Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Mer makt til pappa

Kathrine Aspaas hadde en kronikk i Aftenposten i går om forslaget fra Barnelovkommisjonen. Hun mener at siden kvinner ikke gir fra seg makt frivillig og barn trenger kontakt med pappa, så er det helt greit å forby dem ved lov å flytte, for eksempel, dersom de har hovedomsorg for barn. Hun antar uten forbehold at det til enhver tid er til barnets beste. Som hun sier, det er ikke til barnets beste å ha en fraværende far. Mens det, implisitt i hvert fall, vil være til barnets beste å ha en ulykkelig mor, uten sosialt nettverk, uten meningsfylt arbeide, fordi far ikke vil la henne flytte.

Hun ønsker Ã¥ straffe mødre som “beviselig” saboterer samvær (strengt tatt sier hun vanskeliggjør, og det er noe annet). Hun sier ikke noe om hvordan, om det er Ã¥ ta fra dem omsorgen, sette dem i felgsel, bøtelegge dem, eller hva det nÃ¥ er.

Samværsforeldre har få plikter ut over å betale bidrag i varierende grad. Det skal ikke være flytteforbud for samværsforeldre. De skal ikke tvinges til å ha samvær med barn heller. Det kan man jo ikke. Det går ikke an å tvinge noen til å ta ansvar som ikke vil ta ansvar for egne barn. Men å ta fra en som tar ansvar muligheten til å skape et godt liv for seg og barnet, det kan man. Tydeligvis. Riktignok skal en som har hovedomsorgen, der det ikke er etablert noen samværsavtale, kunne flytte. Men er det en samværsavtale skal man ikke kunne flytte uten at samværsforelderen samtykker.

Aspaas sier følgende:

– Vi vet foreløpig for lite om hvordan kvinner hÃ¥ndterer den makten de har i barnefordelingssaker.

Det er korrekt, dette vet vi lite om. Men likevel finner hun det rimelig å gå til drastiske inngrep i individets frihet, i full enighet med Barnelovutvalget.

– Men finnes det virkelig flere dÃ¥rlige fedre enn dÃ¥rlige mødre? Det vet vi foreløpig lite om, og utgangspunktet mÃ¥ uansett være at bÃ¥de fedre og mødre ønsker det beste for barna sine.

Dette vet vi heller ikke mye om, nei. Jeg tror ikke det finnes flere dårlige fedre enn dårlige mødre. Faktisk tror jeg det finnes få veldig dårlige foreldre, i det store og hele. Men like fullt stempler altså Aspaas implisitt mødre som ønsker å flytte, som dårlige foreldre.

For egen del vil jeg legge til:

– Vi vet lite om hvor mange fedre som saboterer samvær med barn, ved at de ikke prioriterer samvær.

Men det er kanskje ikke noe problem, siden ingen har tenkt å lovpålegge dem noe som helst? Samværsforeldre har bare rettigheter i den legale verden, ingen plikter, ut over å betale barnebidrag. Som mange ikke oppfyller. I 2005 skyldte 100.000 bidragspliktige nesten 2.8 milliarder kroner.

I det store og hele vet vi lite om dette problemkomplekset, og likevel finner man det opportunt med et så drastisk inngrep i den personlige friheten som et flytteforbud vil være. Jeg synes som et minimum man skal kartlegge hvor stort dette problemet er, før man gjennomfører en slik lovendring. Mediene er fulle av anekdotiske bevis om dumme menn og troll til kjerringer. Men hvor mange er det av dem? Dessuten er det fint mulig å stille med like hardtslående anekdotiske bevis for fedre som gir blaffen i barna sine. Jeg trenger i grunn bare å se meg litt rundt i nærmiljøet.

Katrine Aspaas er like unyansert som denne debatten generelt er. Det politisk korrekte nå for tiden er at verden består av dumme menn (samværsfedre) og troll til kjerringer (alenemødre). Som et minimum bør man kartlegge problemet i større grad før man griper til lovendringer. For den lovendringen vil jo gjelde alle, selv alenemødre med troll til menn. For de finnes, uansett om det er politisk ukorrekt å si de. De vil nå få et ypperlig middel til hvem.

Som en anekdote sto det i forrige uke en artikkel i nettavisen om en far som opplevde at mor flyttet 40 mil unna med barnet. Huff. Men så står det at det gjorde han selv også, da han fikk nye samboer. Slik denne loven er formulert ville han ha kunnet nekte mor å flytte. Men hun kunne aldri ha nektet ham å gjøre det samme.

