Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Continue Reading »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Når lager nordmenn barn?

02.04.07 in StatistISK

Statistisk Sentralbyrå er som noen sikkert vet et overflødighetshorn av interessant, nyttig og ikke minst morsom informasjon. Det er ikke den ting av statistisk art om det norske folk du ikke finner der. Mange vet at du finner navnedatabase der. Det jeg ikke visste før i dag, er at du også finner en oversikt over hvilken dag i året norske borgere er født.

Det viser seg at flest er født 1.juli (14.621) og færrest er født 2.juledag (10.346). Det vil si, aller færrest er født 29.februar. Men det skyldes jo at datoen bare forekommer hvert fjerde år.

Ikke vet jeg om det er meg som er spesiell i tankegangen, men jeg begynte umiddelbart å tenke mer på når på året nordmenn lager barn, altså: når er det nordmenn har seg mest i sengehalmen? (Ja, jeg vet at det at de lager barn, ikke trenger å bety at det er da de har seg mest, men la oss nå anta det.) Det er det jo en smal sak å finne ut av. Et normalt svangerskap er 40 uker (280 dager). Statistisk er det rimelig å anta at det er like mange avvik på oversiden som på undersiden av 280 dager. Dermed er det bare å nøste seg 280 dager tilbake fra fødselstidspunktet. Og da får vi følgende tidsrekke:

lagebarn.jpg

Det forundrer meg litt at det ikke lages flere barn i januar, februar og mars. Å lage barn må jo være en glitrende midtvintersaktivitet, skulle man tro. Men nei. Muligens er det mangelen på lys som gjør det, nordmannen blir rett og slett for trøtt. Eller så er nordmannen så frenetisk på skitur i den perioden at han ikke orker sex også, når han endelig kommer seg inn fra snøkavet. Det absolutte bunnpunktet nås 21.mars. Artig nok er det vårjevndøgn. Det må bety at nordmannen enten rett og slett sparer krefter til våren, som han vet kommer, eller så er det fordi han da reiser på påskeferie, og det kan jo som sagt være et helvete, re: mine naboer som jeg beskrev her i går.

Og så stiger det, jevnt og trutt utover våren og sommeren. Juli måned er den måneden nordmenn lager fleste barn.

maaned.jpg

Men som denne grafikken viser, så er det en topp også i desember. Muligens er det julebord-fylla som må få skylda. Som alle vet er det lettere å glemme både seg og bruk av prevensjon i bedugget (eventuelt stupfull) tilstand. Og det synker utover i romjula, etter å ha toppet seg rundt 19.desember. Da kan det ha gått opp for noen og enhver at svigermor kommer på besøk til jul, og dermed er det greit å få vasket hus og bakt 7 slag. Det er en liten oppgang igjen 26.desember. Muligens fordi svigermor da har reist hjem igjen.

desember.jpg

Det er en raritet jeg ikke har funnet noen umiddelbar forklaring på. Det er den 25.september. Da er det en vanvittig stigning på 15% fra dagen før, og et fall på 12,5% til dagen etter. Hva i himmelens navn er det med den dagen? Noen mulige forklaringer:

  • Jødene mener at jorden ble skapt – år 3760 før Kristus. Muligens har vi fått en genetisk arv på at det er en god dag og videreføre livet på.
  • Det er den dagen slaget ved Stamford Bridge sto i 1066 – som Harald Hårdråde tapte og som markerer slutten på vikingtiden. Det kan være et nedarvet gravøl for vikingtiden altså.
  • I 1789 ble Bill of Rights tilført den amerikanske konstitusjonen – den kan regnes som en tidlig menneskerettighets-erklæring, og det er jo en menneskerett både å ha sex og å lage barn
  • I 1906 gjorde Leonardo Torres y Quevedo en oppfinnelse som regnes for fjernkontrollens spede begynnelse. Det har siden betydd at kvinner må anstrenge seg kraftig for å fange menns oppmerksomhet, men sex virker jo som regel (en stund)
  • I 1972 sa vi nei til medlemsskap i EF på denne dagen – og ulike grupperinger feirer/trøster seg med et nummer
  • I 1981 avla Sandra Day O’Connor ed som USAs første kvinnelige høyesterettsdommer – en seier for kvinnesaken som godt kan feires med en kosestund

Flere teorier kan finnes hos Wikipedia. Og kanskje noen av mine ytterst oppegående lesere har flere 25.september-teorier?

