Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Foreldre på matte-kurs og litt om Tigerungen

Her om dagen hadde Aftenposten en artikkel om foreldre i Tvedestrand som gikk på mattekurs. Det gjorde de for å være bedre i stand til å hjelpe ungene med leksene. Leder i FAU begrunner slik:

Vi opplever at mange foreldre kommer til kort når de skal hjelpe barna med mattelekser. Derfor arrangerer vi mattekurs for foreldre.

Og det skjønner jeg godt at de gjør. Selv vi som regner mye på daglig basis kommer til kort. De regner på andre måter, og personlig husker jeg lite fra geometri og sånt. Ikke har vi pensumbøkene heller. Eller den pedagogiske utdannelsen.

Så dette tiltaket er sikkert godt, all den tid skolen legger så vekt på lekser og på at foreldrene har ansvar for barns skolegang, både på den ene og den andre måten.

Den norske skolen har en målsetting om å utjevne forskjeller og gi alle like muligheter. Men det viser seg at den ikke gjør det. Noe av grunnen til det er at når så stor vekt legges på lekser og at foreldrene skal hjelpe barna med leksene, så er de samme barna helt avhengige av å ha foreldre som faktisk er i stand til å gjøre det. Dermed er det tvilsomt om det hjelper noe særlig at foreldre her og der går på mattekurs. For hvilke foreldre vil velge å gjøre det? I hvert fall ikke de som mistet oversikten over matten da barna gikk i tredje klasse. Så dermed vil neppe foreldrene til de barna som trenger mest hjelp gå på kurs eller noen gang være i stand til å hjelpe. Det er i grunn bare en løsning, som jeg ser det. At skolen tar et større ansvar. At vi får heldagsskole og at de får leksehjelp på skolen.

Nå skal det sies at vinklingen til mattelærer Lars Erik Jensen, som holdt kurset i Tvedestrand, er god:

Skolen og spesielt matematikkfaget har forandret seg gjennom årene. I dag har vi helt andre prøveformer og bøker enn tidligere. Derfor er dette kurset lagt opp med tanke på at foreldrene skal forstå hvordan matteboken fungerer, og hvordan de skal bruke den til å hjelpe barna sine.

Det kan være nyttig for alle. Du blir i grunn fort forvirret når du ikke en gang har sett bøkene. Dermed vil det være nyttig å vite hvordan de er lagt opp, slik at vi kan hjelpe ungene til å bruke bøkene. Men igjen, det er vel bare de med de beste forutsetningene som går på kurs.

Så til litt om Tigerungen. Han er veldig god i matte. Han regner fortere i hodet enn jeg gjør, og har et helt intuitivt forhold til matematikk. Han har et geometrisk blikk som til dels er ganske overraskende.

I går måtte vi til legen. Han hadde en kul av et eller annet i hodebunnen, som sprakk på onsdag. Og blødde noe voldsomt. Det fortsatte i går tidlig, og dermed var det rett til doktor Fastlege. Som mente det var en utvekst av et slag, som han burde skjære bort. Som sagt, så gjort. Det var ikke morsomt å få bedøvelsessprøyten, men så gikk det bedre. Og følgende samtale utspant seg da Dr. Fastlege skulle begynne å skjære:

Jeg, til Dr. Fastlege: «Pass på at det ikke er åpent så lenge at all kunnskapen renner ut!»

Tigerungen: «Særlig ikke matten!»

Dr. Fastlege: «Er du god i matte?»

Tigerungen: «Ja, ganske god.»

Jeg: «Han er veldig god i matte!»

Dr. Fastlege: «Da skal jeg være ekstra forsiktig, for det er så viktig at noen er flinke i matte, det trenger vi i Norge.»

Tigerungen: «Gjør vi det? Da trenger Norge meg da?»

Dr. Fastlege og jeg i kor: «Ja, det er helt sikkert!»

Dr. Fastlege: «Matte trenger man til så mange ting at du aner det ikke. Det er veldig bra at du er flink i matte!»

Tigerungen rettet seg opp i ryggen og smilte fra øre til øre.

Tigerungen: «Jeg skal fortsette å være flink i matte, jeg!»

