Å ansette barneombud er visst særdeles vanskelig. Vi er godt i gang med nok en rotete prosess, der Barne- og Likestillingsministeren har erklært seg inhabil og settestatsråd er utnevnt, ettersom ministerens tidligere sjef er etteranmeldt som søker.
Harald Stanghelle i Aftenposten spør betimelig nok hva det er med Reidar Hjermann som gjør det nødvendig Ã¥ rote til prosessene sÃ¥ til de grader for Ã¥ slippe Ã¥ ansette ham. Det virker jo som om det er den røde trÃ¥den i prosessen – Hjermann skal i hvert fall IKKE ha den jobben i fire Ã¥r til.
Ikke vet jeg hva det er med Hjermann, men det er i hvert fall noe hoppende galt med ansettelsesprosessen. Når man føler det nødvendig å hente inn søkere, 6 uker etter fristen, som gjør statsråden inhabil, da er man åpenbart ikke fornøyd med den listen man har. Hvordan statsråden brått skal bli habil dersom hennes tidligere sjef ansettes, det skjønner jeg ikke helt, heller. Barneombudet skal være vaktbikkje overfor det offentlig, gjerne representert med Barne- og Likestillingsdepartementet, og er Huitfeldt inhabil til å ansette, er hun ikke mer habil når ansettelsen er gjort-
Det verste med hele prosessen er at det skader Barneombudet. Denne prosessen har nå pågått i et halvt år, og tydelig illustrert hvor problematisk det er at et ombud utnevnes av en institusjon det er satt til å overvåke. Dette gir fungerende barneombus Knut Haanes uttryk for i Aftenposten i dag . Han mener tilliten til ombudet svekkes, og når man har hatt ikke bare en, men to uryggigeprosesser på kort tid, er det ikke vanskelig å være enig. For disse prosessene gir meg ikke tillit til at Barneombudet er en instans som er uavhengig av forvaltningen, en forvaltning ombudet skal være vaktbikkje for. Virkelig ikke.
Jeg mener bestemt at Stortinget og ikke Regjeringen bør utnevne ombud. Et ombud skal ogsÃ¥ være en vaktbikkje overfor forvaltningen. Kanskje i enda større grad enn overfor det private – noen av de mest utsatte barna er nemlig ivaretatt av det offentlige, gjennom barnevernet. Det trengs et sterkt ombud for disse barna.
Da Ramin-Osmundsen utnevnte Kraby og ikke Hjermann, roste hun likevel den jobben han hadde gjort opp i skyene. Men det var tydeligvis ikke bra nok til å få fire nye år. Så lenge ingen sier noe, er jeg tilbøyelig til å mene at Hjermann er for frispråklig og lite i takt med gjeldende regime. Han er for uavhengig og mener for mye som Regjeringen ikke er enig i. Han ville ikke være en puddel på statsrådens fang . Dermed vil jeg tolke andre ansettelser som Barneombud som ansettelser av noen som er mer en puddel og mer på linje med den rød-grønne regjeringens familie- og barnepolitikk. Siden ingen sier noe som helst om hvorfor Hjermann skulle være så uegnet at man leter med lys, lykte og konsulentkroner for å finne muligheter til å forbigå ham.
Det gjør meg skeptisk på vegne av barns rettigheter. Svært skeptisk.
Enig i at dete ombudet bør utnevnes på en annen måte. Kanskje Stortinget? Uten at det sikrer mot politiske utnevnelser på noen måte.
