Ikke overvurder ditt fremtidige jeg

I dag tidlig på bussen, mens jeg tenkte over alt jeg ikke hadde rukket i løpet av uken, leste jeg en artikkel om prokrastinering.  Det er noe jeg har skrevet om før, og noe jeg selv smykker meg med å ikke bedrive for mye av.  Eller hva? Mens jeg leste måtte jeg skule litt på meg selv i erkjennelsen av at joda, jeg prokrastinerer også.  Jeg utsetter oppgaver, avgjørelser, røykeslutt, å gå og legge meg og ikke minst fjerning av hybelkaniner.

I artikkelen beskriver Leo Babauta hvorfor vi stadig vekk utsetter ting og hva vi kan gjøre med det. Noen riktig gode innspill har han.

But we always overestimate how much we can do later, and we overestimate the ability of our later selves to beat procrastination.

If our current self can’t beat procrastination, why will our future self do it?

Vi utsetter ting av mange årsaker, sier Leo.

• Vi vil ha øyeblikkelig tilfredsstillelse
  Å brekke oss selv ut av sofaen er mye mer krevende enn å nyte kvalitetstiden under pleddet en mørk novemberkveld.
• Vi er redde for noe
  Redde for å feile, redde for å dumme oss ut, redde for å gjøre noe feil, og redde for det ukjente. Da er det bedre å la være å forholde oss til det. Selv om vi vet at vi må møte redslene før eller siden. Siden er bedre enn nå.
• Ã… utsette noe er lett, det har ingen umiddelbare konsekvenser
  Om jeg ikke gjør ferdig den arbeidsoppgaven nå, så skjer det ingen ting før på mandag, eller neste onsdag eller senere i karrieren.  Det er ikke merkbart i dag.
• Vi overestimerer vÃ¥rt fremtidige jeg
  Vi lager lange to-do lister med alt vi har tenkt å gjøre i fremtiden en gang.  Det vi ikke innser, er at når vi ikke klarer å gjøre det i dag, så er det ikke spesielt sannsynlig at vi klarer å gjøre det i morgen heller.  Overskuddet er sannsynligvis ikke veldig mye større om en måned, eller et år eller etter ferien.

Our future self will be incredibly productive and focused! Except, our future self is also lazy, and doesn’t do it either. Damn future self.

Nettopp, ja. Vi er ikke spesielt edruelige i vurderingen av hva vi vil klare i fremtiden. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det kjentes veldig gjenkjennelig ut i dette Hjørnet. November er november, hvert år.

Heldigvis har Leo noen gode råd til hva vi kan gjøre for å komme oss ut av prokrastinerings-modus.  Nærmere bestemt har han fire løsninger på problemet.

1. Stopp opp og tenk
   Når vi ubevisst lar tankemønstrene over surre rundt, prokrastinerer vi.  Stopper vi opp og tenker bevisst på det, ser vi ganske lett at tankemønstrene ikke er rasjonelle.  Vi vet at hybelkaninene ikke blir borte om vi bare utsetter å gjøre noe med den lenge nok.  Snarere vil de vokse seg større og sterkere.
2. Nyt prosessen
   Vær til stede i øyeblikket og nyt hver del av det. Jakt pÃ¥ hybelkaninene og se fornøyd pÃ¥ mens de forsvinner inn i støvsugeren. Nyt følelsen av Ã¥ lage en fin og pedagogisk slide til powerpoint-presentasjonen din, og forsett til du med smil om munnen kan merke versjonen med “final”.  Tenk en arbeidsoppgave om gangen. Gjør ting ferdig!  Med noen baller pÃ¥ bakken er det enklere Ã¥ sjonglere.
3. Ansvarliggjør deg selv
   Selv om ingen ser over skulderen din, og selv om verken tigerunger eller katter protesterer på hybelkaninveksten, så er det ditt ansvar å få gjort noe med det.  Om du selv ikke er nok, så finn noen som holder deg ansvarlig.
4. Blokker ut ditt fremtidige jeg
   Sørg for Ã¥ fjerne ideen om at alt kan gjøres i en energifylt fremtid der døgnet har 26 timer.  Skur av PC’en, det betyr ikke at den blir sur og ikke vil skru seg pÃ¥ igjen.  Du mÃ¥ ha et realistisk forhold til hvilken kapasitet ditt fremtidige jeg faktisk har.

Til slutt har Leo tre ting å si om prokrastinering.

Gjør det du liker – fokuser pÃ¥ det og ikke pÃ¥ aktiviteten du egentlig ikke liker.  Det er alltid deler som er gode.  Liker du rent hus og ingen hybelkaniner, i hvert fall innimellom, sÃ¥ fokuser pÃ¥ det.  Da mÃ¥ noe gjøres for Ã¥ fÃ¥ den gode følelsen.

Prokrastiner produktivt – om du mÃ¥ utsette noe, sÃ¥ gjør noe annet produktivt i stedet.

Noen ganger er prokrastinering helt OK – Ã¥ la humla suse er noe av det som gjør livet verdt Ã¥ leve.  Les aviser pÃ¥ sofaen med en god kopp kaffe eller tre i timesvis pÃ¥ lørdag.  Men andre ganger ER det viktig Ã¥ komme seg opp av sofaen for Ã¥ faktisk fÃ¥ noe gjort.

Dermed har jeg prokrastinert å legge meg, ved å gjøre noe jeg liker (skrive i Hjørnet), som beviselig er produktivt (jeg har publisert en bloggpost) og ja, det er faktisk helt OK.  Noen ganger er det det riktige å utsette leggetiden, for å dele noen tanker fra en artikkel som fikk meg til å tenke.

Men nå: God natt!