Slik blir det når man gir rettigheter og ingen plikter.

Til syvende og sist handler dette om personlige valg. Noen er ikke i stand til å gjøre de riktige valgene. Mitt tips er at dette er likelig fordelt mellom kjønn. Men her legges det opp til lovendringer som ikke tar høyde for det. Her skal man lovbegrense den ene parten i de problematiske samlivsbruddene.

Trude Ringheim har en interessant kommentar til Barnelovutvalget i Dagbladet i dag. Den nyanserer bildet Karhtine Aspaas tegner om dumme menn og troll til kjerringer.

Tagged With: , , ,

31 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Anathema says:

    Hm. Det er mulig jeg stikker fingeren i et vepsebol her, men jeg oppfattet ikke Aspaas som så ensidig og unyansert som du gjorde. Var det ikke flytteforbud for begge foreldre hun argumenterte for, eller misforstod jeg? Uansett, jeg støtter ikke oppunder det av mange grunner, men det var da i det minste ikke noe forsøk på å forskjellsbehandle de to foreldrene.

    Ellers oppfattet jeg i all hovedsak kronikken hennes som en oppfordring til fedre om å engasjere seg mer i debattten om farsrolle og barneomsorg. Menn er ofte for lite på banen i slike saker; det regnes dessverre fortsatt av mange hovedsakelig som kvinnetemaer.

    (Som et lite malapropos: Jeg slutter aldri å la meg overraske over at menn ikke kommenterer de av mine poster som handler om overgrep og vold mot kvinner. Dette er da ikke utelukkende kvinnetemaer? Dersom menn overhodet kommer på banen innenfor sammenlignbare temaer, så er det i prostitusjonsdebatten, og da alltid til forsvar for den frie vilje og retten til å selge sin egen kropp.)

    Det jeg prøver å si, er at menn fortsatt har en nokso stereotyp debattoppførsel når det gjelder visse temaer, noe også Anne Bitsch har vært inne på. Jeg savner lyden av et nyansert mannskor innenfor debatten om barnefordeling og -omsorg, og jeg tolket det som at Aspaas forsøkte å si det samme, dog mer spissformulert. Denne debatten er i for stor grad preget av skyttergravskrig.

  2. Iskwew says:

    Nei, jeg oppfattet henne ikke til å argumentere for flytteforbud begge veier, Anathema. Det er bare den som har hovedomsorg som skal ha flytteforbud.

    Denne problemstillingen er veldig ensidig, siden det ikke skal være plikter som gjelder begge veier. Man skal sikres samværsrett, men det er ingen plikt til samvær.

    Skal svare grundigere senere – men nÃ¥ er jeg pÃ¥ vei ut døren – ha en fin kveld 🙂

  3. Sexy Sadie says:

    Går det her igjennom så er det mange damer som vil gå en tøffere fremtid i møte. Mange vil nok i sitt stille sinn angre seg på at de ikke fikk barnet helt alene.

  4. Luka says:

    Når alt kommer til stykket er det vel ingen som hindrer moren å flytte. Det som _egentlig_ en sakens kjerne (og som de fleste glatt unngår) er flytting av _barnet_. Så er da spørsmålet om den som har hovedomsorgen alene skal kunne bestemme dette, mot evt. barnets, familiens og den andre forelderens vilje. Kanskje det beste for barnet ville være at den andre forelderen overtar omsorgen?

  5. Lill says:

    Luka: slik jeg har forstått det, så kan man si at dersom mor vil flytte, så kan hun ikke ta med seg barnet. MEN, far kan også si at han ikke har muligheten til å overta hovedomsorgen, og da blir det straks vanskeligere. For da må mor være igjen for å ta vare på barnet.

    Jeg mener at apparatet som finnes i dag er godt nok til å håndtere slike konflikter. Min eks fikk hovedomsorg for sin sønn pga en sak der mor tok med seg barnet og flytter. Og det fikk han uten en lov som dette her.

    Man kan ikke bestemme over andre folks liv på denne måten.

  6. HÃ¥kon says:

    Jeg jobbet som pendler, og da jeg kom hjem etter en jobbperiode kom jeg til et tomt hus.

    The devil is in the details 😈

  7. Sexy Sadie says:

    Hvorfor går alle ut i fra det at barna og far har sammenfallende interesser?

  8. Lill says:

    Tja, det er vel det som har blitt problematisert her.

