I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Når kreativiteten er på laber bris og det ikke er noe nytt om Terra og sånt, er tiden inne til å smalne fokus og dvele litt ved de små ting. Derfor skal jeg komme med noen ord jeg setter stor pris på, og gjerne bruker om det passer seg slik. Hopp opp og ned i pur begeistring, er dere snille, for her kommer de:
Prokrastinere
Dette ordet har jeg adoptert fra amerikansk, og jeg simpelthen elsker det. Det er så presist, og beskriver noe jeg ikke er begeistret for. Altså folk som nøler, somler, utsetter ting, aldri kan bestemme seg, ikke vil bestemme seg, og som trekker det meste i langdrag. Det vil før eller siden lede til ganske eksplosiv atferd fra min side. Jeg er ikke utrustet med nok tålmodighet til å orke det i lengden.
Megaloman
Dette betyr som de fleste ved stormannsgal, og jeg tror jeg bruker det litt utvidet. Så gale trenger de ikke å være for at jeg skal bruke det. Men det handler om å se seg selv og sitt som uendelig stort og viktig, gjerne.
Urven
Dette er et mye brukt uttrykk der jeg vokste opp, og beskriver med stor presisjon den følelsen du har når du våkner etter å ha sovet på sofaen uten teppe, eller har sovnet på bussen. En generelt veldig lite god følelse og det motsatte av opplagt og fit for fight. Om jeg kan, vil jeg da ta et teppe og sove videre.
Implisitt
At jeg bruker disse såpass mye har nok med fag å gjøre. Det betyr altså underforstått eller medregnet indirekte. Gudene skal vite at vi økonomer har mange betraktninger som baserer seg på at noe ligger under som vi strengt tatt ikke sier noe om, det ligger der underforstått og det bør da alle skjønne.
Ceteris paribus
Til min store forskrekkelse har jeg ikke brukt det her i bloggen. Selv om jeg kanskje har gjort det implisitt, siden jeg sikkert har skrevet alt annet like. Det er altså det det betyr.
Betuttet
Et deilig ord Рog n̴r jeg sier at jeg er det (det skjer stadig vekk), betyr det at jeg er litt forfjamset, overrasket, og til og med forskrekket. Eventuelt har jeg sagt og gjort noe dumt, og det skjer ogs̴ stadig vekk.
Jeg kjenner på meg at det vil komme flere slike tråder :o)
Var det ikke DUGNAD som ble kåret til norges vakreste ord i fjor en gang.
BÃ¥de urnorsk og fin klang hvis man setter trykket rett.
Ahhh. Jeg hater dugnad, uanset hvor trykket settes. Konseptet, altså :o)
Urven – det ordet er et slags mentalt onomatpoetikon 🙂
I likhet med HÃ¥kon bet jeg meg fast i “Urven”.
Kan det komme av at det er mandag idag? Regn og tåke, etter en strålende helg i vinterfjellet ved Lillehammer?
Men det ligger vel implisitt i sakens natur.
Emm… du mener det er et lydhermende ord? AltsÃ¥, at man sier urv, urv nÃ¥r man vÃ¥kner uten teppe?
(Ja, jeg måtte slå opp onomatopoetikon :o) )
Goodwill, jeg er som regel litt urven på mandag, altså. Uansett. Mandager er oppskrytte.
Det er derfor implisitt når det gjelder meg :o))
Jeg synes kynisk er et fantastisk ord, antageligvis mye fordi ordet i seg selv høres så kynisk ut når man uttaler det.
Denne dialektordlisten fra Senja er flott. bruker vel neppe mer enn 5-10% av den når jeg snakker.
http://norms.uit.no/dialect/senja/ellyordliste2.pdf
Og sÃ¥ gleder det meg at min gamle lærer, som aldri fikk støtte for at “kubelert” er et ord mens han levde, faktisk fÃ¥r det her.
Virkelig en skatt av en ordliste. Ikke minst inneholder et utall av ord som dekker tilstander som ligner på urven.
Ceteris Paribus er jo vakker, men det har jeg aldri hørt brukt noe særlig i Nordland.
Finfin liste Рrart hvordan noen ord har en egen tiltrekningskraft i form av b̴de hva de representerer, men ogs̴ hvordan de klinger og samler mye mening p̴ en gang.
