Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Negativistene blant oss

24.03.07 i Mennesker

Vi har alle møtt dem. Og vi har gjerne vært en av dem også. Noen er det det meste av tiden. Noen er det bare innimellom.

«Nei, det går ikke», sier de.

«Nei, det kan du ikke gjøre», fnyser de.

«Nei, slik kan det ikke være», punkterer de samtalene med.

For noen mennesker er glasset alltid halvtomt.

Negativistene er overalt, rundt oss og i oss. Felles for dem er at de ødelegger kreative innspill, de dreper livsglede, og de skaper skyldfølelse. Årsakene kan være så mange, men et fellestrekk er en innbitt motstand mot endring, og mot å se kritisk på vedtatte sannheter.

Det skapende motet har noen ganger veldig dårlige vekstvilkår.

Tankene om negativistene har surret rundt i hodet mitt siden jeg leste en artikkel i Dagbladet denne uken om negativistene i arbeidslivet. Den sto i papirutgaven, som jeg ikke finner og derfor ikke kan referere fra. Men jeg husker at mye av det som sto var gjenkjennelig. For jeg har både møtt dem og vært en av dem i løpet av mitt yrkesliv. Og det som slo meg, er at de gangene jeg har vært en av dem er når jeg har følt min posisjon truet.

Jeg husker at det i artikkelen sto at det å være negativist er en strategi for å nå til topps. Men jeg tror snarere det er en strategi for å beholde den posisjonen man har. Selv om det beviselig er slik at noen negativister har kommet et stykke vei, så tror jeg det er sjelden at de kommer til topps. For det er gjerne en dårlig strategi for et selskap å styres av negativister. Et selskap er gjerne utsatt for endringer hele tiden, og en negativist vil ofte fornekte realitetene, og dermed bidra til å frata selskapet endringsevne. Det har jeg i hvert fall sett i mitt eget selskap. Og et selskap som ikke evner å endre seg, som ikke tilpasser seg, vil før eller siden oppleve at toget gikk for en stund siden. Det nytter ikke å klamre seg fast til gamle modeller som fungerte i fortiden når virkeligheten er endret. I lengden overlever bare endringsdyktige bedrifter.

Jeg har aldri jobbet i offentlig sektor, annet en en gjesteopptreden på UiO, men jeg tror at offentlige bedrifter og institusjoner ofte er mindre endringsdyktige en private bedrifter som selger produkter i et marked, og dermed får sin strategi og endringsevne testet hver eneste dag i møte med kundene. Det betyr ofte at man venter veldig lenge med å gjøre nødvendige endringer. Og det betyr gjerne også at negativistene står i kø og går i tog når endringene etter hvert må gjøres.

Blant profesjoner og eksperter er det også tildels mange negativister. Det handler selvsagt om at de har en posisjon å beskytte. Man forsvarer sin egen kunnskap og sitt eget domene, og innsigelser oppleves som en trussel, helt uten at det behøver å være det.

Økonomer er ofte en gruppe som i hvert fall er sett på som negativister. Det er jo vi som ser på resultat og balanse og ofte er de som sier til en ekspansiv direktør at «Nei, det går ikke». Og det å si nei er ikke alltid feil, selvsagt, for noen ganger går det ikke. Men jeg skulle ønske vi økonomer i større grad ville være løsningsfokuserte. Om det er slik at et prosjekt er risikabelt, så er noen av oss utdannet og trent til å finne løsninger på det. For risiko kan både estimeres og deretter i mange tilfeller avdekkes.

Legestanden er en annen gruppe som ofte virker særdeles negative. Dersom noe ikke er blindtestet feg ganger, og dermed bevist med 95% sannsynlighet, så fungerer det bare ikke. Nå er jeg tilhenger av store doser sunn skepsis til alternative mirakelkurer, men likevel gjelder det å være åpen for mulighetene. At det enda ikke er funnet bevis for noe, betyr ikke at det ikke finnes bevis. Og når det gjelder leger, så betyr det også ofte at man ender opp med å mistro pasienter så til de grader at det er helseskadelig. En syndrom-sykdom som ME er et gode eksempel på det. Når behandlere i utgangspunktet benekter selve diagnosen, betyr det også at de enten ikke ser etter løsninger eller at de finner feil løsninger på pasientens behov. Åpenhet for det ukjente og gode ører for det pasienten sier er nødvendig i mange tilfeller.