    Dersom barna og mor vil flytte, men far ikke vil, da har vi jo en ganske annen situasjon, det er jeg helt enig i. Likevel mener jeg at det konflikthåndteringsapparatet vi har i dag er godt nok i de tilfeller der mor og far ikke greier å ordne opp i sine uoverensstemmelser.

  9. Iskwew says:

    Anathema, jeg støtter oppfordringen til Aspaas om at menn skal engasjere seg og komme mer pÃ¥ banen. Men jeg liker ikke tonen i innlegget hennes. Fra starten som altsÃ¥ er: “Kvinner gir ikke fra seg makt frivillig”. Hun gjør altsÃ¥ dette til en maktkamp, og tegner et bilde av kvinner som ikke vil sine barns beste. Jeg mener denne maktkamp-tilnærmingen (clash of egoes) som ogsÃ¥ Døving er talsmann for, ikke hjelper debatten videre.

    Sadie, det gjenstår å se om dette blir vedtatt, men blir den det, kommer vi til å se mange svært lite heldige utfall, er jeg redd.

    Luka, det kan godt være at det er det beste for barnet. Men det kan like godt være at det ikke er det. Dette handler ikke om snille menn som ikke vil annet enn å være sammen med barna sine, og slemme kvinner som bare ønsker å ødelegge for muligheten. Å ha omsorg for barn innebærer blant annet å være i stand til å forsørge barnet. Det er også en veldig fordel å ha et sosialt nettverk og et liv som gjør en noenlunde fornøyd. Disse tingene kan være umulig om man hindres fra å flytte.

    Og saken er at vi vet lite om de faktiske forhold. Jeg brukte kvelden i går til å lete etter analyser om dette, men uten synderlig napp. Jeg synes vel det kan være et poeng å ikke basere lovendringer med store konsekvenser for individets frihet på kun anekdotiske bevis.

    Lill, jeg tror du har helt rett i at slike konflikter kan løses innenfor rammen av gjeldende lovverk. Det er forøvrig slik at en undersøkelse av dommer i barnefordelingssaker viser at omtrent like mange mødre som fedre får hovedomsorg. Det er nok en myte at dette er så skjevt.

    Jepp, Håkon, det er der djevelen holder til. Jeg lurer på hva mannen tenkte da han lot seg intervjue i avisene.

  10. HÃ¥kon says:

    Noen mÃ¥ jo sørge for at ikke aleneforelderen flytter mens samværsforelderen er borte et par-tre uker pÃ¥ anlegg eller rigg, eller hva Iskwew ❓

    (Lurer litt pÃ¥ hva som vil skje med aleneforeldre som har stillinger hvor de kan beordres til Ã¥ flytte 🙄 )

  11. Iskwew says:

    Ja, det er best å få staten til å sørge for at folk gjør gode og fornuftige personlige valg, Håkon.

    Jeg lurer både på det med beordring, og på hvem som skal betale regningen for muligheter til å bedre livssituasjonen i form av utdanning og arbeide, som med denne lovendringen vil kunne bli umulig.

  12. Lill says:

    Og hva med dem som får seg en (ny) samboer/ektefelle som kan beordres til å flytte. Må man da skille lag?

  13. Iskwew says:

    I (det temmelig hårreisende) kommentarfeltet i Aftenposten, sto eksempelet med en med hovedomsorg bosatt i Bergen og en i Oslo, som finner hverandre. Med to samværsforeldre som nekter flytting kan de ikke starte noe liv sammen, noe sted.

    Jeg tror ikke helt man har oversikt over konsekvensene av dette forslaget.

  14. Lill says:

    Og hva barna vil veier ikke tyngst i dette tilfellet heller, mener jeg. Vi lar ikke barna bestemme de viktige valgene i livet. Joda, de skal bli hørt, men det er de voksne som bestemmer til syvende og sist.

  15. Iskwew says:

    Ja, og slik må det i grunn være. Barn er ikke myndige før de er 18 år.

  16. Beate says:

    Jeg synes du skriver kjempebra og er ofte innom og leser bloggen din. Jeg er veldig enig med deg angÃ¥ende denne saken. Det er ganske unyansert Ã¥ gi “flytteforbud” kun til den som har hovedomsorgen for barnet og ikke gi noen plikter og ansvar til den som ikke har hovedomsorgen for barnet.