“Slaps” er et ord jeg forsÃ¥vidt ikke liker, men som jeg synes uttrykker snøens tilstand helt uhyggelig presist. Det “høres” ogsÃ¥ ut som lyden nÃ¥r man plasker seg gjennom vÃ¥t og uvennlig snø, og jeg synes jeg kjenner den klamme ubehagelige følelsen pÃ¥ beina nÃ¥r noen uttaler ordet.
Jeg hÃ¥per jeg kommer hjem til fin, silkemyk hvit julesnø og unngÃ¥r Ã¥ stifte bekjentskap med slapset med det første…
Snart hjemme og da bestiller jeg en rødvinskveld i casa Iskwew!
[quote comment=”50032″]Emm… du mener det er et lydhermende ord? AltsÃ¥, at man sier urv, urv nÃ¥r man vÃ¥kner uten teppe?[/quote]
Kanskje det også. Med mentalt onomatepoetikon så mente jeg at det føles som det uttales.
Ok, strengt tatt er ikke dette et onomatopœia, men et ideofon (uten at jeg anbefaler noe dypdykk i fonosematikkens verden. Les heller om norske ekko-ord)
SprÃ¥k er spennende og i Norge har vi mye rart. Denne samlingen pÃ¥ 1188 ord fra Vik i Sogn er garantert ikke blant de mest “normale”.
Ellers vil jeg sitere Knut Borge som mente at “saldo i Deres favør” var de flotteste ordene i det norske sprÃ¥k. Spesielt godt likt i Narvik, Hattfjelldal, Hemnes og Mo i Rana.
Jeg lurer pÃ¥ om spurven er urven jeg! 😀
Prokrastinere var et flott ord, det skal jeg sporenstreks adoptere inn i mitt ordforrÃ¥d (Sporenstreks er et ord jeg liker godt). Kan man lage substantiv av det mon tro? Prokrastinatør??? Jeg var bodde sammen med en av det slaget i mange Ã¥r…
🙂
Vi ere en prokastinasjon vi med…?
:o)
Weinberg, det ER et godt ord. De har jo bare tatt harde konsonanter og spisse vokaler for å lage det. Ordet stemmer veldig med det det beskriver. Flott!
Milton, der var det virkelig noen gode ord. Den skal jeg lese gjennom i detalj en gang. Språk er morsomt, nemlig. Og på dialekt er det jo en utrolig mengde gode ord, som ikke finnes i normert mål på noe vis. Det formelig blomstrer.
Ceteris paribus tror jeg at jeg er en av de fÃ¥ som har adoptert…
Tiqui, slaps er et veldig godt ord ja, men høy presisjon. Du kan høre været, formelig. Dessverre sier spådommen at det ikke kommer synderlige mengder snø, men rødvinskveld i Casa Iskwew, med bildefremvisning og tegning og forklaring med armer og ben fra din side ser jeg virkelig frem til!
Håkon, jeg bøyer meg i støvet for hva du kan om ord :o) Jeg tror jeg foreløpig skal lese litt om de ekko-ordene.
Vox Populi, de liker det nok, men for øyeblikket er det mer “Saldo i vÃ¥r favør” de fÃ¥r høre, er jeg redd. Det telles fortsatt i New York har jeg skjønt.
Undre, spurven i tekstboksen til høyre er skikkelig urven, det er vaffal sikkert!
Skorpionkvinnen, det er et veldig flott ord. Jeg vil tro substantivet er prokrastinator, jeg. Du kan sikkert være glad du ikke bor sammen med prokrastinatoren lenger :o)
Håkon, det får bli uten meg :o) :o) :o)
“Gudene skal vite at vi økonomer har mange betraktninger som baserer seg pÃ¥ at noe ligger under som vi strengt tatt ikke sier noe om, det ligger der underforstÃ¥tt og det bør da alle skjønne.”
Økonomiske modeller baseres vel i bunn og grunn på den nyttemaksimerende aktøren?