Da vi satt på kafe måtte han løse noen regnestykker for å forsikre seg om at kunnskapen ikke hadde rent ut. Og det hadde den ikke. Han regner så fort i hodet at det ikke er til å tro. Helt intuitivt og rett omtrent hver gang.

Jepp. Jeg vil på foreldrekurs jeg også.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: , , ,

13 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. tb sier:

    Om litt kunne jeg ha skrevet en kommentar her, om noe jeg for en gangs skyld har litt peilig på, om lekser og leksehjelp og slikt. Men jeg får vente et par uker, tror jeg 😉

    Men jeg kan i alle fall vise til en norsk studie (Marthe Rønning: Who Benefits from Homewordk Assignments?, SSB discussion paper no 566, finnes på nett) som antyder at den sosial forskjellen i læringsresultater er større i klasser de elevene får lekser enn i klasser der de ikke får det. De med ressurssterke foreldre lærer mer, de uten gjør det ikke.

    Kjempebra post, forresten. Var egentlig det jeg skulle si.

  2. Iskwew sier:

    Okay, men da er det fint om du skriver litt om det, for av naturlige årsaker finner jeg emnet særdeles interessant.

    Jeg har også lest at jo større fokus det er på lekser som en del av læreprosessen, jo mindre utjevnes forskjellene. For er det mye lekser så er barna helt avhengige av å ha noen som kan hjelpe dem. Det er slett ikke alle.

  3. smgj sier:

    Jeg håper tigerungen din beholder lærelysten lenge. 🙂

  4. Goodwill sier:

    Fantastisk, Iskwew! Tror han kan gå en lys framtid i møte!

    Det med leksehjelp, foreldrehjelp, heldagsskole og så videre er et vanskelig tema som jeg ikke har noen klar mening om. Det handler også litt om at barna trenger å ha litt tid som de kan disponere selv. Både for å få tid til fritiden sin og til å lære om å planlegge tidsbruken sin.

    Samtidig ser jeg helt klart at det må være en del barn som ikke får den leksehjelpen de kunne trenge hjemme, og som dermed ikke lærer det de skulle. Det trenger ikke skorte på evnene til barna, hvis de som skal hjelpe dem ikke mestrer det. Datteren på videregående har kommet hjem med oppgaver som jeg ikke har fått til nå etter nyttår…det likte jeg dårlig 😉 Men hun klarte det selv til slutt.

    *forøvrig så var det et genialt triks fra Dr. Fastlege for å få ham til å sitte rolig!!!*

  5. Iskwew sier:

    Det håper jeg også, smgj!

    Enig i det Goodwill, de trenger tid til seg selv og de må lære å bruke tid.

    Mange barn får ikke den leksehjelpen de trenger, og jeg tror det er spesielt viktig med leksehjelp på barne- og ungdomsskolen. Da legges grunnlaget, og får de ikke med seg det de skal der, så blir det utrolig vanskelig å ta det igjen senere.

    Skjønner godt at du likte dårlig at du ikke fikset oppgavene hennes 🙂 Men det begynner å bli en stund siden du gikk på skolen selv, og driver jo med helt andre ting sånn til daglig. Selv om du nok er bedre rustet enn de fleste til å hjelpe. Mange har foreldre som detter av lenge før videregående.

    Dr. Fastlege er i det store og hele en ypperlig doktor 🙂 Han er veldig flink til å snakke med barn.

  6. Håkon sier:

    I utgangspunktet kommer det bare et 😕 fra denne kanten, og en liten kommentar om livslang læring. Jeg tror faktisk det er lurt at foreldre får sitte bitte litt ved en skolepult for bli oppdatert på hva deres barn lærer, men derfra til å lære fordi de skal bli flinkere til å hjelpe til med leksene er bare tull.

  7. Undre sier:

    Flott post, Isk!

    Jeg mener å ha hørt en eller annen gang på radioen iløpet av de siste ukene at man har et prøveprosjekt med 7+1 times skoledag (dvs 7 timer obligatorisk oppmøte + 1 time frivillig) på gang, så dette tror jeg kommer.