Men jeg under meg likevel litt over argumentasjonen noen bruker her, om en av søkerne, med bakgrunn fra FAFO, og selv om FAFO er en konkurrent jeg gjerne skulle vært foruten (de er jævla flinke og slÃ¥r oss litt for ofte i konkurranse om anbud) sÃ¥ fÃ¥r jeg trang til Ã¥ forsvare dem her. Hvis det at en søker til denne stilligen er fra FAFO betyr at denne søkeren er i Arbeidrpartiets lomme og derfor uønsket som barneombud(slik man blant annet kan oppfatte representaner for partiet Høyre i denne debatten), sÃ¥ mÃ¥ jo det bety at alt FAFO gjør mÃ¥ oppfattes som bestillignsverk, og at FAFO bare leverer ting som AP godkjenner? Og det er Tøys. HÃ¥rreisende tøys, er det. FAFO er en internasjonalt anerkjent uavhengig forskningsbedrift, faglig og forskningsetisk velrennomert og med skuddsikker integritet, og ikke et slags underbruk av DNA, slik det har blitt antydet i debatten her. Hadde enkelte av de argumentene som har kommet fram holdt vann, sÃ¥ mÃ¥tte FAFO diskvalifiseres fra alle anbud om forskningsoppdrag. (Noe som ville vært bra for oss som har dem som konkurrenter, 😉 men likevel absolutt feil.) Ã… ha bakgrunn som forsker ved FAFO burde tvert imot være en fordel i en jobb som dette!
Ellers er jeg enig i at det å komme opp med nye søkere etter fristen er bare tøys. Men det at den ene søkeren har jobbet ved FAFO, er ikke grunnen til det.
Oh, jeg mener ikke det er et problem å ha bakgrunn fra Fafo sånn generelt, det er et sterkt forskningsmiljø. Problemet er vel at
a) søknaden kommer 6 uker etter fristen
b) søker er Huitfeldts tidligere sjef
c) alle skjønner at det er en ugle i mosen et sted, når det gjelder Hjermann
Stortinget bør utnevne ombud, ja.
Nei da, jeg vet at du ikke mente det, du nevnte vel ikke FAFO med et ord heller, du skjønner jo dette. 😀 Bare noe jeg har irritert meg over. I noe poltiske uttalelser i saken, kan det se ut som om det har vært FAFO i seg sjøl som har vært problemet.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2487283.ece
Neste gang jeg skal i forhandlinger om et anbud, og FAFO er blant konkurrentene, skal jeg prøve Ã¥ fÃ¥ med meg Olemic Thommessen som kan forklare at FAFO ikke kan fÃ¥ oppdraget siden de leverer AP-bestilte svar… 😈
Hvorfor vil en ansettelse bli mindre politisk hvis Stortinget avgjøre, forresten? Da blir det jo i realiteten Stortingsflertallet som utnevner? SÃ¥ lenge departementet gjør det, kan en jo si at et politisk nøytralt og faglig sterkt embetsverk kan foreta et faglig basert valg, uavhengig av søkerens eventuelle politiske tilknytning og sympatier (som sjølsagt ikke bør trekke hverken opp eller ned, nÃ¥r(hvis det er en fagperson man er ute etter). (Da forutsettter vi at politisk ledelse holder seg unna…)
Norge er forøvrig et sÃ¥ lite land at man alltid vil støte pÃ¥ habilitetsproblemer, dersom man faktisk mener alvor med at man vil ha den faglig best skikkede i en del jobber. Men nÃ¥ har vel FrP annonsert at de skal luke ut alle med “venstreradikal” legning i ledende stillinger sÃ¥ snart DE kommer til makten, sÃ¥ da blir det en annen dans! 😎
Hvilken (om noen) politisk tilknytning har forresten fungerende barneombud? Noen som vet det?
Men som sagt, jeg krangler ikke med deg, det lukter gammel fisk av denne saken
Ring Olemic og fÃ¥ ham med, ja – det kommer til Ã¥ bli en gullgruve 😀
Det er ikke departementet, men statsråden som ansetter, er det ikke? Embetsverket innstiller og statsråden avgjør. Og embetsverket er jo aldri politisk nøytralt, de bytter retning når de bytter sjefer. Jeg kjenner noen som har jobbet frem saker, og så jobbet frem grunnlaget for det stikk motsatte.
Dette er en politisk utnevnelse.
