I hvert fall er ikke innholdet like viktig.
Rune, aka PS, (løp forresten inn å hil på den nye bloggen hans!) tipset i dag tidlig på twitter om et innlegg i Dagsavisen i dag som handler om medienes jakt på overskrifter, nyheter og uttalelser fra eksperter for å verifisere egen vinkling.
Innlegget er skrevet av Mona Johansen, kommunikasjonssjef i LHL. Hun beskriver hvordan mediene i forbindelse med svineinfluensaen har vært på utrettelig jakt etter oppslag og overskrifter i feite typer. Hun beskriver hvorda LHL ble kontaktet av omtrent alt som kunne krype og gå av medier. De var stort sett ute etter negative vinklinger og kritiske uttalelser til hvordan myndighetene har håndtert svineinfluensaen. Hun mottok e-poster som dette:
«I forbindelse med disse sakene og tidligere telefonsamtaler lurer jeg på om dere kan si noe om følgende:
At dere frykter at dette kan koste noen av deres medlemmer livet? Det er vel ofte slik at når man skal bli hjerteoperert er dette noe som bør skje så snart som mulig?
At dere er redd deres pasienter skal bli glemt oppi alt fokuset på svineinfluensaen?
Håper på rask tilbakemelding.»
Dette er åpenbart en journalist som i utgangspunktet har funnet en vinkling på oppslaget sitt, og er jakt på en ekspert, en interessegruppe eller noen som kan gi vinklingen autoritet. Kort sagt har vi her å gjøre med en konklusjon på jakt etter argumenter. Skuffelsen ble selvsagt stor når LHL ikke hoppet opp og ned i begeistring over å komme i mediene på vegne av sin interessegruppe.
Jeg har skrevet en tråd om hvordan mediene bruker eksperter tidligere. Les den gjerne igjen.
Vi er opplært til å se mediene som vårt bolverk mot makta og en forsvarer for den lille mann. Dermed tror vi veldig fort at makta (her representert med FHI) har gjort noe galt mot den lille mann (her representert ved hjertepasienter) når Den fjerde statsmakt, vår forsvarer, til og med har eksperter som ryggdekning. Vi er opplært til å mene at journalister er nøytrale, finner nyheter og utdyper, uten å være preget av egne meninger og uten å ha et budskap. Men sånn er det nok ikke.
- Mediene ønsker oppslag og overskrifter som smeller
- Journalisten lager en hypotese basert på ønske om feit overskrift
- Journalisten jakter på noen som kan bevise at hypotesen er sann
- Før eller siden finner journalisten en ekspert som er villig til å uttale seg
- Journalisten plukker det som passer i det eksperten sier
- Feite overskrifter settes på trykk
- Halve folket blir bettuttet og bekymret
Jeg forsøker som regel alltid å grave litt i bakgrunnsmaterialet når overskriften er som størst, Særlig om det som står virker revolusjonerende nytt. Og i går hadde VG en overskrift med fynd og klem i papiravisen (ikke på nett, gjengitt andre steder):
“Høyt sykefravær er arvelig”
Dette er det det Stami (Statens institutt for arbeidsmiljøforskning) som har funnet ut. Overskriften er jo snedig. Det umiddelbare spørsmÃ¥let er hvordan og hvorvidt de har tatt høyde for arvelige sykdommer og arvelige “skavanker”. Dermed er det bare Ã¥ ta turen innom Stami sine sider for Ã¥ sjekke basis. Her kan det se ut som undersøkelsen er fra 2006, eventuelt 2004. Hvorom allting er har journalisten i VG funnet frem til forskningen og skjønt at det kan lage en god forside. Vi kan jo spørre oss hva bakgrunnen var. Kan det ha vært et dypdykk hos Stami til journalisten fant det hun eller han ønske Ã¥ presentere? Vi kan jo bare undres.
Jeg fant deler av en større rapport på Stamis sider i går, finner den ikke igjen nå. Basert på dette er jeg fortsatt ikke sikker på hvordan og om de på tilstrekkelig vis har tatt hensyn til foreldrenes helse. Det er mye knyttet til helsen vår som har med gener å gjøre. Ikke bare strengt arvelige sykdommer, men forhold som overvekt og så videre. Miljø spiller inn, lavt lønte røyker mer og spiser dårligere, for eksempel. Stami henger resultatene på utdanning, som også er viktig. Men det er definitivt ikke overraskende at barn av foreldre som er uføre eller har høyt sykefravær også i større grad blir uføre og har høyt sykefravær. Det skyldes helt klart flere forhold enn utdanning og holdninger, som er det Stami fremhever i VG.