    Det er flere spørsmål som reiser seg i denne forbindelsen. Jeg lurer blant annet på hvordan det kan ha seg at det er til det beste for barnet at foreldre kan spilles opp mot hverandre slikt? jeg tror ikke samarbeidet bedres når den ene parten kan ha makten over den andre part på denne måten. Er denne loven laget til barnets beste eller til beste for den som ikke har hovedomsorgen for barnet? Jeg sier ikke at det er rett slik som det er nå, men det gjør det ikke bedre å gå til den andre ytterligheten. Hva med en som har hovedomsorgen for flere barn av forskjellige fedre/mødre? Hvordan skal man løse dette?

    Jeg er samboer med en mann som har 2 barn fra tidligere ekteskap. Han har hatt hovedomsorgen for barna i de fleste av barnas leveÃ¥r. Moren har bodd borte i mange av disse Ã¥rene. Skal hun da ha mulighet til Ã¥ si til min samboer at “nei jeg synes ikke at barna skal flytte, de har det best her vi bor nÃ¥”? Vi bor pÃ¥ et sted hvor det ikke finnes videregÃ¥ende skole, samboeren min har ikke jobb her og har dÃ¥rlige muligheter til Ã¥ fÃ¥ seg en bra jobb pÃ¥ dette stedet. Det vil jo ikke være til barnas beste at mor nekter oss Ã¥ flytte.

    Mitt eksempel er bare for å belyse et av de mange situasjonene man vil få med en slik lov.

    Ha en fortsatt fin søndag 🙂

  17. Iskwew says:

    Tusen takk, Beate 🙂

    Det er et viktig poeng du tar opp, Beate. Det er ikke nødvendigvis til barnets beste å bli der det er. I dette tilfellet er det for det første ikke mulig å gå på skole, og for det andre er ikke far, som har hovedomsorgen, i stand til å forsørge dem heller.

    Det er ikke tvil om at det er mange problematiske aspekter ved dagens ordning, men jeg tror denne vil få verre utslag dersom den blir vedtatt. Det er virkelig et drastisk inngrep de foreslår.

  18. Tamen says:

    Med fare for å være litt sleivete: Jeg legger merke til at mange argumenterer sterk for individuell frihet og avtalefrihet både når det gjelder omsorgsfordeling og fordeling av fødselspermisjon. Gjelder det også likelønn? Hva skjedde med det personlige er politisk?

    Ringheim sier : “Felles foreldreansvar er ikke alltid best for barnet. Det pekes her pÃ¥ voldtekt, kriminelle fedre, rusmisbrukere, psykiske problemer og fedre som gir blaffen”. For kvinner kan selvsagt ikke voldta, være kriminelle, misbruke rus, ha psykiske problemer eller gi blaffen?!
    SÃ¥vidt jeg kan se i NOU til barnelovsutvalget sÃ¥ har de ikke tatt bort muligheten for Ã¥ begrense/nekte samvær i de tilfeller der den ene forelderen utgjør en fare for barna eller pÃ¥ annen mÃ¥te ikke tilfredsstiller kravene til en omsorgsperson. Jeg har heller ikke hørt noen andre som har krevd dette. Men, og her kommer det som tydeligvis er sÃ¥ veldig reaksjonært: La oss ikke behandle menn som per “default” døgenikter og mishandlere, men som likeverdige omsorgspersoner fram til den enkelte har bevist noe annet! Det er det jeg og mange andre menn oppfatter av ordlyden og anvendelse av dagens lov (morspresumsjonen og statistikken over barnefordeling – den er sÃ¥ hinsides skjev (80% hos mor 4% hos far)). Jeg tviler pÃ¥ at alle de 80% av fedrene der mor har hovedomsorgen er fornøyd med Ã¥ ha sluppet lett unna (“Altfor mange fedre svikter barna sine” -Ringheim).

    Denne insisteringen på at kvinner og menn nok er like ille, men la oss for all del ikke bruke lovnormering for å sørge for at barn i utgangspunktet får like god og like mye kontakt med sin far som sin mor høres en anelse selvmotsigende og hyklersk ut.

