Hva er det med denne fotballen?

Nå stunder det mot fotball-VM igjen, og omtrent hele verden går litt av skaftene. Omtrent 50% av befolkningen, den maskuline delen, kommer til å benke seg foran fjernsynet for å se på omtrent 66 fotballkamper, i løpet av 3 uker eller så. Noe som er totalt utover min fatteevne, la det være sagt med en gang. Fotball interesserer meg akkurat midt i øyet, med mindre det er landskamp, men da er det vel mer nasjonalfølelse enn fotball som driver interessen. Jeg synes det er kjedelig, rett og slett.

AltsÃ¥: 20 menn fordelt pÃ¥ 2 lag, løper mer eller mindre organiserte rundt pÃ¥ en gressbane i 2*45 minutter, pÃ¥ jakt etter en rundt lærkule som de skal forsøke Ã¥ fÃ¥ forbi motstanderne, deres mÃ¥lvakt og deretter inn i deres mÃ¥l. Ikke er de spesielt stilig kledd heller – fotballshortser og fotballtrøyer har ikke akkurat god passform. Det er dermed ikke sÃ¥ mye for oss kvinner, som er bare marginalt og distansert i forhold til selve spillet, Ã¥ finne formildende omstendigheter ved at timesvis skal tilbringes foran det fjernsynet. Annerledes var det selvsagt da han her tok imot lange, høye baller:

Da jeg bodde i Brasil var jeg på noen kamper i eliteserien der. På en helt vanlig seriekamp møtte det opp 35.000-50.000 spinnville fotballtilhengere. Stemningen var til å ta og føle på. Maken til festivitas finner du ikke på en norsk landskamp. Og fortsatt var det ikke fotballen som gjorde det til en opplevelse, det var stemningene. De kampene jeg så var preget av 1-2-7 oppstilling, og det vil si at det var 7 individualister i front, 2 mann som sto 3 meter inn på motstanderens banehalvdel, og en mann som sto omtrent på midtlinjen. Slikt blir det mål av, så klart. Gjennombrudd hele tiden, og ingen til å ta imot det angripende laget. Men spesielt god fotball var det ikke, synes jeg. Bare en haug med individer som ville vise frem ferdighetene sine.

Forøvrig sier en brasiliansk venn av meg at hvorvidt Brasil kan vinne er avhengig av om det har en trener som klarer å gjøre dem om fra individualister til et lag eller ikke. De har alltid individualistene, men det må jo limes sammen til noe som fungerer som et lag. Jeg skal høre med ham om han mener de har det i år, før jeg selvsagt setter noen kroner på at de vinner.

Tigerungen har også kastet seg inn i fotball-veddemål. Han tipper følgende når det hele er over:

1. Brasil
2. Spania
3. England

Det mÃ¥ snakkes litt gutta imellom, tror jeg. For han har overraskende god oversikt. Og den har han IKKE fÃ¥tt av meg. Vel skal jeg være bÃ¥de far og mor for ham, men grensen gÃ¥r ved to ting: fake fotballinteresse og bruke tid pÃ¥ fotball, og Ã¥ late som om jeg egentlig synes det er gøy Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ ski. Jeg tror dessuten han hadde avslørt meg, for jeg er strengt tatt ikke god nok til Ã¥ fake. Fotball er og blir kjedelig. Fotballspillere derimot, er flinke til Ã¥ fake….

Fotballen er limet som holder brasilianerne sammen. Absolutt alle (omtrent) spiller fortball og interesserer seg for fotball. Gatebarn spiller på gatene og i parkene med det de finner, en tomflaske eller hva det måtte være. Hele tiden danser de rundt med ballen, og finner masse glede i det. Det eneste som forener sosiale klasser er egentlig fotballinteressen. Hvilket lag de heier på, er limet i samfunnet. Fotball er uendelig viktig for alle brasilianere. Om du spør dem hva de er stolte av ved Brasil og det å være brasilianer, kommer alltid fotballen veldig høyt opp på listen.

Omtrent det eneste brasilianere vet om Norge er at det er kaldt her og at de aldri har slått oss i fotball. De husker kampen fra Frankrike enda, og synes det er eksepsjonelt pinlig. Den kampen husker jeg også, forøvrig. Jeg var i Spektrum og så den på storskjerm. Og så danset vi i gatene etterpå, til uti de små timer. Det var rett og slett sambastemning i Oslo.

Men uansett skjønner jeg meg ikke på de som setter seg foran fjernsynet og ser på 66 fotballkamper. Selv skal vi pusse opp, og kommer til å være uten TV under VM (*dunk*, der besvimte Iversen), og det tror jeg kommer til å gå heeeelt fint :o) Jeg håper Brasil vinner, men griner ikke om Tyskland vinner. Det er det mange som kommer til å gjøre, har jeg forstått. Menn har forunderlig god oversikt over alle lag, og meninger om dem alle også. Ikke rart menn sliter med konsentrasjonen på andre (og viktigere) ting, når en så stor del av hjernekapasiteten er brukt opp av fotball, fotballag, kampoppstilling og tabellplasseringer. Og resten brukes til å komme frem til nye stygge ord for å karakterisere motstanderen.

Jeg lærte ikke Ã¥ banne pÃ¥ portugisisk før jeg var med læreren min pÃ¥ fotballkamp. Men etter det var jeg synderligen godt utrustet med banneord… :o)

For for meg er det definitivt ikke den verste perioden jeg kunne blitt uten tv. Det kommer jo til å være fotball i alle kanaler, uansett. God timing, spør du meg.

Uansett: Godt fotball-vm til alle interesserte! Jeg unner dere det, så klart :o)