Vi finner negativistene i våre private liv også. Da jeg skulle reise til Brasil med en tre år gammel Tigerunge var det mange som mente at det kunne jeg da virkelig ikke gjøre. Det er jo så farlig der! Det jeg så som et av mitt livs store muligheter, så andre som galskap.

Mitt livsmotto er som mange sikkert har fått med meg fra Paulo Coelhos tanker og lyder:

«For å ha tro på din egen vei, trenger du ikke å bevise at andres vei er feil.»

I det ligger ikke at jeg ikke står for noe, at jeg ikke mener noe er riktig, for jeg har som andre en etisk standard og en personlig moral. Men det betyr at jeg mener det er svært lite som er allmengyldig riktig eller absolutt riktig. For det er ikke slik at det som er riktig for meg, samtidig må være riktig for alle andre. Og jeg tror det er der mange negativister kommer fra; det at andre mener noe annet eller gjør andre valg enn dem selv, oppleves som en trussel mot deres egne valg. At jeg reiser til Brasil, oppleves som en trussel mot deres eget valg om å holde seg tett til det kjente og rundt gryta hennar mor.

Jeg tror noe av løsningen på de problemene negativistene skaper både i næringslivet, offentlig sektor, blant eksperter og i våre private liv er det samme team-arbeidet som ble beskrevet i tråden om fallgruvene i beslutningstakning. Å sørge for å få impulser og vinklinger fra andre ståsteder er det aller viktigste. Samt å være åpen for at ikke alt vil forbli som det alltid har vært, og forsøke å møte endringer med åpent inn. Se nye muligheter. Om den veien du går på blokkeres, så finne en annen vei. Det er alltid muligheter, i enhver situasjon, hvor vanskelig den enn kan virke. Å klamre seg til det som var og som fungerte før, leder svært sjelden til noe godt.

Slutt å være den du var, og bli til den du er, skriver Paulo Coelho om det å slutte sirkler og komme seg videre. Det tror jeg er nøkkelen. I går var i går, og vi lever i dag. Livet kan ikke leves i fortiden.

Victoria har skrevet en veldig sterk post om mennesker med spaltet sinn. Den har jeg lest flere ganger, uten å komme på noe fornuftig å si om den. Men den lå også i bakhodet mitt da jeg skrev dette innlegget. Det er en meget tankevekkende tråd hun har skrevet, og den anbefales.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

14 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Undre sier:

    Victorias post er veldig fin, og som du sier, Isk, var det vanskelig å finne noe å si (men da leser du det kanskje her, Victoria).

    Jeg må si jeg kjenner meg igjen i det å være en negativist :-/, men jeg har også vært den som har vært i harde kamper med negativister for å prøve å skape endringer til det bedre. Det ligger jo i de fleste av oss å kunne være «negativist», men selvsagt i varierende grad.

  2. Iskwew sier:

    De som sier at de ikke har negativisten boende i seg, de lyver, Undre. Vi tar den rollen alle sammen, noen ganger.

  3. Undre sier:

    Ser man det; jeg er ærlig, om enn også kanskje litt vel negativ. 😉

  4. Iskwew sier:

    Og dessuten er ikke negativist akkurat det første ordet som slår meg når jeg tenker på deg :o) Langt derifra!

  5. Undre sier:

    Hehe. Det er mulig jeg har blitt bedre med årene, Isk. 😉

  6. Iskwew sier:

    Eller så er du kanskje for streng med deg selv :o)

  7. Undre sier:

    Hehe, det er en mulighet det også. 🙂

  8. Milton Marx sier:

    Dersom du sier at jeg kan selv!, så sier du jo samtidig at jeg er ikke avhengig av dere, og at du er større enn fellesskapet – og det liker det store flertallet ikke.

    Fellesskapet trues når individet glimrer, og det trues av enhver som tør tenke annerledes. Derfor kommer du ikke til å få høre alt for mye av «God tur!!» hvis du velger å bosette deg i Brasil for en periode. Det du vil få høre, er historier om hvor galt det kan gå deg, og deretter vil du få vite at det er umoralsk at du skal ha en høy levestandard, i en verden full av fattigdom. (Serveres ofte av mennesker som selv betaler dobbel pris for merkevarer, og som ikke ser paradokset i at de selv investerer tre ganger mer enn de trenger i en bolig i sentrale Oslo (før de etterfølgende kanskje taper pengene) – og samtidig kritiserer rike egoister).