    “Noen fÃ¥ kvinner jakter pÃ¥ sæd…”, “Mange menn hopper fra tue til tue og opptrer som om de var dansebandmusiker pÃ¥ turné, men stiller ikke opp”. Undrer pÃ¥ om Ringheim har noe grunnlag for disse generaliseringene av de stort sett uskyldige kvinnene og de stort sett rundbrennende menn? Eller om det bare er oppgyting av gamle stereotyper som gjør nytte for hennes argument?
    Videre bruker Ringheim denne formuleringen: “Utvalget vil gi far flere samværsdøgn” mens Aspaas trekker fram formuleringen: “barn av skilte foreldre fÃ¥r rett til Ã¥ være sammen med far i fem av fjorten dager”. Jeg oppfatter i hvert fall en verdiforskjell mellom de to formuleringene som gjenspeiler hvordan jeg leser de to kronikkene.
    Dessuten synes jeg Ringheims forsøk pÃ¥ Ã¥ antyde at “felles foreldreansvar” er første trinn pÃ¥ en vei som leder til at mannen kan nekte kvinnen abort som en ganske drøy avsporing.

    NÃ¥r det gjelder “flytteforbudet” sÃ¥ er jeg av den oppfattning at om det skal innføres sÃ¥ bør det gjelde begge veier. Dvs. at heller ikke samværsforelder kan flytte uten videre. I debatten sÃ¥ blir dette forslaget ofte framstilt som om forbudet er hogget i sten og det blir gjerne trukket fram anekdoter og eksempler der et slikt forbud ikke hadde vært til det beste for barnet. Men dersom man tar seg bryet med Ã¥ lese selve NOU i stedet for Ã¥ stole pÃ¥ journalister og deskens overskriftsmakeri sÃ¥ ser en at de der sier at “det bør oppstilles et generelt unntak der en flytting er til barnets beste” og man skal kunne prøve det rettslig dersom foreldrene ikke kommer til enighet. Utvalget har slik jeg ser det fulgt den logiske konsekvensen av at man mener at “det i de fleste tilfeller vil være til barnets beste at det har regelmessig kontakt og en forutsigbar samværsordning med den av foreldrene som det ikke bor fast hos”.
    Skal man argumentere mot dette “flytteforbudet” (av mangel pÃ¥ noe bedre navn) sÃ¥ mÃ¥ man enten argumentere for at det slettes ikke er slik i det fleste tilfeller – kort sagt argumentere for at de fleste menn er til fare for sine barn pÃ¥ en eller annen mÃ¥te. Noen fÃ¥ er, men da snakker vi unntakene. Eller sÃ¥ mÃ¥ man argumentere for at hovedomsorgspersonens behov/ønsker/beste i de fleste tilfeller skal stilles høyere enn barnas beste. For vi snakker om lovNORMERING og “i de fleste tilfeller” – ikke om unntakene.

  19. Tamen says:

    Direkte link til NOU 2008:9 Med barnet i fokus.

  20. Iskwew says:

    De to kronikkene er forskjellige, ja, og det er vel helt OK? Eller synes du det er greiere med bare hvite eller bare sorte bilder? Ringheim er kjent for å spissformulere seg. Det synes jeg er helt greit.

    Jeg har selvsagt tatt meg bryet med å lese utredningen, Tamen, og det er da slik at det er barnets beste som er rettesnor i dagens lovgivning også. Riktignok har jeg ikke lest den setning for setning, men jeg har skummet den nok til å få med meg hovedpoengene.

    Jeg mener altså at de negative konsekvensene er betydelig større med den foreslåtte endringen, enn de er med den nåværende.

    Jeg mener at det ikke går an å pålegge noen flytteforbud. Det handler om individets frihet. Det er ikke en per default konflikt med barnets beste.

    Om du vil pålegge en samværsforelder flytteforbud, vil du også pålegge samværsplikt? Jeg mener altså at det er ikke noe man kan tvinge noen til. Det er noe en samværsforelder må velge selv. Livet er fullt av slike personlige valg vi må gjøre, og ta ansvar for. Det må også en som har hovedomsorg og velger å flytte.

  21. Tamen says:

    Prinsipielt så ville jeg gjerne pålagt samværsplikt. I praksis vil det nok være slik at en meget motvillig samværsforelder i ha en negativ virkning på barnet og at det dermed ville være best for barnet å ikke ha denne kontakten.

    Men, om jeg ikke har misforstÃ¥tt NOUen helt sÃ¥ gjelder “flytteforbudet” kun par som har avtalt samvær. Dersom det kan dokumenteres at den ene forelderen ikke overholder samværsplikten sin sÃ¥ vil det falle under et unntak av loven – siden barnet likevel ikke har kontakt med den ene forelderen sin før flytting sÃ¥ blir ikke situasjonen til barnet forverret av flyttingen i sÃ¥ henseende.