Det skal bli interessant å se om den globale oppvarmingen påvirker når nordmannen lager barn. Kanskje det kommer til å jevnes ut? Selv om jeg tror det har noe med lys å gjøre (nordmannen finner ikke frem i vintermørket), og da vil det ha lite og si.

Dagen i dag, den 2.april, lages det normalt 12% flere barn enn på en gjennomsnittsdag.

Print Friendly
Del denne posten:

Tagged With:

47 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

Sites That Link to this Post

  1. Iskwews hjørne på www » Nordmenn og stjernetegn | 03.04.07
  1. Undre says:

    Hæhæhæhæ!

    *gapskratte*

  2. Iskwew says:

    Du er jo et typisk overfrekvent sommerbarn, Undre. Akkurat som meg :D

  3. Goodwill says:

    En innen interessant dato er min fars, 20. mars, som han ganske kjapt regnet ut kom av moroa på St. Hansaften :-)

  4. Iskwew says:

    Du kan hilse ham og si at det sannsynligvis var 14.juni, Goodwill. Men sikkert varmt og godt :D

  5. Håkon says:

    Er disse 280 dagene et riktig intervall? (Og jeg tror heller ikke 282 er tallet… ;-)

    (For øvrig var feiringen av Leonardo Torres y Quevedo en interessant teori, men jeg tror det forutsetter av det er flere nerder i Norge enn det som faktisk er tilfelle.)

  6. Iskwew says:

    Jeg tok den enkle metoden (40*7), og valgte det runde tallet :o) Forøvrig er det vel ingen som vet akkurat det tallet helt sikkert, annet enn i enkelte tilfeller.

    Du kan ha rett i at det er litt lite sannsynlig at det er Leonardo som er årsaken. Selv holder jeg en knapp på vikingetidens endelikt. Make more vikings!

  7. Håkon says:

    Regnestykket blir vel 282 minus 12 til 14 dager for å få det mest sannsynlige intervallet mellom unnfangelse og fødsel. (Jeg skal dog ikke påberope meg for stor kunnskap om dette emnet. Jeg kan betydelig mer om nettvanene til gravide.)

  8. bluebird says:

    Minst tre variabler som innvirker på dette, ferier (25 september er vel i høstferien for de fleste ?), planlegging, dvs. når det passer å få barn i forhold til når permisjoner skal tas ut, og de dager som går igjen, men som der planleggingen kanskje står noe tilbake å ønske (les alkoholinntak i forbindelse med helligdager osv:).

    Ellers så vet jeg ikke om overgangen mellom sommer og vintertid spiller inn. Henholdsvis en time mindre og en time mer i døgnet skal teoretisk gi henholdsvis ca 4 % mindre og 4 % mere unnfangelser/fødsler i de døgnene.

  9. Iskwew says:

    Håkon, i mitt tilfelle stemmer det på en prikk med 280 dager (jepp, helt nøyaktig). Jeg tror det er graviditeten som er regnet til 280 dager.

    (Nettvanene til gravide må da være verdt en blogg?)

    Bluebird, dette er altså Norges samlede befolkning, og riktig kjekke svangerskapspermisjonslengder har vi vel ikke hatt mer enn en 20 års tid. Høstferie-feiring kan det være.

  10. bluebird says:

    Um… for mye jobb å modellere de dataene i kveld, men 20 år kan være nok til å påvirke grafen (aldersfordelingen for befolkningen ser tross alt ut som en pyramide med færre individer for hvert årskull jo eldre de blir).

    I tillegg glemte jeg den mulige biologiske variabelen. Overlevelsesmessig vil barn ha størst mulighet for å greie seg hvis de blir født om våren ( i hvert fall i det hitsoriske perspektivet, la oss si sånn 10-15-20000 år). Men jeg vet faktisk ikke om det har vært forsket på om denne tendensen henger igjen hos mennesker.

  11. Håkon says:

    Isk, det er individuelle variasjoner så det holder. De færreste er gjennomsnittsmennesker. :-)

    Nettvanene til gravide er verd mer enn en blogg (jeg har vel til og med snakket om det på BI), men de spennende detaljene har nok merkelappen forretningshemmeligheter.