Hadde det vært på Stortinget, ville i hvert fall andre enn det partiet som er i posisjon høres i ansettelsessaken. Selv om de som har flertall fortsatt kan trumfes igjennom.
Ja men, er det ikek en garanti for et uavhengig ombud nÃ¥r ombudet egentlig er statsrÃ¥dens sjef? 😛
🙂 Det er det muligens, ja!
(Tenk om Barneombudet bare hadde hatt noen sanksjonsmuligheter. Da kunne vi fått et annet bilde.)
Det jeg syns er mest uryddig her er at det hentes inn en søker lenge etter at søknadsfristen er ute. Det lukter.
Om det var bedre at tilsettingen ble gjort av Stortinget enn av statsrÃ¥den tror jeg ogsÃ¥, selv om jeg er enig med tb her om at det ogsÃ¥ blir en politisk utnevnelse – trolig med samme utfall.
Ja, det er veldig uryddig, Goodwill – og det kommer ingen gode forklaringer pÃ¥ hvorfor.
Det vil være en politisk utnevnelse uansett, men det ville likevel vært bedre at en bredere sammensatt gruppe på Stortinget ansatte ombud. Og rapporterte dit, slik at det ikke er like problematisk å kritisere sin egen arbeidsgiver.
En god(?) ting har kommet ut av dette; FrP har oppdaget at det er noe som heter Barneombud, og til og med blir kjempeinteressert i dette som de før vel ville brukt som en kroneksempel på et sosssialistisk supperåd som de øyeblikkelig vil nedlegge når Nyordningen er et faktum?
Slik det er lett å se politikk i forsøkene på ansettelse, er det jo ganske lett å misstenke at ikke alle kritikerne primært er så veldig opptatt av barneombudet, eller barns ve og vel?
Jo mer jeg tenker på det, jo mer blir jeg forresten overbevisst om at det ikke vil løse noe at Stortinget avgjør; vi må få en rent faglig ansettelses-/utnevnelsesprosedyre; men hvem skal utnevne da?
Det tror jeg du har helt rett i, tb, ikke alle er spesielt opptatt av verken barneombudet eller barns ve og vel. Det gjelder både i pressen og politikken.
Haanes foreslår:
Ikke vet jeg, men jeg tror vi kan slå fast at det ikke funker som det er nå.
Ettersom barneombudet skal være en slags “tilsynsmyndighet” overfor statsrÃ¥den, synes jeg ogsÃ¥ det er mest korrekt at ombudet utnevnes av stortinget. Kan godt hende at det blir en partipolitisk utnevenelser der, men det blir i sÃ¥fall en langt mer Ã¥peng prosess.
Forøvrig synes jeg andre ombuder også bør utnevnes av stortinget.
Det er jeg helt enig i, PS – alle ombud bør utnevnes av Stortinget og fÃ¥ sitt mandat fra Stortinget. Det blir en mer Ã¥pen prosess, men plass til flere synspunkter.
Jeg skjønner ikke hvordan de har klart å rote det så til de grader til for seg?
Jeg antar at statsrÃ¥den kom pÃ¥ banen med alle SMSer hun noensinne har utvekslet med Fløtten for Ã¥ sikre seg mot kritikken som felte Osmundsen, men problemet er jo at Fløtten i det hele tatt dukket opp. Hvorfor gjorde hun det? Jo, fordi det eksterne konsulentfirmaet, som ble hyrt inn nettopp for Ã¥ unngÃ¥ de problemene en kom opp i forrige gang, spurte henne pÃ¥ egen hÃ¥nd – etter at fristen var gÃ¥tt ut. Sukk.
Det har skjedd før at en søker kommer inn lenge etter fristen i offentlige tilsettinger, men det skjer ekstremt sjelden. (I privat sektor har jeg inntrykk av at hodejegerfirmaene opererer mer fritt.) Poenget er at enhver med en smule gangsyn burde jo har skjønt at i denne saken burde det i alle fall ikke skje!
