale, det er det ingen som er, og at de ofte ter seg som Døving beskriver, det tror jeg på.

    Du kan ikke være sikker på at noe er det det er på, internett. Så skepsis er en god ting å ha mye av.

    Anne, vi kniser nok litt i kor 🙂 Poengene hans blir i grunn borte for meg, altså.

    Det kan være, Rolf Marvin 🙂 Men det er helt sikkert at det ligger fint lite her der jeg ikke har tenkt gjennom om det bør ut, før det kommer ut.

  7. IvarE sier:

    Uansett hvem som skrev det så er poengene gode.
    😀

  8. Iskwew sier:

    Joa. Jeg skal ta opp kommentaren igjen om et halvt års tid eller så 😀

  9. Så sant, så sant, man kan ikke være sikker på internett. :mrgreen:

  10. Å søren, det ble helt feil!

    Jeg mente:
    Så sant, så sant, man kan ikke være sikker på internett – heller! :mrgreen:

  11. Iskwew sier:

    Nettopp, Viktor, helt sikker er man ingen steder 🙂

  12. Dnort sier:

    Verden er full av surmulere, pedanter, feilfinnere og humørløse bedrevitere.

  13. Iskwew sier:

    Noe spess du tenker på , Dnort?

Top