Det ser bare slik ut på forsiden av VG. Og det skyldes helt klart flere forhold enn utdanning og holdninger, som er det Stami fremhever i VG. Men hva betyr vel komplekse sammenhenger for medier på jakt etter overskrifter?
Sånn har det blitt her nå, dessverre. Nyheter er business, som alt annet, og i den internetthverdagen vi lever i har overskrifter og oppslag blitt enda viktigere enn før.
Det er rett og slett det som selger, som gjør at avisene overlever. At overskriftene kan gi feil inntrykk gjør ikke noe, det gir i beste fall et lite dementi på side 17. Som regel går det leserne hus forbi, og så kjører de på videre med nye salgsfremmende overskrifter.
Ja, men det spres jo helt seriøst veldig mye desinformasjon på den måten. Og det er ganske skummelt, for det er slik myter skapes. Og myter er det utrolig vanskelig å ta livet av om de først er der.
Bra post.
Det er nÃ¥r pressen holder pÃ¥ slik – som jeg har inntrykk av at den gjør i stadig større grad – at jeg synes det er relevant Ã¥ stille noen kritiske spørsmÃ¥l til “den fjerde statsmakt”. Hvor demokratisk er den demokratiske kontrollen med den makten vs de grunnlovsfestede statsmaktene?
NÃ¥r pressen for eksempel roper HØYT om Ã¥pnhet og innsyn, hvorfor løper den og gjemmer seg og tier sÃ¥ hardt den bare kan om eget arbeid? Kildevernet stÃ¥r tilsynelatende over *alt* annet – ogsÃ¥ personvern til gud og hvermann (skattelister f.eks.).
Hvis pressen skal fÃ¥ lov til Ã¥ beholde *kontrollen* de har tilranet seg over øvrige statsmakter – hvem skal da kontrollere pressen selv? PFU er i denne sammenheng en hyggelig klubb uten noen reelle sanksjonsverktøy.
Puh – godt Ã¥ fÃ¥ blÃ¥st ut litt 🙂
Vi lever i en tid hvor TV er preget av halvregisserte realityshow med amatører som “skuespillere” … og media selger pÃ¥ haussing, krigstyper og ryktespredning. Dessverre.
Har dere lagt merke til hvor mange kanaler man må gjennom for å finne et TVprogram som virkelig informerer og utvider horisonten? Altså et program basert på kunnskap og fakta? Kontra fiksjonsbasert underholdning? Herunder også realities?
Dessverre var én del ting bedre før – da fakta var mer tungvindt Ã¥ grave fram sÃ¥ var de ogsÃ¥ mer verdsatt og verdifulle.
Ja, det kan du si, Rune. Det eneste hellige er kildevern, når det gjelder alt mulig annet har pressen selvsagt rett til innsyn i det den måtte ønske.
Tror vel ellers det eneste vi kan gjøre, er å være flinkere til å velge hva vi tar inn av mediale inntrykk. Vite at det ofte er bare tøys, og være spesielt årvåkne når overskriftene er som størst. Samt i tillegg, skrive om det. Skulle ha skrevet om hver eneste sak og undersøkt absolutt alt, men det er det jo ikke tid til. Vi utenfor den fjerde statsmakt er jo ikke betalt for å skrive og undersøke.
Eneste sanksjonsmulighet er å ikke kjøpe og ikke klikke. Vi gjøre det i for liten grad. Me inklusive.
Det har du rett i, smgj, vi skal lete langt for å finne informative og interessante TV-programmer. Det hender NrK2 glimter til, rett nok, men ellers er det labert.
De gir oss det vil vil ha 🙁 Alt for mange vil ha det. Alt for mange.
VG-saken kan minne om en annen VG-sak jeg fant i går:
#VG resirkulerer nyheter fra 2007: http://bit.ly/aSmQOy Jeg skrev om den her: http://bit.ly/d9Ivix
Tror den er resirkulert den med sykefravær i arv også.
Bare for kuriositetens skyld….
Det var vel ikke DB som rettet denne forespørselen til LHL, vel…
😀
Det var visst P4-nyhetene, Ivar 🙂 Men det virker som om de fleste medier hadde ringt, altsÃ¥. Sikkert DB ogsÃ¥.