    Selvsagt er barnets beste rettesnor i dagens lovlyd – noe annet ville vært forbløffende. Men NOUen nevner et konkret premiss, nemlig at “det i de fleste tilfeller vil være til barnets beste at det har regelmessig kontakt og en forutsigbar samværsordning med den av foreldrene som det ikke bor fast hos”. SÃ¥ enten er man uenig med premisset (du sier at en flytting ‘ikke er en per default konflikt med barnets beste’ – betyr det at du er uenig i premisset?)
    Eller så mener man at individets (det voksne individets) frihet kan overstyre barnets beste (man kan flytte selv om barnet mister sin gode kontakt med den andre forelderen).

    Alternativt kan man jo tillate hovedomsorgspersonen til Ã¥ flytte dersom samværsforelderen overtar hovedomsorgen. Dersom man steiler pÃ¥ dette forslaget sÃ¥ bør man kanskje tenke seg litt igjennom hvorfor. Er det fordi man tror at det alltid vil være et større “tap” for forelderen som flytter bort Ã¥ miste kontakt med barnet enn det ville være for forelderen som ellers ville blitt flyttet fra. Eller er det fordi hovedomsorgspersonen (som i dag i 80% av tilfellene er mor) alltid er den eneste som er kapabel til Ã¥ ha omsorgen for barnet?

    Hva skiller dette lovforslaget fra andre lover som innskrenker individets frihet (hjelmpåbud) eller som er normative (kvinneandel i styrer, likelønn)? Det virker som du argumenterer både pragmatisk (ulempene med ny lov er større en ulempene med eksisterende) og ideologisk (innskrenking av individets frihet) og jeg bare undrer hvor langt det ideologiske argumentet strekker seg.

    Selv heller jeg nok litt mot loven slik den er foreslÃ¥tt. Særlig siden den er sÃ¥ ensidig og kan virke som et “vÃ¥pen”. Men samtidig er jeg enige i premisset som er lagt til grunn og loven virker som en logisk konsekvens av dette og jeg er ikke helt sikker pÃ¥ om individets frihet bør per default trumfe barnets evt. beste.

    Selv kunne jeg heller tenkt meg følgende:
    a)Den som flytter må underrette den andre part i god tid.
    b)Den ene part kan kalle inn til obligatorisk mekling (det er vanskelig Ã¥ finne pÃ¥ gode sanksjoner dersom den som flytter ikke møter til meklingen – men noe bør være pÃ¥ plass for Ã¥ sikre det).
    c)Dersom mekling ikke fører fram så skal samværsforelderen kunne søke om å overta hovedomsorgen. Dersom noe ikke taler imot at personen kan overta hovedomsorgen skal den tilkjennes samværspersonen. Avhengig av alder på barna vil disse også bli hørt.

    Dette er nok i praksis likt lovforslaget, men her er det ingen som nekter noen Ã¥ flytte – men i de tilfellene der samværsforelderen er en kapabel omsorgsperson sÃ¥ kan man miste hovedomsorgen om man flytter. Det er da et individuelt valg man tar som man mÃ¥ ta ansvaret for. I motsetning til nÃ¥værende situasjon der samværsforelderen som kan miste kontakten med sitt barn basert pÃ¥ en annen sitt valg.

  22. Iskwew says:

    Tamen, det er korrekt at det bare skal gjelde dersom samvær er avtalt. Det er det imidlertid i mange tilfeller der samværsforeldre saboterer samvær også. En avtale er slett ingen garanti mot det, men denne lovendringen vil likevel gi samværsforelder utvidede rettigheter.

    Du strekker resonneringen langt når du drar mitt utsagn om at flytting ikke automatisk er til barnets beste til å bety at jeg mener at samvær med begge forelder ikke er til barnets beste. Det må du gjerne gjøre, men det er altså ikke noen slik sammenheng. Det er mange grunner til at folk vil flytte, det kan væer mulighet til yrke, utdannelse og andre ting som setter en forelder i stand til å ta seg av barnet. Omsorg for barn innebærer forsørgelse. Flytting kan også være til barnets beste, rett og slett fordi det er for å legge til rette for barnets utdannelse, for eksempel. Eller for å ta barnet bort fra et vanskelig miljø. Det vil også være til barnets beste at forelder med hovedomsorg har et minimum av sosialt nettverk, noe som i seg selv kan være grunn til å flytte.