De rødgrønne hadde en målsetting om få ned bruken av eksterne konsulenter. Denne saken er et godt eksempel på hvorfor. Jeg håper Delphi Consulting holdes unna denne typen saker i framtida. Om det nå er departementene eller Stortinget som skal utnevne/tilsette, så la dem nå gjøre det selv. Ikke bland inn eksterne som ikke kjenner spillereglene ved offentlige ansettelser.
Skjønner fortsatt ikke hvorfor en utnevning i Stortinget, der resultatet vil være avhengig av et stadig skiftende flertall, hestehandel og allianser, vil gjøre dette bedre. (jo, skjønner at de vil bli en Ã¥pen debatt, men det har det da jaggu værrt nÃ¥ ogsÃ¥?) Ombud av denne typen bør være et faglig, politisk uavhengig embete, og ikke et en politisk, og jeg grier bare ikke eÃ¥ se at sÃ¥ mye vil endre seg ved Ã¥ flytte dette til Stortinget? Ville vi ikke da bare komme i en situasjon der de ulike partier kommer opp med sine egne kandidater, og der resultatet ville komme som en følge av det vanlige kjøpslÃ¥ings- og alliansespillet i Stortinget? SÃ¥nn av typen at Høyre fÃ¥r barneombudet, sÃ¥ fÃ¥r FrP til gjengjeld Likestillings og diskrimineringgsombudet (fin retrettstilling for Per Sandberg, f.eks.)? 😉
Nå burde jeg jo sjekka først, men for tida er det vel bare Sivilombudsmannen som utnevnes av Stortinget? De andre utnevnes av departementene?
tb: Nå kommer jeg ikke til å få sove. Ombudsmennene utnevnes etter samme retningslinjer som fylkesmennene?
Anne, i det private næringsliv ansetter man jo som man vil, og følger sjelden strikte regler for saksbehandling, ut over det som er nødvendig. Jeg skrev forresten en post om nettopp forskjellen på privar og offentlig sektor, da Ramin-Osmundsen saken huserte som verst i mediene: http://iskwew.com/blogg/2008/02/18/det-er-jo-slik-i-naeringslivet/
Det er nemlig gode grunner til at det ikke er naturlig å sammenligne seg med næringslivet når man ansetter i forvaltningen.
Og jeg er helt enig med deg – i denne saken burde det ikke ha kommet etteranmeldelser med nær tilknytning til ministeren. Det er jo nesten ikke til Ã¥ tro, at det gjorde det.
tb, jeg tror det ville vært en åpnere og mer balansert prosess, dersom det lå under Stortinget. Og ikke var knyttet til en minister med EN politisk agenda.
Hvis det var EN utlysning i år der man burde følge alle spilleregler og være så forsiktig som overhodet mulig, så var det denne. Og så har de ikke gjort det allikevel. Ammatører.
I dagens utgave av Aftenposten kommer det en forklaring som gjør det hele mer forståelig: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2494615.ece
En av de som VIRKELIG bestemmer, vil ikke ha Hjermann. Det forklarer ganske mye.
Hva var det den engelske serien pÃ¥ TV het? “Javel, StatsrÃ¥d”? Tror vi er inne i en episode av den. En av de litt mindre morsomme
Jepp, amatørmessig er ordet, Anne.
Jeg leste også den artikkelen, tb, og jepp, den forklarer en god del. Det virker som noen har bestemt seg, og så spiller det ingen rolle hvor mye rart man må gjøre for å få det til.
I følge Aftenposten akkurat nå er det visstnok Hjermann som får jobben for 4 nye år. Jeg kan ikke skjønne at noe annet er mulig, slik som saken nå står.
Og jeg synes jo han har vært et godt Barneombud, sÃ¥ jeg har ingen innvendinger 🙂
Nå har Hjermann fått fortsette, sier de på radioen. Gratulerer til han.
Jeg kan ikke se noen annen løsning etter alt rotet. Spiller nesten ingen rolle om han faktisk er best kvalifisert en gang, det måtte bare bli sånn.
