Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Mediene og ekspertene deres

I dagens Aftenposten skriver to eksperter om medienes bruk av eksperter. Pål Grøndahl og Stål Bjørkly ved Kompetansesenter for sikkerhets- fengsels og rettspsykiatri skriver om hvordan mediene bruker de samme ekspertene gang etter gang. De problematiserer det på følgende måte:

Ønsker de ulike redaksjonene nye innfallsvinkler og dokumentasjon for å forstå komplekse problemområder som for eksempel vold og drap? Eller er det slik at de er mest ute etter faglig ryggdekning for sin egen forståelse av den sammenheng og de årsaksforklaringer de selv foretrekker?

Jeg har noen ganger tenkt at vi har veldig få eksperter i Norge. Det er de samme som brukes gang på gang. Enten det gjelder dekning av kriminalsaker eller om det gjelder finanskrisen. Med nøytralt stemmeleie og en aura av uangripelig kunnskap deler ekspertene av sin ekspertise. De har en aura av solid, nøytral formidling av sannhet over seg. Men det er svært få områder der selv professorene forvalter absolutt sannhet. Ofte er det mer eller mindre gode teorier det er snakk om. Innenfor økonomi og finans er det helt sikkert slik. Der har man å gjøre med teorier, ikke absolutt sannhet. Men når ekspertene sitter der, smykket med titler og sin faglige kompetanse, lytter vi på en annen måte enn vi gjør til hvermannsen eller synseren.

I sin kronikk fra desember 2006, som jeg omtalte i tråden Journalismen – makten i informasjonssamfunnet, skriver forlagsredaktør Kari Bu også om medienes bruk av eksperter. Mens journalister er opptatt av at f.eks. politikere med har særinteresser skal avsløres, overser man det samme når det gjelder eksperter. Man intervjuer eiendomsmeglere om eiendomsmarkedet, analysesjefene i markedsavdelingene i bankene om finanskrisen, Fedon med sine kommersielle interesser om helse og slanking og så videre.

Det som mange ganger har slått meg er at ekspertene ser ut til å ses som rene kilder til nøytral informasjon. De stilles ikke kritiske spørsmål, det berøres ikke at det ikke er snakk om objektive sannheter, men teorier. Og mistanken går ofte i den retning Grøndahl og Bjørkly indikerer: Ekspertene er der for å underbygge den vinklingen journalistene ønsker å formidle. Og når fokuset i tillegg er på kjapp formidling – mediene tror ikke vi er ute etter fordypning – så formidles de samme synspunktene igjen og igjen.

Det samme gjelder formidlingen av forskning. For det første er det ingen tvil om at mediene har preferanser for enkelte typer forskning over andre. Derfor får f.eks. evolusjonsteoretikere spalteplass stadig vekk, ettersom det skaper morsomme overskrifter. For det andre virker det ikke som statistisk metode i det hele tatt er en del av journalisters utdannelse. Man sluker rått enhver undersøkelse, går den ikke etter i sømmene, og bruker i hvert fall ikke tid på å lese kilden. Noen ganger blir da formidlingen fullstendig feil. Men det er jo noen forskere som har sagt det, så da er det vel sant. Eller?

Kari Bu beskriver journalistens rolle i relasjon til eksperten slik:

Ikke bare oppdragsfinansierte nyhetsbyråer opptrer som mikrofonstativ for profesjonelle kilder. Den profesjonelle, nøytrale journalisten overlater også gjerne ordet til kildene. Journalisten blir kildenes dramalærer. Han sørger for at det de sier får en engasjerende, journalistisk form.

Og da nærmer vi oss et interessant punkt. Det er selvsagt slik at noen eksperter egner seg bedre enn andre til å eksponeres. En superentusiastisk Knut Jørgen Røed Ødegård fungerer mye bedre enn en litt fåmælt nerd som sitter bortgjemt i en krok på Institutt for teoretisk astrofysikk. Med stor kunnskap – annen kunnskap – men med betydelig dårligere formidlingsevne. De ekspertene vi ser i mediene igjen og igjen trenger ikke være de beste (selv om de selvsagt kan være det), men de er sannsynligvis de beste formidlerne. Når de beste formidlerne så møter ukritisk journalistikk, betyr det at vi får en ensretting av kunnskap og en alt for stor tro på at vi tilføres absolutt sannhet.

Dessuten ser det ut til at journalister som formidlet at fruktsukker nå er skummelt som bare det1, glemmer at de for en uke siden fortalte oss at det er fruktsukker vi som er bra for oss, om vi nå skal ha i oss sukker. For det har Fedon sagt. Neste uke er sikkert fruktose på moten igjen.

Vi skal være klar over at om vi ikke blir feilinformert av medienes ekspertyndlinger, så blir vi snevert informert. De er ofte representanter for teorier, ikke sannheter. Men forbehold og balanse lager ikke gode nok overskrifter, det er klart.

Grøndahl og Bjørkly har flere gode poenger. Blant annet sier de at dette selvsagt ikke er bare medienes skyld:

Enhver fagperson står ansvarlig for å innse og formidle sin fagbegrensning. På samme måte har kunnskapsinstitusjoner ansvar for å gjøre tilgangen til kompetanse så enkel som mulig.