  12. Iskwew says:

    Jepp, Bluebird, det har vært store barnekull de siste 20 årene. Ergo kan vi nok forvente at flere og flere barn lages rundt den magiske dato 25.september, slik at de fornøyd møter verden i sommervarme juli.

    Dessuten er det logisk ja, at det fødes flere barn om våren. Spesielt her i Norge kanskje? Vil tro det.

    Håkon, det var da som bare at de mest spennende detaljene skulle være forretningshemeligheter. Ikke noe er som litt snurrig statistikk.

    Gravide damer er ekstremt lettpåvirkelige og handlevillige. Kanskje derfor du har forsøkt å finne ut hva de gjør på nett?

    :o)

  13. Håkon says:

    Innertier, Isk, bortsett far at det ikke bare er de gravide damene som er handlevillige. Det smitter over på familie og nære venner som en liten, men ganske lønnsom epidemi.

    :o)

  14. Iskwew says:

    Det tror jeg på, Håkon. Spesielt førstegangsgravide vil jeg tro. Det var ikke den ting som ikke var her i huset da Tigerungen ble født :o)

    Mødre til gravide vil jeg også tro er svært handlevillige. Men kanskje ikke like mye på nett? Foreløpig.

  15. Hm… kurven gjør et veldig merkelig hopp den 1.10 (altså de som blir født den 1.7 året etter). Det virker som der er en faktor som ikke er tatt hensyn til, nemlig adoptivbarn, asylsøkere, flyktninger med ukjent fødselsdato. Setter man disse til 1.7 over noen år kan de kanskje påvirke grafen din slik at det stemmer med hva vi ser… Men det var en liten digresjon.

    I min familie tror jeg de lager barn når man har fødselsdag… ja, ikke på barnas da, men foreldrenes… Jeg er nemlig født ganske nøyaktig 9 måneder etter min fars fødselsdag og min søster er født ganske så nøyaktig 9 måneder etter min mors fødselsdag… Egentlig ganske festlig… I tillegg har vi alle fire cirka 3 måneder mellom våre fødselsdager. Snakk om jevn fordeling… ;-)

  16. Iskwew says:

    Jepp, Hobbyfilosofen, det tror jeg kan være den riktige forklaringen på hoppet 1.juli. Selv om slaget ved Stamford Bridge eller fjernkontrollens far er morsommere :o)

    I min familie gjør man som det store flertallet, altså man lager barn når det er lyst og varmt. I generasjoner har man ordnet seg slik at vi spiser bløtkake omtrent 2 ganger i uken mars. Et par unntak i januar, og Tigerungen min i juni. Men ellers holder vi oss til mars som bløtkakemåned.

  17. Undre says:

    Om man titter bakover i tid, var vel ikke nødvendigvis kvinnene særlig fruktbare vinterstid her nord med lite mat og slik, dermed var våre formødre kanskje mest fruktbare når de hadde fått spist på seg litt underhudsfett igjen sånn utpå sommeren?

    Bare en helt spontan privat teori.

  18. Sauegjeteren says:

    Nå har Iskwew kanskje hørt utrykk “vårkåt”? Ja, regnet med det. Du har ikke sagt det direkte, men hintet ganske kraftig til det, ja.

    Hvis vårkåtheten var eneste hoppet skulle man ikke tro det holdt seg til utti september, dog…

  19. Undre says:

    … om man i tillegg legger til at ammende kvinner utskiller hormoner som gjør dem mindre fruktbare i tillegg til teorien om lite underhudsfett, som som kjent kan gjøre utslag på menstruasjonen, kan det være at unnfangelsene stort skjedd skjedde sommerstid og fødslene stort sett kom i mars. Og fødte hun i mars, ammet hun mest sannsynlig vinteren igjennom og barna kom dermed med et par års mellomrom (noe som ikke høres så usannsynlig ut).

    Kan Avil tenkes å ha kunnskaper om dette?

  20. Iskwew says:

    Undre, dette høres ut som en plausibel teori. De fleste dyr har det jo også med å få avkom om våren. Avil har jo greie på det meste, så jeg ser ikke bort fra at hun har noe å bidra med, også innen for dette emnet.

    Men jeg tror nok Sauegjeteren er inne på noe vesentlig, altså. Lys, varme, mindre klær, bedre humør. Kort sagt… nordmannen blir skikkelig våryr.