“Greed is right, greed works. Greed clarifies, cuts through, and captures the essence of the evolutionary spirit. Greed, in all of its forms; greed for life, for money, for love, knowledge has marked the upward surge of mankind.” Gordon Gekko
Det gjør de, og en del implisitte forutsetninger :o)
Her i bloggen er det en hel kategori om Gordon Gekko, forøvrig.
Prokrastinere tror jeg nesten jeg kan matche:
sæma (f.) – person som er tung i avtrekket, sein i arbeid, som trekker ting i langdrag.
sæme (v.) – være sein og treg
Men vi har jo også andre morsomme begreper:
Pessebedånels/pissbedånels = lite dugelig menneske
Gjøre sæ fræmmen = gjøre seg fremmed = late som man ikke vet noe.
(Hvilket er meget forskjellig fra “Ã¥ ha sæ fræmmen”)
Haill = betyr egentlig Ã¥ legge seg litt nedpÃ¥ for Ã¥ hvile. Men man snakker ogsÃ¥ om Ã¥ “haille seg” (ligge) med noen. Den som har hatt sex rett før han skal ut og fiske, har ferskt haill. Det sies at det Ã¥ ha ferskt haill øker fiskelykken, men aller best er det dersom man har seg ferskt haill som er litt surt. Da er man garantert fangst. Den som har best haill fÃ¥r mest fisk.
Heimføing = person som har vært lite borte fra hjemplassen
Jobbe med ræva førre = være lite effektiv
Kinntaska = kusma
Ufullfat (n.) = person som ikke blir mett, fråtser.
[quote comment=”50048″]
Håkon, det får bli uten meg :o) :o) :o)[/quote]
Jeg regnet med det, Iskwew. Sangen het jo opprinnelig Smaagutternes Nationalsang :o)
(Når jeg tenker meg om blir det vel uten meg også.)
Fine ord, fin liste.
Urven er jeg ofte nå om høsten, en liten lur i utide gjør sitt, og kan rett og slett gjøre at jeg kan bli litt maroder til tider.
Haill :o) Veldig bra, Milton! Kanskje det var slik det gikk til at Terra-meglerne hadde slik suksess med pengefiske der nord- og vestpå :o)
Håkon, jeg tror det er like greit å ikke være med der, jeg :o)
Maroder er et godt ord, tonita!
Iskwew: Det forklarer i så tilfelle at Kredittilsynet handlet så resolutt! Jeg kan godt tenke meg at denslags klassifiseres som upassende forretningsførsel. Spørsmålet er hvilken informasjon de handlet på basis av.
Jeg gleder meg i alle fall til en eventuell bevisførsel i det jeg regner med blir rettssaker ført for åpne dører.
Siden Tonita kommer med vakre sørlandske “maroder” sÃ¥ mÃ¥ jeg nesten supplere med “dussemang”…er man dét sÃ¥ kan man like godt bli hjemme 😉
Og “urven-diskusjonen” gÃ¥r. XD
Når jeg er urven er jeg derimot småsjuk, men kan likevel kose meg under teppet. =)
Ja, det gjør det, Milton! Og godt var det at de gjorde det. Noen har tystet, tenker jeg. Jeg tipper det blir en del interessante rettssaker i kjølvannet av denne skandalen, ja.
Dussemang, Goodwill? En sjarmerende ord :o) Selv om jeg skjønner at man ikke føler seg sjamerende om man er det.
Sauegjeteren, du kan nok kjenne deg urven om du er smÃ¥syk ja, men jeg forbinder det meste med “sovne uten teppe”-følelsen.
Et par gamle nordnorske favoritter, opplevd i levende live:
Din durkdrevne dagdriverdjevel!
(Sagt om en person som ikke akkurat var i fast arbeid)
Snuskhummer!
(Sagt om mann som ser på litt for[for han]unge jenter på det lokale diskoteket)
Men nå er jeg fnysen på noe digg.
Akkurat det å sovne gir nok aldri en urven følelse..
Det å våkne igjen, gjerne bare et par sekunder etterpå,
-klar for mer søvn under litt varmere omstendigheter er vel mer
“vÃ¥kne uten teppet”-følelse..
Jeg elsker ordene fjernsyn, kringkasting, dongeribukse, datamaskin og fjernkontroll. Fordi? De er norske.
Norske ord er bra, Sunniva 🙂