    Jeg er ikke enig i at økonomier er negative. Tvert i mot mener jeg at de tradisjonelt er overoptimistiske. De tror på urealistiske forutsetninger, og lager seg kalkyler med enorme internrenter – som etterfølgende skytes i filler av eksalerende kostnader og uventet lave inntekter. For å sette det på spissen, så ville vi ikke få flere gode prosjekter og høyere vekst dersom vi sparket økonomene.

  9. bluebird sier:

    Bra post, men et par ting, negative personer har en rolle å spille de også. Tenk f.eks. på grupper og beslutninger. Grupper tar i en del situasjoner bedre beslutninger enn enkeltpersoner (f.eks. rentefastsettelser fra sentralbanken). Årsaken til dette er at grupper sjelden tar beslutninger på ytterkantene (svært negativt eller svært positivt). Det er sannsylig at dette skyldes at det både finnes optimistiske og negative medlemmer i en gruppe, og at disse balanserer hverandre ut over tid. Altså en viktig rolle for de med negativt syn. På den andre siden, i utvikling og endringsituasjoner er det selvfølgelig slitsomt med negative personer, men i en viss grad tvinger de optimistiske utviklingsorienterte personer til å se over argumentasjonen sin en gang til og kanskje forbedre den.

    For det andre, det er vel litt unyansert å si at det offentlig er lite endringsvillig. Det offentlige er mangefasettert, og noen deler at det offentlige er meget villige og kompetente til å gjennomføre endringer. De har riktignok ikke markedet som korrektiv mekanisme, til gjengjeld får de (som regel) ny sjef minst hvert fjerde år som som regel er meget oppsatt på å gjennomføre endringer.

    Mvh Bluebird (som jobber i det private, men som jobbet i det offentlige for lenge siden).

  10. Iskwew sier:

    Milton, dette var gjenkjennlig. Jeg tror at om man ikke vil kritiseres må man være helt gjennomsnittlig på det meste, slik at man ikke synes.

    Økonomer har det med å trendforlenge, og da vokser per definisjon alle trær inn i himmelen. Dessuten har de det med å bruke lønnsomhetsbegreper som er svært villeldende, som f.eks. internrente, som du i hvert fall aldri må bruke til å sammenligne prosjekter i ulike land. Så ja, det kan gå skikkelig galt.

    Bluebird, det du skriver er et veldig godt poeng. Og det er derfor team-arbeide er både svært nyttig og ofte helt nødvendig. Og da har negativisten en rolle. Eller rettere sagt, kanskje, det må motforestillinger og kvalitetssikring til.

    Jeg er på tynn is når det gjelder offentlig sektor, siden jeg ikke har jobbet der, og dermed bare bivåner prosessene fra utsiden. Men jeg kjenner folk som jobber i departementene, og de forbereder saker og lovforslag for en minister, som de så må snu seg rundt og reversere når det kommer en ny. Da må du være endringsvillig.

    Men likevel, serien «Yes, Minister» er vel ikke tatt helt ut fra det store intet :o)

  11. bluebird sier:

    Iskwew : «Eller rettere sagt, kanskje, det må motforestillinger og kvalitetssikring til.»

    Um…… det er selvsagt alltid nyttig med kvalitetssikring. Men jeg tror ikke det hadde så stor betydning i den forskningen som var grunnlaget for min kommentar : http://xlab.berkeley.edu/news/two_heads.pdf

    og motforestillinger ? en penere måte å si negativ innstilling på kanskje ? 😉

  12. Iskwew sier:

    Den rapporten skal jeg lese i morgen :o) Men ikkje i dag!

    Motforestillinger er kanskje litt penere enn negativ innstilling. Jeg forslo forøvrig på jobbet at ethvert prosjekt bør ha en «djevelens advokat» i styringsgruppen. Så ja, det er virkelig en plass for negativistene :o)

  13. blues4u sier:

    Hei i natten Isk!
    Vel hjemme fra blues-aften, og lander (som alltid) på din side, og får lese nok en interessant post fra «dagligliv for viderekommende»!
    Bluebird og Milton har bidratt langt over mine evne (per nu), men av konstruktive innspill, bør disse absolutt nevnes! 🙂

    ..selv er jeg sliten, og på hell, så jeg nøyer meg med og ønske dere alle en aldeles, og fortsatt strålende bluesa natt!

    Negativister er det MER enn nok av!
    Selv satser jeg på nok en solfyllt morgendag,
    perfekt tilpasset mange mil overskrevs en MC!!! 😀

  14. Iskwew sier:

    Jepp – det er mange nok av dem, Blues4u.

    God tur i finværet :o)

Top