Min favorittscene fra Yes, Prime Minister:
Statsministeren har funnet ut Sir Humphrey har fått vite litt mer enn han skulle:
Bernard: God works in mysterious ways, Prime Minister.
Prime minister: I’n not sure if you know this, Bernard, but Sir Humphrey is not God.
Bernard: Oh. Shall I tell him or shall you, sir?
HAHA – den var god, Anne! Forøvrig er Yes, Minister en knakende god serie.
Jeg kan heller ikke skjønne annet enn at å velge Hjermann ville være mulig, uansett.
Den lille statsviteren i magen min (han som lever der ennå, til tross for at jeg som en av meget få faktisk har det skriftlig at jeg ikke er statsviter) synes jo det er interessant å se embetsverkets makt i full utfoldelse, her. Selv om embetsverket i departmenetet i utgangspunktet bare skal utføre politisk ledelses vedtak, er det klart at denne delen av dep har stor tyngde. Så stor at det denne gangen førte til en statsråds avgang, og nesten(?) en til?
Dessuten kommer det noen tanker om relativt unge, kanskje “lette”, i alle fall kvinnelige”, statsrÃ¥der i møte med en “gammel”, erfaren, tung og mektig, høyere embetsMANN?
La oss håpe at vi har fått det rette, falgi best skikkede barneombudet nå, da. Jeg er ikke overbevist. I alle fall ikka pga måten dette har foregått på.
Dette er både interessant og oppklarende.
“Gammel” trenger ikke gÃ¥seøyne, Helland er jo 68 Ã¥r, og det er ting som tyder pÃ¥ at han snart bør gÃ¥ av.
Jeg har jo tro på Hjermann som Barneombud, men det er sikkert delte oppfatninger.
Det er kanskje verd Ã¥ merke seg at alle embetsmenn utnevnt av kongen i statsrÃ¥d (og en statsrÃ¥d er dermed en embetsmann, hun ogsÃ¥) 😉 Dermed er vel dette en maktkamp pÃ¥ øverste hattehylle i forvaltningen.
Ja, dette har nok være en skikkelig maktkamp på øverste hattehylle.. jeg tør ikke tenke på hva som har foregått som vi ikke har hørt om.
Begrepet “embetsverket” brukes vel normalt for Ã¥ skille fra politisk ledelse i departmentet.
Noe sier meg at embetsverket er det offentliges versjon av tannverk :o)
Embetsverket er det som holder hjulene i gang, som får staten Norge til å fungere sånn noenlunde (om det er en god eller en dårlig ting kan sikkert diskuteres?) som skaper stabilitet og forutsigbarhet, også på tvers av mer eller mindre tilfeldige politiske skifter. Som Max Weber påpekte var byråkratiet en overlegen, moderne styreform. Og det er det fortsatt. Som samme Weber også påpekte, har byråkratiet også innebygd en del potensielt dysfunksjonelle trekk. Ett av dem er at høytstående funksjonærer kan utvikle en ikke-byråkratisk lederstil, der f.eks. personlig makt, interesser og prestisje innvirker på organisasjonens funksjonsmåte. Det tror jeg har skjedd her, en tung, høyere embetsmann nedla et veto han egentlig ikke har noen rett til å nedlegge, og av ulike grunner ble dette forsøkt fulgt av politisk ledelse også?
NÃ¥ har jeg begrenset efaring med de finere detaljer om embetsverk og annet verk, men en del departementer har klare skiller mellom den politiske delen og fagseksjonene. Det sitter nok en blanding av embetsmenn og vanlige statstjenestemenn begge steder. Noen embetsmenn er utnevnt pÃ¥ Ã¥remÃ¥l, andre har et meget stillingsvern solid som grunnfjellet – og det er vel den delen Max Weber har tenkt pÃ¥.
