Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Det er jo slik i næringslivet

I debatten etter Manuela Ramin-Osmundsen avgang som Barne- og likestillingsminister er det stadig vekk nevnt at det å ansette bekjente, eller å håndplukke de man ønsker å ansette, er helt vanlig i næringslivet.  Og det er det definitivt.  For lederstillinger er det regel mer enn unntak.  Det betyr ikke at det bør være slik når man ansetter for eksempel Barneombudet.  Man sier at “slik har Gutteklubben Grei” alltid gjort det, og mer enn hinter til at Manuela måtte gå fordi man er mer kritiske til Jenteklubben Greie Jurister enn til Gutteklubben Grei.

Da overser man vesentlige forskjeller mellom forvaltning og næringsliv.

Den store forskjellen er at man i næringslivet har noen eiere og et selskap som er opptatt av å tjene penger.  I næringslivet ansetter Styret i selskapet administrerende direktør, og nedover i organisasjonene ansetter man de man mener er best egnet til å sørge for at selskapet utvikler seg og ikke minst; at selskapet tjener penger.  Dermed har man også en svært direkte måte å måle suksess på: Hvordan er selskapets inntjening?  En leder som ikke bidrar positivt til det, etter selskapets vurdering, vil måtte ta hatten sin og gå.  Slik sett er næringslivet med sine profittmål ganske nådeløse. 

Slik er det ikke i forvaltningen.

Når man ansetter for eksempel et Barneombud er det andre ting som gjelder.  Ombudet skal være en vaktbikkje, også overfor den samme forvaltningen som ansetter han eller henne.  Da kan det ikke samtidig være tvil om hvorvidt den som ansetter ikke bare er innenfor lovmessige habilitetsregler.  Det skal mye til å være lovmessig inhabil.  Det betyr ikke at man bør, som Manuela gjorde, påvirke prosessen ved å bruke sitt nettverk til å finne en ønsket kandidat.  Selv om det sikkert skjer, har skjedd før og kommer til å skje igjen – selvsagt lever ingen i et vakuum.  Men som samfunn er vi avhengige av at de som skal være systemets vaktbikkjer, ikke er for nært knyttet til systemet.  Det vil umiddelbart lede til tvil om hvorvidt vi har å gjøre med en vaktbikkje eller en skjødehund.  Det skjønte Kraby, som trakk seg med begrunnelse i at det ikke er rom for tvil om dette.  Barneombudet er avhengig av tillit.

I næringslivet er det ikke slik at ledere skal være uavhengige av selskapet.  De skal jo være en del av selskapet, det er kriteriet for ansettelsen – noe som skulle illustrere hvorfor paralleller til næringslivet ikke fungerer i denne saken.

At ombud utnevnes av regjeringen gir i seg selv grunn til tvil.  Utnevnelser blir fort preget av sittende regjerings politiske ståsted.  Det er slik jeg ser det hevet over tvil at de bør utnevnes av Stortinget, for å fjerne tvilen om uavhengighet fra forvaltningen.

Manuela Ramin-Osmundsen måtte ikke gå fordi hun kjente og hadde omgang med Ida Hjorth Kraby, slik jeg ser det.  Hun måtte gå fordi hun hadde sagt til Jens at hun hadde fortalt alt.  Dermed satt han onsdag i forrige uke og sa at han hadde full tillit til henne.  Det satte han sin politiske tyngde bak, og utover det faktum at hun ikke var lovmessig inhabil.  Når hun så dagen etter forteller at det er enda mer, så hadde ikke Jens noe valg. Det synes jeg ikke er vanskelig å forstå.  Det hun hadde å fortelle torsdag morgen var dessuten alvorlig, siden hun, via mellommann, hadde bedt Kraby legge inn søknaden sin igjen.  Dermed påvirket prosessen, og gjort seg selv inhabil.  Muligens ikke i lovmessig forstand, men i etisk forstand.

Som noen har nevnt i kommentarfeltet i tråden “Jenter som kommer og jenter som går” så er det sikkert slik at mer garvede politikere styrer slike prosesser på samme måte som Manuela gjorde, bare uten at det oppdages.  Det er sikkert riktig, og det er det relevant å tenke på, snarere enn at paralleller til næringslivet er relevante. 

Det er nemlig en helt annen virkelighet.  

Print Friendly
Del denne posten:

Tagget med: ,

7 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. tb says:

    “Det er nemlig en helt annen virkelighet.”

    Helt og alldeles fullstendig enig. Næringslivet og det offentlige er to ulike virkeligheter, og derfor burde de to heller ikke blandes. Å stille de samme krav til næringsliv og offentlig virksomhet burde ikke være mulig. Bort med “new public management” og liknende saker og ting, som søker å overføre næringslivets prinsipper til en helt annen virkelighet!

  2. Håkon says:

    Nå har jo Trond-Viggo lansert teorien om at Ramin-Osmundsen måtte gå fordi hun er kvinne og argumenterer med at han selv ble bedt om å søke stillingen som barneombud. Det er mulig logikken halter litt ettersom daværende statsråd Einfrid Halvorsen etter det jeg kjenner til også er en kvinne.

    Jeg tror jeg holder en knapp på Iskwews argumentasjon om at det først og fremst var fordi hun holdt tilbake vesentlig informasjon da hun informerte statsministeren. (Faktisk ser det ut som hun holdt et og annet tilbake også følgende dag. Det var ikke bare en samtale 3. januar som satt langt inne, men en lunsj med Ryel den påfølgende dag.) Jeg tviler litt på at Jens Stoltenberg ville tatt det penere om dette hadde vært en mannlig statsråd.

  3. tb says:

    Selvsagt måtte hun gå fordi hun ikke fortalte statsministeren sannheten. Han mistet ansikt pga det. Hadde hun lagt alt på bordet, hadde hun vært statsråd i dag. Saken var liten, måten hun håndterte det på gjorde den stor.

  4. Iskwew says:

    Håkon, jeg tror ikke en mannlig statsråd ville ha blitt sett på med blidere øyne av Jens, nei. Når du får Jens til å stille på pressekonferanse og gi deg uforbeholden støtte, og så kommer morgenen etter og sier “By the way, det var en liiiiten ting til….” da går det slik.

    tb, jeg tror også hun hadde vært statsråd i dag om hun bare hadde lagt kortene på bordet. Men det gjorde hun ikke.

  5. Undre says:

    Bifalles, Isk!

  6. Marina says:

    Denne saken virket helt som en ikke-sak sett herfra. Her borte er jo personlige nettverk omtrent det eneste man bruker hvis man ansetter eller blir ansatt. Annonser er for pyser!
    Så det er jo litt morsomt med skrikingen fra frp, som til vanlig sier at de vil ha ting som de er i USA. I dette tilfellet gikk de jo inn for akkurat det motsatte.

  7. Iskwew says:

    I Brasil er det i hvert fall slik, ved ansettelser i forvaltningen. Alle skiftes når det kommer ny president.

    I næringslivet er det jo også slik – men der har man som sagt helt andre kontrollmekanismer.

Top