eller kanskje Ridderlighet er en utakknemlig jobb.
I dag har vi vært ute i hagen. Alle husstandens tre hjemmeværende medlemmer altså. Tigerungen er reist på påskeferie til mormor.
Italienerfrøkenen er ikke vant til å være ute enda. Transportetappen fra leiligheten og ned til bakkenivå insisterer hun på at skal foregå oppå matmors skulder, og der oppe klamrer hun seg fast så godt det lar seg gjøre. Det hele er rimelig skummelt. Men litt spennende når hun først er nede på bakken. Det er løv som blåser bortover bakken, et eller annet som beveger seg i gresset, fugler som flyr, ekorn som hopper og humler som lar humla suse i vårsolen.
En lang stund forløp det hele i fred og fordragelighet, Italienerfrøkenen begynte å kjenne seg modig, ekspedisjonene ble lengre, og Pondus var lykkelig for at både hun og jeg var ute. Solen varmet, humlene summet og det var stort sett fred og fordragelighet.
Da var det at den store svarte katten til naboen kom. Han er slett ikke glad i andre katter. Plutselig var han der, og han fløy rett i synet på Italienerfrøkenen som løp det hun kunne. I samme øyeblikk for det et hvitt og lysebrunt lyn over gresset. Pondus var nemlig på ballen med en gang. Den store svarte bråsnudde og løp den andre veien, med Pondus etter. Bare lydene av et høylydt katteslagsmål overdøvet fuglesangen, og Italienerfrøkenen kom krypende langs bakken og la seg under stolen min. Pondus voktet territoriets yttergrene for å forsikre seg om at den svarte ikke kom tilbake.
Utakk er verdens lønn fikk han merke. For da den bolde ridder kom tilbake etter å ha jaget Den store svarte, freste Italienerfrøkenen til ham også, selv om han vitterlig hadde jaget bort katten som angrep henne. Og Pondus kjenner henne jo, så han trakk seg litt unna i visshet om at det jo kommer til å gå over etterhvert. Italienerfrøkenen syntes det var aller greiest å holde seg i nærheten av matmor en stund.
Ellers må jeg bare si lykke til med påsketuren til noen naboer som jeg så og hørte mens de pakket bilen her i sted. Når det er så mye kjefting før man i det hele tatt kommer seg inn i bilen og får festet sikkerhetsbeltene, kan jeg forestille meg at selve turen må bli rimelig slitsom. Storesøster kjeftet på lillebror. Far kjeftet på storesøster. Mor kjeftet høylydt på absolutt alle for absolutt alt, med en så skjærende stresset stemme at jeg ble anspent bare av å høre på, og fikk flashbacks til barndommens ferieturer i liten bil med mye oppakning.
Men nå mer de reist, freden har senket seg, og Italienerfrøkenen og jeg har gått inn mens Pondus ble igjen ute. Nå ligger hun krøllet sammen til en liten ball og sover. Det er slitsomt å være utekatt. Men spennende!
Hihihihi!
Pondus ER en ridder!
Og kommentaren om naboene er kostelig.
Hæhæ!
Jaha – Pondus er sÃ¥ ridderlig at! Bare nÃ¥ Italienerfrøkenen lærer seg til Ã¥ sette pris pÃ¥ det, og ikke freser og knurrer til ham etterpÃ¥.
Stakkars mannen og barna til den nabokjerringa!
Ojoj, tøff utedag for Italienerinnen. Og enda tøffere for Pondus som både må jage bort store svarte katter og etterpå bli frest til av hans yndige jomfru.
Dessverre altfor gjenkjennelig den der om naboene. Noen ganger er man glad man slipper.
Ja, det var skikkelig utakk er verdens lønn det der, Tiqui. Vi får håpe han fortsetter med de riddelige handlingene likevel.
Jeg er i hvert fall utrolig glad for at jeg ikke skulle sitte på i den nabobilen. Jeg blir sliten bare ved tanken på den turen.
Italienerfrøkenen er nok sinna fordi Pondus jaget bort en katt som ikke er kastrert.
Hehe, nei, det tror jeg ikke. Hun har jo glemt hvorfor hun skulle ville ha en hankatt som ikke er kastrert. Trur eg. Hvem vet? Kanskje hun har løpetids-fantomsmerter?
Den store svarte er kastrert han også.
Jeg kom plutselig til å tenke på Luxux leverposteis låt om plastisk kirutgi.
Que? Den har jeg ikke sett, tror jeg.
Har du gått glipp av Kvinesdals store sønner? Overfor nevnte perle finner du her. Gruppen har også hjemmeside hjemmeside.
HAHA! Det var sangen sin, tenker jeg.