    Du forutsetter at samværsforelder i alle tilfeller har evne og vilje til å overta hovedomsorgen? Hva vet du om det? Et av de store problemene med dette forslaget er at det ligger svært lite faktisk informasjon i bunn. Verken vet vi mye om hvor stort problemet er (dette er et forslag som skal gjelde ALLE), eller hvorfor foreldrene har organisert hovedomsorg og samvær.

    Hvem skal forresten betale regningen dersom en med hovedomsorgen ikke er i stand til å forsørge seg der han/eller hun bor, og flytting nektes?

    Kvinneandel i styrer og likelønn er ikke det denne tråden handler om.

  23. Elle says:

    Bare en liten kommentar til en av digresjonene i innleggene her: Jeg slutter aldri å undres meg over at folk trekker inn det at mor som regel får hovedomsorgen for barn som et likestillingsproblem (som noe urettferdig overfor far) da det rett og slett er en konsekvens av hvordan man har innrettet seg før bruddet (hvem barnet har best kontakt med) forutsatt at vedkommende er en god omsorgsperson. Hvem som har hovedosorgen for barnet bestemmes ut fra barnets beste- ikke ut fra at mor og far har rettigheter til et levende vesen!

  24. Iskwew says:

    Jepp, Elle, og dette er viktig. Prioriteringene må nemlig gjøres lenge før man står i en situasjon der forholdet mellom foreldrene brytes.

    Om du ser på makrobildet, så er det f.eks. slik at kvinner jobber deltid mens de har små barn, mens menn jobber mer overtid enn noen gang. Det virker ikke som en optimal prioritering.

  25. MoreosH says:

    Hei

    Jeg er alene med en gutt. og har aboslutt ikke et ryddig forhold til min eks. dette ville i min situasjon med “flytteroforbud” være veldig begrensende pÃ¥ mitt liv. jeg er i den fasen hvor jeg er pÃ¥ utkikk etter jobb siden jeg er ferdig utdannet, bor pÃ¥ et sted hvor jeg ikke trives og har liten omgangskrets. jeg har vært alene med sønnen min siden han var født. og far har vanli samvær. jeg tror ikk epolitkerne har helt skjønt konsekvensne for de som er alene med barn. og hvor begrenset livet til mange kan bli. med jobb og trivsel.
    Jeg handler alltid ut i fra mitt barns beste! og har mange ganger måtte gi avkall på forskjellige ting. det gjør jeg med glede for at mitt barn skal vokse opp å bli et harmonisk og bra menneske. Men dette lovforslaget gjør mest sannsynlig at jeg får en vanskelig tilværelse nettopp på grunn av det mindre gode forhold meg og min eks har.
    Hva lederen for aleneforeldre foreningen sa, om at større sjanse for at den ene får mer kontroll over den andre parten, stemmer i mitt tilfelle.

    en lykkelig foreldre skaper et lykkelig barn. og som noen sa tidligere at barn blir hørt i en avgjørelse men selve avgørelsen blir tatt av de voksne. flytting av ulike årsaker er ofte en veldig individuell avgjørelse, jeg tror det vil bli vanskelig å få en lov på dette som greier å fange opp alle elementene for en avgjørelse om flytting. det å velge å få et barn er noe man velger frivillig, og de fleste foreldre gjør det som er best for sine barn. men noen ganger må man å gjøre hva som er best for seg selv som individ for å kunne fortsette å gjøre det beste for sitt barn.

    alt jeg sier nå er ut i fra min erfaring som alenemor og samlivsbrudd. jeg er en av de prosentene som bllir rammet hvis dette lovforslaget går igjennom. nettopp som lederen av Aleneforeldre foreningen sa menn får enda en mulighet til å kontrollere livet til sin eks. det er min situajson.

    Jeg tror at fornuftige foreldre stort sett finner en løsning og at dette lovforslaget ikke vil ha stor innvirkning på deres livssituasjon.

    Denne debatten skremmer meg til margen

    (sorry for et veldig personlig innlegg) 😥

  26. Tamen says:

    Jo, Iskwew, men dersom samværsforelderen saboterer samvær (bør jo ikke være vanskelig å dokumentere om det skjer) så er jo ikke samværsforelderen egnet til å være hovedomsorgsperson er det vil være en faktor som taler i mot at samværsforelderen overtar hovedomsorgen. Og dermed kan hovedomsorgspersonen flytte med barnet.