    Det er ikke logisk at myndighetene bifaller at 1-åringer er hele dagen i barnehage, mens en 10-åring ikke kan ha heldagsskole.

  8. Iskwew sier:

    Å ja, Håkon, jeg vil gjerne ha innsikt i hva han lærer, og gjerne også vite hvordan jeg kan hjelpe ham. Men jeg er ikke læreren hans.

    Undre, det var godt å høre. Og interessant å vite om de har ressurser til det. I form av lærere.

    Nei, det er ikke helt logisk at 10-åringer ikke kan være hele dagen på skole, når 1-åringer kan være fra 7:30 til 17:00 i barnehage.

  9. Lothiane sier:

    Interessant og bra post om et tema jeg har sukket over flere ganger. Huet mitt er ikke så glad i matte, og disse mattestykkene ungene får nå stemmer ikke helt med det jeg husker fra min egen skolegang. De har gjort om på så mye, det gjelder forresten ikke bare matte. Heldigvis er Poden min relativt godt i matte og regner kjapt i huet, men det er stadig ting han ikke forstår som han spør meg om. Jeg har noen ganger vært ganske fortvila, men heldigvis kan jeg spørre læreren hans. Han er klar over mine begrensninger.

    Er for heldagsskole og slutt på lekser!

  10. Iskwew sier:

    Ja, det er ikke lett, Lothiane. Jeg har jo rimelig matte-hode, men ser for meg at det blir vrient etterhvert.

    Men jeg hjelper Gullet litt med matten på videregående. Det får meg til å se litt lysere på det 🙂

  11. IvarE sier:

    Søt historie. Og flott at han er god i matte! 😀

    Men jeg tror dessverre du har helt rett i det at det neppe er de foreldre som først og fremst kunne trengt det som vil melde seg på disse kursene. 🙁

    Heldagsskole er et godt forslag, men den er neppe gjennomførbar så lenge våre nåværende politikere sitter ved roret. Strengt tatt ikke med opposisjonen ved roret heller, tror jeg dessverre. Det vil rett og slett koste for mye til at noen av dem vil prioritere heldagsskolen fremfor alle de andre «gode» (les: stemmekjøpende) tiltakene. 👿

    Man må heller vektlegge de «harde» fag mere og tidligere samtidig som de svakeste elevene får tilbud om støtteundervisning. Eventuelt også dele klassene inn i «sterke» og «svake» elever. Og så må samfunnet bare leve med at noen barn har foreldre som kan hjelpe mens andre ikke har det. Uansett om noen ser dette som et «tilbakeskritt» så er ikke løsningen, som enkelte vil, å stadig senke kravene fordi «alle skal med».

    Ingen har nytte av at alle blir like svake.

  12. Iskwew sier:

    Inndeling av klasser i «sterke» og «svake» elever ser jeg i hvert fall ikke for meg at ligger i kortene, Ivar. Og du har vel dessverre rett i at heldagsskolen ikke kommer med det aller første. Det er det ikke lærerkrefter til.

  13. Toove sier:

    Har det vært forskning om lekser /ikke lekser som tar hensyn til ikke bare foreldrenes utdannelse, men også hvilken mulighet de har hatt til utdannelse?
    Mange innvandrere har jo f eks ikke hatt mulighet til utdannelse fra hjemlandet, uten at det betyr at de er surrete eller har vanskelig for det, mens blant yngre norske uten utdannelse er det mange som har vanskelig for boklig lærdom, av den ene eller den andre grunnen. Dermed går det ikke helt an å sammenligne de to gruppene.

    Og så har vi det at i visse grupper her i samfunnet er foreldrene helt fanatiske når det gjelder å ta med ungene på museum og turer og fortelle om hva de ser og lese høyt for dem osv – disse ungene greier seg ofte bra på skolen uansett, også de av dem som ikke er veldig leseglad. Mens hvis foreldrene ikke har ork til å gjøre slikt evt ikke vet at de burde eller ikke vet hva de skal si, da kan det være lurt med lekser, slik at foreldrene får en slags støtte i hva de skal lære barna.

    Noen som har sett på disse forskjellene?

Top