For øvrig er det en bevisst, planlagt mekanisme at embetsverket er en stat i staten som til en viss grad kan holde stand mot ofte flyktige politiske skifter. (Denne egenskapen ble vel utviklet allerede mens eneveldige monarker kunne finne pÃ¥ Ã¥ bruke mer tid pÃ¥ Ã¥ reise rundt og krige i andre land enn de brukte pÃ¥ Ã¥ styre sitt eget.) Det er ganske interessant Ã¥ se at et land som Belgia klarer seg noenlunde godt i rundt ni mÃ¥neder uten en regjering. det kunne de nok ikke klart uten denne formen for byrÃ¥krati. 😉
Weber tenkte vel primært på ting som forutsigbarhet, likebehandling, legalitet, rasjonelle prosesser etc, når han beskrev byråkratiet som den mest effektive, mest moderne styringsform. Byråkratiet var for ham en vitenskapeliggjøing av måten organisasjoner ble styrt på, og et klart skritt framover i forhold til tradisjonelle karismatiske styringsfomer, der lederens innfall og personlige preferanser til en hver tid var det som avgjorde.
Og ja, en av tingene embetsverket i departmentene skal gjøre, er Ã¥ sørge for at ting ikke skjer, i alle fall ikke for fort. 😉 NÃ¥r en tilfeldig statsrÃ¥d er ute og deler ut penger pÃ¥ impuls (dette har jeg opplevd en gang), er det byrÃ¥kratiets jobb Ã¥ sørge for at dette blir stoppa/reversert. (Trist, for dem som da ikke fÃ¥r pengene.) Og Belgia et vel et godt eksempel pÃ¥ hvor greit det tross alt kan gÃ¥ uten en regjering, sÃ¥ lenge man har en noenlunde fungerende byrÃ¥krati som kan holde alt i gang. Og vi har da vel ogsÃ¥ flere eksmepler ogsÃ¥ her i landet, pÃ¥ at departementer har blitt styrt av sterke emebtsmenn/byrÃ¥krater, like mye som av poltisk ledelse? (og nÃ¥r folk som Siv Jensen, Anne Holt, Victor Normann, eller Lars Sponheim, kan bli statsrÃ¥d, er det vel bra at det er slik? 😈 )
HÃ¥kon:
ALLE departementene har klare skiller mellom den politiske ledelsen og fagseksjonene.
Det hender også at den politiske ledelsen kan bestemme at den neste statsråden ikke skal få se visse saker. De kan allikevel ikke hindre byråkratene i å se på dem. Kan få noen artige situasjoner der, men poenget er at ulike statsråders politikk holdes adskilt mens embetsverket ruller videre.
Arkivaren har talt 🙂
Anne, jeg vet alle skal ha det, men er det alltid like klart? 😕
Ja, det er alltid like klart.
Men sÃ¥ har du “tunge” og “lette” embetsmenn, og “tunge” og “lette” departementer, og ulike statsrÃ¥der med ulik stil og arbeidsmÃ¥te, noe griper kraftig inn i byrÃ¥kratiets arbeid, andre lar ting gÃ¥ sin vante gang. (Hernes var visstnok kjent som en statsrÃ¥d som skapte mye ekstra arbeid for fagfolkene.. ;-))
*sier ikke mer om den saken pÃ¥ minst ett Ã¥r* 😈
HÃ¥kon….
😀 😈
Ho,si mer. Dette er interessnt, og faktisk ganske viktig ogsÃ¥, i forhold til Ã¥ forstÃ¥ sÃ¥nne svinaktige kompliserte ting som f.eks. “demokrati” og “politikk” sÃ¥nne ting. Som at det vi i utgangspunktet snakket om her kanskej ikke handlet om et sterkt poltisk ønske om Ã¥ finne en “puddel” som barneombud, men om en konflikt(?) mellom poltisk ledelse og byrÃ¥kratiet? At en ledende byrÃ¥krat var vant til Ã¥ fÃ¥ det som han ville? Ikke alt vi tenker pÃ¥ som “politikk” er bestemt av “politikere? (det er jo en sjølinnlysende sannhet, egentlig, men likvel..)