    Jeg sier ikke at samværsforelderen automatisk har evne og vilje til Ã¥ overta omsorgen – jeg skrev: “Dersom mekling ikke fører fram sÃ¥ skal samværsforelderen kunne søke om Ã¥ overta hovedomsorgen. Dersom noe ikke taler imot at personen kan overta hovedomsorgen skal den tilkjennes samværspersonen. Avhengig av alder pÃ¥ barna vil disse ogsÃ¥ bli hørt.” Ingenting i det tilsagner tilsier automatikk eller at uegnede og uvillige samværsforeldre skal fÃ¥ hovedomsorgen.

    Under meklingen og evt. rettstvist i etterkant om hovedomsorgen sÃ¥ vil nettopp det om flyttingen er bra for barnet eller ikke et viktig moment. Dersom ulempen med Ã¥ fjerne muligheten for samvær mellom barnet for samværsforelderen er mindre enn fordelen for barnet Ã¥ flytte – f.eks. de eksemplene du nevner med dÃ¥rlige miljø for barnet.

    Du nevner i svar til Elles kommentar at prioriteringene mÃ¥ gjøres tidlig. Men vi vet alle hvor upopulært et forslag om Ã¥ todele fødselspermisjonen er…

  27. Iskwew says:

    MoreosH, du beskriver nettopp en situasjon der dette vil bli en veldig problematisk lovendring. Det er klart det betyr mye til beste for barnet at du har et levelig liv, og det betyr ikke at det er naturlig å gi fra deg hovedomsorgen for å få det.

    Dette er heldigvis ikke vedtatt enda, og vi får tro at det ikke blir det heller.

    Tamen, jeg tror vi kan slå fast at dette blir vi ikke enige om. Jeg synes det er et grovt inngrep i retten til å forme sitt eget liv. Jeg synes det inngrepet er betydelig verre enn de ulempene dagens lovverk gir.

    Det å være samværsforelder er å ha mange rettigheter og få plikter. Jeg skjønner ikke at det ikke får det til å ringe en bjelle.

    Jeg skjønner forøvrig på siste setning at du ønsker å dra alle tenkelige likestillingsdebatter på en gang. Den du drar opp der, tror jeg vi har konstatert at vi ikke er enige om tidligere.

  28. Lill says:

    Jeg leser Tamens innlegg, og ser i grunnen at dere ikke er så uenige som det virker som.

    Ã… underrette i godt tid bør alle med folkeskikk gjøre. Dessverre er det slik i dag at man bare kan “pakke og dra”, og det mener jeg blir feil, men hvordan skal dette kunne reguleres?

    Mekling er obligatorisk, og sanksjonen er at det utskrives meklingsattest dersom man ikke møter opp. Det vil altså bli laget et vedtak som skrives ut, uten at den andre får bidra. Det er også denne som blir grunnlag for en ev. rettstvist.

    NÃ¥r det gjelder Ã¥ “kunne søke om Ã¥ overta hovedomsorgen”, sÃ¥ kan man jo gjøre det til enhver tid i dag ogsÃ¥? Og jeg mener at barnets beste bør være det viktigste uansett (som i dag), og dersom det blir funnet ut at barnet har best av Ã¥ flytte sammen med mor, sÃ¥ bør det flytte sammen med mor. Andre ganger har er det best Ã¥ bli boende sammen med far, og da bør barnet gjøre det.

    Jeg ser ikke at disse barna ikke har rettsvern nok i dag.

  29. Iskwew says:

    Barneombudet foreslår tvungen mekling. Det er kanskje en vei å gå.

    Ja, jeg har forstått det slik at det kan man godt gjøre i dag også, dersom man er uenig og anser at det ikke vil være til barnets beste å flytte.

    Uansett mener jeg at man ikke kan gi noen flytteforbud. Konsekvensene er alt for store.

  30. mr. No Name says:

    Noe går galt med loven dersom noens frihet skal begrenses på grunn at mor har omsorg og far kan nekte henne til å flytte.

    Dette fant jeg i den Norske grunnloven som er nærmest til menneskerettigheter som skulle praktiseres idag:

    § 101.
    Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden.

    Jeg har fåt denne oversettelsen:

    Nye innskrenkninger i næringsfrihet (altså i handel og så videre) skal ikke påføres noen i fremtiden.

    Det kunne bety at en lov som nekter noen for å oppnå bedre levekår gjennom bedre nærings forhold på et annet sted (muligens i utlandet) er direkte ugrunnlovlig.

  31. mr. No Name says:

    😳 levekÃ¥r = levevilkÃ¥r

Top