    Desember er jo interessant, Sauegjeteren… hva er det da? Må være festing og moro. Og i september er det nok viking-genene som våkner og vil sørge for flere vikinger. Så vi kan få has på engelskmennene igjen.

  21. Sauegjeteren says:

    Det jeg kom på ved hjelp av Undre nå, var om September-greia rett og slett er fra en gang da det eventuelt har vært sesong-brunst hos mennesket også, og at fødselen skjer i den letteste årstida.

    Men i våre dager er jo desember stress-måned nr. en, så man burde strengt tatt ikke ha tid til sex i det hele tatt i den måneden, burde man? Eller, mindre hvertfall? Hvis det da ikke er “puh, natt, nå vil jeg gjøre noe annet enn mas.”

  22. Undre says:

    Isk: Ja, jeg synes det virker logisk *men jeg mener da selvsagt våre formødre langt tilbake i tid, da man var mer prisgitt årstidene for tilgang på mat*.

    Ellers så var det da sikkert mer enn nok “sengekos” i halmen vinterstid også. Avholdenhet har aldri vært menneskets sterke side. ;)

  23. Iskwew says:

    Kanskje man hadde veldig esongbrunst i gamle dager, Sauegjeteren? Så til de grader at det kompenserer for avtagende antall i høye aldersgrupper. Men i så fall kan de jo knapt nok ha hatt seg ellers i året.

    Jeg var overrasket over desember! Og kom ikke på noe annet enn julebord og jubalong. Julestress er ikke lystfremmende, med mindre man er litt gal.

    Jo da, Undre, men vi kan ha genetisk programmert hukommelse, vet du.

    Men altså… det er uansett noe med lange, lyse sommerkvelder, da. Tror jeg bestemt.

  24. Undre says:

    Sauegjeteren: Septembergreia skyldes innvandrere/adopterte med ukjent fødselsdato:

    “Riktignok er 1. juli ifølge nye tabeller dagen med flest registrerte fødselsdager. Årsaken synes å være at 1. juli er “oppgitt fødselsdato” og ikke “egentlig fødselsdato” for noen innvandrere ankommet Norge uten identifikasjonspapirer.

    Statistisk sentralbyrå vil derfor – med forbehold i kommentaren over – utrope 1. april til “Norges største fødselsdag”. ”

    Kilde

  25. Iskwew says:

    Aha. Jeg som synes mine forklaringen var mye morsommere :o))

  26. Undre says:

    Ja, de var mye morsommere, Isk!

    :-D

    Særlig den om fjernkontrollen! :le:

  27. Iskwew says:

    Ja, den med fjernkontrollen tror jeg ikke vi skal avskrive helt, altså.

  28. Undre says:

    Nei, den skal vi ikke avskrive i det hele tatt, Isk.

  29. Iskwew says:

    Jeg lurer på om den godeste Leonardo Torres y Quevedo skjønte for et destruktiv konstruksjon han laget?

  30. Milton Marx says:

    Se på grafen, og sammenhold den med når buskapen er sendt ut i fjellet, og dermed utenfor rekkevidde….

    Det er da logisk. Når geita er ute må far ta til takke med mor…. (Og så er han litt snill til jul da, hvis det ikke er julenissen som er på ferde).

  31. Iskwew says:

    Du mener… når dyra stikker til fjells og mor skulle ønske hun gjorde det også?

    :o)

    Julenissen kan jeg ikke skjønne at kan ha tid til det der sånn rett oppunder jul, Milton. Det er nok ikke han som er på ferde, nei.

  32. Tiqui says:

    En ting er toppen den 25. september, men hvilken mars-dato er det som får slik bunn-notering? Og hva er det vi finner på da i stedet?

  33. Iskwew says:

    Det er vårjevndøgn, Tiqui. Og det burde jo være noe å feire?

  34. Håkon says:

    Historisk bør vel desember og kanskje begynnelsen av januar være høysesong for aktiviteter i sengehalmen. Da er det selskap og festing så det holder, med slekt, naboer og venner. Undres kostholdsteori bør ta høyde for at i jula skulle man gjerne spise så det holdt for resten av vinteren. I det moderne samfunnet er det kanskje litt annerledes, men vi kobler da av fra stress og mas med fest og alkohol og dessuten kan det være ganske vanskelig å få tak i taxi langt på natt, egentlig.