Men først og fremst er det medienes skyld. Mediene velger både temaer og ekspertene som uttaler seg. Og det er vårt problem. For vi blir både feilinformert og for snevert informert. Vi ledes til å tro på sannheter som ikke er sannheter.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:
  1. Aner ikke om akkurat denne journalisten har gjort det, dette er bare et eksempel. []

Tagget med:

12 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. For journalisten er det overskriften som teller : Iskwews hjørne på www | 04.02.10
  1. Yngve sier:

    Og det holder gjerne med en «ekspert» sin uttalelse for å kunne bruke overskrifter av typen «Ekspertene sier..» eller om det er to eksperter kan dem bruke «Ekspertene enige»…

    Hjelpe meg.

  2. Iskwew sier:

    Nettopp, Yngve.

    Det er ikke «én ekspert» men «eksperter». Kanskje eksperter er som kongen og kan uttale seg i flertall?

  3. Milton sier:

    Mycket bra! Just precis på priket!

    Jeg har intrykk av at mye journalist handler om å skaffe dokumentasjon for egne standpunkter (=fordommer). Svært lite skrives som et resultat av et ønske om å finne en sannhet.

    Spørsmålet blir jo så i hvilken grad det temaet journalisten belyser er hans eget innfall, eller en idé han har fått mer eller mindre(?) gratis fra annen side.

    Opp gjennom årene har jeg fått med meg et par konjunktursukluser, og normalt er det slik at i det øyeblikket det er på tide å sikre investeringene side og gå ut av markedet, så kommer løssalgsavisene på banen med råd om å kjøpe fond. Er journalisten her virkelig bare en uvitende mikrofonholder?

    Eller når vi ser den krisen vi er inne i nå. Det er en del folk som har sagt at dette går til hel…. i mer enn et år. Enkelte både to og tre år, faktisk. Har pressen jobbet gratis når de har gjengitt ukritiske meldinger om at boligmarkedet er friskt, helt til for en måned siden?

    Skulle man ikke vente at en journalist som beskjeftiger seg med nyheter ligger litt i forkant? Kanskje snakket med mennesker som er litt kritiske til Prognosessenteret. Da ville kanskje ikke boblene bli så store før de sprekker.

    Sånn sett er det jo fornøyelig å se dagens Dagblad-oppslag om hvem som har ansvaret for krisen. Pressens rolle som mikrofonstativ for «the bad guys» og fraværet av kritisk journalistikk, nevnes naturlig nok ikke.

  4. Tiqui sier:

    Hammeren på spikeren! Intet å tilføye, dette var betimelig.

  5. Iskwew sier:

    Ja, jeg synes dette er veldig interessant, Milton. Og jeg tror mediene snur kappen etter vinden, og ukritisk kaster seg på den siste informasjonsbølgen. Så velger de de raffeste overskriftene. Innenfor områder de ikke har snøring på, så da spør vi eiendomsmegleren (per definisjon evige optimister) om hvor eiendomsmarkedet skal. Han vil neppe si at markedet vil tørke ut og prisene falle som stein.

    Jeg noterte meg den artikkelen i Dagbladet også, og tenkte det samme. Ingen tvil om at avisene bidrar med sin dekning, både i forkant og i etterkant.

    Dagens morsomste står imidlertid Knut Anton Mork for, når han uttaler til e24 at

    «Ettersom den internasjonale finanskrisen har nærmet seg den norske kysten har den blitt oppgradert fra tropisk storm til å være en kategori fem-orkan.»

    Han skal ha for blomstrende språk, altså, men dette er foreløping ingen kategori 5 orkan. Norske banker ligger ikke som rekved nede ved bankplassen riktig enda.

  6. Goodwill sier:

    Tror det er viktig å huske på at avisenes hovedoppgave er å selge seg selv. Om de kan bruke eksperter til det den ene veien første dag og den andre veien neste dag så er det dobbelt så bra!

    I hvertfall så lenge vi lesere ikke husker lenge nok til å avsløre dem…

  7. Iskwew sier:

    Jepp. Vi husker ikke, men blir stadig mer forvirret.

  8. IvarE sier:

    DB er kjent for å benytte anonyme eksperter… :mrgreen:

    Men altså… Eksperter eller ikke eksperter…
    Noen husker vel vandrehistorien (som hårdnakket påstås å være sann) om bystyret i en eller annen by i California (Santa Monica(?)) som på bakgrunn av uttalelser i en avis bygget på uttalelser fra en ekspert osv,osv.:

    – Bystyret ble gjort oppmerksom på at den kjemiske forbindelsen dihydrogenmonoxide eller hydroxylix acid eller DHMO (gyldig, om enn lite brukt forkortelse for forbindelsen) forekom som ingrediens i så godt som alle verdens aller giftigste forbindelser, og at den også ble benyttet ved matvareproduksjon enkelte steder i den angjeldende by. Bystyret var i så ferd med å fremme panikkvedtak om å forby ALL bruk, besittelse etc. av DHMO innenfor byens grenser da en 13-åring gjorde dem oppmerksomme på et annet navn på forbindelsen.

    Og for de som ikke allerede vet det: dihydrogenmonoxide = hydroxylic acid = DHMO = H2O = vann.

  9. Iskwew sier:

    HAHA! Den hadde jeg ikke hørt om, Ivar. Den var veeeeldig bra :mrgreen:

  10. Milton sier:

    Norske banker ligger ikke som rekved nede ved bankplassen riktig enda.

    Fortell! 😈

  11. Iskwew sier:

    Norske banker er ikke konk riktig enda 🙂

Top