  35. Iskwew says:

    Det roer seg etter julefeiringen, Håkon. Rimelig dødt i januar ser det ut til. Muligens er det brukt for mye krefter i førjulstiden.

    Kanskje det er taxi-næringens feil??

  36. Telt-ungeteorien er utelatt her. Unnfangelser skjer i ferietida på sommer’n fordi de kommende foreldre har glømt å medbringe nok kondomer på ferie i telt, campingvogn og snekke. Problemet med denne teorien er at det slutta å gjelde etterhvert som p-pilla ble den mest brukte prevensjonen. Kan du dele inn statistikken i før og etter ca 1980? Nå som vi svømmer over av ulike prevensjontyper har kanskje statistikken endret seg? Jevnet seg ut? 26. desember-unntaket kan jo ha noe med stresset som plutselig avtar? Forøvrig tror jeg vikingtidas endelikt er noe vi alle markerer med et fuktig gravøl hvert år.

  37. Iskwew says:

    Dette synes jeg er en glimrende god teori, Sukkerspinnengelen. Dessverre kan jeg ikke dele inn statistikken, så vidt jeg kan se.

  38. Frekkasbibliotekaren says:

    Mannen min var med i et forskningsprosjekt hvor de prøvde å finne en sammenheng mellom dagslys og sædkvalitet. De tok tester sommer og vinter, nord og sør for polarsirkelen.

  39. Iskwew says:

    Jammen, Frekkasbiblotekaren, hva fant de ut da?

  40. Frekkasbibliotekaren says:

    “Seasonal, daylight-dependent variation in human spermatozoa counts, with lowest values during summer, has been suggested. To test this hypothesis, we performed a longitudinal study of semen quality and reproductive hormone levels in Norwegian men living north and south of the Arctic Circle. An ejaculate and a serum specimen were obtained both in summer and in winter from 92 volunteers in Tromsoe (69 degrees north latitude) and 112 in Oslo (60 degrees north latitude). Semen analyses were performed, and serum was assayed for FSH and inhibin B. The median spermatozoa concentration in Tromsoe after adjustment for abstinence period length was 49 x 10(6)/ml in summer and 54 x 10(6)/ml in winter. Corresponding values for Oslo were 59 x 10(6)/ml and 54 x 10(6)/ml. The seasonal differences in spermatozoa concentration were not statistically significant, nor were significant differences observed in median total spermatozoa count, semen volume, percentage progressive motile spermatozoa, or FSH. In Tromsoe, but not Oslo, inhibin B concentration was slightly, but significantly (P = 0.02) higher in winter than summer (229 ng/liter vs. 223 ng/liter). The length of the daylight period may have a slight impact on hormonal markers of spermatogenesis but does not cause substantial changes in spermatozoa numbers and motility.”

    Malm G. Reproductive function during summer and winter in Norwegian men living north and south of the Arctic circle. J Clin Endocrinol Metab 2004; 89(9): 4397-402

  41. Iskwew says:

    Takk, Frekkasbibliokaren – da er det ikke slik at mangel på lys går ut over menns forplantningsevne. Det må være mer at de ikke orker.

  42. Frekkasbibliotekaren says:

    Du kunne jo søke om midler til eget forskningsprosjekt :)

  43. Iskwew says:

    Jeg tipper det er de som ville kunne forske bedre på det der enn meg :o) Jeg er flinkere til å telle penger, altså.

  44. Hanne says:

    Hvis man nøster seg 280 dager tilbake fra fødselstidspunktet, så kommer man til det punktet når man har siste mens før eggeløsningen man blir gravid på. Jeg er f.eks gravid, og ungen ble unnfanget rundt 14 august. Men svangerskapet mitt regnes fra 28 juli, siden det var første dag av siste mens.
    Altså har vi her en flott graf over når kvinnfolk har mensen for siste gang før de har tenkt å lage et barn ;)

  45. Iskwew says:

    Jepp – jeg har skjønt at det er sånn det telles :o) Så da vet vi det. Altså: Når kvinner begynner oppkjøringen til å lage barn.

    Min Tigerunge var forøvrig inne i magen nøyaktig 280 dager.

  46. Iskwew says:

    Forøvrig skjer det noe interessant i denne tråden akkurat nå. Plutselig kom det veldig mange besøkende til denne tråden.

    Har noen sendt ut en link til mange på kontaktlisten sin, mon tro?

Top